Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig i behovet for enkelte endringer i introduksjonsloven for å styrke integreringsprosessen gjennom styrket språkopplæring og økt deltakelse i arbeidslivet.

Komiteen viser til at forslagene Stortinget bes om å gi tilslutning til, gjelder følgende:

• Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet.

• Dokumentasjon av kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap.

• Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne og innvandrere.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha rett til permisjon ved tilbud om ordinært arbeid. Deltakelse i arbeidslivet, men rett til å komme tilbake til ikke avsluttet opplæring, gir nødvendig fleksibilitet for den enkelte. Forslaget gis bred støtte blant høringsinstansene, men Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid advarer mot rett til permisjon og mener et alternativ er å legge ordinært arbeid inn i programmet som ligger der i dag.

Komiteen viser til at mens departementet i høringsnotatet åpner for å endre introduksjonsloven slik at det åpnes for permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogrammet både ved tilbud om ordinært arbeid eller utdanning, fremmes det i forslaget for Stortinget ikke rett til permisjon ved utdanning. Flere av høringsinstansene mener permisjon ved utdanning ikke er nødvendig da de som er kvalifisert for utdanning, ikke lenger har behov for den grunnleggende kvalifiseringen introduksjonsprogrammet skal gi. Komiteen slutter seg til denne betraktningen, men ber om at erfaringen med endringene følges nøye.

Komiteen viser til at deltakelse på introduksjonsprogrammet er obligatorisk, men at det varierer fra kommune til kommune hvordan de fører fravær. Komiteen mener dette må forbedres og at føringen av fravær må være konsekvent i alle kommuner.

Komiteen viser til at det i dag er mulig med 6 måneders opphold fra introduksjonsprogrammet i forbindelse med utenlandsopphold. Komiteen mener det er viktig å redusere periodene hvor deltakere er borte fra programmet for å sørge for progresjon i språkopplæringen. Det gjelder også i forbindelse med fødselspermisjon hvor det blir enda lengre opphold. Flere fødselspermisjoner gjør at en del kvinner mister muligheten til jevn progresjon. Komiteen ber derfor regjeringen fremme forslag til endringer som gjør at mulige opphold fra introduksjonsprogrammet reduseres og at det legges praktisk til rette for at kvinner kan få språkundervisning i forbindelse med fødselspermisjon.

Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) i sitt høringssvar påpeker at introduksjonsprogrammet legges til grunn som heltidsaktivitet i tilknytning til vurdering av fireårskravet i utlendingsloven § 40a (vilkår for familieetablering), og de understreker derfor at kommunens dokumentasjon på heltidsaktivitet må være tydelig også for den perioden deltaker er i permisjon. Komiteen vil understreke betydningen av dette.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som sikrer kvinners deltakelse i introduksjonsprogram og norskundervisning også under fødselspermisjon.»

Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring av introduksjonsloven § 17 slik at det ikke lenger kan gis fritak for rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap dersom den enkelte har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Komiteen er enig i at kunnskap om samfunnet er viktig for integrering i samfunn og arbeidsliv. Et eventuelt fritak må dokumenteres ut fra kunnskap på dette området, og ikke fra norskkunnskap alene.

Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring i introduksjonsloven § 18 ved at kommunene gis ansvar for å informere om innvandreres rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnsfag. Dagens regelverk gir kommunene ansvar for å tilby slik opplæring, mens den enkelte skal selv framsette krav om deltakelse. Begrunnelsen for å gi kommunene et utvidet ansvar for å ta initiativ til å starte opplæringen, er at flere skal komme raskere i gang med opplæringen og å medvirke til at flere fullfører opplæringen innen fristen. Komiteen mener lovjusteringen kan bidra til at flere deltar i og fullfører introduksjonsprogrammet i en tidlig fase av sitt opphold i Norge. Dette øker mulighetene for rask integrering og deltakelse i arbeidslivet. Forslaget er også begrunnet i ønsket om å styrke den enkeltes rettsstilling, og sikre likebehandling og forutberegnelighet. Komiteen mener dette er viktige hensyn å ivareta.

Komiteen merker seg at flere kommuner er skeptiske til forslaget. Dette er dels begrunnet i at de mener innvandrere i dag får den nødvendige informasjon i vedtaksbrevet om oppholdstillatelse fra utlendingsmyndighetene, dels i at forslaget pålegger kommunene et økt ansvar og merarbeid på et område hvor statlige myndigheter og kommunene bør dele ansvaret.

Komiteen merker seg at departementet mener forslagene som er framsatt ikke innebærer økte kostnader for kommunene, selv om det vises til at forslaget om kommunal initiativplikt for å sette i gang opplæring i norsk og samfunnsfag vil kunne gi kommunene høyere kostnader til informasjonsarbeid.

Komiteen mener det er viktig at kommunenes ansvar for bosetting og integrering av innvandrere gis finansieringsordninger som dekker kostnadene. IMDIs faglige utvalg, sammensatt av representanter fra statlig embetsverk og kommunene, har beregnet at kommunene får dekket i underkant av 90 pst. av kostnadene ved bosetting og integrering. Selv om de økonomiske konsekvensene ved de foreslåtte endringene i introduksjonsloven ikke er store, burde departementet ha bidratt til å tydeliggjøre de økonomiske konsekvensene bedre enn det som foreligger i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er behov for større fleksibilitet og individuell tilrettelegging av opplæringen i norsk- og samfunnskunnskap. Det må bli enklere å kombinere opplæringen med arbeid eller arbeidspraksis, og det må i slike tilfeller være rom for samarbeid med arbeidsgiver for å finne de beste løsningene. Flere aktører bør engasjeres i opplæringen, både frivillige organisasjoner og andre aktører med kompetanse på området. Med økende antall asylsøkere er det viktig å opprettholde et godt opplæringstilbud. Dagens tilbud vil ikke være tilstrekkelig for å dekke de utfordringer vi får fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det derfor er avgjørende at det legges til rette for at flere aktører kan bidra i opplæringen, og at det gis rom for ulike typer opplæringstilbud. Videre er det viktig å starte integreringen så tidlig som mulig ved å tilby opplæring i mottakene og åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden.