Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:9 (2014–2015)
Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon
i utvalgte samarbeidsland. Godt styresett og kamp mot korrupsjon
har vært blant de høyest prioriterte satsingsområdene for norsk bistand
i en årrekke, jf. St.prp. nr. 1 /Prop. 1 S for Utenriksdepartementet
for de enkelte år.
For 2014 omfattet norsk bistand til godt styresett og
antikorrupsjon nær 100 land og 1 750 enkeltprosjekter. Totalt er
det brukt 26 mrd. kroner på slike tiltak i undersøkelsesperioden
(2004–2014). Dette utgjør om lag 10 prosent av samlet norsk bistand
i perioden.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere kvaliteten, måloppnåelsen og bærekraften i utvalgte prosjekter
i fire samarbeidsland (Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Uganda og
Zambia). Samlet har disse landene mottatt 2,74 mrd. kroner til godt
styresett i perioden 2004–2014.
St.meld. nr. 35 (2003–2004), jf. Innst. S. nr.
93 (2004–2005) er kanskje de stortingsdokumentene som klarest har
angitt og definert styresett og antikorrupsjon som prioriterte temaer
for norsk bistand. 2004 er derfor valgt av Riksrevisjonen som et
naturlig startår for undersøkelsen.
Komiteen ser det som en stor
utfordring å følge opp kontroll og rapportering på bruk av bistandsmidler
til godt styresett og antikorrupsjonsarbeid når disse på et år omfatter
100 land og 1 750 enkeltprosjekter. Gjennomsnittlig over undersøkelsesperioden
er det brukt til sammen 2,6 mrd. kroner per år til denne type bistand.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
mener et stort flertall av prosjektene som har vært undersøkt har
dårlig måloppnåelse og svak bærekraft. Bistanden er i tillegg lite
strategisk innrettet. Det innebærer at prosjektene i liten grad
får ned korrupsjonen i de landene som er omfattet og at politiske
rettigheter ikke kommer alle til gode. Bistandsprosjektene er dessuten
dårlig planlagt med svak oppfølging, og det gjennomføres i liten grad
evaluering av de gjennomførte prosjektene. De fleste prosjektene
har svake eller manglende risikovurderinger av bærekraft. Dette
gjør at en ikke kan se virkninger av bistandsprosjektet etter at
støtten er avviklet. Rapporteringen bærer ofte preg av opplisting
av hva som er gjort i stedet for hvilke resultater som er oppnådd.
I tillegg rapporteres det på andre mål enn de opprinnelige. Samlet
har dette svekket effekten av bistanden på området.
Komiteen vil likevel påpeke at
Riksrevisjonen mener enkelte prosjekter skiller seg positivt ut ved
at de har god måloppnåelse og bærekraft. Dette gjelder i første
rekke flere av justisprosjektene. Det beste eksempelet på god praksis
er støtten til statsdomstolen/riksadvokaten i Bosnia-Hercegovina.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser også til at Riksrevisjonen trekker fram
skatteprosjekter, som for eksempel støtten til å bygge opp en skatteadministrasjon
i Zambia, som kan vise til svært gode resultater og god bærekraft. Flertallet viser
til at slike prosjekter gjør fattige land bedre i stand til selv å
finansiere grunnlaget for velferd for befolkningen og bekjempe korrupsjon.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet utformer strategier som
tar utgangspunkt i sentrale mål og virkemidler for hvert enkelt
land, og at det gjennomføres analyser av politisk økonomi som styrker kunnskapsgrunnlaget
før beslutninger tas. Komiteen vil også i likhet
med Riksrevisjonen anbefale Utenriksdepartementet å forbedre forvaltningspraksis
med gode og klare kriterier for målstruktur og bedre rapportering
fra mottagerne som mottar tilskudd, om at målene nås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at evaluering
av langsiktig bistand dreier seg om komplekse årsakssammenhenger
hvor bistand kun er én av mange faktorer som påvirker utfall og
resultater. Det er derfor en svært krevende øvelse å måle resultater
av langsiktig bistand på samfunnsnivå.
Komiteen har videre
merket seg at Riksrevisjonen anbefaler at bistanden bør konsentreres
til færre prosjekter og antall land. Komiteen ser det
som positivt at departementet legger opp til et tettere samarbeid
med de landene som prioriteres, herunder at det er tatt initiativ
til å forhandle med fem–seks FN-organisasjoner om reviderte rammeavtaler
med blant annet forbedrede krav til resultatrapportering som er
planlagt tatt i bruk i 2015. Komiteen ser viktigheten
av at planlagte bistandsprosjekter og andre giveres prosjekter er
samordnet.
Komiteen ser det også som positivt
at departementet vurderer å utarbeide strategier for hvert enkelt
land og at det vil bli utarbeidet kontekst- og maktforholdsanalyser
(analyser av politisk økonomi) for de viktigste mottakerlandene.
I første omgang gjelder dette for de 12 fokuslandene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, understreker at for å sikre bedre kontekstanalyser,
få bedre rapportering og strategisk styring av denne typen prosjekter
behøves kompetent og stabil bemanningskapasitet i hele bistandsforvaltningen.
Komiteen har videre
merket seg at departementet i løpet av 2015 vil revidere regelverket for
tilskuddsordninger og at dette arbeidet skal resultere i strengere
krav til kvalitetssikring i hele prosjektsyklusen som mottar støtte. Komiteen merker
seg videre at departementet har arbeidet med å revidere samlingen
av avtalemaler slik at kontrollen med og oppfølging på avtalene blir
styrket.
Komiteen har også merket seg
at departementet vil bedre informasjonsdelingen internt for å sikre
læring knyttet til hva som virker og hva som ikke virker. Komiteen understreker
at det er viktig å lære av suksessfaktorer i prosjekter med god
måloppnåelse og bærekraft. Komiteen viser også til
at Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å styrke grunnlaget
for egen læring og slutter seg til at Utenriksdepartementet må ha
gode rutiner for å systematisere erfaringene og evaluere enkeltprosjektene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil bemerke at den lave
graden av måloppnåelse og bærekraft og til dels fravær av kunnskap
om hvilke mål som er oppnådd innen denne type bistand, gjør at det bør
vurderes om ikke bistanden bør dreies mot andre humanitære formål
hvor den kan ha større effekt. En slik dreining av denne bistanden
til mere humanitære formål vil kanskje ha en større direkte effekt
på å oppnå menneskerettigheter for dem som blir omfattet av bistanden,
samt at den ville være lettere målbar. En slik omlegging kunne kanskje
også ha en god effekt på forbedring av styresett og antikorrupsjonsarbeidet
på sikt.
Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens anbefalinger til Utenriksdepartementet, hvor
Riksrevisjonen anbefaler at
det vurderes å utforme
en strategi som tar utgangspunkt i sentrale mål og virkemidler på
området
kunnskapsgrunnlaget for styresett- og antikorrupsjonsbistand
i de viktigste mottakerlandene styrkes, blant annet med analyser
av politisk økonomi
forvaltningspraksis forbedres med å sikre
god målstruktur for prosjektene, klare kriterier for bekreftelse
av at målene nås, og bedre rapportering fra mottakerne i samsvar
med dette
grunnlaget for egen læring styrkes ved
å innføre en strukturert, systematisk og dokumentert vurdering av
måloppnåelse i enkeltprosjekter, slik flere andre land og givere
har gjort.