Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Rangdi Krogstad, Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, mener at dyrka og dyrkbar jord er en viktig nasjonal ressurs. Prosessen for dannelse av god matjord tar lang tid, og nedbygging av matjord er i all hovedsak en irreversibel prosess.

Komiteen viser til at matjord er en begrenset ressurs. Skal vi øke norsk matproduksjon, må vi ta vare på mest mulig matjord. Derfor mener komiteen at jordvern har stor betydning for Norge.

Komiteen viser til at det ikke bare er i Norge det pågår en jordverndebatt. Europakommisjonen har de siste årene kommet med flere rapporter som understreker viktigheten av en streng jordvernpolitikk. Sluttrapporten til prosjektet «Sustainable Agriculture and Soil Conservation (SoCo)» viser en rekke konsekvenser ved svakt jordvern, som varig tap av evne til matproduksjon, redusert karbonbinding, forsterket effekt av klimaendringene, økt flomfare, økt fare for tørke og dårligere luftkvalitet. Under 3 pst. av Norges totalareal er dyrka jord, og kun 1,3 pst. er egnet for dyrking av matkorn. På verdensbasis er 10,7 pst. av totalarealet dyrka jord. Norge har en vesentlig lavere andel dyrka jord enn sammenliknbare land, og er blant landene med lavest prosentandel dyrka jord i Europa.

Komiteen ønsker at Norge skal ha ambisiøse mål som sikrer dyrka og dyrkbar jord til framtidig matproduksjon. Det tidligere målet om en maksimal omdisponering av 6 000 dekar dyrka jord per år er nådd. Omdisponeringen av jord til andre formål enn landbruk har gått ned. Det viser viktigheten av et sterkt fokus på jordvern.

Komiteen mener jordvernet må forsterkes ytterligere.

Komiteen viser til at målene som er satt for norsk matproduksjon i Meld. St. 9 (2011–2012), innebærer en økning av matproduksjonen tilsvarende 1 pst. per år. For å nå dette målet er det viktig å ta vare på mest mulig av matjorda vi har i Norge. I tillegg er det viktig å øke produksjonen av mat på det arealet som er til rådighet. Komiteen ber derfor regjeringen foreta en gjennomgang og vurdering av behovet for endringer i regelverket for å sikre at en større del av jordbruksarealet blir holdt i hevd og for å forhindre gjengroing.

Komiteen viser til at det er stor vilje til et mer aktivt jordvern i befolkningen. Landbruks- og matdepartementet gjennomførte en spørreundersøkelse om jordvern i 2008. Denne viste at syv av ti ikke ville bygge ned dyrka jord. En utredning gjennomført av AgriAnalyse i 2011 konkluderer med at det er stor vilje i befolkningen til et mer aktivt jordvern. 86 pst. av befolkningen svarte at det er svært viktig eller ganske viktig å verne om matjorda, slik at matproduksjonen og kulturlandskapet ikke reduseres. Nesten halvparten, 46 pst., svarte at de mener jordvernet bør praktiseres strengere, mens 38 pst. svarte at det burde være som i dag.

Komiteen viser til at næringskomiteen arrangerte høring i saken 1. oktober 2015 der følgende høringsinstanser deltok: Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Jordvern Oslo og Akershus, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Spire. Samtlige gav uttrykk for at det er behov for et sterkt jordvern. Flere ønsket en nullvisjon for omdisponering, og flere pekte på at omdisponeringsmålet i en nasjonal jordvernstrategi må være på maksimalt 3 000 dekar per år. Flere av høringsinstansene ønsket at det ble innført en vernehjemmel i jordloven.

Komiteen har merket seg at Huseiernes Landsforbund, Norges Automobil-Forbund (NAF) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ønsker en oppmyking i dagens regelverk.

Komiteen viser til at regjeringen i sitt forslag til jordvernstrategi opprettholder målet på maksimalt 6 000 dekar omdisponert dyrket mark per år. Komiteen vil påpeke at mange har tatt ansvar for at omdisponering av jord til andre formål enn landbruk har gått ned, og bidratt til at målet om at det omdisponeres maks 6 000 dekar dyrka jord per år er nådd.

Komiteen viser til at det i et langsiktig perspektiv er viktig å ta vare på dyrka mark, som er en viktig nasjonal ressurs. Komiteen mener derfor at innen 2020 skal omdisponert dyrka mark være maksimalt 4 000 dekar per år.

Komiteen mener at den regionale og nasjonale arealplanleggingen må styrkes. Presset på dyrka areal rundt eksisterende sentre må reduseres. Dette kan gjøres blant annet gjennom fortetting. Komiteen mener at det kan være et godt alternativ å tilrettelegge for bygging på ikke dyrka arealer i nærheten av eksisterende sentre og boområder. Komiteen mener strategisk etablering av nye areal til boformål vil bidra til å redusere presset på dyrka jord.

