Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, merker seg at man under programområde 02 Utenriksforvaltning i år har hatt store merutgifter ved utenriksstasjonene som følge av svak kronekurs. Videre at dette også gjør seg gjeldende for midler til EØS-finansieringsordningene – der kronekursen målt mot euro slår ut.

Komiteen merker seg også at det på den annen side kan reduseres i bevilgningene til programmer under Den norske finansieringsordningen, da fremdriften i enkelte programmer er usikker.

Komiteen merker seg for øvrig at regjeringen har gjort endringer under programområde 03 Internasjonal utviklingshjelp, med styrking av bevilgningen til ODA-godkjente flyktningtiltak på 1 716,3 mill. kroner på grunn av økede utgifter til flyktningtiltak i Norge etter den store tilstrømming av asylsøkere på kort tid. Det blir vist til omtale i budsjettproposisjonene til Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som er ansvarlige for dette saksfeltet.

Komiteen viser til at utgiftene som omtales kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp i tråd med retningslinjene til OECDs utviklingskomité, og at dette har vært norsk praksis siden tidlig på 1990-tallet. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen merker seg at tilleggsbehov til dette formål i salderingen blir foreslått finansiert med en økning i bistandsrammen på 608,1 mill. kroner og en omfordeling innenfor Utenriksdepartementet sitt budsjett på 1 008,2 mill. kroner samt 100 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Komiteen merker seg også at hvis man ser bort fra utgiftene til flyktninger i Norge, legger regjeringen opp til å bruke 30,1 mrd. kroner til bistand i 2015.

Komiteen viser til at den humanitære krisen i Syria og i nabolandene er mer og mer akutt. Fem år inn i krigen opplever stadig flere barn i Syria akutt underernæring. At Verdens matvareprogram (WFP) i en slik situasjon må redusere matrasjonene, er uakseptabelt. Komiteen vil også peke på at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har store budsjettutfordringer. Med den store migrasjonen er det et prekært behov for å hjelpe de mange på flukt og ikke minst de som befinner seg i Syrias nærområder f.eks. i Libanon og Jordan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår derfor å styrke kap. 170 post 74 med 100 mill. kroner til UNHCR. Flertallet foreslår også å øke bevilgningen til kap. 170 post 73 med 100 mill. kroner til FNs matvareprogram. De økte midlene til kap. 170 post 74 og kap. 170 post 73 øremerkes innsats i Syria og nærområdene. Flertallet vil når det gjelder inndekning vise til finanskomiteens behandling av Innst. 150 S (2015–2016), jf. Prop. 34 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å redusere kap. 164 post 72 med 34,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at organisasjoner som arbeider med kunnskaps- og informasjonsarbeid knyttet til nedrustningsspørsmål har fått støtte gjennom denne posten på tilskuddsordningen Utvikling og nedrustning administrert av Utenriksdepartementet. Disse medlemmer viser til at disse organisasjonene nylig fikk sine søknader avvist, og mener at det ikke foreligger en faglig begrunnelse for dette annet enn omdisponeringene på bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør skjermes fra reduksjonen i posten, og dermed at organisasjonene får behandlet sin søknad på nytt for søknadsperioden 2015–2016.

Disse medlemmer viser til at Norad tidlig i 2015 lyste ut midler internasjonalt til organisasjoner som arbeider med temaområdet kvinner, fred og sikkerhet, under overskriften: «Funds for efforts supporting the follow-up of 1325 – Women, Peace and Security 2015–2017». Disse medlemmer viser til at etter en grundig vurdering og prosess valgte Norad ut 8 av 85 søkere, som fikk tildelt midler over en treårs periode. I brev til organisasjonene skriver Norad følgende:

«All applicants fulfilling the formal criteria have been thoroughly assessed on the basis of their overall quality, their relevance to the objectives of this grant scheme, the geographic focus and the type and capacity of the applicant organization. All applications were also assessed on how they contributed to forming an integral and holistic civil society portfolio for 2015-2017.»

Disse medlemmer viser til to av prosjektene som ble tildelt støtte, Nobel Women’s Initiative, som fikk en bevilgning på 9 mill. kroner for perioden 2015–2017, og Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF), som fikk innvilget 12,5 mill. kroner for tidsrommet 2015–2017. Nobel Women’s Initiative fikk midler til sitt arbeid for kvinner, fred og sikkerhet og blant annet knyttet til kvinner og jenters situasjon og sårbarhet i en fluktsituasjon. Organisasjonen har knyttet kvinner som Shirin Ebadi, Tawakool Karman og Jodi Williams til seg i arbeidet. Etter at vedtaket var formidlet ble midlene tatt i bruk og er i stor grad brukt og implementert etter formålet. Brev om at midlene allikevel ikke tildeles ble mottatt i siste halvdel av november. Disse medlemmer viser videre til WILPF, som fikk midler til et spesifikt programarbeid på kvinner, fred og sikkerhet i Midtøsten og Nord-Afrika, som også fikk brev fra Norad i siste halvdel av november med beskjed om at midlene allikevel ikke blir tildelt.

Disse medlemmer er kritisk til omgjøringen av disse vedtakene, noe som har graverende konsekvenser for disse organisasjonene og det arbeidet de gjør. Disse medlemmer mener det er lite planmessig å trekke tilbake midler til temaområdet kvinner, fred og sikkerhet, noe som ifølge regjeringen selv er et prioritert satsingsområde i utviklingspolitikken. Disse medlemmer mener vedtakene bør omgjøres og organisasjonene tildeles midler etter tidligere inngåtte avtaler.

Disse medlemmer viser til det som ser ut til å være en endring i budsjettpraksis fra Utenriksdepartementets side, hvor større deler av midlene over bistandsbudsjettet holdes tilbake gjennom året, og tilfeller hvor vedtak om tildeling omgjøres etter de er blitt formidlet til mottakerne. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen som skaper en uforutsigbar situasjon for bistandsmottakere, enten i det sivile samfunn eller andre aktører, og frykter at mindre forutsigbarhet og stabil finansiering på sikt vil kunne forringe kvaliteten i bistanden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs matvareprogram har et stort ansvar i konfliktområdet som Sahel og i Syria. I Sahel-området er mange fordrevet fra sine hjem på grunn av tørke og konflikter, og matvareprogrammet hjelper 6 millioner mennesker. FNs matvareprogram leverer også mat til syriske flyktninger i og utenfor Syria.

Dette medlem foreslår derfor å disponere ekstra midler til dette formålet og foreslår at kap. 170 post 73 styrkes med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at UNHCR har hovedansvar for organisering av flyktningleirer og hjelp til flyktninger i svært mange steder i verden. I lys av den akutte flyktningkrisen er det nødvendig å styrke organisasjonens arbeid. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 170 post 74 UNHCR økes med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser til at UNAIDS sammen med mange aktører, har klart å redusere antall HIV-smittede, men at man nå ser en økning av utbrudd i Europa og Nord-Afrika. Organisasjonen er rammet av kutt fra flere donorer på grunn av flyktningkrisen. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til UNAIDS kap. 170 post 77 med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil når det gjelder inndekning vise til finanskomiteens behandling av Innst. 150 S (2015–2016), jf. Prop. 34 S (2015–2016).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer: