Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:10 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandling i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Barnevernloven har som formål å sikre at barn får trygge oppvekstvilkår og om nødvendig hjelp i vanskelige situasjoner. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker behandler og avgjør saker om tvangstiltak overfor barn, blant annet om barnevernstjenesten skal overta omsorgen for barn. Saksbehandlingstiden i nemnda har over flere år vært over barnevernlovens krav.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere saksbehandlingstiden og produktiviteten i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, samt årsakene til lang saksbehandlingstid i sakene om tvangstiltak etter barnevernloven.

Komiteen viser til at fylkesnemndene behandler tre typer saker etter barnevernloven, akuttsaker (midlertidige saker), ordinære saker og klagesaker.

Komiteen har merket seg at fylkesnemndene i stor grad klarer å behandle akutt- og klagesaker innen fristen på 1 uke. Dette erkomiteen fornøyd med.

Imidlertid viser Riksrevisjonens undersøkelse at alle fylkesnemndene har betydelige utfordringer med å nå de sentrale krav som er satt til saksbehandlingstid for de ordinære sakene. Spesielt alvorlig er det at nesten 30 prosent av de ordinære sakene med forhandlingsmøte i 2014 hadde en saksbehandlingstid på over 4 måneder. Ved en kortere saksbehandlingstid vil barna og deres pårørende slippe den store belastningen det er å leve i uvisshet under behandlingen av deres sak. Komiteen vil understreke viktigheten av at saksbehandlingstiden for de ordinære sakene reduseres, og spesielt for de med lengst saksbehandlingstid.

Komiteen vil også understreke at lang saksbehandlingstid fører til flere akuttsaker som i rundt halvparten av sakene påklages. Dette går igjen ut over saksbehandlingskapasiteten for de ordinære sakene. Det er derfor viktig at den «onde» sirkelen brytes. Komiteen vil imidlertid understreke at barnevernlovens formål er å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samtidig som rettssikkerheten ivaretas.

Komiteen merker seg at fylkesnemndene og departementet er uenig om hva som er realistisk saksbehandlingstid for ordinære saker. Uenigheten går ut på om det er realistisk å gjennomføre forhandlingsmøte innen 28 dager. Komiteen ser det som positivt at alle nemndene har oppfylt kravet om å fatte vedtak 2 uker etter at forhandlingsmøtet er avsluttet.

Komiteen viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har iverksatt en rekke ulike tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, men antall saker har økt mer enn tildeling av ressurser og den forbedrede produktivitetsveksten som har funnet sted de siste årene. Komiteen har merket seg at det likevel er et potensial for å behandle flere saker, blant annet som følge av hvordan nemndene behandler sakene og i hvilken utstrekning en benytter forenklet behandling. Komiteen viser til at produktiviteten også kan økes med et bedre og mer velfungerende saksbehandlingssystem. Et nytt saksbehandlingssystem er under utvikling, men systemet er blitt forsinket.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at departementet i samarbeid med Sentralenheten for fylkesnemndene avklarer hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere saksbehandlingstiden av de ordinære sakene. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen anbefaler sentralenheten å videreutvikle virkemidlene for bruk av ressursene på tvers av fylkesnemndene. Komiteenser det som positivt at Sentralenheten har ansatt en jurist som skal brukes av nemndene ved behov for å redusere forskjeller i saksbehandlingstider mellom nemndene.

Komiteen merker seg at departementet vil se på Riksrevisjonens anbefaling om at nemndlederne øker oppmerksomheten om barnevernlovens muligheter for forenklet saksbehandling for å redusere saksbehandlingstiden. Komiteen merker seg videre at departementet vil se på behovet for opplæring og rådgivning for nemndlederne ved bruk av forenklet saksbehandling, slik at dette ikke går ut over kvaliteten i saksbehandlingen.

Komiteen ser det videre som positivt at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med sentralenheten vil vurdere hvordan sentralenheten kan sikre en mer lik organisering mellom fylkesnemndene og få på plass en mer likeartet arbeidsinstruks som bedre løser arbeidsoppgavene. Ved en slik organisering kan ressursene brukes mer effektivt og kompetansen kan utveksles på tvers av fylkesnemndene.

Komiteen har merket seg de store variasjonene mellom fylkesnemndene når det gjelder medhold i klagesaker. Dette gir etter Riksrevisjonens vurdering en berettiget tvil om likeverdighetsprinsippet ivaretas. Komiteen vil bemerke at ulikhetene kan skyldes både ulikheter kommunene imellom og ulikheter i behandlingen mellom fylkesnemndene. En mulig løsning kan være å se på de domstolsavgjørelser som finnes og se om fylkesnemndenes avgjørelser blir opprettholdt eller ikke.

For øvrig viser komiteen til Riksrevisjonens anbefalinger og slutter seg til disse.