Komiteen mener alle forvaltningsnivåer har ansvar for å bevare dyrka jord. Lokalpolitikere som lokal planmyndighet må fortsatt bidra til at omdisponering av dyrka jord blir redusert. Komiteen mener det i langt større grad er mulig å drive utvikling uten å bygge ned dyrka jord. Planmyndighet vil ofte akseptere omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord for å gjennomføre omsøkte tiltak ved næringsetableringer og boligutbygginger. Komiteen ønsker større bevisstgjøring hos lokalpolitikere om jordvern, og at det blir iverksatt tiltak for å øke kompetansen.

Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre arbeidet med å øke plankompetansen i kommunene. Komiteen mener at god plankompetanse i kommunene er viktig, og at ytterligere tiltak for kompetanseutvikling er positivt.

Komiteen viser til at regjeringen vil evaluere plandelen i plan- og bygningsloven. Komiteen mener det er viktig med forenklinger av plan- og bygningsloven, men disse kan ikke gå på bekostning av jordvernet. Komiteen viser til at forslaget til endringer i plandelen nå er på høring.

Komiteen viser til at regjeringen 12. juni 2015 vedtok nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.

Jordvern er et viktig hensyn som skal ivaretas i kommunal og regional planlegging. Arealet som er omdisponert etter plan- og bygningsloven, har holdt seg stabilt på ca. 5 000 dekar per år de siste ti årene, mens arealet omdisponert etter jordloven har blitt redusert.

Komiteen peker på at cirka halvparten av dagens omdisponering av dyrka jord er for å få tilgjengelig areal til bolig, fritidsbolig og næringsvirksomhet. Av de omdisponerte arealene ble 26 pst. omdisponert til trafikkområde, 34 pst. til boligformål/fritidsbebyggelse, 15 pst. til næringsbebyggelse og næringsvirksomhet, samt 25 pst. til øvrige formål.

Komiteen mener dette viser at det må bli sterkere fokus på å redusere omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at planmyndighet kan være mer restriktiv når det gjelder bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrka og dyrkbar jord.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil gjennomgå og kartlegge omfanget, og dagens praksis, for spredt utbygging. Komiteen mener at en slik kartlegging av spredt bosetting er et godt grunnlag for å utarbeide en helhetlig plan for både spredt og konsentrert utbygging, og ber regjeringen om at en slik plan blir utarbeidet.

Komiteen er også tilfreds med at regjeringen vil gjennomgå hvordan jordvern og andre hensyn ivaretas i konseptvalgutredningsprosessene særlig innen samferdselsområdet. Komiteen mener jordvern må gis høyere prioritet i konseptvalgutredninger. Dette er viktige, strategiske dokumenter hvor man ofte kan velge mellom trasévalg som bygger ned mye matjord, eller trasévalg som skjermer matjord. Det er viktig at man på et tidlig stadium unngår løsninger som innebærer stor utbygging av dyrka mark. Regjeringen må løfte frem jordvern som en viktig faktor i disse prosessene. Komiteen ber derfor regjeringen rapportere tilbake til Stortinget i løpet av 2016 hvordan jordvern kan ivaretas bedre i konseptvalgutredningsprosesser, og sørge for tiltak for at jordvern som hensyn løftes bedre fram.

Komiteen viser til at regjeringen vil at Vegvesenets håndbok V712 revideres innen 2017. Det er tidligere utarbeidet forslag til alternative verdsettingsmetoder for matjord. At matjord er en framtidig knapphetsressurs, må komme tydelig frem i den nye håndboka. Komiteen viser til spørsmål fra representanten Line Henriette Hjemdal (Kristelig Folkeparti) til statsråd Listhaug, og statsrådens svar av 5. oktober 2015, hvor det fremgår at det i perioden 2010–2019 i Nasjonal transportplan (NTP) ble anslått et behov for omdisponering til 5 900 dekar i perioden. Det ville medføre en årlig nedbygging på 590 dekar per år. I gjeldende NTP for 2014–2023 er det anslått en nedbygging av dyrka jord på 7 600 dekar, dvs. ca. 760 dekar per år. Komiteen mener dette viser at det derfor er viktig å ta grep for å redusere omdisponeringen på andre områder, og at det oftere må brukes trasévalg som medfører at dyrka eller dyrkbar jord ikke blir brukt.

Komiteen mener at planlagt bruk av areal må synliggjøres på prosjektnivå når planer for nye gang- og sykkelveier igangsettes. Dette må gjøres gjennom konkrete vurderinger av ulike byggeløsninger. Det bør tilstrebes å velge den byggeløsningen som gir minst forbruk av dyrka og dyrkbar jord.

Komiteen viser til Bioforsk-rapport vol. 10 nr. 12 2015 og Asplan Viaks rapport til departementet, der det tydelig fremgår at jordflytting er en komplisert prosess. Komiteen viser til at regjeringen vil arbeide videre med å vurdere om kompensasjon av jordbruksområder, bl.a. i form av jordflytting, er et hensiktsmessig verktøy der det er vanskelig å finne alternativer. Dersom det er umulig å unngå omdisponeringer, mener komiteen jordflytting og nydyrking bør vurderes.

Komiteen viser til at det er ulike oppfatninger om hvor mye nydyrket areal som kreves for å erstatte godt jordsmonn. Komiteen viser til at NHO Mat og Landbruk i høringen til Dokument 8:13 S (2013–2014) i komiteen 11. februar 2014 hevdet at det kreves et sted mellom to til fire dekar nydyrking per dekar matjord som bygges ned, for å opprettholde produksjonen. Komiteen mener dette viser at nydyrking og flytting av matjord alene ikke løser utfordringene knyttet til nedbygging av matjord.

Komiteen mener derfor det er behov for mer kompetanse og at vi må få mer forskning på jordflytting. Ved jordflytting må det kreves at det opparbeides og dyrkes på andre arealer enn de som allerede er godt egnet for nydyrking.

Komiteen mener regjeringen må vurdere om kompensasjon av jordområder blant annet i form av jordflytting er et hensiktsmessig verktøy.

Komiteen peker på at det totale areal i drift har vært rimelig stabilt over tid, når man også tar med areal som omdisponeres til jordbruksformål (nydyrking). Både omdisponering av jord ut av og inn i jordbruket varierer fra år til år, og selv om nydyrkingen har gått ned etter at statens tilskudd til dette opphørte på begynnelsen av 1990-tallet, nydyrkes det fortsatt en del areal ifølge SSB-rapport «Landbruket i Norge i 2011».

Komiteen ber regjeringen i løpet av 2016 å komme med forslag til tiltak for å øke nydyrkingen.

Komiteen viser til at enkeltsaker etter plan- og bygningsloven skal eller bør sendes til Fylkesmannen til uttalelse dersom de må behandles som en dispensasjon. En grunn til at de må behandles som en dispensasjon er at byggingen eller fradelingen av tomt medfører omdisponering av dyrket jord, og at det ikke er avklart i overordnet arealplan. Fylkesmannen vil da kunne uttale seg til kommunen om disse sakene og eventuelt påklage dem hvis kommunen ikke etterkommer Fylkesmannens krav.

Komiteenmener det må vurderes om meldeplikten for enkeltsaker etter plan- og bygningsloven bør forsterkes ved at det sammen med meldingen skal være en utredning som viser alternative arealer som ikke er på dyrka eller dyrkbar jord.

Komiteen mener det er viktig at kommunene fortsatt har og tar ansvar for jordvernet, og at det fortsatt skal være et lokalpolitisk ansvar å disponere areal etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at det er viktig at fylkesmannen har mulighet til å gjøre innsigelser når jordvernet ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til. En streng praktisering av plan- og bygningsloven er, etter komiteens syn, det viktigste virkemiddel for å sikre et sterkt jordvern.

Komiteen ber regjeringen utrede om fylkeskommunen bør få en større rolle i regionalt planarbeid relatert til jordvern, og ber regjeringen utrede bruk av regionale planer for å begrense utbygging av dyrka og dyrkbar mark.

Komiteen viser til arbeidet som ble gjort med å lage felles arealplan for flere kommuner på Jæren. Dette medførte at behovet for omdisponering av dyrka mark ble halvert.

Komiteen viser til at regjeringen vil etablere en nasjonal jordvernpris. Komiteen mener en nasjonal jordvernpris kan være et tiltak som gjør at den nasjonale oppmerksomheten om jordvern styrkes.

Komiteen viser til at regjeringen ikke vil innføre ordninger med jorderstatningsfond eller jordvernavgift. Komiteen anser at det bør brukes andre virkemidler.

Komiteen viser til at regjeringen ikke vil innføre vernehjemmel i jordloven, men videreføre plan- og bygningsloven som viktigste virkemiddel i planleggingen.Jordloven er i seg selv meget viktig for vernet av dyrka og dyrkbar mark i Norge.

Komiteen viser til at jordloven faller bort så fort det er vedtatt i plan at LNFR-områder (landbruk, natur- og friluftsområder) skal omdisponeres. Dette er en svakhet ved loven. Komiteen mener jordloven skal gjelde for dyrka jord som i arealplaner er vedtatt omdisponert, inntil jorda faktisk er omdisponert og ikke lenger kan brukes til jordbruksformål. Komiteen mener det må være større åpenhet rundt opsjonsavtaler om kjøp av dyrka jord for utbygging.

Komiteen vil fremme følgende forslag:

«I

Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.

II

Stortinget ber regjeringen

• a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark

• b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark

• c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern

• d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016

• e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven

• f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging

• g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned

• h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen»