Vedlegg
Det vises til brev datert 7. mai 2015 fra Helse- og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
1. Stortinget ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen ved norske sykehjem, der også beboere selv og deres pårørende er kilder.
2. Stortinget ber regjeringen inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer
3. Stortinget ber regjeringen sette i verk konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom styrket bemanning og bedre opplæring av ansatte i sykehjem, og sørge for at grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter inkluderes i opplæringen av de ansatte.
4. Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av ordningene for kontroll med – og overprøving av – sykehjemsbeboeres rettigheter.
5. Stortinget ber regjeringen stille ressurser til rådighet for frivillig arbeid med å støtte menneskerettighetsarbeid i eldreomsorgen.
6. Stortinget ber regjeringen fremme sak om ratifisering av tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som gir individuell klagerett ved brudd på disse rettighetene.
Rapporten "Menneskerettigheter i norske sykehjem" som er utarbeidet av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, har jeg tatt på største alvor. Umiddelbart etter at denne rapporten ble lagt frem innkalte jeg Helsedirektoratet og Statens Helsetilsyn til et møte for å forsikre meg om at denne problemstillingen prioriteres i vårt videre arbeid.
For å få innspill til konkrete og gode tiltak for å sikre bedre kvalitet i eldreomsorgen har jeg allerede arrangert et innspillsmøte med fagfolk og ansatte i sektoren. Jeg skal også arrangere et møte med bruker- og pårørendeorganisasjoner den 15. juni i år for å få innspill til hva som kjennetegner god kvalitet sett fra et bruker- og pårørendeperspektiv, og gode tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene og sikre at brukerne får dekket sine grunnleggende behov.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, herunder sykehjem. Statlig tilsyn er ett av flere virkemidler for å følge opp intensjonene i lovverket. Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at befolkningens behov for tjenester blir ivaretatt, at tjenestene blir drevet på en faglig forsvarlig måte, at svikt i tjenesteytingen forebygges og at ressursene i tjenestene blir brukt på en forsvarlig og effektiv måte.
For å utøve et mest mulig effektivt tilsyn, prioriteres områder (virksomheter og tjenester) med høy risiko for svikt, og der konsekvensene av svikt kan være alvorlige. Dette kan være områder der det er mange klager, der det er rapportert mange feil eller uhell, eller der annen informasjon tilsier at lovgivningen brytes. Statistikk og rapporteringer fra tjenestene og resultater fra egne eller andres kartlegginger er også viktige elementer i risikoinformasjonen som legges til grunn. Tilsyn med tjenester for særlig utsatte eller sårbare grupper blir prioritert. Fylkesmennene velger hvilke områder og hvilke virksomheter det skal føres tilsyn med på grunnlag av lokal kjennskap og risikovurdering. Statens helsetilsyn velger hvert år ut områder for landsomfattende tilsyn, der tilsynene i hovedsak utføres over samme lest i hele landet. Landsomfattende tilsyn blir oppsummert av Statens helsetilsyn.
Statens helsetilsyn er videre overordnet myndighet når det gjelder klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven. Fylkesmannen er klageinstans etter pasient- og brukerettighetsloven og er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten. Fylkesmannen er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Fylkesmannen skal informere Statens helsetilsyn om forhold som tilsier administrative reaksjoner etter helsepersonelloven kap. 11.
Dette gjør at vi allerede i dag vet mye om situasjonen ved norske sykehjem. Statens helsetilsyn har hatt en fireårig satsing (2009 – 2012) på tilsyn med tjenester til eldre hvor det er gjort tilsyn med et bredt spekter av temaer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Dette materialet er også noe av grunnlaget til rapporten fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Selv om Helsetilsynet gjennom denne satsingen har avdekket flere svikt og mangler, er det viktig å ta med seg – slik også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter gjør – at det utvilsomt ytes mye god omsorg i mange norske sykehjem. I og med at tilsyn utføres der det vurderes å være størst risiko for svikt, vil ikke tilsynets funn være representative for situasjonen i landet.
For ordens skyld viser jeg også til at det er opprettet pasient- og brukerombud i hvert fylke som blant annet har som mandat å ivareta pasienter og brukeres rettssikkerhet overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudene gir gratis bistand og kan hjelpe med informasjon, råd og veiledning, dialog med tjenestestedet, deltakelse i møter og bistand til å klage.
Det er i dag et høyt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Det er oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan gjeldende rettslige virkemidler egner seg for å ivareta pasient- og brukersikkerhet, rettsikkerhet og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Videre skal de vurdere vektleggingen og balansen mellom pasienters, brukeres og pårørendes interesser i et pasient- og brukersikkerhets- og tillitsperspektiv og helse- og omsorgspersonells behov for integritet og rettsikkerhetsgarantier for sin yrkesutøvelse. Utvalget skal videre vurdere om politiet bør ha egen helsefaglig kompetanse for å kunne etterforske alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten eller om det er tilstrekkelig å hente inn slik kompetanse når det er nødvendig. En viktig del av arbeidet til utvalget er også å utrede om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3 a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utvalget skal fremlegge en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2015.
Denne regjeringen har også bestemt at det skal legges frem årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Den første ble lagt frem i 2014. Målet med meldingen er å oppsummere status, pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte.
Hovedutfordringen ved norske sykehjem i dag er kompetanse og ledelse. Begge disse temaer har jeg også valgt å sette høyt i mitt arbeid.
I budsjettproposisjonen for 2015 varslet regjeringen utviklingen av en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Gjennom aktiv rekruttering, tilstrekkelig utdanningskapasitet og opplæring av ansatte uten fagutdanning, kan andelen ansatte uten fagutdanning reduseres. Regjeringen har allerede styrket satsingen på kompetanseheving til ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning gjennom å øke tilskuddet til grunn,- videre,- og etterutdanning. Som varslet i budsjettproposisjonen for 2015 er Kompetanseløft 2020 planlagt lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
For å styrke ledelseskompetansen i omsorgstjenestene er det som del av Kompetanseløftet 2015 etablert en lederutdanning for helse- og omsorgssektoren. I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS, er det også igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner.
Jeg vil videre vise til at flere tilsynsrapporter har avdekket feil legemiddelbruk på sykehjem. En person som bor på sykehjem bruker i snitt 7 legemidler og 1 av 3 bruker minst ett legemiddel de ikke burde bruke. Dette betyr at mange eldre på sykehjem får for mange legemidler og uheldige kombinasjoner av legemidler. Dette er bakgrunnen for at jeg i legemidelmeldingen har varslet at jeg vil fremme forslag om å pålegge alle kommuner å sørge for systematisk gjennomgang av legemidler for alle eldre på sykehjemmene som de har ansvar for. En gjennomgang av hvilke medisiner den eldre får vil være et viktig og effektivt verktøy for å sikre riktig bruk av legemidler og forebygge pasientskader. Erfaringer fra kommuner som har gjennomført systematiske legemiddelgjennomganger er gode, og viser at de fleste pasientene får en reduksjon i antall legemidler, og at de fleste legemiddelrelaterte problemer blir løst.
For å få til pasientens helse- og omsorgstjeneste er det for meg av sentral betydning at også brukere inviteres med i arbeidet med å skape og utforme fremtidens helse- og omsorgstjenester. I forbindelse med arbeidet med å utrede og videreutvikle innføringen av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten har jeg lagt vekt på å finne måter å inkludere bruker- og pårørende erfaringer. Dette for å få frem flere og mer relevante kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgssektoren slik at dette kan bidra til åpenhet om tjenestene for brukere, pårørende og samfunnet ellers, samt styrke det lokale læringsarbeidet og gi styringsinformasjon for ledere.
Jeg ønsker også å vise til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som slår fast at eldre skal ha tilgang til samfunnets kulturelle ressurser og fritidsaktiviteter. I regjeringens politiske plattform har frivilligheten en sentral plass. Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig sektor og den viktige samfunnsnytten den representerer, på best mulig måte. Frivilligheten har en egenverdi i kraft av at den er basert på menneskers empati, engasjement, initiativ og pågangsmot. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet forebygger ensomhet og bygger fellesskap.
Eldreomsorgen er et område hvor frivillige gjør en viktig innsats. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ( Prop. 119 S (2014 – 2015)) foreslår regjeringen å øke støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet blant eldre med 7 mill. kroner. Midlene skal brukes til to tiltak, 4 mill. kroner til gågrupper for eldre, over statsbudsjettets kap. 719 post 79 og 3 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 761 post 71, til besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
I samarbeid med Frivillighet Norge og KS vil Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal blant annet bidra til å redusere ensomhet og til å beholde og rekruttere frivillige på helse- og omsorgsfeltet. Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bevilger vi i år 5,5 mill. kroner til Stiftelsen Livsglede for eldre. Disse midlene skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer.
Regjeringen har ikke tatt stilling til spørsmålet om tiltredelse til den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen har blant annet ønsket å få grundig belyst i hvilken grad det foreligger risiko for rettsliggjøring av politiske spørsmål. Vi har også ønsket å få belyst i hvilken grad FN-komiteene som vurderer individuelle klager har en sammensetning og arbeidsmetode som ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. De samme prinsipielle spørsmål gjør seg gjeldende i tilknytning til de valgfrie protokoller om individuell klagerett til FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge p.t. ikke er part i.
Det er innhentet eksterne enmannsutredninger om konsekvenser ved eventuelt å bli part i protokollene til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon. Det gjennomføres nå en ekstern utredning av konsekvensene ved eventuelt å bli part i den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne forventes å ferdigstilles i august, og vil deretter sendes på høring. Vi vil se disse tre utredningene i sammenheng før vi konkluderer om Norge bør slutte seg til noen av protokollene.
Når det gjelder rapportering til internasjonale menneskerettighetsorganer vil vi, der det er naturlig, også rapportere om forholdene ved norske sykehjem. Vi har gjort dette senest i forbindelse med Menneskerettighetskommisærens rapport av april 2015, og Norges kommentarer til rapporten av mai 2015.