7. Helse- og omsorgsdepartementet
Regnskapet for 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet viser 158 370 mill. kroner i utgifter og 2 464 mill. kroner i inntekter. 368 mill. kroner er overført til neste år.
Departementets ansvarsområde omfatter 16 regnskaper. Fire virksomheter under departementet har fått vesentlige merknader for 2014; Helsedirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk. Ingen av disse fikk merknader for årene 2012–2013.
I Dokument 1 for 2013 så Riksrevisjonen alvorlig på at det var svakheter ved funksjonalitet og kvalitet i Nødnett-løsningen. Riksrevisjonen så også alvorlig på at departementet ikke hadde fått på plass en løsning for å sikre god nok opplæring av et tilstrekkelig antall helsepersonell. Departementet opplyste at testmiljøet var under oppgradering, og at det arbeidet med en nasjonal plan for opplæring harmonisert med utbyggingstakten.
Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at det i 2014 er innført et utvidet testregime for utprøving av nye versjoner av programvaren i nødnett hos Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett, blant annet nye tester for å avdekke feil før kontrollrommene settes i drift. Det opplyses videre at alle offisielle testbøker er gjennomgått, tester er justert og antallet tester er økt for å få bedre testdekning. Det er i 2014 etablert en permanent opplæringsløsning for innføringen av det nye digitale nødsambandet.
I Dokument 1 for 2013 påpekte Riksrevisjonen mangelfull styring av Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det var ikke foretatt nødvendige prioriteringer og avklaringer for å sikre at kvaliteten i de nasjonale registrene skulle bli som forutsatt, resultatrapporteringen for prosjektet var for dårlig, og det var ikke sørget for tydelige styringskrav og oppfølging av datakvalitet. Departementet har i tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet for 2014 gitt særskilt oppdrag om å utarbeide en skjematisk oversikt over status for samtlige tiltak i handlingsplanen for helseregisterprosjektet på tvers av planperioder for å gjøre det lettere å følge opp prosjektet som helhet.
Departementet har i tildelingsbrev for 2015 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide oversikt over områder i helsetjenesten der det er behov for utvikling av kunnskapsgrunnlag, og utrede hva som må til for å etablere kvalitetsregistre på disse områdene, jf. Nasjonalt helseregisterprosjekts handlingsplan for 2014 og 2015. I tillegg jobber Helsedirektoratet med en veileder som skal inneholde krav til registre som ønsker nasjonal status, samt krav for å opprettholde status som nasjonalt register.
Departementet har opplyst at det har iverksatt noen tiltak, og planlegger ytterligere tiltak, for å styrke den nasjonale styringen og oppfølgingen av helseregisterprosjektet.
Riksrevisjonen har gjennomgått tildeling av midler til oppfølging av berørte etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Totalt er det gjennom statsbudsjettet bevilget 180 mill. kroner til formålet. Fram til desember 2014 er ca. 144 mill. kroner rapportert brukt.
Revisjonen viser at Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført styring og oppfølging av fylkesmennene som forutsatt. Departementene har utarbeidet tydelige retningslinjer for tildelingen av midlene og har også fulgt opp rapportering fra fylkesmennene.
Riksrevisjonen konstaterer at enkelte sterkt berørte fylker ikke søkte om midler i 2013 til psykososial oppfølging av berørte etter terrorangrepet.
Fylkesmennene opplyser at noen kommuner ikke trengte midler fordi den psykososiale oppfølgingen ble ivaretatt av den ordinære helsetjenesten. Noen kommuner mente også, ifølge fylkesmennene, at det ikke var ytterligere behov for midler til ekstraordinære tiltak.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Helse- og omsorgsdepartementet for 2014:
manglende styring og oppfølging av regnskapsrapporteringen i underliggende virksomheter
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer følgende tiltak:
sikre at underliggende virksomheter gjennomfører nødvendige tiltak for å kunne rapportere fullstendig og pålitelig resultat- og regnskapsinformasjon
Helsedirektoratets regnskap på til sammen 44 mrd. kroner ble oversendt Riksrevisjonen 29. juli 2015. Riksrevisjonens revisjon av regnskapene for 2014 avsluttes senest 30. april 2015. Riksrevisjonen er derfor avskåret fra å uttale seg om det fullstendige årsregnskapet. Riksrevisjonen finner dette sterkt kritikkverdig.
Komiteen har merket seg at fire av 16 virksomheter under departementets ansvarsområde har fått vesentlige merknader for 2014, Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk, og vil med det uttrykke en bekymring for om oppfølgingen fra departementets side har vært mangelfull.
Komiteen tar til orientering de tiltak som er iverksatt for å avhjelpe svakhetene som i 2013 ble rapportert som mangelfulle i funksjonalitet og kvalitet i Nødnett-løsningen, og at det er gjort tiltak for å sikre tilfredsstillende opplæring av et tilstrekkelig antall helsepersonell.
Komiteen er også kjent med at departementet har truffet tiltak for å sikre kvaliteten i de nasjonale registrene under Nasjonalt helseregisterprosjekt, og at departementet følger opp gjennom tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet, der det er gitt særskilt oppdrag om å rapportere status for samtlige tiltak i handlingsplanen.
Komiteen finner det utilfredsstillende at departementet ikke har lyktes i å få underliggende virksomheter til å rapportere relevant og pålitelig regnskapsinformasjon, og at dette har hatt som konsekvens at Riksrevisjonen f.eks. ikke har kunnet uttale seg om avlagte årsregnskap for Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Alvoret understrekes av det faktum at bare Helsedirektoratets årsbudsjett er på ca. 40 mrd. kroner. Budsjettet er i offentlig sektor det sentrale styringsverktøy, slik at manglende oversikt samtidig representerer en usikkerhet om måloppnåelse og forsvarlig ressursanvendelse. Komiteen vil understreke at manglene også har negative følger for Riksrevisjonens muligheter til å utføre sine lovpålagte oppgaver og imøteser at forholdet bringes i orden raskest mulig.
Komiteen tar til etterretning de anbefalinger Riksrevisjonen har gitt Helse- og omsorgsdepartementet, og forventer at problemene løses med en mer aktiv oppfølging av underliggende virksomheter i 2016.