Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Samferdselsdepartementet – budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

Regjeringen foreslår å bevilge 60,9 mrd. kroner under rammeområde 17, ekskl. lånetransaksjoner.

Komiteen viser til at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2014–2015), og videre at kap. 5577 Sektoravgifter, post 74 Sektoravgifter Kystverket, behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

For kapitler og poster under rammeområde 17 som ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

Det foreslås bevilget 397,3 mill. kroner på kap. 1300. Det er budsjettert med inntekter på 2,6 mill. kroner på kap. 4300.

Bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, utgifter til utredninger i forbindelse med modernisering av sektoren, miljø/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen, tilskudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsberedskap og Redningsselskapet.

Komiteen viser til at det settes av midler til det videre arbeidet med de omfattende transportreformene i samferdselssektoren. Komiteen har merket seg at det legges til rette for et godt faglig grunnlag for reformarbeidet og at det for arbeidet med jernbanereformen er etablert et eget prosjekt i departementet.

Komiteen har videre merket seg arbeidet med å etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen og at det i 2015 etableres et midlertidig sekretariat for senteret. Viktige oppgaver for sekretariatet vil være å utarbeide forslag til oppgaver, finansiering og lokalisering for senteret. Det skal leveres en endelig rapport innen 1. januar 2017.

Komiteen har også merket seg det viktige trafikksikkerhetsarbeidet der flere organisasjoner bidrar. Komiteen vil i denne sammenheng fremheve det lokale trafikksikkerhetsarbeidet der flere kommuner gir viktige bidrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som foreslår en økt bevilgning til denne posten på 5 mill. kroner i 2016, fordelt på Norsk elbilforening med 1,5 mill. kroner og Trygg Trafikk med 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil legge til rette for at flere som ønsker det kan bruke elbil både i bysentra og over lengre avstander. Flertallet vil vise til arbeidet som gjøres av Norsk elbilforening. Flertallet viser til at Norsk elbilforening driver arbeid både nasjonalt og internasjonalt for å fremme bruk av elbil. Foreningen representerer Norge som foregangsland på elbil i verden, og flertallet mener fortellingen om det norske elbileventyret er god reklame for Norge. Flertallet viser til at Norsk elbilforening som følge av budsjettavtalen gis et tilskudd på 1,5 mill. kroner i 2016.

Komiteen mener det er behov for et løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Komiteen viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener det er viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Komiteen viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Komiteen peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig arbeid, som krever innsats over tid. Komiteen viser til at Trygg Trafikk gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten til barn og unge, blant annet gjennom trafikkopplæring i barnehager og skoler. Videre har Trygg Trafikk et nasjonalt ansvar for informasjons- og holdningsarbeid, med særlig vekt på bruk av livreddende sikkerhetsutstyr, herunder sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm. Komiteen viser til at organisasjonen har en sentral rolle i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor bevilgningen til Trygg Trafikk økes med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det var forventet en etablering av en miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen i løpet av 2015 jf. Prop. 1 S (2014–2015), i tråd med regjeringserklæringen fra 2013. Disse medlemmer tar til etterretning at dette heller ikke vil bli realisert i løpet av 2016. Disse medlemmer har stor forståelse for at innbyggere og næringsliv i regionen er skuffet. Disse medlemmer ber regjeringen snarest avklare hva innholdet i en eventuell miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen skal være og hvor den eventuelt skal ligge.

Disse medlemmer viser til at Norsk elbilforening blant annet driver arbeid overfor fylker, kommuner, borettslag, bransje og entreprenører, i tillegg til at foreningen representerer Norge som foregangsland på elbil i verden. Disse medlemmer mener dette er et viktig bidrag til å styrke elbilens posisjon. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor Norsk elbilforening får en støtte på 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norsk pendlerallianse ble stiftet i år. Disse medlemmer viser til at det er om lag en million pendlere i Norge og at foreningen ønsker til å bidra til samarbeid og dialog om viktige spørsmål for denne gruppen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor Norsk pendlerallianse får en støtte på 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig å ta vare på både kjøretøy og veghistorien på en god måte og ser positivt på initiativet for å samle kjøretøy og veghistorien i en enhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de mange interessenter som over en periode på 15 år har vært involvert i arbeidet med konsolidering av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk Vegmuseum. Disse medlemmer viser til at det nå er bred enighet mellom Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune om at et nasjonalt senter for kjøretøyvern på Norsk vegmuseum, er en god løsning. Alle avtaler mellom partene er på plass og økonomisk bidrag til drift fra Oppland fylkeskommune sikret. Samtidig har de ledende kjøretøyorganisasjonene KNA, NAF og Amcar støttet konsolideringen. Disse medlemmer mener regjeringen svikter bevaringsinteressene og muligheten for å ta vare på en del av norsk kulturarv. Disse medlemmer ber regjeringen sikre kjøretøyvernet og Norsk vegmuseum og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å bidra til en etablering av en felles løsning for Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk vegmuseum.»

Disse medlemmer er opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk har bedt staten om støtte til å gjennomføre fire nasjonale tiltak, 1) Kampanje for mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk av sykkelhjelm, 3) Kursvirksomhet unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 6,5 mill. kroner til Trygg Trafikk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge 6,5 mill. kroner til Trygg Trafikk og 2,5 mill. kroner til Norsk elbilforening.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der en styrker det holdningsskapende arbeidet gjennom Trygg Trafikk med 7 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at flere organisasjoner og ideelle stiftelser av typen Pendleralliansen og Norsk elbilforening gjør en stor jobb på samferdselsfeltet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås bevilget 4 mill. kroner til en ny post for å støtte slike organisasjoners/stiftelsers arbeid.

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteen mener det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere sin aktivitet.

Komiteen registrerer at EFTA-domstolen ved dom 23. september 2015 opphevet deler av EFTAs overvåkningsorgan ESAs vedtak 18. juni 2014 om å godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Opphevelsen gjelder en særregel om arbeidsgiveravgiftssats for ambulerende virksomheter. Komiteen er gjort kjent med at denne endringen vil føre til økte kostnader for Redningsselskapet, noe som verken var tilsiktet eller hensyntatt når tilskuddsbeløpet til Redningsselskapet ble fastsatt. Komiteen vil be om at regjeringen inviterer Redningsselskapet til en gjennomgang av konsekvensene av endringen i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og at behov for økte bevilgninger blir vurdert i revidert nasjonalbudsjett 2016. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 83,5 mill. kroner til Redningsselskapet for 2016, noe som er en reell videreføring av tilskuddsnivået fra 2015. Flertallet viser til at bevilgningen til Redningsselskapet ble økt med 20 mill. kroner i 2014, og flertallet mener det er viktig at den offentlige støtten til selskapet er på et nivå som gir rom for viktig sjøsikkerhetsarbeid. Flertallet er ellers oppmerksom på at finansieringen av Redningsselskapet er sårbar med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har spesielt merket seg at Redningsselskapet i senere tid har økt aktiviteten og virkeområdet ved oppstart av flere frivillige sjøredningskorps.

Disse medlemmer mener det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet ikke opprettholder og videreutvikler sin aktivitet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor Redningsselskapet styrkes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett for Senterpartiet der Redningsselskapets (NSSR) budsjett styrkes med 10 mill. kroner blant annet for å kompensere for økte kostnader på grunn av endringer i differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet.

Det foreslås bevilget 160,8 mill. kroner til kap. 1301. Kapitlet omfatter utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., samt bevilgning til samferdselsforskning. Transnova, som var en del av Statens vegvesen, ble finansiert over posten. Transnova ble fra 1. januar 2015 overført til Enova.

Komiteen viser til klimaforliket på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen der det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det skal være en satsing på miljø- og klimavennlig transport.

Komiteen viser til det viktige arbeidet med et utredningsprosjekt som sammenligner prognoser for gods- og persontransport med faktisk utvikling, samt utredning av nye og mer effektive metoder for å gjennomføre den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Komiteen understreker betydningen av denne omfattende statistikken som grunnlag for å lage transportmodeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det vellykkede resultatet som er oppnådd gjennom arbeidet med Næringslivets NOx-fond. Disse medlemmer viser til at arbeidet gjennom NOx-fondet har redusert Norges NOx-utslipp med 28 000 tonn. Utslippsreduksjonene som følger av avtalene gjelder for skipstrafikken og fiskeflåten, men også for fastlandsindustrien og petroleumsvirksomheten offshore. Disse medlemmer mener det er potensial for å utvikle lignende ordninger for andre transportformer basert på NOx-fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en insentivløsning for andre transportformer etter inspirasjon fra NOx-fondet for å redusere utslipp.»

Komiteen viser til at bevilgningen i sin helhet vil gå til Norges forskningsråd og at regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråd.

Komiteen viser viktigheten av forskningsprogrammene MAROFF og SMARTTRANS som bidrar med kunnskap til hvordan en kan oppnå vekst i lange godstransporter på jernbane og/eller sjø.

Komiteens medlem fra Venstre vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025 er underfinansiert, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke denne forskningen med 50 mill. kroner.

Komiteen peker på at Transnova, hvis formål har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren, fra 1. januar 2015 er blitt overført fra Statens vegvesen til Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Transnovas oppgaver 1. januar 2015 ble integrert i Enovas virkefelt, men at sentrale aktører mener Enova har brukt lang tid på å finne innretning på de støtteordningene som skal bidra til omlegginger i transportsektoren. Disse medlemmer understreker at de tiltak som til nå er lansert, ikke er tilstrekkelige, og det haster med å få på plass nye og forsterkede virkemidler som kan stimulere nullutslippsløsninger i transportsektoren. Disse medlemmer vil også minne om at det er et presserende behov for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Transnova var en del av Statens vegvesen, men ble nedlagt fra 1. januar 2015 og overført til Enova. Hovedmålet med Transnova har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd til prosjekter. Disse medlemmer har merket seg at flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) er bekymret for at transportsektoren får for lite oppmerksomhet i Enova.

Det foreslås bevilget 1 052,9 mill. kroner på kap. 1310. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands, jf. post 70. Det er budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 500 mill. kroner over kap. 5622.

Det foreslås bevilget 766,4 mill. kroner på kap. 1310 post 70.

Komiteen viser til arbeidet for å gi flyselskapene rammevilkår som sikrer at det meste av flyrutetilbudet innenlands kan drives på kommersielle vilkår. Komiteen merker seg at det i 2016 arbeides videre med problemstillinger rundt globalisering av luftfarten og at det er av sentral betydning å sikre rammebetingelser for norske flyselskaper som er på linje med andre europeiske flyselskap på det internasjonale markedet.

Komiteen merker seg at kontrakter for drift av regionale flyruter innenlands tildeles etter anbudskonkurranse, og komiteen støtter bevilgningsforslaget.

Komiteen har videre merket seg at Samferdselsdepartementet høsten 2015 vil inngå nye kontrakter for flere ruter i Sør-Norge samt at våren 2016 skal nye kontrakter for ruteflygning i Nord-Norge og Nord-Trøndelag lyses ut på anbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, hvor det innføres en klimaavgift på flyreiser som ikke skal omfatte flyreiser innenfor statens kjøp. Flertallet viser til at post 70 økes med 45 mill. kroner for å kompensere for dette.

Flertallet viser til at Luftfartstilsynet innfører krav om trykkabin på kommersielle flyruter samt FOT-ruter, i løpet av kort tid. Videre påpeker flertallet at krav til seteproduksjon ivaretas ved at det er satt krav til antall seter per år. Det betyr at om en aktør stiller med mindre fly enn i dag, så vil antall seter som tilbys være det samme ved at man dermed må opprette flere avganger for å oppnå samme setekapasitet. Dette er en løsning som gir mer fornuftig bruk av ressursene, til beste for passasjerene.

Flertallet viser til at bruk av fly er en viktig del av landets kollektivtransport, som knytter landsdeler sammen. Kortbanenettet er et effektivt og viktig rutenett som ivaretar behovet i distrikter som har dårlige veiforbindelser, på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter at man ved nye anbud for Nord-Norge og Nord-Trøndelag legger inn krav til trykkabin og tilstrekkelig antall seter for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud for de reisende. Disse medlemmer ber også om at man tar inn nye krav som ivaretar transport av handikappede på en bedre måte enn i dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten i dette langstrakte landet. I noen regioner og landsdeler er fly eneste reelle alternativ for lange reiser. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke støtter endringer i lufthavnstrukturen, hvis ikke lokale myndigheter gir sin tilslutning til dette. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker kortbanenettets stilling gjennom forbedrete rammevilkår.

Dette medlem har med undring registrert at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i budsjettforhandlingene har forhandlet fram en ny avgift på flyreiser fra 1. april 2016. Dette medlem mener denne nye avgiften er svært uklok, og er dypt bekymret for at den truer sentrale, nasjonale hensyn, nemlig flytilbudet for næringsliv og privatpersoner i mange distriktsfylker, og dessuten de arbeidsplasser som er knyttet til dagens luftfart. Dette medlem har merket seg at denne avgiften går inn som et klimatiltak, men at den åpenbart primært har en fiskal begrunnelse. Så sent som i starten av oktober (Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016) hadde regjeringen følgende virkelighetsforståelse:

«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»

Dette medlem konstaterer at regjeringen nå legger opp til en politikk som er i strid med dette.

Dette medlem vil vise til stortingsbehandlingen av Innst. 2 S (2015–2016) 3. desember 2015, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte for forslag om 25 pst. reduksjon i flyplassavgifter for fly som bruker biodrivstoff.

Komiteen har merket seg at regjeringen følger opp Meld. St. 38 (2012–2013), jf. Innst. 492 S (2012–2013) «Verksemda til Avinor AS», der det ble lagt opp til at staten skal tilføre Avinor midler for å kunne gjennomføre investeringer i nye lufthavner.

Komiteen ser positivt på at Samferdselsdepartementet vil vurdere på hvilken måte staten kan tilføre Avinor investeringsmidler og komme tilbake til Stortinget når prosjektene er tilstrekkelig planlagt og kvalitetssikret.

Komiteen viser til at Avinor er i sluttfasen i oppdraget med planlegging og utforming av en søknad om konsesjon for en ny flyplass på Helgeland ved Mo i Rana. Neste fase vil være kvalitetssikring av prosjektet (KS2) og behandling av søknaden. Komiteen ber regjeringen sørge for god framdrift i sluttførende planlegging, konsesjonsbehandling og kvalitetssikring av prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er svært positivt at regjeringen har bedt Avinor utrede mulighetene for å flytte flyplassen i Bodø, slik at deler av de store og sentrumsnære arealene som omgir dagens flyplass, kan benyttes til å utvide Bodø by med nærings- og boligarealer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden har et godt lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.

Disse medlemmer mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Disse medlemmer vil derfor åpne for at man kan øke egenkapitalen til Avinor for å kunne løse fremtidige investeringer.

Disse medlemmer er tilfreds med at Avinor snart er klar med utredningen av en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, som også omfatter konsekvensen for den samlede lufthavnstrukturen på Helgeland. Disse medlemmer ser frem til at Stortinget snarest får saken til behandling, slik at man kan komme videre i prosessen med en ny stor flyplass på Helgeland.

Disse medlemmer ser også frem til en sluttføring av utredningen for Hammerfest og Lofoten.

Disse medlemmer viser til arbeidet med å få til en god og langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø når flyplassen overføres til Avinor. For å sikre forutsigbarhet for både personellet og Bodø-regionen er det viktig at man får en god prosess og holder på tidsplan for overtakelse som er satt til 1. august 2016.

Disse medlemmer viser til at kommunen aktivt planlegger for å benytte frigjorte arealer etter nedleggelsen av kampflybasen til å utforme en arktisk miljøby.

Disse medlemmer mener det er viktig at man får til en snarlig og god løsning som gir muligheter for videreutvikling av flyplassen i Bodø til det beste for lokalbefolkningen og for god kommunikasjon mellom landsdelene, og at prosessen ikke må medføre økte utgifter som vil føre til høyere billettpriser for de reisende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, følger utviklingen ved Florø lufthavn nøye, og vil minne om at det overordnede målet er å sikre et tilbud av god kvalitet til en fornuftig pris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Florø lufthavn er tatt ut av FOT-ruteordningen når ny anbudsperiode starter neste år. Samferdselsdepartementet ga Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Møreforskning Molde AS i oppdrag å utrede et nytt anbudsopplegg på regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 1. april 2016. Med bakgrunn i denne anbefalingen har regjeringen gjort rutene til/fra Florø kommersielle når nye anbud starter i 2016. Anbefalingen er gjort basert på passasjertall frem til 2013.

Disse medlemmer viser til at etter at Florø ble foreslått tatt ut av FOT-ruten så har trafikken gått betydelig ned. Dette skyldes i hovedsak nedgangen i den oljerelaterte aktiviteten. Den Oljerelaterte aktiviteten sto for 58 pst. av passasjerene til Bergen og 43 pst. til Oslo i 2013.

Disse medlemmer er gjort kjent med at nye tall fra Florø Lufthamn viser en nedgang på over 11 pst. hittil i år, og at helikoptertrafikken har gått ned med nesten 20 pst. Denne nedgangen vil gjøre det mindre lønnsomt for kommersielle flyvninger og føre til et dårligere flytilbud til/fra Florø Lufthamn.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen gjøre en ny vurdering på om noen av rutene igjen bør inn på FOT-ruteordningen.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å innføre ny avgift på flyreiser fra 1. april 2016 og viser til finansinnstillingen. Disse medlemmer mener dette vil ramme distriktene ekstra hardt som fra før har høye priser på sine flyruter. Disse medlemmer mener dette vil føre til økte kostnader og true opprettholdelse av tilbudet for de minst lønnsomme flyrutene. Disse medlemmer forventer at man kompenserer fullt ut for denne kostnadsøkningen for de rutene som inngår i kjøp av innenlandske flyruter.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å videreføre FOT-rute tilbudet fra Narvik til Bodø når flyplassen legges ned ved å flytte FOT-rutetilbudet til Harstad/Narvik Lufthavn Evenes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Stokmarknes Lufthavn, Skagen må vurderes inn i FOT-ruteordningen når nye kontrakter skal lyses ut på anbud våren 2016, da denne flyplassen har hatt sterkt fallende passasjerantall og urimelig høye priser. Transportøkonomisk institutt (TØI) og Møreforskning Molde AS har i sin rapport på oppdrag for Samferdselsdepartementet ikke anbefalt at Stokmarknes Lufthavn, Skagen skal videreføres som kommersiell lufthavn når ny anbudsperiode starter i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015, der regjeringen har foreslått modell for videre drift av Fagernes lufthavn. Regjeringen foreslår at Avinor får driftsansvaret for lufthavnen de kommende tre årene, frem til 1. januar 2019, der driften skal konsentreres om chartertrafikk. Det forutsettes at lokale aktører gradvis bidrar med å finansiere inntil 50 pst. av driftsutgiftene i løpet av 2017 og 2018. Flertallet registrerer også at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved å støtte regjeringens økonomiske ramme for kjøp av flyruter, ikke har disponible ressurser til å kjøpe flyruter til Fagernes lufthavn, uten å redusere tilbudet ved andre lufthavner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst S. 13 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet forslag om å videreføre flyruta Fagernes-Oslo og om at Fagernes lufthamn Leirin skulle videreføres som statlig eid flyplass med driftsansvar tillagt Avinor. Dessverre ble begge forslagene nedstemt av stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til at rutetrafikken på Fagernes lufthamn Leirin skal opphøre 31. mars 2016. Disse medlemmer registrerer at en ikke er kommet fram til noen ny driftsform for flyplassen. For reiselivsnæringa i Valdres og Hallingdal med tilhørende chartertrafikk er det svært viktig å videreføre driften ved Fagernes lufthamn Leirin.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke ønsker at Avinor skal drive Fagernes lufthamn Leirin etter 1. januar 2019 og at en dermed har skapt usikkerhet for flyplassens framtid, slik disse medlemmer advarte mot ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i saken i Innst. 132 S (2015–2016), jf. Prop. 19 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forholdene rundt 3. rullebane på Oslo Lufthavn faller naturlig inn under arbeidet med rulleringen av Nasjonal transportplan. Endelig lokaliseringsvedtak vil derfor tas på bakgrunn av Avinors innspill til NTP som skal legges frem i slutten av februar 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 13 S (2014–2015), der komitéflertallet uttalte følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.»

Disse medlemmer viser til at nok et år nå er gått og henstiller til regjeringen om å avklare nødvendige arealer for en eventuelt tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.

Komiteen er kjent med at Alta kommune, med støtte fra Finnmark fylkeskommune, har fått godkjenning for å bruke steinmasser fra utbyggingen av E6 vest for Alta til utfylling i sjø slik at flystripen og sikkerhetssonen kan forlenges. Komiteen viser til at kommunen har valgt å forskuttere dette arbeidet slik at massene kan benyttes fremfor å dumpe i sjø. Komiteen vil anmode departementet om å bidra til å få i stand en dialog med kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kjent med at det er et behov for å utvide Alta lufthavn for å bedre flysikkerheten ved lufthavnen fordi det ved visse værforhold innføres restriksjoner for hvor stor vekt de største flyene kan ta av med.

Videre er disse medlemmer kjent med at Alta kommune har tatt initiativ overfor Statens vegvesen til at disse massene nå blir brukt til å utvide flyplassen med vel 200 meter i vestlig retning, samtidig som masseuttakene på E6 gjøres. Gjenbruk av masser slik det gjøres i Alta, er etter disse medlemmers syn svært god samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Nasjonal transportplan (2014–2023) der en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen viser til planene for utbyggingen av E6 Vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå planlegges å dumpe i sjø. Komiteen mener at der raskest mulig må utredes om massene i stedet kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn.»

Så langt har Alta kommune forskuttert dette arbeidet med låneopptak, og disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en statlig finansiering via Avinor, eller på andre måter, for å finne en løsning på saken.

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner. Fra 1. januar 2016 blir det innfør en ny tilskuddsordning til ikke-statlige flyplasser. Lufthavnene Ørland, Stord og Notodden er omfattet av ordningen.

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2016 innføres en ny tilskuddsordning for ikke-statlige flyplasser, og støtter dette. Komiteen merker seg at det vil bli inngått femårige avtaler med den hensikt å gi lufthavnene bedre forutsigbarhet og et godt grunnlag for utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen på kap. 1311 post 71 er redusert fra 36,1 mill. kroner i saldert budsjett 2015 til 28,5 mill. kroner 2016. Disse medlemmer mener støtten må opprettholdes på samme nivå i 2016 og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternativ budsjett øker bevilgningen til tilskudd til regionale flyplasser med 7,7 mill. kroner for 2016 slik at den samlede bevilgningen blir på 36,2 mill. kroner

Disse medlemmer forutsetter at lufthavnene Stord og Ørlandet sikres drift som omtalt i gjeldende NTP når den nye tilskuddsordningen for ikke-statlige flyplasser innføres fra 1. januar 2016. Disse medlemmer vil også peke på at i tilknytning til post 71 Tilskudd til ikke statlige flyplasser, kan også deler av tilskuddet brukes til kjøp av flytjenester.

Det foreslås bevilget 194,4 mill. kroner. Det er budsjettert med inntekter på kap. 4313 på 129,6 mill. kroner. Gebyrene skal dekke Luftfartstilsynets kostnader med tilsyn. Direktoratsoppgaver ellers finansieres over statsbudsjettet.

Komiteen viser til at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart for å sikre luftfarten, og at tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnede transportpolitiske målsettinger.

Komiteen har merket seg at det for 2016 foreslås bevilget 194,4 mill. kroner til Luftfartstilsynet, mens saldert budsjett for 2015 var på 193,7 mill. kroner. Komiteen slutter seg til bevilgningen.

Komiteen viser til at Luftfartstilsynets inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv.

Komiteen har merket seg at for 2016 budsjetteres det med 129,6 mill. kroner i gebyrinntekter, mens saldert budsjett for 2015 var på 126,6 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 63,4 mill. kroner. Statens havarikommisjon for transport skal gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Komiteen viser til at Statens havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser innen luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartssektoren, og merker seg at det er satt av 63,5 mill. kroner til kommisjonen i 2016. Komiteen viser til at den kunnskap og jevnlige evaluering som Statens havarikommisjon bidrar med, har stor betydning i arbeidet med forebyggelse av transportulykker og skal være en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å forhindre eller begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige hendelser. Komiteen støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at ulykkes- og dødstallene i fritidsbåtflåten er altfor høye, med et årlig gjennomsnitt på 33 døde de siste ti årene, og vil påpeke at Statens havarikommisjon for transport må gis større muligheter til å styrke arbeidet med sjøsikkerhet for fritidsbåter.

Disse medlemmer viser til kunnskap som har kommet fram om sjøsikkerhet for fritidsbåtflåten, der det fra flere fritidsbåtorganisasjoner og myndighetsorganer tydelig har blitt etterlyst bedre faktagrunnlag om ulykker og dødsfall knyttet til fritidsbåt, og der det har blitt pekt på at en egen «ulykkesgruppe», gjerne i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, kunne være et riktig grep for å styrke sikkerheten for fritidsbåt.

Det foreslås bevilget 444,4 mill. kroner. Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra Staten til Oslo Lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner, jf. post 90.

Komiteen merker seg at det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner på lånet fra staten til Oslo Lufthavn AS i forbindelse med utbyggingen av flyplassen.

Komiteen viser til at det i henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS legges til grunn at renter av statens lån til selskapet utgjør 74,0 mill. kroner i 2015.

Det foreslås bevilget 29,9 mrd. kroner til kap. 1320.

Inntektskapittelet 4320 består av salgsinntekter, diverse gebyrer og refusjoner fra forsikringsselskaper, arbeidsmarkedstiltak, foreldrepenger, lærlinger og sykepenger. Det foreslås at merinntektsfullmaktene for de aktuelle postene under kapitlet videreføres.

Det foreslås bevilget 10,9 mrd. kroner på post 23.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget som gjør det mulig å sette av nok midler til veivedlikehold slik at forfallet av veinettet reduseres i 2016. Komiteen viser til at det over mange år har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep i veisektoren som er et trafikksikkerhetsproblem. Komiteen mener at nedbyggingen av vedlikeholdsetterslepet er en viktig prioritering også i de kommende årene. Komiteen viser til at innenfor vinterdrift er brøyting, strøing og salting de mest sentrale oppgavene, og merker seg målsettingen om at forbruket av salt er på lavest mulig nivå.

Komiteen merker seg prioriteringen av tungbilsektoren i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen viser i denne sammenheng til at antallet tungbilkontroller har blitt langt hyppigere i årene 2014 og 2015. Komiteen støtter at denne prioriteringen av kontrollmidlene videreføres også for 2016. Komiteen viser til at Statens vegvesen utfører en rekke tjenester innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. Komiteen mener at trafikkstasjonene skal utvikles til å bli servicebedrifter med kundenes behov i sentrum, og vil understreke viktigheten av at det etableres en likeverdig praksis av kjøretøyteknisk regelverk over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november 2015, og foreslår å redusere post 23 med 440 mill. kroner, fordelt på 340 mill. kroner til drift og vedlikehold på vei, og 100 mill. kroner til tunnelsikring.

Flertallet viser til at endringene vil innebære noe mindre asfaltlegging og forsinket fremdrift på tunnelfornying.

Flertallet vil imidlertid bemerke at det fortsatt vil være en betydelig reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på riksveiene og at prinsippet om å snu forfall til fornyelse som samarbeidspartiene la til grunn for budsjettene i 2014 og 2015, videreføres i 2016. Flertallet vil fremheve at nedbygging av vedlikeholdsetterslepet gir bedre fremkommelighet og styrket trafikksikkerhet på veiene. Flertallet viser til at forfallet på riksvegnettet vil reduseres med om lag 1,4 mrd. kroner i 2016.

Flertallet er fornøyd med den massive satsingen som har vært på vedlikehold både på riks- og fylkesvei i perioden 2014 til 2016. For første gang på mange tiår blir etterslepet på riksveinettet redusert både i 2015 og 2016, og det har vært en betydelig vekst i alle budsjetter regjeringen Solberg har lagt frem siden den tiltrådte. Flertallet vil påpeke at satsingen på vedlikehold ligger godt foran skjema sammenlignet med Nasjonal transportplan 2014–2023, både for riks- og fylkesvei.

Flertallet viser til at ulykkestallene på veiene i 2014 og så langt i 2015 viser en markert nedgang. Vi må helt tilbake til 1947 for å finne tilsvarende lave tall. Flertallet mener det er grunn til å fremheve veiens beskaffenhet og bilens standard som betydningsfull for trafikksikkerheten. Derfor sørger regjeringen for å bruke trafikksikkerhetsmidlene på de grepene som erfaringsmessig har best effekt, som midtrekkverk og veimerking. Flertallet viser til at det også brukes mye offentlige ressurser på holdningsarbeid og kjøreopplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at posten Drift og vedlikehold på veg foreslås redusert med hele 440 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) hvorav 100 mill. kroner til tunnelsikring. Disse medlemmer vil peke på at posten Fornying også foreslås kuttet med 289 mill. kroner. Dette medfører et reell kutt for oppgradering og vedlikehold av tunneler på 389 mill. kroner. Disse medlemmer mener disse kuttene bidrar til å forsinke prosessen med å oppfylle kravene i tunnelsikkerhet- og elektroforskriften, og er bekymret for konsekvensene dette vil få for enkelte prosjekter slik departementet svarer bekreftende på spørsmål fra transportkomiteen:

«Budsjettforliket i Stortinget medfører at veksten i bevilgningene blir noe lavere enn regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til. Dermed vil noen av tunneltiltakene som opprinnelig var prioritert innenfor underposten ferdigstilles på et senere tidspunkt enn ønsket.»

Disse medlemmer er opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold og oppgradering av tunnelene på vegnettet i henhold til vedtatt nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil derfor ikke være med på å støtte et slikt kutt, og vil vise til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjetter hvor det foreslås å opprettholde bevilgningen til vedlikehold av tunneler. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår en bevilgning på 10 704,5 mill. kroner til posten Drift og vedlikehold. Dette er 192 mill. kroner mer enn budsjettforliket til samarbeidspartnerne.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å prioritere fortsatt store midler til drift og vedlikehold av riksvegnettet for å sikre bedre framkommelighet, trafikksikkerhet, driftssikkerhet og styrke påliteligheten til transportinfrastrukturen. Disse medlemmer viser til at tiltakene som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2014–2023 samlet sett innebærer et løft for samferdselssatsingen i Norge.

Videre viser disse medlemmer til at tiltakene for drift og vedlikehold slik de er beskrevet og vedtatt i den rød-grønne regjeringens forslag i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 sørger for at veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe opp tidlig i inneværende planperiode, og at forfallet på riksvegnettet i løpet av planperioden vil bli redusert. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen Solberg nå følger opp de omtalte tiltakene i den rød-grønne regjeringens forslag i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet nå blir redusert.

Disse medlemmer viser til at systematisk og tverrsektoriell trafikksikkerhetsarbeid over tid har ført til en nedgang i antall hardt skadde og drepte på norske veier. I lys av denne utviklingen mener disse medlemmer at det fortsatt vil være svært viktig å prioritere trafikantrettede tiltak i tillegg til satsing på infrastruktur og fysiske tiltak for å kunne nå det nasjonale målet om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i veitrafikken innen 2024, jf. vedtak i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteen viser til at antallet tungbilkontroller har blitt firedoblet i denne regjeringsperioden. Komiteen mener at prioriteringen av regulerings- og kontrollmidler til utsatte grupper i tungbilsektoren skal fortsette og forsterkes. Komiteen mener videre det er viktig å sørge for at vi får mest mulig effektive kontrollordninger for de ressursene vi bruker i sektoren. I denne forbindelse vil komiteen vise til at flere land søker å samordne sine ressurser til tungbilkontroll og kontroll med transportnæringen i egne enheter. Dette er en organisering som viser gode resultater. Komiteen mener det er gode grunner til at vi også i Norge bør vurdere en mer samordnet kontrollinnsats. Komiteen mener arbeidet må organiseres slik at det sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kunne følge opp den etablerte tungbilkontrollen og forsterket innsats mot transportkriminalitet. Komiteen vil bemerke at det allerede i dag gjøres et godt arbeid av flere instanser med bekjempelse av transportkriminalitet, men at en samordning av arbeidet vil kunne gjøre innsatsen mer målrettet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en samordning av arbeidet med tungbilkontroll etter modell av andre europeiske land for en styrket innsats mot transportkriminalitet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Her fremgår det at 30 pst. av den planlagte reduksjonen av drepte/hardt skadde skal tas med fysiske tiltak, mens 70 pst. skal tas med trafikant- og kjøretøytiltak. Tiltak mot fart skal alene stå for ca. 25 pst. av reduksjonen. Streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fart.

Flertallet viser til Dokument 8:113 S (2014–2015) der følgende ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer»

Flertallet forventer framdrift i arbeidet med etablering av streknings-ATK for ytterligere å redusere trafikkulykker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Venstre, viser til vedtak i Dokument 8:87 S (2014–2015) der en enstemmig komité gjorde følgende vedtak:

«1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.

2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport mot vederlag.

3. Stortinget ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»

Det foreslås bevilget 16,8 mill. kroner på post 26.

Komiteen merker seg at det legges opp til å etablere Vegtilsynet som et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet i 2016, og støtter dette. Hovedansvaret vil fortsatt være knyttet til riksveiene, men det kan være grunner til å gi tilsynet ytterligere oppgaver, og komiteen viser til at regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med dette.

Komiteen har merket seg at det for 2016 foreslås bevilget 458,1 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter, og at det i tillegg er lagt til grunn 240 mill. kroner i bompenger. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Det foreslås bevilget 14,7 mrd. kroner til post 30.

Komiteen viser til at det i kap. 13.20 post 30 i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget 14 878 mill. kroner for 2016. Med dette vil 66,9 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år. Komiteen merker seg videre at det i tillegg er lagt til grunn om lag 9 000 mill. kroner i ekstern finansiering.

Etter regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 S (2015–2016) registrerer komiteen at bevilgningen til post 30 Riksveginvesteringer er redusert med 139 mill. kroner, til totalt å utgjøre 14 739 mill. kroner. Komiteen merker seg at reduksjonen i sin helhet gjøres på posten fornying, og at oppfyllingsgraden av rammen for post 30 i Nasjonal transportplan 2014–2023 reduseres noe.

Komiteen registrerer at de foreslåtte bevilgningene i Prop. 1 S (2015–2016) for post 30 i hovedsak er i tråd med føringer lagt til grunn i Meld. St. 26 (2012–2013). Komiteen vil videre påpeke at aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2016, og at dette videre innebærer betydelige bindinger for å følge opp vedtatte store prosjekter. Komiteen merker seg at det innenfor foreslåtte bevilgninger til post 30 Riksveginvesteringer også prioriteres fornyingstiltak, i all hovedsak tiltak i riksvegtunneler for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften.

Komiteen vil vise til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der fremkommelighet og konkurransekraft er sentrale tema. Ikke minst er næringslivet avhengig av en solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte anlegg og mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur på veg, bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke påliteligheten til transportinfrastrukturen vil det være behov for å prioritere store midler til investering og fornying, samt til drift og vedlikehold. Komiteen viser til at tiltakene som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2014–2023 samlet sett innebærer et løft for samferdselssatsingen i Norge. Komiteen er derfor glad for at regjeringen følger opp de omtalte tiltakene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Komiteen registrerer videre behovet for fortsatt å følge opp Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 ytterligere for 2017 slik at de omtalte tiltak skal kunne ferdigstilles.

Komiteen vil understreke nødvendigheten av å sikre både planmidler, oppstartsmidler og innfasing av penger til prosjektene omtalt i Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at rasjonell fremdrift sikres. Flaskehalser må særskilt prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november 2015, og foreslår å redusere post 30 med 225 mill. kroner, ved at grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta reduseres med 100 mill. kroner, fornying av riksveinettet reduseres med 150 mill. kroner og gang- og sykkelveier på riksveinettet økes med 25 mill. kroner.

Flertallet viser til Innst. 13 S (2014–2015) der et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre understreket betydningen av sammenhengende og effektiv utbygging av rv. 9. Flertallet viser til at det i gjeldende NTP er lagt opp til å videreføre utbedringen av rv. 9 i Setesdal. Flertallet peker på at forutsetningen om lokale tilskudd til videre utbygging av rv. 9 må være til stede. Flertallet viser til behovet for oppstartsmidler til Skomedal i 2016 og at parsellen Bjørnarå–Optestøyl kan eventuelt fremskyndes blant annet som et ekstraordinært tiltak for økt sysselsetting. Oppstart kan skje under forutsetning av at det finnes ledige statlige midler ved mindreforbruk på prosjekter innenfor rv. 9, Setesdal, og lokal finansering (konsesjonskraftmidler).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås et kutt på 100 mill. kroner til grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse medlemmer registrerer med forundring forslaget til kutt i posten Planlegging og grunnerverv, da spesielt Høyre ved flere anledninger høsten 2015 har påpekt viktigheten av å følge opp den foreslåtte bevilgningen til E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse medlemmer mener det er viktig å holde fremdriften i prosjektet og viser til sine alternative budsjetter hvor opprinnelig bevilgning på 1 844,5 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016 opprettholdes.

Disse medlemmer viser til vedtak i Meld. St. (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 angående store prosjekt på riksvegnettet i veitransportkorridorene 1–8, hvor viktigheten av at sammenhengende strekninger over hele landet skal ha god standard er slått fast. Disse medlemmer er glad for at regjeringen stiller seg bak samferdselssatsingen og vedtakene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at regjeringens forslag til bevilgning for post 30 riksveginvesteringer ligger godt under oppfyllingsgraden (66 pst.) for gjennomsnittlig NTP-ramme pr. år for perioden 2014–2017, og spesielt er dette langt under det nivå som Fremskrittspartiet foreslo i opposisjon. Disse medlemmer ber derfor regjeringen sikre tilstrekkelig bevilgning til å nå ambisjonen i Nasjonal transportplan 2014–2023 på statsbudsjettet for 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 390 mill. kroner for å fjerne «flaskehalser» på veinettet – en problemstilling som særlig angår næringstransporten generelt og tømmertransporten spesielt. Dette medlem understreker at bevilgningsforslaget omfatter alle de tre veiklassene (riksveier, fylkesveier og kommuneveier). Dette medlem mener det er særlig viktig å nytte bevilgningen til å utløse potensielle synergier av det store apparatet for veibygging og -vedlikehold som er i virksomhet på mange steder i landet i 2016.

Dette medlem viser i tillegg til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å øke bevilgningen til riksveiinvesteringer med 120 mill. kroner. Dette gjør det mulig å forsere planlegging/oppstart på viktige veistrekninger som E39 Byrkjelo–Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong–Nordland grense (Nord-Trøndelag), E39 Betna–Stormyra (Møre og Romsdal), E16 Øye–Turtnes (Oppland).

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å bevilge 8 103,7 mill. kroner til store prosjekter i 2016, og at dette gir en oppfølging på 67 pst. av rammen i første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. Komiteen har videre merket seg at det i tillegg er lagt til grunn 8 215 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen registrerer at de statlige midlene i hovedsak vil bli benyttet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter, og at det videre bevilges midler for forberedende arbeider og anleggsstart i 2016 for flere prosjekter. Komiteen har merket seg at det også for 2016 er lagt til grunn bruk av statlige midler til forberedende arbeider og anleggsstart for prosjekter som er forbeholdt Stortingets kommende behandling og godkjenning av bompengeopplegg.

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget 2 452,2 mill. kroner til tiltak innenfor programområdene i 2016. Videre er det i tillegg lagt til grunn om lag 530 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen har merket seg at det ved inngangen til 2016 er vesentlige bindinger og et høyt aktivitetsnivå for programområdene hvor store deler av den foreslåtte rammen vil gå til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede igangsatte prosjekter i tråd med Nasjonal transportplan 2014–2023. Komiteen registrerer videre at følgende områder foreslås gitt bevilgninger innenfor programområdene for 2016:

  • Det foreslås 300 mill. kroner til bymiljøavtaler i 2016. I tillegg til disse midlene foreslås det 100 mill. kroner til Fornebubanen over kap. 1330 post 63 Særskilte tilskudd til Fornebubanen. Samlet statlig bidrag er derfor 400 mill. kroner. Tilskuddet forutsetter inngåelse av bymiljøavtaler.

  • Det foreslås 543 mill. kroner til utbedringstiltak i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 165 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer at utbedringstiltak er mindre tiltak for å forbedre vegens funksjonalitet, og at midlene i hovedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler, forsterkning av bruer, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Komiteen har merket seg at posten utbedringstiltak må sees i sammenheng med underposten fornying i kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer.

  • Det foreslås 600 mill. kroner til tiltak som legger til rette for gående og syklende i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 220 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder, og å bygge ut strekninger knyttet til skoleveger.

  • Det foreslås 808 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 90 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekkverk er prioritert.

  • Det foreslås 111,7 mill. kroner til miljø og servicetiltak i 2016. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Statens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften og for å ivareta biologisk mangfold.

  • Det foreslås 89,5 mill. kroner til kollektivtiltak og tiltak for universell utforming i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 55 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli brukt til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter. Videre er det også prioritert midler til å bygge kollektivfelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der gang- og sykkelveger på riksveg økes med 25 mill. kroner.

Flertallet mener at klimaforliket skal følges opp innenfor transportfeltet. Flertallet mener derfor at utbygging av gang- og sykkelveier er et viktig element i å nå dette målet. Særlig er dette viktig rundt de store byene, hvor det er et mål at trafikkøkningen skal tas ved hjelp av kollektiv, sykkel og gange.

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 1 822,6 mill. kroner til fornyingstiltak i 2016. Komiteen merker seg videre at forslag til bevilgningen for posten fornying i regjeringens framlegg i Prop. 1 S tillegg 1 S (2015–2016) er redusert med 139 mill. kroner. Komiteen merker seg at bevilgning for posten fornying dermed er 1 683,6 mill. kroner. Komiteen registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften. Videre er det satt av midler til rehabilitering av bruer samt drens- og avløpssystemer. Komiteen merker seg videre at vedlikehold av tunneler også prioriteres gjennom bevilgninger til post 23 Drift og vedlikehold av riksveger. Komiteen er her fornøyd med at regjeringen følger opp vedtatte tiltak i Nasjonal transportplan 2014–2023 med bevilgninger i Prop. 1 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen innebærer at budsjettet til fornying settes til 1533,6 mill. kroner, noe som er 289 mill. kroner lavere enn regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett, Prop. 1 S (2015–2016) og 150 mill. kroner lavere enn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet viser til at dette vil redusere fornyelsen av tunneler og bruer sammenlignet med regjeringens forslag, men at det totalt sett fortsatt settes av betydelige midler til bedret tunnelsikkerhet for 2015. Flertallet har merket seg at den samlede bevilgningen til fornying og utbedring av tunneler på post 30 etter budsjettavtalen er 92,4 pst. høyere enn i 2015. Flertallet er svært fornøyd med at denne regjeringen tar vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet, som i 2013 som grunnlag for Nasjonal transportplan 2014–2023 ble beregnet til 30–45 mrd. kroner, på alvor, og at det for andre år på rad blir redusert, etter flere tiår med neglisjering. Flertallet viser til at budsjettet til fornying av riksvei er økt kraftig etter regjeringsskiftet, og at dette har sørget for at vedlikeholdsetterslepet på riksvei for første gang ble redusert i 2015, og at med budsjettenigheten for 2016 reduseres etterslepet med rundt 1,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har med forundring registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at posten Fornying foreslås redusert med hele 289 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) og 150 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer mener kuttet blir enda mer alvorlig ved at det videre også kuttes i kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehold med 440 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner til tunnelsikring. Dette medfører et reelt kutt for oppgradering og vedlikehold av tunneler på 389 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer mener disse kuttene bidrar til å forsinke prosessen med å oppfylle kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften, og er bekymret for konsekvensene dette vil få for enkelte prosjekter, slik departementet svarer bekreftende på spørsmål fra transportkomiteen:

«Budsjettforliket i Stortinget medfører at veksten i bevilgningene blir noe lavere enn regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til. Dermed vil noen av tunneltiltakene som opprinnelig var prioritert innenfor underposten ferdigstilles på et senere tidspunkt enn ønsket».

Disse medlemmer er opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold og oppgradering av tunnelene på vegnettet i henhold til vedtatt Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjetter hvor det foreslås en bevilgning på 1 822,6 mill. kroner til fornyingstiltak i 2016, noe som er 289 mill. kroner mer enn budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen startet tidenes samferdselsløft og at inneværende NTP legges til grunn for store investeringer i samferdselssektoren i perioden 2014–2023. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Solberg følger opp ambisjonene om at behovet for å ta igjen manglende vedlikehold skulle tas inn i de første årene av planperioden, slik regjeringen Stoltenberg II la opp til.

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget 1 844,5 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016. Komiteen merker seg at det i tillegg er lagt til grunn om lag 240 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer videre at regjeringen mener midlene avsatt til planlegging vil bidra til tilstrekkelige planavklaringer for prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan 2014–2023, noe komiteen mener er avgjørende for å holde takten i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i 2014 la grunnlaget for å fremskynde en utbygging av E18 ved å tillate grunnerverv med bakgrunn i kommunedelplan, i stedet for reguleringsplan. Pågått grunnerverv på denne strekningen er dermed med bakgrunn i den. Flertallet legger til grunn at byggestart for prosjektet ikke forsinkes som følge av redusert grunnerverv i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås et kutt på 100 mill. kroner til grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse medlemmer registrerer med forundring forslaget til kutt i posten Planlegging og grunnerverv, da spesielt Høyre ved flere anledninger høsten 2015 har påpekt viktigheten av å følge opp den foreslåtte bevilgningen til E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse medlemmer mener det er viktig å holde fremdriften i prosjektet og viser til sine alternative budsjetter hvor opprinnelig bevilgning på 1 844,5 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016 opprettholdes.

Komiteen viser til at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 655 mill. kroner til ikke rutefordelte midler i 2016. Komiteen har merket seg at den foreslåtte bevilgningen er foreslått nyttet til følgende områder:

  • Det foreslås 175 mill. kroner til nasjonale turistveger i 2016.

  • Det foreslås 380 mill. kroner til felles etatsutgifter for Vegdirektoratet i 2016.

  • Det foreslås 30 mill. kroner for 2016 til videre arbeid med prosjektet Ferjefri E39, hovedsakelig forskning på bl.a. tekniske løsninger for fjordkryssing og samfunnsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at det gjennom vedtak om innføring av tidsdifferensierte bompenger i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er demonstrert tydelig lokalpolitisk vilje til å gjennomføre restriktive tiltak mot personbiltransporten for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Flertallet merker seg at de lokale prosessene har vist utålmodighet etter å få tilgang på ytterligere virkemidler som trekker i samme retning, som for eksempel hjemmel til å innføre miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner. Flertallet vil peke på Innst. 159 S (2014–2015), og ber videre regjeringen så raskt som mulig følge opp vedtakene i Innst. 159 S (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Arbeiderpartiet i sine merknader ramser opp alle de prosjektene som storbyene har på sitt arbeidsprogram. Det er stor enighet om nødvendigheten av at de største byene får gjennomført store kollektivtiltak.

Flertallet er imidlertid opptatt av at det er en sammenheng mellom planprosessene og tidspunktet for bevilgningene. Flertallet vil i denne sammenheng peke på at selv med et stort statlig bidrag, vil det være en utfordring for kommunene og fylkene å finne dekning for sin del av finansieringen. Det viktige er at de store byene kan fortsette sine planprosesser i forvissning om at det er en stor grad av forutsigbarhet i finansieringen. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre allerede i sitt første budsjett forpliktet seg på et 50 pst. tilskudd til store kollektivtiltak i de store byene. Flertallet har merket seg at i budsjettet for 2016 er det satt av midler til at en kan inngå de første bymiljøavtalene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at klimautfordringene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt. Det haster derfor med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen kun har satt av 300 mill. kroner til bymiljøavtaler for 2016. Dette beløpet er langt under den gjennomsnittlige NTP-rammen pr. år for 2014–2017 på 825,7 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt investeringsløft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere forurensende biltrafikk. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at både privatbilisme og nyttetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil øke bevilgningen til bymiljøavtaler med én mrd. kroner hvert år i en tiårsperiode, i tillegg til de 26,1 mrd. kroner som er vedtatt i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til bymiljøavtaler med 700 mill. kroner for 2016 slik at den samlede bevilgningen til bymiljøavtaler inkludert bevilgning til Fornebubanen over kap. 1330 post 63 blir på 1100 mill. kroner.

