Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd Schou og Torhild Aabergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigurd Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, ser at Norge dette året kan forvente å motta over 20 000 flyktninger og asylsøkere. Kommuner, frivillige organisasjoner, religiøse organisasjoner, næringsliv, familier og enkeltpersoner deltar i mottak, bosetting og integrering.

Komiteen understreker at som mange andre europeiske land har Norge sett en sterk deltakelse og støtte i arbeidet med mottak av flyktninger og asylsøkere.

Komiteen vil også påpeke at det er en klar forståelse av at situasjonen vi ser i dag er et resultat av voksende forskjeller mellom velfungerende stater og de som preges av konflikter, vold, diktaturer og agitasjon.

Komiteen registrerer at det i 2015 har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til flere europeiske land. I perioden januar til juni 2015 kom det færre asylsøkere til Norge enn i samme periode i 2014. I juli og august har det derimot vært en kraftig økning. Økningen skyldes særlig at langt flere personer fra Syria har søkt om asyl i Norge. I tillegg har det vært en sterk økning i antall enslige mindreårige asylsøkere de siste månedene. Per 31. august 2015 var det registrert om lag 8 300 asylsøkere til Norge, derav i underkant av 2 000 som enslige mindreårige. Den kraftige økningen medfører betydelige utfordringer for utlendingsforvaltningen, noe som også kan gjøre situasjonen for personene som søker om beskyttelse i Norge, vanskeligere.

Komiteen merker seg at det for gjeldende budsjett 2015 er lagt til grunn en prognose på 11 000 asylsøkere til Norge inneværende år. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) vil ha utarbeidet nye anslag først i begynnelsen av oktober. Og komiteen ser at det i denne proposisjonen er lagt til grunn en økning fra 11 000 til 16 000 asylsøkere til Norge i 2015.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen understrekes at det er svært stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge fremover. Dersom de siste ukers utvikling fortsetter ut året, vil antallet asylsøkere i 2015 bli høyere enn dette tallet.

Komiteen viser til at det i 2015 har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. I en slik sammenheng har Norge en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse, og dele ansvaret med Europa.

Komiteen gjentar og påpeker særlig at tilstrømmingen til Norge har vært spesielt stor i sommer, særlig i antallet enslige mindreårige asylsøkere. Per 31. august 2015 var det registrert om lag 8 300 asylsøkere, derav i underkant av 2 000 som enslige mindreårige. Den kraftige økningen medfører betydelige utfordringer for utlendingsforvaltningen, noe som også kan gjøre situasjonen for personene som søker om beskyttelse i Norge, vanskeligere.

Komiteen viser til Prop. 152 S (2014–2015), hvor det foreslås bevilgningsøkninger på til sammen 227 mill. kroner i inneværende statsbudsjett for å håndtere situasjonen. Bevilgningsøkningene påvirker en rekke budsjettposter.

Komiteen registrerer at overføringene er en del av de ODA-godkjente midlene. Komiteen viser til at bruken av ODA-godkjente midler dermed følger en etablert praksis, slik det også ble praktisert under forrige regjering.

Komiteen understreker at det er svært stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge fremover. Situasjonen må følges nøye og justeres ved behov.

Komiteen registrerer også at andre kapitler på statsbudsjettet vil kunne bli påvirket av den økte tilstrømmingen, og at regjeringen vil komme tilbake til dette i nysalderingen for 2015.

Komiteen viser til at det har vært en kraftig vekst i antallet enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Komiteen viser også til at det statlige barnevernet skal gi alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om opphold på et omsorgssenter.

Komiteen er kjent med at barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og private aktører har måttet tilpasse seg svært raskt for å møte det økte behovet for plasser i omsorgssentre.

Komiteen vil vise til at regjeringen har foreslått en betydelig overføring til omsorgssentrene, pålydende 65 mill. kroner i 2015.

Komiteen viser også til at regjeringen har avsatt 0,5 mill. kroner til å drifte en nettside som skal gi en samlet oversikt over mulighetene til å bidra og delta som frivillig i arbeidet med mottak og integrering av asylsøkere og flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til økningen i antall asylankomster til Norge de siste månedene. Disse medlemmer har forståelse for at flyktningsituasjonen utgjør en stor utfordring for statlige etater og kommunene med tanke på mottak, registrering og bosetting. Disse medlemmer viser til at Norge har mottatt i overkant av 13 000 asylsøknader fram til og med september 2015.

Disse medlemmer registrerer at det er flest asylsøkere fra Syria i 2015, men merker seg en tendens i 2015 i likhet med Sverige og Finland, hvor det kommer stadig flere asylsøkere fra Irak. I september kom det nesten tre ganger så mange asylsøkere fra Irak (548) til Norge som det gjorde i de åtte første månedene (197) i 2015.

Disse medlemmer forutsetter at økt antall flyktninger og nye ankomstmottak ses i sammenheng med behovet for bemanning, kompetanse og helsetilbud. Det er viktig at kommunene har kapasitet til å ta imot flyktninger med respekt og verdighet i hele mottakskjeden. I den sammenheng viser disse medlemmer også til Prop. 1 S (2015–2016), hvor regjeringen varsler at den vil fremme en tilleggsproposisjon der asylkjeden gjennomgås med sikte på håndteringen av økte asyltilstrømninger i 2016. I behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) vil disse medlemmer komme tilbake med merknader knyttet til håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen tar den akutte flyktningsituasjonen på alvor ved å foreslå ekstrabevilgninger for å håndtere den store tilstrømmingen av asylsøkere. Disse medlemmer merker seg at UDI 5. oktober 2015 anslo mottak av et sted mellom 20 000 og 25 000 asylsøkere i løpet av 2015, men at denne proposisjonen legger til grunn 16 000 asylsøkere i 2015. Samtidig viser disse medlemmer til den åpne høringen til komiteen 6. oktober 2015 hvor blant annet UDI mente at det er begrenset hva som kan brukes i inneværende år, bortsett fra opprustning av mottakskapasiteten, noe UDI allerede innehar nødvendige fullmakter til å utføre uten ekstraordinær stortingsbevilgning.

Disse medlemmer viser til at situasjonen for ankomstregistreringen er utfordrende. Særlig gjelder dette de forholdene som asylsøkerne møter i Politiets utlendingsenhets lokaler. Disse medlemmer viser til høringen hvor Politidirektoratet påpekte utfordringene knyttet til ankomstregistreringen, da kun et fåtall av asylsøkerne har reisedokumenter, og viktigheten av ankomstregistrering blant annet med hensyn til samfunnssikkerheten. Med bakgrunn i dette er disse medlemmer tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 50 mill. kroner for å opprettholde registreringsarbeidet, tolketjenester, logistikk til/fra asylmottak og andre tiltak.

Disse medlemmer viser til proposisjonen hvor tilskuddet til utleieboliger foreslås økt med 50 mill. kroner, noe som vil være den tredje økningen av tilskuddet i inneværende år. Økningen innebærer at det totalt for 2015 gis tilsagn til om lag 1 700 boliger, noe som vil bety en økning på over 70 pst. sammenlignet med 2013. Videre er disse medlemmer enig med Husbanken i at boligframskaffelsen er en stor utfordring for å bosette flere, og er derfor fornøyd med økningen av tilskuddet.

Disse medlemmer ser med bekymring på situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne og det akutte behovet for flere verger og nye plasser ved omsorgssentrene. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen ser utfordringen og at den foreslår økte bevilgninger til vergemålsordningen og barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer merker seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil komme tilbake med forslag knyttet til kap. 856 Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med nysalderingen dersom anslagene i proposisjonen overstiges.

Disse medlemmer understreker at det i lys av langt flere ankomster også er nødvendig å ta høyde for og planlegge helhetlig rundt integrering av dem som har krav på beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har varslet at det vil komme et tilleggsnummer om hvordan den økte asyltilstrømmingen skal håndteres. Disse medlemmer mener det er riktig å vurdere de tiltakene regjeringen fremmer i et helhetlig budsjettforslag. Denne saken omhandler de økte midlene som er nødvendig i 2015 for å håndtere et asylanslag opptil 16 000 asylsøkere i 2015. Disse medlemmer avventer derfor ytterligere forslag fra regjeringen dersom prognosene for 2015 blir ytterligere oppjustert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen har varslet at Norge har intensjon om å delta i EUs relokaliseringsprogram. Flertallet forventer at regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av varslet tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det først og fremst er det store antallet ankomster over kort tid som sprenger mottakskapasiteten. Siden juni 2015, da ankomsttallene begynte å øke for alvor, har regjeringen reagert raskt. Nye mottaksplasser, mer helsepersonell og økt grensekontroll er iverksatt. Når det gjelder den konkrete situasjonen ved Politiets utlendingsenhet på Tøyen, er det i ferd med å bli etablert et ankomstsenter i Råde som vil medføre en kraftig forbedring. 227,1 mill. kroner foreslås som tillegg til statsbudsjettet for 2015, blant annet for å styrke politiet, skaffe flere omsorgssentre til enslige mindreårige, helsetiltak og flere utleieboliger. Samtidig vil disse medlemmer berømme frivilliges innsats for å bedre situasjonen rundt ankomst- og registreringspunktene.

Disse medlemmer viser til at det allerede eksisterer et eget rundskriv om tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssentre. Rundskrivet skal sikre et enhetlig og godt tjenestetilbud til beboere i asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunene mottar i henhold til rundskrivet et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn-kontroll.

Disse medlemmer viser til at det er varslet en stor økning i asylankomster neste år. UDI har i media denne uken vist til at det kan være tale om rundt 30 000 nye asylsøkere. Håndteringen av asyltilstrømmingen kommer til å bli svært kostnadskrevende, og det brukes allerede i dag betydelige ressurser for å sørge for godt mottak av de enslige mindreårige asylsøkerne. Disse medlemmer vil avvente regjeringens tilleggsnummer til Prop. 1 S (2015–2016) før det tas stilling til eventuelle endringer i tjenestetilbudet for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til at bevilgningen her foreslås før det vedtas konkrete forbedringer i tilbudet, og mener diskusjonen om innholdet i tilbudet må komme først.

Disse medlemmer mener det er viktig at det i en ekstraordinær situasjon gis fleksibilitet i forvaltningen. Derfor er det positivt at regjeringen har gitt politiet og UDI adgang til å overskride sine budsjetter. Alle kommuner som har asylmottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere får tilskuddsordninger. Samtidig viser disse medlemmer til tilleggsnummeret til Prop. 1 S (2015–2016) som vil gi oppdaterte bevilgninger for 2016.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har varslet at det vil komme et tilleggsnummer om hvordan den økte asyltilstrømmingen skal håndteres. I den forbindelse forventer disse medlemmer at regjeringen gjør en vurdering av vertskapstilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener Norge har et moralsk ansvar og er konvensjonsforpliktet til å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Nå oppleves den største flyktningkrisen etter 2. verdenskrig. Det påkaller ekstraordinær innsats også i Norge. De som har behov for beskyttelse, skal få den beskyttelsen de har krav på i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har vært altfor sene med å forutse behovene og forberede hele asylkjeden i Norge på den økningen som en måtte forstå ville komme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende at vi lykkes med integreringen, og mener det er behov for å tenke nytt og starte integreringsprosessen raskere. Vi må raskt gi alle som skal bli i Norge plikter og rettigheter for å lykkes med integreringen. Det er viktig å trekke dem inn i og gi dem mulighet til å bli en del av våre små og store fellesskap. De som kommer til Norge må bli gitt muligheten til å vite at dersom man skal leve i Norge, tar man også del i det norske fellesskapet. At unge og voksne blir gående med livet sitt på vent i norske mottak i måneder og år, gir et stikk motsatt signal. I tillegg er det sløsing med fellesskapets ressurser.

Flertallet mener at en rask og effektiv saksbehandling både er viktig for å sikre at de som ikke har krav på beskyttelse får avslag og kan returneres raskt, og for å sikre at arbeidet med integrering og bosetting for dem som skal bli i landet starter så fort som mulig.

Flertallet mener det er viktig at etatene får mulighet til å utføre sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte og ha rom til å kunne foreta prioriteringer av oppgaver ut fra viktighet.

I en ekstraordinær situasjon som den vi nå står midt oppe i, er det etter flertallets mening avgjørende å holde fast ved vårt ansvar innenfor rettsstatens rammer og internasjonale forpliktelser.

Internasjonalt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at EU-kommisjonen har varslet en rekke initiativ som handler om Europas håndtering av flyktningkrisen. Det er viktig at Norge har en tett dialog med EU, og særlig i de prosessene som handler om revisjon av Dublin-avtalen, Schengen og annet regelverk som forplikter Norge.

Flertallet mener flyktningsituasjonen krever et tett europeisk og internasjonalt samarbeid. Flertallet mener Norge må bidra til at Europa klarer å håndtere dette på en verdig måte og at Norge må ha en aktiv rolle når det gjelder de varslede endringene i Dublin-avtalen om en permanent relokaliseringsmekanisme, og med sikte på å få en mest mulig enhetlig praktisering av Dublin-regelverket. Flertallet registrerer at regjeringen har varslet at den vil følge opp enigheten i EU om å fordele ansvaret for 120 000 asylsøkere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak for Stortinget om hvordan den følger opp enigheten i EU om fordeling av ansvar for flyktninger og asylsøkere.»

Flertallet registrerer at Dublin-regelverket er under sterkt press. Flertallet mener det ikke kan aksepteres at det returneres til førsteland der asylsøkernes grunnleggende rettigheter ikke ivaretas.

Flertallet mener at det nå også er argumenter som taler for ikke å returnere syriske asylsøkere til land som allerede har tatt en uforholdsmessig stor andel asylsøkere.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Dublin-regelverket håndteres fra norsk side i den aktuelle situasjonen, hensiktsmessigheten i å bruke ressurser på å returnere asylsøkere til førsteland og mulige konsekvenser av ikke å gjøre det.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. 16 S (2014–2015) om at Norge skulle ta initiativ til en felles og bedre ansvarsdeling gjennom Dublin-avtalen i budsjettet for 2015.

Dette medlem viser videre til forslag under trontaledebatten 2015 om å be regjeringen ta i bruk den humanitære klausulen i Dublin-forordningen og behandle alle asylsøknader fra syriske flyktninger i Norge, uavhengig av første ankomstland, og om at flyktninger fra andre land enn Syria, som har kommet først til land med stort press, får sine søknader behandlet i Norge. Dette er tidligere blitt gjort for flyktninger med Hellas som første ankomstland, og bør nå også gjøres for flyktninger som først kom til Italia, Ungarn og andre pressområder.

Politiets utlendingsenhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at dagens asylsystem og mottaksapparat ikke er tilpasset dagens nivå av asylankomster. Flertallet anerkjenner den viktige jobben ansatte i mottaksapparatet har gjort i en akutt situasjon, og vil særlig rose de frivillige organisasjonene som har gjort en uvurderlig innsats for nyankomne flyktninger og asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens oppfølging og evne til å tilpasse seg situasjonen har vært mangelfull, på etterskudd og har satt asylsøkere, ansatte og frivillige i en krevende situasjon. Disse medlemmer påpeker at det har tatt lang tid for regjeringen å sette inn tiltak for å løse den akutte situasjonen som har oppstått ved mottak av flyktninger ved Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen. Disse medlemmer mener det må klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret i fremtiden, slik at slike situasjoner ikke oppstår igjen.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at det etableres et mottaksapparat som er bedre rustet til å ta imot og registrere asylsøkere, og forutsetter at Politiets utlendingsenhet sikres ressurser og arbeidsforhold som gjør det mulig å gjennomføre registrering og ID-kontroll på en skikkelig måte. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Politiets utlendingsenhet gis fleksibilitet til å sette inn ressursene der det er størst behov.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at PU må kunne endre prioritering fra å nå måltall for retur, til å bruke mer ressurser på ankomst, registrering og alvorlig kriminalitet, slik tillitsvalgte i PU har påpekt er nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg kritikken av regjeringens håndtering av situasjonen knyttet til mottakssenteret på Tøyen under komiteens åpne høring 6. oktober 2015, og at det særlig etterlyses at noen må ta et overordnet ansvar for at asylsøkere blir registrert, men også får dekket humanitære behov som mat, klær, sanitære forhold og nødvendig helsehjelp. Flertallet forutsetter at de svakhetene vi har vært vitne til ved mottakssenteret på Tøyen, nå rettes opp når det skal etableres mottakssenter i Råde kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at vertskommuner for mottakssenter kompenseres for utgifter til primærhelsetjeneste, og foreslår en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til kommunene Råde og Sør-Varanger hvor det er etablert mottakssenter. Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes i behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Komiteen peker på at barn er i en særlig sårbar situasjon i registreringsfasen, og mener derfor at registreringsfunksjonen i PU må styrkes med barnefaglig kompetanse raskt. Komiteen foreslår derfor 2 mill. kroner i økning på Politidirektoratets driftsbudsjett til dette. Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes ved behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker betydningen av å unngå et stort etterslep i registreringsarbeidet, og mener det er behov for også å tenke nytt når det gjelder registrering og mottak av asylsøkere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.»

Utlendingsdirektoratet

Komiteen mener det er avgjørende at saksbehandlingskapasiteten i UDI økes for å møte et økende antall asylsøkere. Rask og effektiv saksbehandling er både viktig for å sikre at arbeidet med integrering og bosetting for dem som skal bli i landet starter så fort som mulig, og for å sikre at de som ikke har krav på beskyttelse, får avslag og kan returneres raskt.

Komiteen viser til at vi i dag er langt unna å nå måltallene for saksbehandlingstid, og det synes klart at det er et større behov enn det i dag er ressurser til. Komiteen viser til at UDI på komiteens høring uttalte at det er behov for nye lokaler før det kan ansettes nye saksbehandlere. Komiteen foreslår derfor å styrke bevilgningen til UDI med 5 mill. kroner for å sikre at saksbehandlingskapasiteten kan styrkes raskt. Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes i behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet med forslag til bevilgninger som sikrer at UDI kan starte prosessen med anskaffelse av nye lokaler, og at det fortløpende kan ansettes det antall saksbehandlere det er behov for.

Enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen registrerer at det kommer flere enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Dette er mennesker som må få et trygt tilbud i landet vårt. Komiteen støtter regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Komiteen viser til at flere av organisasjonene på komiteens høring understreket behovet for å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen på mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette er en sårbar gruppe som kan bli utnyttet av kriminelle eller bli ofre for kriminalitet, og komiteen mener det er svært bekymringsfullt at det nå meldes om stadig flere barn som forsvinner fra mottak.

På grunn av den akutte situasjonen med en drastisk økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere, foreslår komiteen å styrke bevilgningen til kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter, asylmottak med 48 mill. kroner i tillegg til Prop. 152 S (2014–2015). Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes ved behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å skjerpe kravene til voksentetthet og barnefaglig kompetanse i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, og mener at tilleggsbevilgningen på 48 mill. kroner til UDI skal gå til dette formålet. Disse medlemmer ber regjeringen i tilleggsnummer for statsbudsjettet for 2016 fremme konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende for barns rettssikkerhet at det er et tilstrekkelig antall verger tilgjengelig. Dette er også viktig for å sikre at politiet og utlendingsmyndighetene kan gjøre sin jobb med registrering og saksbehandling. Flertallet merket seg at Fylkesmannen i Oslo og Akershus under komiteens åpne høring 6. oktober 2015 var tydelig på at de økte bevilgningene i Prop. 152 S (2014–2015) må følges opp med økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2016. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye, slik at ikke andre grupper som har behov for verger nå blir nedprioritert, og at det om nødvendig følges opp med tilleggsbevilgninger allerede i nysalderingen av budsjettet for inneværende år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Fylkesmannen har tilsynsansvar for barnevernsinstitusjoner og at dette ansvaret ikke må nedprioriteres i en så sårbar fase hele dette feltet er i nå. Dette medlem ber regjeringen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 styrke fylkesmannsembetene med kapasitet til økt tilsyn.

Raskere integrering i mottak

Komiteen mener det er viktig å gjøre overgangen fra flyktning til deltaker i det norske samfunnet så rask og god som mulig. Komiteen påpeker at fellesskapet er en av enkeltmenneskets viktigste ressurser. Vi må som samfunn tydeliggjøre bærebjelken i samfunnskontrakten – at alle mennesker har plikter og rettigheter.

Komiteen mener tiden på mottak skal bidra til forberedelse på hva som venter i det norske samfunnet, med vekt på språk og samfunnsforståelse. Komiteen mener tydeligere krav og tilbud om aktivitet på asylmottakene vil bidra til at de som skal bli i landet, blir best mulig rustet til å komme i jobb og bli aktive samfunnsdeltakere så raskt som mulig.

Komiteen viser til at en stadig større andel av dem som sitter på mottak kommer til å få opphold i Norge, og mener dette taler for å starte integreringen raskere enn i dag. Komiteen mener økt bruk av midlertidig arbeidstillatelse vil være et viktig tiltak for å øke aktiviseringen og motivasjonen for å lære seg norsk. Komiteen viser til at det i dag er krav om å ha gjennomført intervju for å kunne søke om midlertidig arbeidstillatelse. På grunn av kapasitetsutfordringer i UDI øker nå ventetiden for å få gjennomført intervju drastisk, dette gjelder særlig de såkalte innvilgelsessakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det bør vurderes om kravet til intervju skal utgå og/eller om dette kravet kan erstattes av andre krav som ikke avhenger av saksbehandlingskapasiteten i UDI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at vilkåret i utlendingsloven § 94 om at det ikke er tvil om søkerens identitet, fortsatt skal opprettholdes.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag om ny bosettingsordning for å sikre rask og god integrering, jf. Representantforslag 1 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnehager er et av de sikreste virkemidlene for å fremme språkopplæring og integrering. Flertallet mener det må være et mål at alle barn i asylmottak sikres barnehageplass.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det bør samarbeides med frivillige organisasjoner for å tilby norsk språktrening til barn i asylmottak som ikke kommer inn under ordningen med rett til barnehageplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener frivilligheten spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og vil berømme alle dem som bidrar til bedre integrering i sine lokalsamfunn. Flertallet ber regjeringen utvide modellen med finansiering og støtte til frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud for barn og unge, for å inkludere flere integreringstiltak i ordningen.

Flertallet mener det er avgjørende at det offentlige spiller på lag med frivilligheten, og viser til at flere organisasjoner på høringen mente at regjeringens forslag om 500 000 kroner til en nettside kunne brukes på mer fornuftige måter. Flertallet ber derfor regjeringen gå i dialog med de frivillige organisasjonene slik at disse pengene kan brukes på en mest mulig fornuftig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at vertskommunetilskuddet for kommuner som nå har asylmottak, må økes, blant annet for å sørge for økt kapasitet i primærhelsetjenesten. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke denne bevilgningen med 50 mill. kroner som et engangstilskudd. Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes ved behandling av ny saldering av statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Kvalifisering/utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange av asylsøkerne som nå kommer til Norge, har utdanning og kompetanse som vi har behov for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at den enkeltes utdanning og kompetanse bør kartlegges innen en måned etter ankomst, og ber om at regjeringen allerede i tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016 begynner arbeidet med å sette hele utdanningssystemet i stand til å gi nødvendig påfyll av kompetanse.

Komiteens medlem fra Venstre mener at utdanning og kompetanse bør kartlegges så raskt som mulig etter ankomst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er stor variasjon i flyktningenes tidligere erfaring med undervisning. Enkelte har høyere utdannelse, mens andre ikke kan lese eller skrive. Dette krever også bredde i norskundervisningen. Flertallet mener bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse også kan bidra til at flyktningene får en norskopplæring som i større grad er tilpasset hva de har forutsetninger for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det også er nødvendig at NOKUT styrkes slik at man sikrer en raskere godkjenning av utenlandsk fagkompetanse. Det er i denne sammenheng nødvendig å kartlegge behov for tilleggsutdanning for å tilfredsstille norske kompetansekrav.

Disse medlemmer ber regjeringen om å vurdere mulighetene for at studenter innenfor relevante fag involveres i opplæring slik at nyankomne kan kvalifiseres raskere.

Husbanken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange kommuner mener at mangelen på boliger er et hinder i arbeidet med å bosette flyktninger, og støtter derfor regjeringens forslag til økt bevilgning til tilskudd til utleieboliger. Flertallet ber regjeringen følge nøye med på behovet for å oppjustere denne bevilgningen i nysalderingen, dersom kommunene nå søker om et større antall boliger enn det er midler tilgjengelig for Husbanken.

Flertallet mener det i tillegg til nybygging og rehabilitering av eksisterende bygg er nødvendig å hente ut en større del av potensialet i det private utleiemarkedet. Flertallet viser til at kommunene i dag kan benytte bostøtten til dette formålet, og at Husbanken på høringen antydet at det her kan være et underforbruk i kommunene i dag. Flertallet vil også be regjeringen vurdere om en styrking av bostøtten vil kunne gjøre det enklere for kommunene å hente ut potensialet som er i det private leiemarkedet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag i budsjettet om vesentlig styrking både i bostøtte og tilskudd til flere boliger, og ber regjeringen vurdere ytterligere økning i tilskuddene i salderingsproposisjonen for 2015.

Rettssikkerhet

Komiteen viser til at økende asylankomster også fører til et større press på organisasjoner som gir rettshjelp og rettledning til asylsøkere. Etter komiteens mening er det viktig å styrke kapasiteten i disse organisasjonene, og komiteen foreslår derfor at bevilgningen økes med 2 mill. kroner. Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes i behandlingen av ny saldering av statsbudsjett for 2015.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Bosetting og integrering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at vellykket integrering er en investering for framtiden. Flertallet mener det er viktig at kommunene får økonomisk støtte i form av styrket kommuneøkonomi, slik at de kan gjøre et arbeid som fellesskapet har nytte av over tid. Flertallet mener det er svært positivt at kommunene i større grad bosetter mennesker som har fått opphold. Rask bosetting er avgjørende for en vellykket integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til punkt i Representantforslag 135 S (2014–2015) om at:

«I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen foreslå ytterligere tiltak for å stimulere integrerings- og bosettingsarbeidet i kommunene. Avtalepartene skal konsulteres.»

Disse medlemmer forutsetter at forliket følges opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er særlig viktig raskt å bosette og integrere barn. Flertallet mener derfor det er svært uheldig at regjeringen har økt kommunenes egenandel for kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige. Dette har ført til at mange kommuner har bygd ned kapasiteten som vi nå virkelig har behov for. Flertallet viser til at statsråd Solveig Horne på komiteens høring sa at departementet nå er i dialog med KS for å finne løsninger, og vil understreke viktigheten av at dette skjer raskt. Flertallet forutsetter at regjeringen kommer tilbake i tilleggsnummer til budsjettet for 2016 med forslag som vil styrke kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er betydelige forskjeller mellom kommunene i hvor godt de lykkes med integreringen. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut erfaringene fra kommunene som lykkes best og overføre denne kunnskapen til andre kommuner. Disse medlemmer mener også det må forskes mer på hva som fungerer og ikke. Anvendt regional forskning på dette feltet vil kun være med og belyse helt konkret hvordan folk jobber i kommunene der hvor man lykkes best. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvordan regional forskning på integrering kan styrkes og hvordan samarbeidet mellom forsknings- og praksisfeltet kan bidra til en mer kunnskapsbasert integrering. Samtidig bør det etableres nettverk for kompetanseoverføring mellom kommunene, og det må sikres en god informasjonsflyt og kunnskapsutveksling mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og arbeidslivets parter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen omtale hvordan dette arbeidet skjer i dag, og hvordan dette kan styrkes ytterligere i tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette flyktninger fordi de frykter at mislykket integrering, store helseproblemer og traumer i fremtiden kan belaste barnevern og sosialbudsjett. Disse medlemmer mener at staten bør bidra i større grad til å avlaste kommunene når det gjelder særlig ressurskrevende flyktninger og asylsøkere.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget forslag til ordninger som reduserer den økonomiske risikoen for kommunene dersom en flyktning ikke kommer seg i aktivitet som forutsatt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen foreslår å gjennomføre finansieringen av alle tiltak som kan føres som ODA-godkjente overføringer, gjennom kutt i bistandsbudsjettet. Det er imidlertid ikke anført hvilke konkrete tiltak som disse kuttene går ut over. Disse medlemmer er skeptisk til en slik form for reduksjon i vedtatt bistand over Utenriksdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at hjelpearbeidet i nærområdene til Syria utføres under svært vanskelige forhold og med for få ressurser. Frivillige organisasjoner har bedt Norge om å øke hjelpen til nærområdene med 3 mrd. kroner som kanaliseres gjennom FN-systemet og de humanitære organisasjonene som opererer i flyktningleirene. Disse medlemmer mener Norge må bidra med økte bevilgninger i denne størrelsesorden til hjelpearbeidet i Syrias nærområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene har vist stor vilje til å bosette flere flyktninger. Dette stiller imidlertid store krav til kommunene, spesielt når det gjelder å skaffe til veie hensiktsmessige boliger til flyktninger som bosettes. Disse medlemmer mener det må vises større fleksibilitet i støtten som gis til boligtiltak, både når det gjelder tilpassing av Husbankens generelle retningslinjer og når det gjelder vilkårene for støtte til etablering av kommunale utleieboliger. Private utleiere må i større grad trekkes inn i ordningene, også gjennom tilskudd til rehabilitering av boliger for utleieformål til flyktninger. I mange kommuner er det ledig boligmasse som kan gjøres tilgjengelig for bosetting av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad de fleste kommunene nå har meldt inn kapasitet til bosetting av flyktninger, men det er fortsatt kommuner som kan ta et større ansvar. For mindre kommuner vil etableringskostnadene for å inngå avtaler om boliger og oppstart av introduksjonsprogram oppleves som høye. Det bør derfor vurderes om det kan gis en form for oppstartsstøtte til nye kommuner som inngår i bosetting av flyktninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i statsbudsjettet for 2016 vil fremme en rekke tiltak for å styrke integreringen av flyktninger i det norske samfunnet. Forslaget om en integreringsmilliard skal bl.a. sikre økt støtte til arbeidet i de frivillige organisasjonene, styrket språkopplæring og flere tiltak i kommunene for å styrke bosettingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Prop. 152 S (2014–2015) foreslås avsatt 500 000 kroner til IMDI for etablering av en nettside rettet mot frivillig sektor. I komiteens åpne høring ble det fra de frivillige organisasjonenes side anført at en slik nettside eventuelt bør etableres i organisasjonenes egen regi, og at Frivillighet Norge kan være en hensiktsmessig koordinator av tiltaket. Disse medlemmer mener pengene til informasjonstiltak overfor frivillig sektor burde vært disponert på en måte som involverer organisasjonene sterkere i tiltaket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen over kap. 162 Overgangsbistand er blitt sterkt redusert de siste årene og at det dermed er blitt vanskelig å finne midler under dette kapitlet til viktige prosjekter, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Dette medlem støtter derfor ikke forslaget om å redusere denne bevilgningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i at kutt i bistandsposter skal finansiere hjelp til flyktninger i Norge og videreføring av redningsoperasjonen i Middelhavet, dersom det ikke kan dokumenteres at dette er midler som ikke vil kunne brukes til gitte formål inneværende år. Dette medlem vil derfor gå imot disse kuttene nå og be regjeringen i salderingsproposisjonen dekke inn økte kostnader.