Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er kjent med at vi har personer i Norge med permanent oppholdstillatelse, men som på grunn av tvil om identitet ikke fyller vilkårene for norsk statsborgerskap. Dette inkluderer en gruppe irakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at kravene som stilles til klarlagt identitet i statsborgerloven, ikke bør senkes.

Flertallet viser til at det gjelder unntaksregler for barn født i Norge og for søkere som var under 17 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse etter konkrete kriterier. Flertallet viser til at dagens regelverk på området går langt i ikke å laste barn for foreldrenes forhold.

Komiteen viser til at UDI har vært oppmerksom på utfordringene med transkriberingsfeil ved førstegangsregistrering, og at de fleste i denne gruppen har fått innvilget norsk statsborgerskap de siste tre årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil samtidig påpeke at overlagt dokumentforfalskning er et alvorlig problem i asylsaker, og at det å søke asyl på feil grunnlag bidrar til å uthule asylinstituttet som sådan.

Flertallet er kjent med erfaringer fra UDI, som viser at en stor gruppe har opptil fire ulike identiteter i Norge og andre europeiske land. Flertallet viser til at det finnes en rekke mulige grunner til at tidligere asylsøkere ikke oppnår norsk statsborgerskap på grunnlag av usikker identitet. Utlendingsmyndighetene påpeker blant annet ren dokumentforfalskning, dokumenter med motstridende identitetsopplysninger, eller oppgivelse av ulike identiteter i ulike sammenhenger. Flertallet legger til grunn at utlendingsmyndighetene overholder forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling.

Flertallet mener det ville vært uheldig å åpne for et generelt amnesti i identitetssaker. At asylsøkere oppgir korrekt identitet, er av avgjørende betydning for effektiviteten i saksbehandlingen og for at myndighetene skal kunne fastslå det reelle beskyttelsesbehovet. Flertallet mener derfor det er viktig å verne om asylinstituttet og reglene i statsborgerskapsloven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en etter hvert relativt stor gruppe voksne og barn, hovedsakelig fra Irak, Afghanistan og Somalia, som i dag er avskåret fra muligheten til å få norsk statsborgerskap. Bakgrunnen er at det er blitt etablert tvil om deres fremlagte identitet. Samtidig har de ikke mulighet til å sannsynliggjøre eller dokumentere sin identitet, da dokumentasjon fra hjemlandet ikke anses å ha tilstrekkelig notoritet hos utlendingsforvaltningen.

Dette flertallet viser til at det under komiteens høring kom frem at flere av irakerne dette gjaldt har vært i kontakt med utlendingsmyndighetene og politiet for å opplyse om at den registrerte identiteten deres ikke er riktig. Disse har fått beskjed om at det er svært vanskelig å få endret registrerte identitetsopplysninger, på grunn av at dokumentene fra Irak har manglende notoritet. Dette flertallet viser til statsrådens svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet i brev av 3. november 2015 hvor statsråden bekrefter dette:

«Jeg kan bekrefte at det er problematisk å få endret registrerte identitetsopplysninger. For å få endret identitet må det være sannsynlighetsovervekt for at identiteten som vedkommende oppgir å være rett identitet, faktisk er riktig. Irakiske dokumenter har ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne bevise innehaverens korrekte identitet.»

Dette flertallet viser til at gruppen irakere forslaget gjelder har permanent oppholdstillatelse i Norge, og norske utlendingsmyndigheter har lagt til grunn for oppholdstillatelsen at identiteten ikke er sannsynliggjort. Dette flertallet er enig med statsråden som i brev til komiteen av 3. november 2015 skriver at

«… denne situasjonen er uheldig, og som jeg har sagt tidligere, mener jeg at det vil være positivt både for enkeltmenneskene dette gjelder og for samfunnet for øvrig, dersom disse personene kan få sin identitet avklart og kan søke om statsborgerskap. (…) At vi kjenner identiteten til de som oppholder seg i Norge er viktig for en rekke sektorer og tjenester, og samfunnssikkerheten.»

Dette flertallet mener de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av at mennesker har uavklart identitet er store. Dette flertallet mener det derfor er behov for at norske myndigheter legger til rette for at denne gruppen mennesker, som hovedsakelig er kurdere fra selvstyreområdene i Nord-Irak, kan få verifisert sin identitet. Dette flertallet mener det er påfallende at statsråden gang på gang understreker at det er ønskelig å finne en løsning for denne gruppen mennesker, men at norske myndigheter ikke en gang har vært i direkte kontakt med kurdiske selvstyremyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser derfor til vedlagte brev sendt til komiteen fra NOAS 17. desember 2015. I brevet fremgår det at representanter fra NOAS nylig har vært på reise i Irak og blant annet har møtt de kurdiske selvstyremyndigetene, deriblant innenriksdepartementet. I brevet bekreftes det at innenriksdepartementet var klare og direkte i sitt svar om at de svært gjerne vil bidra og samarbeide med norske myndigheter om et identitetsavklaringsprogram. Videre står det i brevet:

«Vi besøkte også folkeregister, statsborgerskapskontor og passkontor under vår reise og kan blant annet bekrefte at det i folkeregisteret er bilder av de som har fått utstedt identitetskort av folkeregisteret, selv om bilde ikke er limt i folkeregisterboka så er underlagsmaterialet som inkluderer bilder av alle som får utstedt id-kort lagret.

[…]

Videre er det i statsborgerskapskontoret både bilde og fingeravtrykk lagret av personen som har fått utstedt statsborgerskapsbevis, det samme gjelder passkontoret som også har elektronisk lagret biometriske data på alle som får utstedt pass.»

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om identitetsavklaring var et tema under behandlingen av Prop. 50 L (2011–2012). Disse medlemmer viser til Innst. 181 L (2011–2012) hvor det står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de foreslåtte endringer i statsborgerskapsforskriften som innebærer at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder, kan bli norske statsborgere. Det å sørge for at barn som hører hjemme i Norge får norsk statsborgerskap er viktig både for barna og for samfunnet de lever i. Flertallet viser til at regjeringen ikke fremmer forslag i forskriften om en tilsvarende ordning for voksne som har kommet til Norge etter fylte 17 år. For denne gruppen er det viktig at regjeringen ser på ordninger for å gjøre det enklere med identitetsavklaring. Avklart identitet vil kunne gi statsborgerskap etter gjeldende regelverk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Nasjonalt ID-senters (NID) rapport «Identitet: irakere i Norge» fra 2013 som bekrefter at det er mulig å verifisere identiteten til denne gruppen. NID er et ekspertorgan underlagt Politidirektoratet og har spisskompetanse på ekthetsvurderinger av reise- og identitetsdokumenter. Flertallet viser til at NID i den ovennevnte rapporten skriver at:

«Kartlegging av praksisen med Irak-saker i utlendingsforvaltningen viser at det er et behov for å utrede mulighetene for å verifisere utlendingssaker mot irakiske personregistre for å kunne fastslå identitet (…) Gjennom arbeidet har vi fått bekreftet at det er mulig å verifisere identiteten til irakere i Norge mot irakiske registre. Vår hovedanbefaling er derfor at alle irakere med identitetstvil bør verifiseres.»

Flertallet viser til at norske myndigheter har bidratt til å verifisere identiteten til mennesker fra Irak tidligere. I 2001 ble det gjennomført et lignende ID-avklaringsprogram for de såkalte MUF-erne. Dette skjedde gjennom et samarbeid med irakiske og kurdiske selvstyremyndigheter, og viser at det er mulig å verifisere identiteten til mennesker fra Irak og de kurdiske selvstyreområdene.

Flertallet viser til at forslagsstillerne ikke har foreslått et generelt amnesti. Forslaget om et identitetsavklaringsprogram innebærer imidlertid at personer som i dag ikke er registrert på sin korrekte identitet i Norge, av ulike årsaker, kan få registrert sin korrekte identitet i Norge. På den måten kan Norge få en viktig klarhet i hvem disse menneskene er, og enkeltmenneskene det gjelder kan søke om statsborgerskap. Flertallet viser til at forslaget ikke innebærer en automatisk rett til statsborgerskap, men at det blir opp til utlendingsmyndighetene å vurdere dette gjennom ordinær saksbehandling. Flertallet vil likevel understreke enighet med forslagsstillerne som mener at de som velger å delta i et identitetsavklaringsprogram ikke skal måtte begynne å opparbeide ny botid, selv om tidligere identitetsopplysninger er uriktige.

Flertallet viser til at det er innført strengere krav til dokumentert identitet for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i utlendingsforskriften § 8-12, og at man derfor ikke i fremtiden vil havne i en situasjon hvor mennesker som har fått permanent opphold ikke kvalifiserer til statsborgerskap på grunn av identitetstvil. Flertallet mener derfor et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge ikke vil svekke det viktige arbeidet med ID-avklaring i utlendingssaker. Etter flertallets mening vil det i større grad undergrave arbeidet med ID-avklaring at en gruppe mennesker i Norge vil måtte fortsette å bruke uriktige identitetsopplysninger.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikke har lagt identitet til grunn som dokumentert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positive til at personene som er omfattet av situasjonen med vanskelig identitetsavklaring, burde få mulighet til å søke statsborgerskap i Norge. Likevel mener disse medlemmer at å verifisere og avklare identiteten til personene i denne gruppen er svært krevende, og at personene dette gjelder har en avklart situasjon med permanent opphold i Norge med alle de rettigheter, plikter og muligheter det medfører.

Disse medlemmer mener det er uklokt å gå inn for forslaget om et identitetsavklaringsprogram. Disse medlemmer mener dette vil binde opp saksbehandlingskapasitet i UDI, noe som er uheldig med tanke på den asylsituasjonen vi nå står overfor. Videre er disse medlemmer skeptisk til at forslagsstillerne vil garantere for at nye opplysninger om identitet ikke skal få konsekvenser for personene som deltar i identitetsavklaringsprogrammet, selv om det viser seg at personen har løyet for norske myndigheter ved søknad om asyl i Norge. Dette vil etter disse medlemmers syn sende et signal til nyankomne innvandrere om at man kan oppgi uriktig identitet i Norge uten at det får reelle konsekvenser.

Disse medlemmer viser til representantforslaget hvor det står at det for flere personer er transkriberingsfeil som er årsaken til tvil om identitet. Dette blir imidlertid avvist i statsrådens uttalelse til Representantforslag 142 S (2014–2015), da de fleste i gruppen hvor det kun foreligger en transkriberingsfeil, har søkt statsborgerskap på nytt og fått innvilget norsk statsborgerskap de to–tre siste årene.

Disse medlemmer viser til at Irak ble rangert som det åttende mest korrupte landet når det gjelder korrupsjon i offentlig sektor både i 2011 og 2012, og at korrupsjonsnivået i et land spiller inn i vurderingen av notoriteten til offentlige dokumenter. Videre viser disse medlemmer til at det ikke er fotografi i det irakiske registeret som knytter personen til dokumentet. En verifisering kan vise at det er samsvar mellom oppgitte opplysninger og det irakiske registeret, men ikke om det er rett person som har dokumentet. Slik disse medlemmer ser det, så må nødvendigvis notoriteten til irakiske dokumenter endres, politisk overstyres, for at personene i denne gruppen skal kunne få verifisert sine opplysninger, noe disse medlemmer vil fraråde.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser det som viktig at en ikke svekker bestemmelsene om at asylsøkere skal dokumentere sin identitet ved søknad om oppholdstillatelse i Norge. Etablering av et identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som mangler dokumentert identitet, kan skape inntrykk av at någjeldende bestemmelser kan fravikes. Det vises i representantforslaget til at det er sammensatte begrunnelser for at de irakiske flyktningene som omfattes av saken, ikke bidrgo til identitetsavklaring da de søkte beskyttelse i Norge. Dette medlem mener etablering av et identitetsavklaringsprogram må skille mellom irakere som oppga feil identitet på grunn av fare for liv og helse og de av flyktningene som ikke var direkte forfulgt, men oppgav feil identitet for å oppnå opphold i Norge.