Dette betyr at man i 2016 kan inngå bymiljøavtaler for de store byene, og videre kan starte arbeidet med nødvendige og aktuelle kollektivtiltak i Oslo som T-banetunnelen gjennom Oslo indre by og tverrforbindelse i Groruddalen, Fornebubanen, baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) og videre til Lillestrøm og Kjeller (Romeriksbanen), som bybanen i Bergen, Superbussprosjektet i Trondheim og bussveiprosjektet i Stavanger. Disse medlemmer vil samtidig understreke at 100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene skal brukes til gang- og sykkelvegtiltak.

Disse medlemmer vil videre vise til at Arbeiderpartiet mener staten må ta opptil 70 pst. av investeringene for disse prosjektene, mot at kommunene forplikter seg til omfattende bolig- og næringsutvikling nær traseene og kollektivknutepunktene. Disse medlemmer vil samtidig også peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i storbyområdene koordineres med, og ses i sammenheng med disse viktige kollektivprosjektene.

Disse medlemmer vil videre understreke at milliarden til bymiljøavtaler for 2016 bare er en begynnelse på helt nødvendige investeringer til kollektiv, sykkel og gange i storbyene.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av på sikt å etablere flere bymiljøavtaler med byer i Norge for å sikre god kollektivtrafikk og viktige gang- og sykkelveitiltak for å oppnå målet om nullvekst i klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at det er statens ansvar å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å løse de oppgaver de blir pålagt. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett for kommunesektoren hvor kommunene blir styrket med 4 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor viser dette medlem til Venstres alternative budsjett som prioriterer tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre i sitt alternative budsjett vil omprioritere 1,5 mrd. kroner av riksveginvesteringene til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2016 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2023), og tidligere budsjettvedtak. Komiteen er derfor fornøyd med at regjeringen forholder seg til, og følger opp satsingene i Nasjonal transportplan 2014–2015 i sitt forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteen viser til det store behovet for å etablere en trygg og effektiv infrastruktur som binder landsdeler sammen. En godt utbygget infrastruktur er bærebjelken i attraktive bo- og arbeidsmarkeder. Komiteen viser til at det er et mål å utvikle moderne og framtidsrettede transportsystem som gjør trafikkavviklingen sikrere, enklere og raskere over hele landet. Dette vil styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøer og fremme regional utvikling. Komiteen er videre opptatt av å bedre trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er tilfreds med at regjeringen følger opp investeringsprogrammet, har fokus på å redusere planleggingstiden og fremskynder prosjekter der det er mulig.

Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet foreslår å overføre 1 000 mill. kroner fra veiselskapet til post 30 riksveginvesteringer, øke bymiljøavtalene med 700 mill. kroner og overføre 163 mill. kroner til post 31. Flertallet viser til at dette reelt sett gir mindre penger til riksveiprosjekter innenfor de respektive korridorene, så lenge de heller ikke varsler at noen prosjekter skal utsettes. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet ber regjeringen om å fremskynde prosjekter i forhold til Nasjonal transportplan, samt å øke bevilgningene. Flertallet mener at Arbeiderpartiet da gir inntrykk av å kunne gjøre mer enn de har rom for i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 16 305,5 mill. kroner til posten Riksveginvesteringer. Disse medlemmer vil understreke at dette utgjør 1 566,5 mill. kroner mer enn hva budsjettforliket til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger opp til. Dette representerer en betydelig mersatsing spesielt på bymiljøavtaler på 700 mill. kroner og en overføring av midler fra utbyggingsselskapet for veg på 1 000 mill. kroner til store prosjekter. I tillegg foreslås det 30 mill. kroner til å stryke kommunens egenandelskrav i forbindelse med ferdigstillelsen av Hålogalandsbrua. Arbeiderpartiet foreslår videre å overføre 163 mill. kroner til post 31 Skredsikring på riksveger, noe som også kan nyttes under post 30, jf. forslag i Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også foreslår 163,5 mill. kroner mer enn samarbedispartiene og regjeringen på post 31, som vi mener må sees i sammenheng med post 30. Disse medlemmer finner det derfor merkelig når samarbeidspartiene påstår at Arbeiderpartiet kutter i riksveginvesteringer. Disse medlemmer mener påstanden er direkte feil.

Komiteen viser til at korridor 1 er Norges hovedåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvor E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør hovedåren. Korridoren omfatter også rv. 22. Komiteen har merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 296,8 mill. kroner for 2016. I tillegg er det forutsatt 274 mill. kroner i bompenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at ny firefelts veg på rv. 22 mellom Lillestrøm og Fetsund åpnet i desember 2015, og er svært tilfreds med at denne viktige vegen nå er ferdig. Disse medlemmer viser til at dagens Fetsund bru over Glomma har for liten kapasitet og er en stor flaskehals for trafikken på rv. 22. Det medfører store problemer for trafikk fra østre deler av Romerike og fra deler av Hedmark og Østfold. Etter disse medlemmers syn er det viktig å få fortgang i planene for ny bru over Glomma ved Fetsund – ny Glommakryssing. Disse medlemmer har registrert at det så langt har vært signalisert at ny bru kan stå ferdig i 2024. Etter disse medlemmers oppfatning bør det ses nærmere på om det er mulig å få ny bru ferdigstilt raskere. Disse medlemmer er kjent med at det i dag er store trafikale problemer i området og ber om at planarbeidet for ny Glommakryssing intensiveres, slik at prosjektet kan startes opp i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteen viser til at korridor 2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning for godstransporten øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren omfatter også deler av E18 og E16.

Komiteen har merket seg at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 425 mill. kroner for 2016 til tiltak på E18 Riksgrensen/Ørje–Oslo. I tillegg er det forutsatt 490 mill. kroner i forskudd og bompenger.

Komiteen registrerer at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 387,2 mill. kroner for 2016 til tiltak på E16 Riksgrensen/Riksåsen–Hønefoss og rv. 35 Hønefoss–Hokksund med tilknytninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at etter at ny veg på E16 sto ferdig mellom Slomarka og Kongsvinger, gjenstår nå strekningen Nybakk–Slomarka før det er sammenhengende veg med motorvegstandard på E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Etter disse medlemmers oppfatning er det nå viktig å komme videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal, slik at E16 kan få motorvegstandard hele strekningen Kløfta–Kongsvinger, noe det har vært bred politisk tilslutning til. Disse medlemmer har registrert at forslag til reguleringsplan for E16 gjennom Nes er forsinket og at begrunnelsen er kvikkleire i området. Disse medlemmer ber om at regjeringen bidrar til at Statens vegvesen får fortgang i planarbeidet slik at trasé for ny veg gjennom Nes, og senere Sør-Odal, kan fastsettes.

Komiteen viser til at korridor 3 dekker en befolkningstett region fra Oslo til Stavanger, og at E18 og E39 har en høy andel tungtrafikk og er sterkt trafikk- og ulykkesbelastet. Korridoren omfatter også rv. 41, rv. 42, rv. 23, rv. 509 og rv. 510.

Komiteen har merket seg at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 2 067,1 mill. kroner for 2016 til tiltak på E18 Oslo–Kristiansand og E39 Kristiansand med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 1 870 mill. kroner i forskudd og bompenger. Komiteen viser videre til at det over post 35 i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en statlig ramme på 25,7 mill. kroner til Vegutbygging i Bjørvika.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til strekningen E18 Rugtvedt–Dørdal, og er bekymret for forsinkelsen av oppstarten med prosjektet. Disse medlemmer ber regjeringen legge frem en stortingsproposisjon om utbygging og finansiering av strekningen for Stortinget, senest innen vårsesjonen 2016, slik at E18 Rugtvedt–Dørdal kan startes opp som planlagt i 2016.

Disse medlemmer viser videre til strekningen E18 Tvedestrand–Arendal, og ber regjeringen vurdere hvorvidt prosjektet skal forlenges med ca. 1,5 km fra Harebakk til Stoa. Disse medlemmer har merket seg at uenighet om trasévalg rundt Kristiansand, mot vest, har ført til at saken nå skal avgjøres i departementet. Disse medlemmer forventer en rask avklaring, slik at veiutbyggingen ikke forsinkes.

Komiteen viser til at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten, og at den omfatter de tre største byområdene utenfor Oslo; Bergen, Trondheim og Stavanger.

Komiteen har merket seg at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 1 278,2 mill. kroner for 2016 til tiltak på E39 Stavanger–Bergen–Ålesund med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 1 052 mill. kroner i bompenger og tilskudd. Komiteen merker seg videre at det over post 31 i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en statlig ramme på 20 mill. kroner til restfinansiering av skredsikringen av E39 i Romarheimsdalen.

Komiteen registrerer at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 296,7 mill. kroner for 2016 til tiltak på E39 Ålesund–Trondheim med tilknytninger. Komiteen registrerer at det innenfor denne rammen hovedsakelig foreslås midler til strekningen E39 Harangen–Høgkjølen.

Komiteen har videre merket seg at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 150 mill. kroner til tiltak på rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend og rv. 13/rv. 55 Jøsendal–Voss–Hella–Sogndal.

Komiteen har merket seg behovet for utbedring av strekningen Sandane–Byrkjelo på E39. Komiteen ber regjeringen arbeide for at planarbeidet ferdigstilles slik at utbedringen av flaskehalser kan igangsettes. Komiteen ber regjeringen vurdere å prioritere midler til planlegging av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til strekningen rv. 9 Setesdal, og vil understreke viktigheten av å sikre rasjonell framdrift av prosjektet. For å opprette plan om sammenhengende utbygging av rv. 9 ber disse medlemmer regjeringen sørge for oppstart av Skomedal i 2016.

Disse medlemmer viser til strekningen E39 Skei–Bjørset, og vil påpeke viktigheten av å se på muligheten for at delstrekningen E39 Byrkjelo–Sandane blir opprustet før strekningen endrer status. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere bevilgning til planlegging av utbedring av flaskehalsen på Sandane–Fløtre.

Disse medlemmer viser til strekningen E39 Betna–Stormyra, og vil understreke viktigheten av å komme i gang med forberedende arbeider på strekningen i 2016. I 2016 legges det opp til blant annet prosjektering og grunnerverv på Klettelva–Stormyra og reguleringsplan på Betna–Klettelva. Det legges opp til anleggsstart på prosjektet i 2017. Disse medlemmer ber regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er svært opptatt av å få i gang opprustning av E39 gjennom Gloppen kommune (Sandane–Byrkjelo). Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor Sandane–Byrkjelo er én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett. Dette medlem minner om at behovet for å ruste opp strekningen er stort, siden Sandane–Byrkjelo har mye trafikk, og mye tungtrafikk. Det er særlig grunn til å legge vekt på at det er flere såkalte «flaskehalser» på strekningen. Dette medlem ser seg nødt til å påpeke at budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene har vært resultatløse når det gjelder denne strekningen, og finner grunn til å minne om at de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i fellesskap må bære ansvar for dette.

Dette medlem viser også til at det er et stort behov for utbedringer på E39 på strekningen Betna–Stormyra i Møre og Romsdal. Dette medlem mener det kunne vært klokt å sette av midler til grunnerverv og prosjektering på strekningen Klettelva–Stormyra og reguleringsplan på strekninga Betna–Klettelva i 2016 med tanke på å få til en oppstartsbevilgning i 2017. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor Betna–Stormyra er én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett.

Endelig vil dette medlem minne om at det er klart behov for rasjonell framdrift på arbeidene på rv. 9 gjennom Setesdal i Aust-Agder.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen E39 Sandane–Byrkjelo. Dette medlem vil på denne bakgrunn vise til Venstres alternative budsjett som foreslår 5 mill. kroner til planleggingsmidler til dette prosjektet.

Komiteen viser til at korridor 5 med E134, E16, rv. 7, rv. 52, rv. 36 og rv. 41 knytter Vestlandet, Sørlandet og Østlandet sammen.

Komiteen har merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 756,1 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E134 Drammen–Haugesund med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 2 189 mill. kroner i bompenger.

Komiteen viser videre til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 261,7 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 7 Hønefoss–Bu og rv. 52 Gol–Borlaug.

Komiteen registrerer også at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 837,5 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E16 Sandvika–Bergen med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 523 mill. kroner i bompenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at det 1 1/2 år etter fremleggelse av KVU for fellesprosjektet E16/Vossebanen på strekningen Arna–Voss enda ikke fra regjeringens side er konkludert med valg av konsept. Disse medlemmer er bekymret for fremdriften for dette viktige fellesprosjektet, og forventer at regjeringen snarlig legger fram sin konklusjon. Disse medlemmer registrerer at lokale og regionale instanser har pekt på en løsning med parallell utbygging av veg og bane, og etappevis utbygging innenfor K5-alternativet.

Disse medlemmer viser til strekningen E16 Bjørum–Skaret. Alle lokale og regionale vedtak er fattet for å klargjøre prosjektet. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen igangsetter arbeidet med denne strekningen for at prosjektet skal kunne påbegynnes i 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet, som aldri fikk fastlagt noen utbyggingsplan for E16 og Vossabanen i løpet av åtte år i regjering, plutselig har blitt bekymret for denne strekningen. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet signaliserte heller ikke vilje til å foreta utbygging av denne strekningen i NTP for perioden 2014–2023. Den rød-grønne regjeringen bidro i beskjeden grad med rassikringsmidler til strekningen. Disse medlemmer finner det helt naturlig at regjeringen bruker noe tid på å komme frem til rett utbyggingsstrategi for strekningen Arna-Voss. Disse medlemmer merker seg for øvrig at Arbeiderpartiet, i all sin utålmodighet, fremdeles ikke vil signalisere hvilket omfang av utvikling partiet ser for seg på strekningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til strekningen rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand, og vil understreke viktigheten av at regjeringen kommer i gang med arbeidet med en revisjon av KVU Grenland i 2016. Dette for å sikre at arbeidet med bypakke Grenland fase 2 ikke blir forsinket. Disse medlemmer forutsetter derfor at Revisjon av KVU Grenland startes opp i 2016. Disse medlemmer legger videre til grunn at det innenfor forslag i Prop. 1 S (2015–2016) er avsatt midler slik at viktige, mindre tiltak på rv. 36 i Grenland kan gjennomføres for å lette framkommelighet for næringstrafikk og nytten av andre statlige investeringer.

Disse medlemmer viser til strekningen E134 Saggrenda–Gvammen, og vil understreke viktigheten av at arbeidet med oppstart av kommunedelplan for Saggrenda–Gvammen kommer i gang i 2016 for å sikre god framdrift i prosjektet. Disse medlemmer har videre merket seg at det er avsatt 25 mill. kroner til videre planlegging av Haukelitunnelene på E134. Disse medlemmer legger til grunn at E134 blir prioritert som en svært viktig Øst-Vest forbindelse. Disse medlemmer forutsetter at den videre planleggingen gjennomføres med høy prioritet blant annet med å igangsette planlegging av strekningen Saggrenda–Gvammen på E134 i 2016.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har sagt at det skal gjennomføres en revisjon av KVU for Grenland før arbeidet med Bypakke Grenland fase 2 igangsettes.

Komiteen viser til at korridor 6 har stor betydning, da den knytter den nordlige og sørlige delen av landet vårt sammen. Korridoren er videre en viktig forbindelse mellom Nord-Vestlandet og Sørøst Norge.

Komiteen har merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 4 179,2 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Oslo–Trondheim med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 1 544 mill. kroner i bompenger.

Komiteen viser videre til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 132,3 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 15 Otta–Måløy.

Komiteen registrerer også at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 307,5 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E136 Dombås–Ålesund med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 27 mill. kroner i bompenger.

Videre vil komiteen bemerke at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 69,9 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 70 Oppdal–Kristiansund med tilknytninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til strekningen E6 Kolomoen–Lillehammer, og vil understreke viktigheten av at utbyggingen av strekningen starter opp i 2016 og ferdigstilles, inkludert ny Mjøsbru, senest i 2023.

Disse medlemmer viser til strekningen rv. 3/25 Hamar–Elverum, og vil understreke viktigheten av å avsette midler til forberedende arbeider for gjennomføring av prosjektet på strekningen Løten–Elverum. Dette må påbegynnes i 2016 og sluttføres i 2018. Det er videre viktig at det igangsettes planarbeid for strekningen Løten–Hamar, slik at denne bygges ut i perioden 2018–2021.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 Melhus–Ulsberg, og vil understreke viktigheten av å komme i gang med arbeidene for å sikre helhetlig og rasjonell framgang som planlagt. Disse medlemmer registrerer at strekningen E6 Vindåsliene–Korporals bru er tatt ut av porteføljen til utbyggingsselskapet for veg og overført tilbake til Statens vegvesen. Disse medlemmer er bekymret for forsinkelser for resten av strekningen E6 Melhus–Ulsberg da denne strekningen ikke er pekt på som et av oppstartsprosjektene for «Nye Veier AS», utbyggingsselskapet for vei, i 2016.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 Sentervegen–Jaktøya, og vil påpeke at strekningen i vedtak i Prop. 1 S (2014–2015) fikk en underbevilgning på 50 mill. kroner sammenlignet med handlingsplanen til Statens vegvesen. Disse medlemmer kan ikke se at denne bevilgningen er med i regjeringens forslag til Prop. 1 S (2015–2016) og ber regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Komiteen vil påpeke at korridor 7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge med flere utenlandsforbindelser mot Sverige (E14 og E12).

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 719,1 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 755 mill. kroner i bompenger og tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til strekningen E6 Ranheim–Værnes for firefelts motorvei og doble tunnelløp. Disse medlemmer er kjent med at igangsatt planlegging tar sikte på anleggsstart tidligst i 2018 og vil presisere behovet for at dette følges opp i kommende budsjetter.

Disse medlemmer viser til strekningene E6 Kvithammar–Åsen og E6 Åsen–Steinkjer. Disse medlemmer viser til den felles KVU-en for veg og bane som er gjennomført for strekningen. Det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles planlegging mellom de to etatene JBV og SVV, og disse medlemmer understreker viktigheten av samtidig planlegging selv om investeringene ikke er planlagt realisert samtidig. Disse medlemmer er bekymret for forsinkelser for begge disse strekningene sett i lys av prioriteringene gjort i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer mener også det er uhensiktsmessig å stykke opp strekning E6 Trondheim–Steinkjer som har vært helhetlig planlagt med felles KVU, og gi oppdraget til to ulike byggherrer, Statens vegvesen og selskapet Nye Veier AS. Disse medlemmer vil påpeke at disse prosjektene ikke er pekt på som oppstartsprosjekter for Nye Veier AS, utbyggingsselskapet for vei, i 2016.

Disse medlemmer viser også til at det er satt av midler til planlegging av E6 Grong–Nordland grense i budsjettet og at det i siste periode av Nasjonal transportplan er satt av 300 mill. kroner til strekningen. Disse medlemmer vil vise til at Namdalen region i Nord-Trøndelag led samme skjebne som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift, uten at dette er kompensert. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen i oppfølgingen av Nasjonal transportplan legger opp til økte bevilgninger for utbedring av dette området som kompensasjon for næringslivets økte kostnader slik det er gjort for resten av området som fikk negative konsekvenser av endringene i bestemmelser om regional arbeidsgiveravgift.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 Helgeland Nord (Hemnes–Saltfjellet). Her er arbeid igangsatt. Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med anbudsåpningen nå ligger an til en kostnadsøkning på om lag 450 mill. kroner i forhold til fastsatt kostnadsramme, gitt at prosjektet skal gjennomføres i uendret omfang. Disse medlemmer merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget om dette. Disse medlemmer mener det er viktig at opprinnelig omfang og fremdrift på utbyggingen opprettholdes.

Disse medlemmer viser til vedtak om strekningen E6 Helgeland Sør med oppstart av vegutviklingskontrakt høsten 2016. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man snarest kommer i gang med strekningen Kapskarmo–Brattåsen–Lien for å kunne holde framdriften med ferdigstillelse i 2020.

Disse medlemmer viser til vedtak ang. Bypakke Bodø i Prop. 131 S (2013–2014) hvor Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det åpnes for lokale forhandlinger med Bodø kommune om hvordan deler av det økte økonomiske handlingsrom for Bodøpakken skal benyttes, herunder utbygging av ny adkomst til Bodø havn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er svært opptatt av å få i gang opprusting av E6 fra Grong til Nordland grense. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor denne strekningen er én av fire som er eksplisitt tilgodesett. Dette medlem minner videre om at Senterpartiet også har foreslått å sette av 390 mill. kroner til utbedringer av flaskehalser på vegnettet. Dette medlem vil minne om at utbyggingen av E6 på Helgeland fører med seg at det er et stort apparat tilgjengelig i området nord for fylkesgrensen, og mener derfor at det burde vært mulig å kunne forsere arbeidet med utbedringer, og særlig da flaskehalser, på strekningen Grong–Nordland grense i 2016.

Komiteen viser til at korridor 8 er i et område hvor det er store transportavstander, og at korridoren har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge med tilknytning til det svenske, finske og russiske vegnettet.

Komiteen har merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 1 053,1 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Fauske–Nordkjosbotn med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 256 mill. kroner i bompenger og tilskudd. Komiteen registrerer videre at det også gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en ramme på 77 mill. kroner over post 31 for 2016 til prosjektet E10 Trældal–Leirvik.

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 411 mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med tilknytninger. Videre registrerer komiteen at det i tillegg gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 328 mill. kroner over post 31 i 2016 til strekningen E6 Indre Nordnes–Skardalen. Komiteen har også merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en ramme på 357,6 mill. kroner i 2016 over post 37 til strekningen E6 vest for Alta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til strekningen E8 Breivika og adkomst til stamnetthavna. Disse medlemmer vil påpeke at dette prosjektet allerede skulle vært igangsatt, og ber regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Disse medlemmer viser til strekningen E8 Halsebakken–Skibotn, og vil understreke viktigheten av at del 2 av tiltakene i Skibotn får oppstartsmidler slik at det blir samtidighet i utbyggingen på en av de viktigste vegkorridorene i nord.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 Brannvoll–Heia, og registrerer at planleggingsmidler for strekningen ikke er inne i forslag til Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer ber regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Disse medlemmer viser til strekningen E6/E8 Nordkjosbotn–Hatteng, og vil understreke viktigheten av at planleggingsmidler for strekningen bevilges i 2016.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 rundkjøring Nordkjosbotn, og registrerer at det mangler finansiering på 30 mill. kroner til oppstart i 2016. Disse medlemmer ber regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Disse medlemmer viser til strekningen Tana bru og vil understreke viktigheten av en oppstartsbevilgning til prosjektet for å sikre framdrift i henhold til vedtakene i Nasjonal transportplan 2014–2015.

Disse medlemmer viser til strekningen E6 Alta vest og E105 Hesseng–Elvenes bru. Disse medlemmer ber regjeringen bevilge midler til prosjektene i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 662,7 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksvegnettet i 2016. Dette gir en oppfølging på 73,1 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 etter tre år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteen viser videre til at aktivitetsnivået ved inngangen av 2016 er høyt. Med foreslått bevilgning vil allerede vedtatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart for prosjektet E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Rauma kommune i Møre og Romsdal.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge må være sikret mot skred. Klimaendringene tyder på at vi vil få et større sikringsbehov for skred i fremtida. Disse medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av at det satses på nødvendig skredsikring på riksveger i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 blir midlene til skredsikring av riksveg redusert med 262 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Disse medlemmer mener dette er en stor reduksjon når man samtidig ser de store sikringsbehovene som finnes på vegnettet pr. i dag og de ekstra utfordringene som forventes som følge av klimaendringer. Disse medlemmer registrerer at regjeringen dermed ligger under den gjennomsnittlige rammen pr. år for oppfyllelse av NTP i perioden 2014–2017.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår en økning på 163,5 mill. kroner til skredsikring på riksveg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningene til skredsikring på riksveger med 200 mill. kroner. Totalt foreslår Senterpartiet å styrke sikringen mot skred langs veiene med 400 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 339,9 mill. kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som ble innført 1. juli 2014. Tiltakene vil bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet som bruker vegen. Komiteen har merket seg at tiltakene kommer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteen slutter seg til de prioriteringene regjeringen har gjort og er fornøyd med at midlene blir benyttet til viktige utbedringer av vegnettet i Nordland, Troms og Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener en generell påplussing til vegformål i nord er bra, men vil påpeke at dette tiltaket ikke er treffsikkert nok for de bedriftene som har fått en kraftig avgiftsøkning i arbeidsgiveravgiften. For sjøtransporten, som har flere aktører lokalisert med hovedkontorfunksjoner i landsdelen, vil ikke mange av de foreslåtte tiltak regnes som avbøtende tiltak. Disse medlemmer vil også påpeke at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat samme skjebne som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift, uten at denne regionen er kompensert.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteen ser at det foreslås bevilget 540 mill. kroner til prosjektet i 2016. Komiteen er opptatt av at finansieringen legger til rette for raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe som vil redusere kostnadene på lang sikt. Komiteen merker seg at strekningen Øye–Eidsbru er foreslått startet opp og planlagt åpnet for trafikk i 2018, mens strekningen Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen er planlagt åpnet for trafikk i 2017, i tillegg til at det er satt av midler til restfinansiering til prosjektet Smedalsosen–Maristova–Borlaug.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært tilfreds med at det er planlagt anleggsstart på E16 Øye–Eidsbru i 2016. Disse medlemmer viser videre til at forslag til reguleringsplan for E16 Turtnes–Øye ble lagt fram i november 2015, og at det forventes godkjenning av denne våren 2016. Disse medlemmer er gjort kjent med at Statens vegvesen har beregnet at det vil gi en stor besparelse å bygge disse strekningene samtidig (Øye–Eidsbru og Turtnes–Øye). Videre har disse medlemmer merket seg at det ifølge budsjettproposisjonen for 2016 vil bli en betydelig besparelse på E16 Filefjellprosjektet. Disse medlemmer ber departementet vurdere å bruke besparelsen på Filefjellprosjektet (Øye–Borlaug) til strekningen Turtnes–Øye, slik at strekningene Øye–Eidsbru og Turtnes–Øye kan bygges samtidig for dermed å spare betydelige midler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor E16 Turtnes–Øye er én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett.

Det foreslås bevilget 192,5 mill. kroner på post 61.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene har som formål å styrke fylkeskommunenes handlingsrom for å investere i infrastruktur. Flertallet viser til at ordningen ble innført fra 2010 med en årlig låneramme på 2 mrd. kroner. For 2015 er lånerammen utvidet til 3 mrd. kroner og flertallet støtter at dette nivået videreføres for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, og i tillegg har økt de statlige tilskuddene til vei- og tunnelvedlikehold til fylkeskommunene i tråd med forslagene til den rød-grønne regjeringen vedtatt i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer er skeptisk når det gjelder regjeringens beskrivelse av rentekompensasjonsordningen, da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til fylkesveiprosjektene. Disse medlemmer mener den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende og at den vil føre til mer byråkrati og høyere gjeldsbyrde for fylkeskommunene.

Disse medlemmer vil understreke at fylkesveiene bygges, eies og driftes av fylkeskommunene, og at det aller meste av statlig finansiering er indirekte, gjennom overføringene i inntektssystemet. Overføringene i inntektssystemet er etter disse medlemmers syn minst like viktig for å sikre satsing på investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer vil vise til at det er bred faglig og politisk enighet om at det er mer effektivt og formålstjenlig å overføre penger til fylkeskommunene som rammetilskudd.

Disse medlemmer vil videre påpeke at et stort flertall av fylkeskommunene taper inntekter etter at regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene omfordeler fylkeskommunens økonomiske ramme. Disse medlemmer mener fylkeskommunenes økonomi er avgjørende for å ruste opp det offentlige veinettet hvor fylkesveiene utgjør størsteparten og for å følge opp Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen sørger for gode nok økonomiske rammebetingelser gjennom overføringene i inntektssystemet til fylkeskommunene, slik at de vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier innen rimelig tid. Disse medlemmer er bekymret for virkningene det vil gi på fylkesvegstandarden over hele landet, og etter hvert den økende standardforskjellen mellom riksvegnettet og fylkesvegnettet. Disse medlemmer mener regjeringen bidrar til å øke denne forskjellen.

Disse medlemmer viser til opplysninger fra Norsk Skogeierforbund om at kun 25 pst. av fylkesvegnettet pr. 1. oktober 2015 er åpen for 60 tonn. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et eget program for å oppgradere bruer til en kapasitet på 60 tonn i forbindelse med forslaget til ny Nasjonal transportplan.»

Komiteen har merket seg at det systematiske arbeidet som er gjennomført de siste årene har bidratt til at 88 pst. av riksvegnettet fra 1. oktober 2015 er åpnet for transporter på inntil 60 tonn. Komiteen noterer seg med glede at store besparelser er oppnådd for næringslivet med relativt beskjedne investeringer og en målrettet innsats. Komiteen vil understreke viktigheten av et systematisk arbeid for å fjerne de viktigste flaskehalsene for effektive næringstransporter også i fylkesvegnettet, og imøteser regjeringens vurdering av dette når kartleggingsarbeidet er gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er svært fornøyd med at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene på samme nivå i 2016 som i 2015 med en ramme på 3 mrd. kroner. Flertallet vil påpeke at det er vanlig at fylkeskommunene finansierer deler av samferdselssatsingen med lånte midler, og at en rentekompensasjonsordning vil bidra til at flere prosjekter blir realisert.

Flertallet er forundret over Arbeiderpartiets vinglete politikk på dette området. Fra å etablere ordningen som et viktig virkemiddel for fylkeskommunene når de fikk overført store deler av veinettet gjennom forvaltningsreformen i 2010, ble ordningen foreslått avviklet i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, og i Prop. 1 S (2013–2014), fremmet av den rød-grønne regjeringen.

Flertallet registrerer at det var regjeringen Solberg og samarbeidspartiene som sørget for å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2014 og har styrket ordningen i budsjettene for 2015 og 2016. Dette gir forutsigbarhet for fylkeskommunene. Flertallet er kritisk til Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2016, der de foreslår å fjerne hele bevilgningen til ordningen. Hadde det blitt gjennomført, ville det hatt negativ betydning ikke bare for nye fylkeskommunale prosjekter, men det ville også ha tilbakevirkende kraft på allerede gjennomførte prosjekter. Flertallet er glad for at det er annet flertall i Stortinget og at fylkeskommunene kan ha den nødvendige forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår å stryke bevilgningen på kap. 1320 post 61. Videre viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår 600 mill. kroner i styrking til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon for fylkeskommuner som taper stort på regjeringens omlegging av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der de frie inntektene til fylkeskommunene øker med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016). Disse medlemmer viser til at dette vil gi en bedre økonomisk situasjon for alle fylkeskommuner og gi rom for blant annet styrking av videregående opplæring og utbedring av fylkesveinettet.

Disse medlemmer ønsker en tapskompensasjonsordning utover regjeringens opplegg og avsetter 70 mill. kroner av veksten i de frie inntektene i tapskompensasjon. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. 16 S (2014–2015) for ytterligere omtale av innretning på kompensasjonsordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Dette medlem understreker at Senterpartiet ikke støttet regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og lavere folketall, store utfordringer med geografi/topografi og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Dette medlem viser videre til at et samlet storting har erkjent disse problemene og har innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Denne gir imidlertid ikke tilstrekkelig kompensasjon, og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett styrket fylkeskommunenes rammer med 1,1 mrd. kroner, blant annet for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og å gi en bedre tapskompensasjonsordning.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 596,0 mill. kroner i 2016 på post 62 Skredsikring fylkesveger. Dette gir en oppfølging på 64,4 pst. av rammen for første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter tre år. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet bidrar til, inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser videre til at Samferdselsdepartementet har fastsatt nytt tilskuddsprogram for 2014–2017, der fylkesfordelingen er fastsatt. Komiteen viser videre til at midlene kan omdisponeres mellom prosjekter i et fylke og midlertidig mellom fylker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er bekymret for at mange bilister i dag må leve med svært skredutsatte veier. Det er en belasting for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Flertallet vil styrke satsingen på skredsikring ytterligere og viser til budsjettforliket hvor bevilgingen til skredsikring av fylkesveier økes med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting at alle offentlige veger i Norge må være sikret mot skred. Klimaendringene tyder på at vi vil få et større sikringsbehov for skred i fremtida. Disse medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av at det satses på nødvendig skredsikring i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 blir midlene til skredsikring av riksveg og fylkesveg samlet sett redusert med 262 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse medlemmer registrerer at foreslått bevilgning for 2016 til skredsikring av fylkesveger er lik bevilgningen gitt for 2015, noe disse medlemmer vil påpeke betyr en realnedgang. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen dermed ligger langt under den prosentmessige oppfølgingsgraden av Nasjonal transportplan for perioden 2014–2017 med en oppfølging av NTP på 64,4 pst. etter tre år. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake med tilstrekkelig midler for skredsikring av fylkesveger på statsbudsjettet 2017 for å nå ambisjonen i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en styrking av skredsikringsmidler til fylkesveger med 75 og 163,5 mill. kroner til skredsikring på riksveg sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge 150 mill. kroner til ytterligere skredsikring av fylkesveier ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til skredsikring på fylkesveier med 200 mill. kroner – like mye som er foreslått i økning i skredsikringsinnsatsen på riksveiene. Dette medlem minner om at mange fylker med store utfordringer knyttet til skred sliter med svekket økonomi som følge av regjeringens mangelfulle distriktspolitikk. Dette medlem er derfor redd for at arbeid knyttet til skredsikring, som i sin alminnelighet er svært krevende, kan ende med å bli nedprioritert. Dette medlem vil understreke at dette i så fall primært bærer bud om manglende statlige bevilgninger til «tunge samferdselsfylker» i distriktene.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Dette medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative forslag hvor det foreslås å øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.

Komiteen viser til at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold for syklistene, blant annet i arealplanleggingen og ved å bygge sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Komiteen er derfor positiv til at det er opprettet en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier. Komiteen viser til at ordningen skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Komiteen mener det ligger et stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner. Komiteen er bekymret for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for økt sykkeltrafikk og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse. Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 pst.

Komiteen viser til at den statlige tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier er opprettet etter modell fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk, og formålet med ordningen skal være å stimulere til at flere reisende kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Komiteen mener belønningsordningen for flere og bedre gang- og sykkelveier potensielt kan ha positiv effekt på sykkelandelen i Norge. Komiteen viser til at alle kommuner og fylkeskommuner i utgangspunktet skal kunne søke om midler fra ordningen. Komiteen viser til at ordningen betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Flertallet er derfor tilfreds med at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har etablert en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Flertallet viser til at den statlige bevilgningen til ordningen i 2016 økes med 75 mill. kroner ut over regjeringens forslag som følge av budsjettavtalen mellom de fire partiene, til 162,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt investeringsløft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere forurensende biltrafikk. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til bymiljøavtaler med 700 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at 100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene skal brukes til gang- og sykkelvegtiltak, slik at total bevilgning til posten vil være 187,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelveier, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en belønningsordning hvor staten bidrar med 50 pst. eller tilsvarende 500 000 kroner per million kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene til belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTPs ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett som styrker dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til nasjonale sykkelturistveier.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning på 983,6 mill. kroner, som er en økning på 289,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2015. Dette tilsvarer en økning på 41,6 pst.

Komiteen har merket seg at økningen er knyttet til oppstart av en ny kontraktsperiode for de fire sambandene rv. 13 Lauvik–Oanes og rv. 13 Hjelmeland–Nesvik i Rogaland og rv. 5 Mannheller–Fodnes og rv. 55/rv. 13 Hella–Vangsnes–Dragsvik i Sogn og Fjordane. I tillegg er helårsvirkningen av kapasitetsøkningen i sambandene E39 Halsa–Kanestraum og E39 Molde–Vestnes i Møre og Romsdal innarbeidet. Komiteen registrerer at det også er tatt hensyn til nye myndighetskrav som skal kompenseres i henhold til kontrakt.

Komiteen merker seg den sterke kostnadsveksten i kjøp av riksvegfergetjenester og er fornøyd med at regjeringen har satt i gang et arbeid for å utrede og vurdere tiltak for å bidra til å utvikle ferjemarkedet på lengre sikt. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet også må omfatte de fylkeskommunale ferjesambandene.

Komiteen er fornøyd med at regjeringen bruker riksvegferjedriften for å fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger i den maritime næringen. Verdens første batteridrevne bilferje ble satt i drift i sambandet E39 Lavik–Oppedal i 2015. Komiteen slutter seg til strategien som innebærer at det i kommende riksvegferjeutlysninger vil bli stilt minimumskrav til miljø for å sikre lav- og nullutslippsteknologi på ferjene.

