Vedlegg
Det vises til brev datert 19. mai d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen prioritere den kommunale jordmortjenesten i de årlige budsjettene for å sikre en opptrapping i tråd med Stortingets mål for jordmortjenesten.
Forslag 2: Stortinget ber regjeringen endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.
Forslag 3: Stortinget ber regjeringen sørge for finansieringsordninger for jordmortjenesten som stimulerer til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og desentraliserte tilbud.
Forslag 4: Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.
Forslag 5: Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten, for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes 5-årige utdanningskompetanse.
Et sentralt mål for Regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps- og barselomsorg, som er blant de oppgavene jordmor vanligvis utfører, er en sentral del av dette arbeidet. Ett av målene i regjeringsplattformen er derfor også å bygge ut jordmortilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Med samhandlingsreformen har den kommunale helse- og omsorgstjenesten fått en viktigere rolle. Kommunereformen skal legge til rette for at kommunene skal kunne fylle denne rollen. Kommunens ansvarsområde favner bredt. Det er viktig å se dette i sammenheng. Det gjør vi i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet som ble lagt frem 7. mai i år. Flere av punktene i regjeringsplattformen berører primærhelsetjenesten, og noe av bakgrunnen for stortingsmeldingen var å kunne se disse samlet.
Svangerskaps- og barselomsorgstjenester i kommunen er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten, selv om et flertall av gravide kvinner også har én eller flere konsultasjoner hos sin fastlege. I Meld. St. 26 foreslås flere tiltak på området barn og unge fra 0 til og med 19 år, blant annet en fortsatt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I stortingsmeldingen er det også foreslått å lovfeste kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Noen typer kompetanse anses av Regjeringen som så grunnleggende for den kommunale helse- og omsorgstjenesten at de bør fremgå av lov. Her inngår jordmor- og helsesøsterkompetanse. Meldingen skal etter planen behandles i november.
Statistisk sentralbyrå la 15. juni frem nye årsverkstall for 2014 gjennom KOSTRA (KommuneSTatRApportering). Tallene viser at en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014 med 180 mill. kroner gjennom kommunerammen, har hatt effekt, og at kommunene er godt i gang med å styrke tjenesten. Fra 2013 til 2014 økte antall årsverk i tjenesten med 112 eller 2,6 prosent. Økningen var størst for helsesøstre med 157 årsverk. Det er registrert 9 flere jordmorårsverk i 2014 sammenlignet med 2013. «Personell med annen fagutdanning» er redusert med 93 årsverk.
Regjeringen har fortsatt å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2015 med ytterligere 270 mill. kroner i kommunerammen. I tillegg er det varslet ytterligere 200 mill. kroner til tjenesten i 2016 i kommuneproposisjonen; totalt 655 mill. kroner. Bevilgningen for 2014 og 2015 videreføres som en del av kommunerammen.
KOSTRA-tallene for 2014 viser at de fleste kommunene har prioritert å styrke helsesøstertjenesten i 2014. Helsesøster er en sentral aktør, men mange kommuner har også behov for å styrke kapasiteten i andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Med midlene som er avsatt i kommunerammen for 2015, bør det være gode muligheter for kommunene til å styrke blant annet jordmorkompetansen.
Regjeringen er opptatt av flerfaglighet, samordning og tilgjengelighet i tjenestene. For å oppnå dette er vekst i årsverk viktig, men ikke det eneste som har betydning. Innholdet i, og arbeidsformer i tjenesten, og ikke minst samhandlingen med andre tjenester og sektorer, er nødvendig for gode tjenester. For eksempel vil lokal oppfølging av kvinnen, barnet og familien som følge av tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene enn før, måtte utvikles over tid og tilpasses lokale forhold. Da Helsedirektoratet la frem den nye barselretningslinjen for litt over et år siden, var allerede noen kommuner i ferd med å utvikle og prøve ut nye arbeidsformer, for eksempel ved å tilby tidlig hjemmebesøk til barselfamilier.
Også når det gjelder finansiering av ulike oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er det viktig å se tjenestene i sammenheng. Takstsystemet for jordmødre, som representantene tar opp, utgjør ett av mange elementer i en offentlig finansiering av helse- og omsorgstjenester. Fremtidig finansiering av både forebyggende og kurativ virksomhet tematiseres i Meld. St. 26. Dette er derfor noe jeg må komme tilbake til etter at Stortinget har besluttet hvordan meldingen skal følges opp.
Når det gjelder utdanningskapasiteten for jordmødre, er jeg enig i at utdanning av og tilgang på helsepersonell er av stor betydning for å ivareta og utvikle gode helsetjenestetilbud til befolkningen. Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlige fremskrivninger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell. De siste fremskrivningene, som er fra 2012, viser at den eksisterende utdanningskapasiteten sannsynligvis vil være tilstrekkelig til å sikre balanse i arbeidsmarkedet for denne gruppen.
Det er Kunnskapsdepartementet som har hovedansvaret for utdanningene, herunder dimensjoneringen av disse. Kunnskapsdepartementet regulerer utdanningskapasiteten av kandidater innen enkelte helseutdanninger, herunder jordmorutdanningen. Vurderingen av kapasiteten i helseutdanningene inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene presenteres i de årlige budsjettframleggene. I vurderingen blir det tatt hensyn til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og kompetansebehov helse- og omsorgstjenestene vil ha i fremtiden.
Jeg er enig i målet om økt bruk av heltidsstillinger der dette er ønsket og hensiktsmessig. Det er uheldig med oppsplitting i mange små stillingsbrøker, særlig dersom dette også medfører frafall fra jordmoryrket. Det er imidlertid viktig å huske på at kommunene er forskjellige. Mange steder vil det være mest hensiktsmessig at kommuner samarbeider om å ha den kompetansen det er behov for. Regjeringen arbeider for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor, og for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Dette er tydeliggjort i regjeringsplattformen.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i løpet av 2015 legge frem en melding til Stortinget om likestilling mellom kvinner og menn. Denne meldingen vil se nærmere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og bruk av deltid, særlig innenfor kvinnedominerte yrker.
St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg la et viktig grunnlag for videre utvikling og kvalitetsforbedring av tilbudet til gravide og barselfamilier. Det ble gitt mange oppdrag til Helsedirektoratet som en oppfølging av meldingen. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder for fødselsomsorgen, retningslinje for hjemmefødsel, retningslinje for barselomsorgen og oppdatert Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 på tema vold mot gravide; hvordan avdekke vold. Det er utviklet regionale, lokalt tilpassete planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og det er etablert samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner, om blant annet forebyggende helsetjenester og jordmortjenester (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6), der ett siktemål med avtalene er felles utnyttelse av jordmorressursene.
Det pågår også andre arbeid av betydning for forebyggende helsearbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blant annet arbeidet med en ungdomshelsestrategi.
Helsedirektoratet arbeider nå med en faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og har påbegynt en revisjon av de eksisterende retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005.
Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer, ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet, løser samhandlingsutfordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide, publisere og implementere faglige retningslinjer.
Jeg vil fortsette arbeidet med å sikre god kvalitet og kontinuitet i tilbudet til gravide, barsel- og småbarnsfamilier og barn og unge 0-19 år. Dette innebærer blant annet å styrke svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. Tilstrekkelige jordmorressurser/jordmorkompetanse er ett av flere betydningsfulle elementer i dette.
Jeg vil oppsummere med å si at det de siste årene er gjennomført flere store arbeid av betydning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert svangerskaps- og barseltjenester som jordmor vanligvis utfører. Det pågår også flere viktige arbeid. Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 270 mill. kroner gjennom kommunerammen i 2015 og fortsetter styrkingen i 2016. Vi venter nå på Stortingets behandling av Meld. St. 26 om fremtidens primærhelsetjeneste. Disse tiltakene vil sammen kunne bidra til å styrke både jordmortjenesten og feltet som helhet.