Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til de foreslåtte endringene i alkoholloven og strålevernloven.

Varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at de foreslåtte endringene i alkohollovens fireårsregel kan bidra til å skape et enklere og mer effektivt regelverk, mindre byråkrati og frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver i kommunal forvaltning; som bedre kontroller og dialogbasert arbeid for å sikre bedre etterlevelse av bevillinger.

Flertallet er av den oppfatning at med de foreslåtte endringene i alkohollovens fireårsregel er det viktig å understreke kommunenes ansvar for å foreta en gjennomgang av egen alkoholpolitikk etter at det har vært kommunevalg.

Endringene innebærer ikke en oppmykning av kravene for å få skjenkebevilling, men representerer en forenkling i kommunenes saksbehandling og bedre forutsigbarhet for næringslivet.

Flertallet registrerer at gjeldende regelverk fører til at kommunene må bruke større ressurser på saksbehandling av salgs- og skjenkebevillinger enn det man vil måtte om det fremlagte lovforslaget vedtas.

Flertallet viser til at lovforslaget ivaretar hensynet til det kommunale bevillingssystemet, og at det foreslås at salgs- og skjenkebevillinger ikke automatisk må løpe ut etter fire år, som i dag, men kan videreføres uten krav om ny bevilling.

Flertallet viser til at av de 62 kommunene som har kommentert endring av fireårsregelen i høringsprosessen, er det bare tre som ikke støtter endring av regelverket.

Flertallet mener det er riktig at endringene i fireårsregelen i alkoholloven også gjøres gjeldende på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn for den foreslåtte lovendringen at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk opprettholdes, og at endringene gjøres for å fjerne unødvendige reguleringer og totalt sett bidrar til å sikre legitimiteten til alkoholpolitikken som helhet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av alkohollovens formålsparagraf om

«å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.»

Disse medlemmer viser til at ved gjennomføring av proposisjonens foreslåtte endringer må kommunestyrene fortsatt foreta en aktiv handling når de fatter vedtak om unntak om å videreføre bevillinger uten ny søknadsprosess, og det forutsettes i lovforslaget at kommunen foretar en gjennomgang av egen alkoholpolitikk etter et kommunevalg. Disse medlemmer vil understreke at bevillinger som kommunen beslutter skal løpe videre, gjelder i inntil fire nye år.

Disse medlemmer viser til at de foreslåtte endringene vil bidra til større grad av likhet og forutsigbarhet for den enkelte bevillingshaver – uavhengig av hvilken kommune man driver næringsvirksomhet i. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer den foreslåtte lovendringen. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er et politisk ansvar å sikre aktivt forebyggende arbeid og en solidarisk alkoholpolitikk som reduserer alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg regjeringens stadige liberalisering av alkoholpolitikken, og vil spesielt peke på den kraftige økningen i taxfree-salget. Ordningen har fått et omfang som utfordrer norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer mener det er vesentlig å følge nøye med på utviklingen som følge av regjeringens politikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at den første utvidelsen av taxfree-ordningen på 24 år ble gjennomført av den rødgrønne regjeringen med virkning fra 1. juli 2006. Da ble vinkvoten doblet, og den daværende finansministeren fra Sosialistisk Venstreparti uttalte til VG at det var fordi hun ønsket å justere kvotereglene slik at de ble mer akseptable. Disse medlemmer påpeker at det er akkurat det samme ønsket dagens regjering har, nemlig å legge til rette for en taxfree-ordning som er akseptable og i samsvar med det publikum ønsker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å føre en restriktiv alkoholpolitikk, hvor pris, tilgjengelighet og reklameforbud er avgjørende faktorer for forebygging. Vi vet at dersom gjennomsnittsforbruket øker, øker også antall personer med mer alvorlige rusproblemer. Disse medlemmer støtter en videreføring av de universelle og regulatoriske virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ikke støtter forslagene til endringer i alkoholloven om at kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan videreføres i inntil fire nye år uten krav om søknad om ny bevilling. Disse medlemmer registrerer at blant høringsinstansene som ikke støtter de foreslåtte endringene i alkoholloven, er blant andre Oslo kommune, Politidirektoratet og Helsedirektoratet.

Disse medlemmer mener at kommunene vil svekkes som alkoholpolitisk aktør ved denne lovendringen. Forslaget innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år, som i dag, men at kommunen etter et kommunevalg kan beslutte at alle eller enkelte bevillinger kan videreføres i inntil fire nye år uten krav om søknad om ny bevilling. Departementet skrev selv i sitt høringsnotat at fireårsregelen innehar et forebyggende element fordi bevillingshaver vet at bevillingen vil bli gjenstand for ny vurdering. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde denne stimulansen til etterfølgelse av alkoholloven for bevillingshavere.

Disse medlemmer viser til at Oslo kommune i sin høringsuttalelse skrev at:

«Fireårsordningen representerer ikke bare en mulighet for lokalpolitikerne til å endre alkoholpolitikken fra forrige periode, men den bidrar til en reell opprydningsaksjon i skjenkenæringen. Dette gjelder ikke bare når det kommer til antall avslag som ikke oppfyller vilkårene i alkoholloven, men også sett hen til antall eierskifter som oppdages i prosessen eller steder som ikke lenger har drift.»

Og videre:

«Ordningen med dagens fireårsregel viser etter Oslo kommunes syn at et stort antall av bransjens aktører ikke håndhever den meldeplikten som følger implisitt av alkoholloven, og direkte av serveringsloven § 14 Melding om endringer ved serveringsstedet. Stedene blir driftet i strid med den informasjon som ble gitt på søknadstidspunktet.»

Oslo kommune oppga også at:

«Stråmannsvirksomhet er utbredt i bransjen og arbeid knyttet til avdekking av uriktige eierforhold er et sentralt ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og fremmer seriøs drift av skjenkesteder.»

Disse medlemmer viser videre til at Oslo kommune oppgir at tall fra fornyelsen i 2012 viser et annet bilde enn i 2008, og bidrar derfor i større grad til å belyse situasjonen slik den er per i dag. Oslo kommune mottok 1 370 søknader om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger for 2012. Av disse ble det avdekket 96 eierskifter, hvor bevillingshaver ikke hadde meldt fra om endringer i eiersammensetningen eller overdragelse til ny driver i løpet av bevillingsperioden. Over 70 prosent av høringsuttalelsene kom med bemerkninger. Det ble sendt utkast til avslag i 117 saker og fattet endelig avslag i til sammen 72 søknader.

Disse medlemmer vil påpeke at Oslo kommune er en tung høringsinstans i denne sammenhengen, som ansvarlig for Norges høyeste bevillingsmasse. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringspartiene legger så mye vekt på det de omtaler som forutsigbarhet for næringslivet, at de fratar kommunene alkoholpolitiske verktøy, som blant annet Oslo kommune kan dokumentere virker i arbeidet mot useriøse aktører og kriminalitet i skjenkebransjen. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet i sin høringsuttalelse bemerker at kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillingene i et kriminalitetsforebyggende perspektiv er et viktig verktøy for å begrense antall useriøse aktører i bransjen. Og videre mener disse medlemmer at det vil ha en preventiv effekt dersom bevillingshaver vet at bevillingen blir gjenstand for ny vurdering med jevne mellomrom. Politidirektoratet skriver:

«Etter direktoratets vurdering vil kommunene miste et viktig alkoholpolitisk redskap dersom ordningen med tidsavgrensede bevillinger oppheves. En jevnlig og fast fornyelse av bevilling vil gi kommunene en mulighet til a fornye alkoholpolitikken i kommunene, endre antall bevillinger, samt endre vilkår for bevillinger. Søndre Buskerud politidistrikt bemerker i sin høringsuttalelse at vandelskontrollen nærmest utelukkende skjer i forbindelse med søknad om salgs- eller skjenkebevilling, eller fornyelse av denne.»

Disse medlemmer viser til at Oslo kommune i sin høringsuttalelse skrev at en opphevelse av tidsbegrensningen vil gi økt behov for løpende kontroll og større krav til utforming av alkoholpolitisk handlingsplan, herunder en mer detaljert utforming av kommunens bruk av vilkår, konsept, tidsbestemmelser m.m. Kommunen konkluderte slik om økonomiske og administrative besparelser:

«Oslo kommune vurderer på denne bakgrunn at en opphevelse av tidsbegrensede bevillinger samlet sett ikke vil medføre økonomiske og administrative besparelser. Ressursbruken vil fordeles mer jevnt utover hele bevillingsperioden, men den totale arbeidsmengden vil etter Oslo kommunes syn ikke avta. Videre vil de forholdene som med dagens regelverk avdekkes under fornyelsen, ved en endring måtte avdekkes fortløpende og ved en selekteringsprosess. Oslo kommune bemerker at dette arbeidet vil være minst like tid- og ressurskrevende, om ikke mer, som dagens system.»

Disse medlemmer vil også vise til at Politidirektoratet i sin høringsuttalelse omtaler ressursbruken, og at mindre ressursbruk som følge av oppheving av fireårsregelen følges av økt behov for kontroller og at politidistrikt uttrykker bekymring for at bortfall av preventiv effekt kan gi økt behov for politiressurser. Helsedirektoratet var også kritiske til argumentet om ressursbesparelse. Direktoratet påpeker også at utvelgelse av enkeltbevillinger for fornyelse i praksis kan bli ressurskrevende for kommunene og føre til at bevillingshavere blir, eller mener seg, forskjellsbehandlet.

Disse medlemmer mener også at en gjennomgang etter valg av nytt kommunestyre bidrar til bevisstgjøring og ansvarliggjøring av det nye kommunestyret for den lokale alkoholpolitikken. Dette er viktig fordi alkohol er en vare med store folkehelseutfordringer knyttet til seg, både for konsumenter, tredjeparter og samfunnet som helhet. Kommuner har stort ansvar som lokal alkoholmyndighet, og dette ansvaret må praktiseres med tydelighet.

Disse medlemmer mener at lovforslaget over tid legitimerer en praksis der alkoholpolitisk kompetanse i kommunene blir mindre viktig å opprettholde og at oppmerksomhet og prioritering av alkoholpolitikken blir mindre. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom det i praksis blir slik at kommunenes mulighet til å inndra bevillinger begrenses til skjenkekontroller og ikke i forbindelse med gjennomgang av bevillinger hvert fjerde år som i dag. I loven oppgis som en forutsetning for å fatte slikt unntak at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget. Men det er allerede i dag lovfestet at alle kommuner skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan; noe hvert kommunestyre må stå ansvarlig for. Disse medlemmer mener derfor at en slik gjennomgang av alkoholpolitikken er et betydelig svakere virkemiddel enn dagens praksis, der kommunene i tillegg foretar en konkret vurdering av bevillingene hvert fjerde år. Disse medlemmer mener dagens plikt også fungerer som en rettighet for kommunene; blant annet i møte med lokalt næringsliv. Disse medlemmer mener en mulighet til å videreføre bevillinger uten krav om søknad raskt kan bli en forventning om at kommunene viderefører bevillinger uten søknad.

Disse medlemmer mener Prop. 141 L (2014-2015) Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) føyer seg til rekken av forslag Solberg-regjeringen har fremmet som innebærer en liberalisering av alkoholpolitikken. Regjeringen utfordrer en folkehelsefremmende alkoholpolitikk ved å uthule Vinmonopolet gjennom en kraftig økning i taxfree-salget, uthule reklameregelverket, svekke kommunene som alkoholpolitisk aktør gjennom dette lovforslaget, et prikkbelastningssystem som innebærer høyere terskel for sanksjoner enn praksis i mange kommuner har vært, ved utvidede åpningstider for Vinmonopolet og ved økte salgsmuligheter for aktører utenfor Vinmonopolordningen. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at de endringer som foretas på det alkoholpolitiske området i sum bringer samfunnet i retning av økt tilgjengelighet til alkohol for en lavere pris.

Disse medlemmer mener regjeringens alkoholpolitikk er uoversiktlig og fører til mindre forutsigbarhet, fordi endringene fremlegges stykkevis og ikke gir Stortinget eller høringsinstansene mulighet til å foreta en helhetlig og sammenhengende vurdering. Oslo kommune skriver i sin høringsuttalelse at:

«Oslo kommune påpeker også at det er utfordringer knyttet til at alkoholloven søkes endret bit for bit, uten en helhetlig vurdering av lovverket som sådan, samt harmonisering med serveringsloven.»

Disse medlemmer viser til at alkoholbruk volder stor skade, og av WHO er regnet som den tredje viktigste årsaken til sykdom og død. Det er dokumentert at pris og tilgjengelighet er de to faktorene som i størst grad påvirker befolkningens alkoholkonsum, og at land med en liberalistisk alkoholpolitikk har større utfordringer enn land med en restriktiv linje. Disse medlemmer mener Solberg-regjeringens alkoholpolitikk er usosial og bidrar til skritt i gal retning for alle som selv har alkoholproblemer eller er berørt av at andre har det, og for samfunnet som helhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av å styrke kommunenes kontrollarbeid, for å gi trygg forvaltning av alkoholloven. Dette medlem mener det er gode grunner til å gi kommunene bedre finansiering av slikt arbeid, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene selv kan vedta tillegg i bevillingsgebyrene, utover dagens fastsatte satser, for å finansiere økt kontroll med skjenking og salg av alkohol.»

Engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et bredt flertall blant høringsinstansene til forslaget om engrossalg når det gjelder bevilling for en enkelt bestemt anledning. Det vises til at bakgrunnen for endringen er uheldige utslag av dagens bestemmelser. For eksempel ved større festivaler og arrangementer som strekker seg over en kortere periode, hvor arrangørene ikke har kunnet kjøpe alkoholholdig drikke fra grossist. Flertallet imøteser endringen med ønske om å skape et enklere og mer effektivt regelverk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det foreslås å åpne for at det kan selges alkoholholdig drikk fra grossist til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for én enkelt bestemt anledning. Disse medlemmer støtter ikke en slik endring av alkoholloven, og mener dette vil svekke Vinmonopolets stilling og ytterligere øke andelen av alkoholomsetningen i Norge som går utenom Vinmonopolet. Disse medlemmer mener at kjøp av alkoholholdig drikk fortsatt bør skje gjennom Vinmonopolet, og ikke direkte fra grossist.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser påpeker at salg engros kan føre til reduserte priser på alkohol og dermed høyere konsum. Helsedirektoratet skriver i sin høringsuttalelse at forslaget om å tillate salg av alkoholholdig drikk engros til bevilling for en enkelt anledning vil ha konsekvenser utover det som oppgis som formålet med forslaget. Antallet bevillinger vil stige, og allerede i dag er det mangelfull registrering i bevillingsregistre som er grossistenes mulighet til å sjekke om kjøper har bevilling, det kan oppstå tilfeller der det søkes om bevilling for en enkelt bestemt anledning, på tross av at arrangementet har stor omsetning dersom dette oppfattes å gi gunstigere vilkår når det gjelder gebyrer m.m. Videre ble det reist spørsmål om sikring av varelagre og hvordan overskuddslager skal håndteres. Disse medlemmer deler disse innvendingene, og kan ikke se at lovforslaget svarer godt nok på høringsinstansene betimelige påpekninger, selv om det foreslås i § 1-4 c annet ledd å innføre vilkår om at styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholregelverket (kunnskapsprøve), dersom det selges alkoholholdig drikk fra grossist til bevillingshavere som har bevilling for en enkelt bestemt anledning.

Hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere

Komiteen viser til endringen som er foreslått i strålevernloven og mener det er fornuftig å gi toll- og avgiftsetaten hjemmel til å beslaglegge og destruere ulovlig importerte laserpekere. I så måte vises det til at lovhjemmelen vil tilsvare den man har i legemiddelloven om privatimport av legemidler. Komiteen viser samtidig til at endringene knyttet til strålevernloven vil forenkle toll- og avgiftsetatens arbeid.