I proposisjonen fremmes endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Forslagene innebærer en revisjon av loven.

Trygderetten er et uavhengig, domstolslignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter folketrygdloven og en rekke andre pensjons- og trygdelover. Den har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Trygderettsloven har regler om Trygderettens virkeområde, men er ellers i vid forstand en lov om saksbehandlingen for og i Trygderetten.

Et hovedformål med den revisjon av trygderettsloven som det legges opp til, er å modernisere og tilpasse loven til dagens behov. De endringer som foreslås er i hovedsak knyttet til saksbehandlingsreglene. Det foreslås ingen endringer når det gjelder Trygderettens virkeområde. Søksmålsadgangen opprettholdes i det alt vesentlige som nå.

Selv om det foreslås til dels betydelige endringer i saksbehandlingsreglene, opprettholdes sentrale grunntrekk ved saksbehandlingssystemet. Et utgangspunkt for arbeidet har vært å forsterke Trygderettens preg av å være en nøytral tvisteløser. I denne forbindelse foreslås det endringer med sikte på at den private parten og vedtaksorganet likebehandles i større grad enn i dag, blant annet gjennom styrking av kontradiksjonsprinsippet.

Det foreslås videre følgende andre materielle endringer og kodifisering av Trygderettens praksis:

• innføring av en formålsparagraf

• avvikling av ordningen med legmedlemmer

• at retten settes med fem medlemmer i stedet for syv i prinsippsaker

• innføring av regler om tilleggskjennelse

• utvidede regler om utforming mv. av kjennelser

• lovfesting av rettsmedlemmenes uavhengighet

• lovfesting av tilfeldighetsprinsippet

• lovfesting av ordningen med gjenopptak av Trygderettens kjennelser

• at reise- og oppholdsutgifter ved muntlige rettsmøter dekkes

Det foreslås også endringer av mer redaksjonell karakter, herunder forbedring av lovens systematikk og modernisering av lovteksten.

I tillegg foreslås det at visse saksbehandlingsregler i trygderettsloven ikke lenger skal anvendes ved behandling av klager etter folketrygdloven.

Trygderetten skal fortsatt være et lavterskeltilbud. Det vil si at ordningen med gebyrfrihet videreføres og at en ankende part bare i særlige tilfeller kan pålegges å betale sakskostnader. Reglene om fri rettshjelp opprettholdes, med relativt vid mulighet for å få dekket egne saksomkostninger av det offentlige. Det vil dermed fortsatt være liten økonomisk risiko knyttet til å anke en avgjørelse inn for Trygderetten.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er redegjort for bakgrunn og prinsipielle betraktninger og kapittel 3 der hovedpunkter i nåværende trygderettslov er beskrevet, herunder saklig virkeområde, saksbehandling og overprøving av Trygderettens kjennelser.

Når det gjelder rettstilstanden i de øvrige nordiske land, samt EØS-relaterte regler og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er dette beskrevet i kapittel 4.

Forslag til revidert lov om anke til Trygderetten ble sendt på høring med frist 14. juli 2014. Det vises til de ulike kapitlene i proposisjonen der det er redegjort for gjeldende rett, høringsnotatene, samt høringsinstansenes syn.