Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Øystein Langholm Hansen, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås og Helga Pedersen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 14 S (2015–2016) om strakstiltak for å håndtere den sterkt økende asyltilstrømningen ved grensekontrollstedet Storskog.

Komiteen finner grunn til å påpeke at flyktningkrisen er internasjonal, og at den først og fremst må løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig løsning i Syria og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.

Komiteen påpeker at det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.

Komiteen understreker at en generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader ikke må svekke asylsøkernes rettssikkerhet.

Komiteen understreker at Europa nå opplever en historisk stor tilstrømning av flyktninger og migranter. Også pågangen av personer som søker asyl i Norge, har økt kraftig de siste månedene. Komiteen finner grunn til å gjenta at Norge mottok flere asylsøknader i oktober 2015 alene enn i de første åtte månedene i 2015, og per 31. oktober 2015 hadde det kommet ca. 22 000 asylsøkere totalt, dvs. over 12 000 flere enn på samme tidspunkt i fjor.

Komiteen er gjennom de siste ukene orientert om at det kommer mange asylsøkere over Storskog i Øst-Finnmark, og manglende mottakskapasitet – særlig i Nord-Norge – er og har vært en betydelig utfordring.

Komiteen har merket seg at slik situasjonen nå har vært og er i Øst-Finnmark med høye ankomster av asylsøkere over Storskog grensestasjon, arbeides det med å sikre innkvartering i et grensenært område, slik at det er tilrettelagt for en rask og minst mulig ressurskrevende prosess i de tilfellene hvor det er stor sannsynlighet for at resultatet vil bli bortvisning tilbake til Russland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at det allerede 19. november 2015 ble inngått en tverrpolitisk avtale med innstramningstiltak for å begrense tilstrømning av alle de som ikke har et reelt behov for beskyttelse. 161 av 169 stortingsrepresentanter står bak denne avtalen.

Flertallet støtter at avtalens parter i avtalen er enige om å gi politisk støtte til iverksettelse av umiddelbare tiltak for å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler om tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting, og for å forbedre integreringen av personer med rett til opphold.

Fra avtaleteksten gjentar komiteen at det har vært viktig å sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.

Komiteen støtter at det skal sikres tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge.

Komiteen støtter at regjeringen har sikret at både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) har fått anledning til å overskride budsjettene (overslagsbevilgning).

Komiteen støtter også at UDI både avlastes og styrkes ved at det hentes inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater.

Videre vil komiteen påpeke at det fra avtalen er enighet om at det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, henviser til asylavtalen inngått 19. november 2015 – og refererer ikke avtalen i sin helhet. Avtalen er vedlagt innstillingen.

Komiteen finner grunn til å understreke at i forrige uke var minst 40 tjenestepersoner fra PU på plass i Kirkenes for å håndtere ankomstene i Sør-Varanger og at det var 150 personer i UDI som arbeidet med å behandle asylsøknader.

Komiteen verdsetter at sakene fra Storskog prioriteres og behandles løpende.

Komiteen er orientert om at fra januar 2016 får UDI ytterligere 125 saksbehandlere i Oslo og 25 i Trondheim. Komiteen ser positivt på at regjeringen har sørget for at Øst-Finnmark politidistrikt har fått 24 stillinger, som nå er besatt, for å kunne håndtere den meget utfordrende situasjonen på Storskog og i Kirkenes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter at UDI som følge av budsjettavtalen på Stortinget øker saksbehandlingskapasiteten med om lag 240 årsverk.

Komiteen støtter videre at Ankomstsenter Finnmark i Sør-Varanger ble offisielt åpnet onsdag 11. november 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker det verdifulle i at partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall flyktninger på kort varsel.

Flertallet merker seg at asylsystemet i Sverige har store utfordringer med å takle mengden asylsøkere og landet har sett seg nødt til å innføre strakstiltak for å bremse tilstrømmingen. Ett av tiltakene er grensekontroll av indre Schengen-grense. Regjeringen må følge nøye med på hvordan våre naboland til enhver tid håndterer sin nasjonale asylpolitikk.

Komiteen har også merket seg at regjeringen 24. november 2015 ytterligere iverksetter innstrammingstiltak som midlertidig grensekontroll på fergerutene mellom Norge og det europeiske kontinent, samt at grensekontrollen også vil omfatte andre grenseoverganger hvor dette er hensiktsmessig.

Komiteen har forståelse for at hensikten er å hindre innreise for personer som ikke har nødvendige reisedokumenter for innreise i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen har håndtert flyktningkrisen raskt og effektivt. Etter at ankomstene begynte å stige i juni, fremmet regjeringen en tilleggsproposisjon med økte bevilgninger allerede 18. september 2015. Siden den gang har det blitt fremmet tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016 nettopp for å ta høyde for de økte ankomstene, samt flyktningeforlik om innstramminger i asylpolitikken i Stortinget og endringer i utlendingsloven for å sikre raskere returer og mer effektiv håndtering av situasjonen.

I tillegg kommer alle grepene regjeringen har gjort fortløpende, som nye ankomstsentre, kampanjer i sosiale medier, midlertidige grensekontroller og midlertidige endringer i plan- og bygningsloven for raskere opprettelse av nye mottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av at regjeringen raskt og effektivt følger opp Asylforliket og vil påpeke de store utfordringene som gjelder kapasitet ved Øst-Finnmark tingrett.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har handlet raskt og effektivt nok med tanke på å sette kommunene i stand til å håndtere den store ankomsten av asylsøkere.

Disse medlemmer mener også at UDI burde vært styrket så snart omfanget av asylankomster ble klart og vil påpeke at det har tatt for lang tid før personell fra UDI var på plass i Sør-Varanger.

Disse medlemmer merker seg at statsministeren har uttalt at det er krise i mottakskapasiteten og mener regjeringen må vurdere å bruke fylkesmennenes ressurser for å opprette krisestab i de fylker dette måtte være nødvendig, slik at kommunene kan få den bistand det er behov for. Disse medlemmer merker seg den kritikken som har kommet fram fra Fylkesmannen angående mottaket i Sør-Varanger.

Disse medlemmer vil også peke på utfordringen med at enkelte næringsdrivende nå tjener store penger på å opprette og drive asylmottak. Dette skjer samtidig som kommunene må legge inn store ekstraressurser til blant annet helsetjenester, og et stort antall frivillige lag og foreninger legger ned svært mange arbeidstimer på å bistå asylmottakene i driften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget fra representanter fra Senterpartiet ble fremmet ut fra den ekstraordinære og svært krevede situasjonen som oppstod ved store asyltilstrømminger over grensekontrollstedet Storskog. Etter at forslaget ble fremmet, har et bredt flertall på Stortinget samlet seg om en avtale i 18 punkter hvor flere av dem sammenfaller med forslagene i Dokument 8:14 S (2015–2016). Denne avtalen er inntatt i finansinnstillingen. Også Stortingets vedtak om endringer i utlendingsloven gjennom behandlingen av Prop. 16 L (2015–2016) og den etterfølgende instruks til UDI om hurtigbehandling av asylsøkere som kommer over Storskog, ivaretar forslag framsatt i representantforslaget.

Dette medlem er tilfreds med at Stortinget har handlet effektivt for å bidra til å lette trykket som asyltilstrømmingen til Sør-Varanger innebærer. Dette er gjort på en måte som ivaretar de grunnleggende hensyn til at asylsøkere med krav på beskyttelse får sin sak behandlet på en forsvarlig måte.

Dette medlem viser til at det er bred enighet om at grensestasjonen på Storskog må fornyes og bygges ut. I statsrådens svar til komiteen, vises det til at regjeringen snart vil ta stilling til videre prosess, men uten at dette konkretiseres i vurdering av tiltak eller tidshorisont. Dette er ikke tilstrekkelig i den kritiske situasjonen en står oppe i.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med bygging av ny grensestasjon på Storskog.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti støtter alle punkter i avtalen som går på å ruste opp forvaltning og rettsapparat, mottak og intensjonen om å redusere ankomst av mennesker som ikke har beskyttelsesbehov. Det er nødvendig for å kunne prioritere kapasitet og ressurser på personer som har behov for beskyttelse og kommer til å få bli. Så langt i år har 75 pst. av søkerne fått innvilget opphold. Flere av avtalepunktene er rene praktiske tiltak, som å sørge for nok saksbehandlingskapasitet, noe en mer handlekraftig regjering hadde gjennomført for lenge siden. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår mer penger til retur av mennesker uten beskyttelsesbehov enn det regjeringen går inn for.

Dette medlem viser til egne forslag i budsjettet for 2014 om at regjeringen skulle ta internasjonale initiativ til å sikre at Dublin-avtalen ikke skulle bryte helt sammen fordi førsteland sluttet å registrere asylsøkere av frykt for å bli sittende med hele ansvaret. Det ble nedstemt, og avtalene på europeisk nivå har brutt sammen. Det er heller ikke kjent at den norske regjering har tatt noen initiativ til å sikre internasjonal løsning på en internasjonal krise gjennom andre organisasjoner Norge er medlem av. Det er sterkt kritikkverdig.

Dette medlem vil påpeke at regjeringen helt unnlot å ta noen beredskapsmessige foranstaltninger selv om det var åpenbart for alle at utviklingen rundt Middelhavet, krigen i Syria, presset og uro i naboområdene, antallet flyktninger som kom inn i Schengenområdet og det store antallet som ble presset fra land til land i Europa, på et tidspunkt måtte føre til at langt flere også ville søke asyl i Norge.

Dette medlem vil påpeke at Røde Kors satte krisestab i august 2015. Sosialistisk Venstreparti og Venstre ba om krisemøte i Stortinget i september 2015. Regjeringen reagerte ikke. I oktober 2015 la regjeringen fram forslag til budsjett uten noen ansvarlig håndtering av en alvorlig situasjon som allerede var oppstått. Denne manglende handlekraften og viljen til å se hva som måtte komme, bidro til kaos, som kun ble dempet av at ansatte i etatene og frivillige tok ansvar.

Dette medlem viser til at det politiske flertallet har latt seg presse av den kaotiske situasjonen, til uforsvarlig lovbehandling og innstramminger som også vil ramme de som trenger beskyttelse.

Dette medlem viser til at flyktningsituasjonen i verden i dag er i en krise. For Norge er dette et alvorlig problem, en akutt utfordring og en stor kostnad. Den krever politisk innsats og politisk endring. Den krever lederskap og kontroll. Men den krever også at vi holder hodet kaldt og har perspektivene våre i orden.

Dette medlem slår fast at det vil bli krevende å huse og integrere alle som har krav på beskyttelse. Det krever politisk vilje og riktige prioriteringer. Og det krever at vi starter nå.

Dette medlem påpeker at ingen av dem vil bli raskere integrert av midlertidige tillatelser eller aldri å kunne gjenforenes med sine nærmeste. Asylsøkerne skal fortsatt holdes i passivitet i mottakene. Behandlingstiden på søknadene deres skal øke. Ikke engang barna får muligheter til en mer meningsfull hverdag. I tillegg kutter regjeringen i norskopplæringen. Det er en oppskrift på dårlig integrering og sosiale problemer i framtiden.

Dette medlem mener et forlik i Stortinget måtte hatt som utgangspunkt å sørge for at mennesker som åpenbart vil få bli her i landet får sine søknader raskt behandlet, ikke med en ventetid på en til to år, som nå er varslet.

Dette medlem påpeker at situasjonen krever at vi tenker nytt om bosetting og viser til egne forslag i Dokument 8:1 S (2015–2016) om nytt bosettingssystem, fordi ordningen vi har i dag er dyr, tar årevis, er passiviserende og gjør folk sjuke.

Dette medlem mener barn som søker asyl må få rett til å gå i barnehage.

Dette medlem mener at de som venter på å få opphold må få mulighet til å arbeide og forsørge seg selv i størst mulig grad. Det må slås knallhardt ned på sosial dumping og arbeidslivkriminalitet, slik at vi unngår segregering i både bolig- og arbeidsmarkedet. Målet må være at alle blir bidragsytere og deltakere i det norske fellesskapet. Denne tenkningen er sørgelig fraværende i innstrammingsavtalen.

Dette medlem mener norskopplæringen i mottakene må styrkes, ikke svekkes slik regjeringen og flertallet foreslår.

Dette medlem mener det er uforsvarlig, unødvendig og udemokratisk at lover som kan ha helt avgjørende betydning for enkeltmennesker, endres uten vanlige demokratiske prosedyrer. Uten komitebehandling, høringer og rom for å hente inn motforestillinger, kort sagt uten de fleste av sikkerhetsventilene for forsvarlig behandling.

Dette medlem viser til at folkerettsjurist Vigdis Vevstad kaller regjeringens forslag om instruksjonsrett over UNE «svært urovekkende» og ber om at det ikke vedtas (Dagbladet 17. november 2015). Vevstad er også sterkt kritisk til et annet av regjeringens forslag, forslaget om å kunne avvise asylsøkere selv om Norge ikke har noen garanti for at deres søknad om beskyttelse vil bli behandlet i et annet land. Dette medlem mener det er alvorlig og burde blitt gjenstand for i det minste noen dagers komitebehandling når eksperter på feltet mener at det flertallet gjør innebærer «fjerning av en rettssikkerhetsgaranti».