Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal og Lise Christoffersen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Prop. 139 L (2014–2015) om endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon).

Komiteen understreker at Trygderetten fortsatt skal være et uavhengig, domstolslignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter folketrygdloven og en rekke andre pensjons- og trygdelover.

Komiteen viser til at et hovedformål med revisjon av trygderettsloven er å modernisere og tilpasse loven til dagens behov.

Komiteen merker seg at de endringer som foreslås i hovedsak er knyttet til saksbehandlingsreglene og at det ikke foreslås endringer i forhold til Trygderettens virkeområde. Søksmålsadgangen opprettholdes i det alt vesentlige som nå.

Komiteen merker seg at endringer foreslås gjennom innføring av formålsparagraf, avvikling av ordningen med legmedlemmer, at retten settes med fem medlemmer i stedet for syv i prinsippsaker, innføring av regler om tilleggskjennelse, utvidede regler om utforming mv. av kjennelser, lovfesting av rettsmedlemmenes uavhengighet, lovfesting av tilfeldighetsprinsippet, lovfesting av ordningen med gjenopptak av trygderettens kjennelser, og at reise- og oppholdsutgifter ved muntlige rettsmøter dekkes.

Komiteen merker seg at det også foreslås endringer av mer redaksjonell karakter, herunder forbedring av lovens systematikk og modernisering av lovteksten.

Komiteen viser til at i rettspleien har innslaget av legmenn vært ansett som et viktig prinsipielt element. Debatten har imidlertid særlig knyttet seg til legmannsdeltakelsen i straffesaker. Komiteen merker seg at i sivile saker er legmannsdeltakelse, med unntak av visse spesielle sakstyper, nå et særsyn. Komiteen viser til at det i trygdesaker brukes så godt som aldri. Siden 90-tallet har legmenn vært nyttet i én sak. Det har heller ikke vært etterspurt fra partenes side.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det må være et mål for Trygderetten å få ned saksbehandlingstiden. En for lang saksbehandlingstid er uheldig først og fremst for den private parten, som venter på en avgjørelse som ofte er av stor økonomisk betydning. Rettssikkerhet i Trygderetten dreier seg om å ha en faglig god kompetanse til å avgjøre de sakene som skal behandles der. Trygderetten innehar i dag god kompetanse gjennom de attføringskyndige og medisinskkyndige rettsmedlemmene. Trygderetten har derfor svært sjelden blitt satt med legmedlemmer, og sist det skjedde var i 2002. Trygderetten er ingen domstol, og er i motsetning til i straffesaker for domstolene ikke bygget opp rundt tanken på at en skal dømmes av likemenn. Trygderettens oppgave er å være en uavhengig instans som sørger for en betryggende og tillitsskapende saksbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at innslaget av legmedlemmer er ansett som et viktig prinsipielt element i rettspleien. I proposisjonen vises det til at legmedlemsordningen i Trygderetten kan sammenlignes med legdommerordningen ved tingrettene og lagmannsrettene. Det vises videre i proposisjonen til at bakgrunnen for opprettelsen av en særskilt legmedlemsordning primært var det skjønnsmessige elementet ved saker som Trygderetten skal behandle. Begrunnelsen for regjeringens forslag om å avvikle ordningen, er at bruk av legmedlemmer vil kunne forlenge saksbehandlingen og være ressurskrevende både økonomisk og administrativt. Disse medlemmer savner en mer prinsipiell begrunnelse for forslaget, særlig siden ordningen, ifølge proposisjonen, benyttes svært sjelden. Blant annet savnes en vurdering av om det finnes saker der legmedlemsskjønnet og legmedlemsordningen forsvarer sin plass. Disse medlemmer går derfor inn for at muligheten for å oppnevne legmedlemmer beholdes som i dag.

Disse medlemmerpresiserer at § 3 første til sjuende ledd og § 7 første og andre ledd blir som foreslått i Prop. 139 L (2014–2015).

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til trygderetten (trygderettsloven)

§ 3 åttende og nytt niende ledd skal lyde:

(8) Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes, skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valgbare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første ledd og § 100 får tilsvarende anvendelse.

(9) Et rettsmedlem er uavhengig i sin behandling av ankesaker og saker om gjenopptak. Rettsmedlemmene skal utøve sin virksomhet på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.

§ 6 skal lyde:

Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak, og kan gi faste medlemmer av Trygderetten myndighet til å trekke ut eller oppnevne legmedlemmer.

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Når saken reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål og skal settes med tre medlemmer, kan inntil to medlemmer være legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

I de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde, kan retten settes med fem medlemmer. To medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget. Når det er bestemt at en sak skal settes med fem medlemmer, skal partene straks underrettes om dette. Spørsmål om å sette retten med fem medlemmer, avgjøres av Trygderettens leder.

§ 7 femte ledd skal lyde:

Et juridisk kyndig medlem skal være rettens administrator. Midlertidig ansatte medlemmer og rettsfullmektiger kan være administratorer, med unntak for tilfellene nevnt i fjerde ledd. Spørsmål om å sette retten med to eller tre medlemmer avgjøres av rettens administrator, med unntak for tilfellene nevnt i andre ledd bokstav d.

§ 7 sjette ledd skal lyde:

Administrator og de øvrige medlemmene av retten, med unntak av eventuelle legmedlemmer, oppnevnes tilfeldig, med mindre saklige grunner tilsier at dette må fravikes. I saker der legmedlemmer oppnevnes, tas medlemmer fra legmannsutvalget ut ved oppnevning når det skal utpekes legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene. Dersom et legmedlem er ugild eller har forfall, skal det trekkes ut eller oppnevnes et annet medlem i vedkommendes sted. For øvrig tas medlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder kan bestemme at de samme legmennene skal gjøre tjeneste i flere saker.

§ 32 skal lyde:

Innkalling av legmedlemmer, parter, vitner og sakkyndige

(1) Trygderetten innkaller legmedlemmer på den måten som retten finner hensiktsmessig.

(2) Trygderetten innkaller parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte, om nødvendig ved forkynning.

(3) Reglene i domstolloven om forkynning gjelder så langt de passer.

§ 33 skal lyde:

Godtgjørelse til legmedlemmer, vitner og sakkyndige

Til legmedlemmer som har gjort tjeneste i retten, ytes godtgjørelse etter regler og satser som fastsettes av Kongen.

Vitner og sakkyndige har krav på godtgjørelse etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.»

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.