Komiteen er samtidig bekymret for om fylkeskommunene klarer å følge opp med en tilsvarende offensiv miljøstrategi, og ber regjeringen ta hensyn til dette i det igangsatte utredningsarbeidet.

Komiteen merker seg at arbeidet med å få på plass betaling med AutoPass-brikke i riksvegferjedriften fortsetter. Dette vil lette trafikkavviklingen og gjøre betalingen enklere. Komiteen viser til det nye AutoPass-regulativet og er tilfreds med at AutoPass vil bli innført ved oppstart av nye riksvegferjekontrakter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, hvor avgiften på svovelavgiften økes, og at post 72 økes med 0,7 mill. kr for å kompensere for dette slik at ferjetilbudet ikke rammes.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen stiller krav om lav- eller nullutslippsteknologi i nye fergeanbud. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet mener det er fornuftig å fremskynde anbud, uten å vurdere konsekvensene av et slikt forslag. Fergedriften er bundet i langsiktige kontrakter, og en fremskynding vil bety at kontrakter må termineres og betydelige kostnader vil påløpe. Flertallet mener det vil være en dårlig ressursbruk. Flertallet er opptatt av at omleggingen til lav- og nullutslippsteknologi blir innfaset i tråd med at nye anbud utlyses, og at det vil bety en gradvis innfasing av ny teknologi og en fornyelse av fergeflåten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg den sterke kostnadsveksten i kjøp av riksvegfergetjenester, og er bekymret for den videre utviklingen. Dette gjelder også kostnadsutviklingen på fylkesfergesamband. Disse medlemmer mener det er avgjørende at departementet følger opp kostnadsutviklingen og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak for å redusere kostnadsveksten.

Disse medlemmer mener Norge har en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi i den maritime delen av transportsektoren. Disse medlemmer viser til at den norske maritime kompetansen kan utnyttes til å innta en verdensledende posisjon i null- og lavutslippsteknologi innenfor skipsfarten.

Disse medlemmer mener staten i større grad kan bidra til at nullutslippsteknologi kan benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene bør fremskyndes i tid. Disse medlemmer mener dette også omfatter statens rolle og bidrag overfor fylkeskommuner og kommuner som benytter ferger.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av lavkonjunkturen som foreligger innenfor petroleumsnæringen og den maritime sektoren, at det er viktig å stimulere til utvikling som kan gi bedre grunnlag for framtidig posisjon. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres et større program for teknologiutvikling innenfor lav- og nullutslippsteknologi i skipsfarten, herunder ferger og nærskipsfart, slik at norsk maritim sektor kan videreutvikle en ledende posisjon internasjonalt på dette området. Spesielt bør erfaringene innenfor hydrogen og elektrisk framdrift vektlegges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 50 mill. kroner til nullutslippsteknologi på ferger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortinget nylig behandlet et forslag om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten (Innst. 78 S (2015–2016), jf. Dokument 8:126 S (2014–2015)). Her ble det vedtatt en rekke forslag som bidrar til klimaomstilling innenfor en viktig sektor. Dette medlem støtter initiativet, men vil særlig minne om at de fylker og kommuner som har tunge utfordringer på feltet, vil få det svært krevende når nødvendige investeringer må på plass. Dette medlem mener derfor at det burde vært innført en egen tilskuddsordning for å dekke merkostnadene de aktuelle fylkeskommunene kommer til å få på dette feltet. Dette medlem vil også særlig minne om at Norges maritime miljøer har en lang tradisjon for både samarbeid og innovasjon, og at det er store muligheter for synergier og raskere omstilling dersom staten og fylkene i fellesskap legger forholdene til rette og staten stiller de nødvendige ressurser til rådighet.

Komiteens medlem fra Venstre mener det finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogen. Dette medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene for et slikt prosjekt, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås 12 mill. kroner til et slikt utviklingsprosjekt.

Dette medlem mener det er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det må stilles krav til nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.»

Komiteen er kjent med at det er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning på 183,3 mill. kroner, herunder videreføring av merinntektsfullmakten.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at det budsjetteres med 358 mill. kroner, herunder videreføringen av merinntektsfullmakten. Komiteen vil understreke viktigheten av prinsippet om kostnadsriktighet og imøteser regjeringens gjennomgang av gebyrene.

Komiteen er innforstått med at det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dette kan variere fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at det budsjetteres med 102,8 mill. kroner, herunder videreføringen av merinntektsfullmakten.

Kapittelet er nytt i 2016 og er knyttet til interimselskapet Nye Veger AS. Selskapets styre skal ha et operativt selskap på plass fra årsskiftet 2015/2016. Det foreslås bevilget 1 300 mill. kroner på kapittelet, fordelt med 675 mill. kroner på post 70 (tilskudd utbyggingsselskap for veg), 25 mill. kroner på post 71 (netto utgifter – overføring av eiendeler og forpliktelser fra Statens vegvesen) og 600 mill. kroner på post 75 (tilskudd til egenkapital).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at etablering av et eget utbyggingsselskap for vei er en viktig del av transportreformen. Veiselskapet vil endre måten vi bygger og prioriterer utbyggingen av våre viktigste hovedveier på. Flertallet viser til at det tidligere har vært bygget ut hovedveier stykkevis og delt, mens flertallet vil legge til rette for at Nye Veier AS skal få rammebetingelser som gjør en sammenhengende utbygging av transportkorridorer mulig. Helhetlig utbygging vil spare både tid og kostnader, og det skal være en tydeligere prioritering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved valg av rekkefølgen på utbyggingene. Flertallet viser til at Nye Veier AS sin oppstartsportefølje er definert i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren.

Flertallet merker seg at selskapet skal være operativt med planlegging og utbygging av prosjekter snarest mulig etter oppstart. Det er flere utbyggingsprosjekter på E18 og E6 der planarbeidet har kommet så langt i regi av Statens vegvesen at selskapet kan komme raskt i gang med bygging. Flertallet understreker at det er selskapets styre som avgjør hvilke prosjekter som prioriteres, og når disse vil få oppstart. Flertallet merker seg at selskapet skal være operativt fra årsskiftet 2015/2016.

Flertallet viser til Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016), hvor regjeringen fremlegger en mer detaljert beskrivelse av oppkapitaliseringen av Nye Veier AS, og at dette medfører noen endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Flertallet merker seg at den foreslåtte oppkapitaliseringen fortsatt innebærer at selskapet vil totalt ha tilgang til 1 300 mill. kroner til å drifte selskapet og bygge vei for, fordelt på 675 mill. kroner i tilskudd, 25 mill. kroner i pensjonsforpliktelser og 600 mill. kroner i tilført egenkapital for 2016.

Flertallet mener dette sikrer Nye Veier AS gode rammevilkår for sitt første driftsår, og støtter forslaget.

Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett velger å si nei til effektiv og helhetlig utbygging av transportkorridorer ved at veiselskapet skal avvikles. Konsekvensen av en slik politikk vil være å fortsette den særnorske modellen med stykkevis og delt veiutbygging og at Norge også i fremtiden vil ha et av Europas svakest utbygde hovedveinett.

Flertallet mener at valget med å ikke ta i bruk moderne metoder for hovedveiutbygging vil bety dårligere fremkommelighet, høyere utslipp og svekket sikkerhet på veiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Arbeiderpartiets motstand til etableringen av veiselskapet ifølge partiene vil føre til dramatiske konsekvenser.

Disse medlemmer vil derfor påpeke at samarbeidspartiene har slått fast at hovedandelen av planlegging og utbygging av veistrekninger i Norge fortsatt skal skje gjennom Statens vegvesen, også etter at samarbeidspartiene har etablert vegselskapet. Disse medlemmer mener derfor det fremstår som svært merkelig at de samme partiene mener deres eget hovedverktøy for planlegging og utbygging av veg vil medføre dårligere fremkommelighet, høyere utslipp og svekket sikkerhet på veiene. Disse medlemmer vil også påpeke at samarbeidspartiene heller ikke har foreslått tiltak for å bedre de nevnte utfordringene samarbeidspartiene selv peker på.

Disse medlemmer er imot etableringen av utbyggingsselskapet «Nye Veier», og viser til at veiselskapets forespeilede portefølje tar utgangspunkt i prosjekter som er prioritert i NTP 2014–2024. Disse medlemmer mener derfor at Statens vegvesen i stedet må kunne porteføljestyre flere prosjekter i egen prosjektorganisasjon og forhandle med regjering og Storting om rekkefølge og framdrift etter samme logikk som ordningen med Særskilt prioriterte veiprosjekt, med egne romertallsvedtak, egne prosjektorganisasjoner og forpliktelser over flere år. Etter disse medlemmers syn vil gevinstene ved en porteføljestyring kunne oppnås uten å etablere et nytt selskap, splitte opp fagmiljø og konkurrere om begrenset veikompetanse, ingeniører og planleggere.

Disse medlemmer vil også vise til uklarhet om hvordan drift og vedlikehold skal gjennomføres og faren for at dette stykkes opp og blir utført mindre helhetlig. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å ta strekningen E6 Vindåsliene–Korporals bru ut av porteføljen til utbyggingsselskapet. Disse medlemmer må anta at dette skyldes anerkjennelse av opposisjonens bekymring for en utsettelse av prosjektet når det ble lagt som en av strekningene i utbyggingsselskapet, og således også manglende rasjonell framdrift av hele strekningen E6 Melhus–Ulsberg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett angående regjeringens foreslåtte bevilgning til utbyggingsselskapet for veg «Nye Veier» på totalt 1 300 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår følgende 1 000 mill. kroner omdisponert til kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringer: 675 mill. kroner fra post 70 (tilskudd utbyggingsselskap for vei), 25 mill. kroner fra post 71 (netto utgifter – overføring av eiendeler og forpliktelser fra Statens vegvesen) og 300 mill. kroner fra post 75 (tilskudd til egenkapital), totalt 1 000 mill. kroner. Øvrige midler foreslått i Prop. 1 S (2015–2016) og Tillegg 1 og 2 S (2015–2016), tilsvarende regjeringens opprinnelige forslag på driftskreditt på 300 mill. kroner, foreslås omdisponert til andre tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en reduksjon på 250 mill. kroner som prioriteres tiltak for økt kollektivandel, sykkel og gange.

Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag (jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det statlige lånet.

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komiteen registrerer at rentene på det statlige lånet er budsjettert til 28 mill. kroner i 2016 og at bompengeselskapet har inngått en fastrenteavtale ut 2016.

Det er foreslått bevilget 2 368,7 mill. kroner på kapittelet. Bevilgningen foreslås fordelt på postene særskilte tilskudd til kollektivtransport (nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering), belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene (9 byområder), særskilt tilskudd til Fornebubanen (jf. Oslopakke 3), kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (Hurtigruten ASA) og rentekompensasjon for bompengelån.

Rentekompensasjon for bompengelån (post 75) er ny post på 2016-budsjettet. Det er foreslått bevilget 400 mill. kroner til posten.

Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner er avviklet fra 2015.

Komiteen har merket seg at arbeidet med en nasjonal reiseplanlegger nå er i gang. For å sikre søkeresultater basert på objektive kriterier, skal staten også sikre at det finnes en nasjonal, konkurransenøytral nettportal. Komiteen er tilfreds med at en tar sikte på å begynne å ta i bruk en nasjonal, konkurransenøytral reiseplanlegger i løpet av 2016. Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 32,2 mill. kroner til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2016 og slutter seg til dette.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å innføre en veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll. Behovet for en midlertidig tilskuddsordning til fylkeskommunene faller derfor bort. Komiteen slutter seg til dette og tar til etterretning at det ikke er foreslått en bevilgning til videreføring av tilskuddet i 2016.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å innføre en veibruksavgift på naturgass og LPG, noe som medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter i tilknytning til inngåtte avtaler om persontransport. Komiteen har merket seg at regjeringen har foreslått å kompensere fylkeskommunene gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner. Komiteen viser til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt mellom fylkene. En fordeling av de kompenserende midlene etter ordinære kriterier vil medføre til dels betydelig underkompensasjon for fylker med høy bruk av gass, og tilsvarende overkompensasjon av fylker som ikke i samme grad benytter gass. Komiteen mener avgiftskompensasjonen i større grad bør baseres på dokumenterte merkostnader. Komiteen viser til at veibruksavgift på de nevnte gasstypene også er begrunnet med ønske om å fremskynde bruk av enda mer klimavennlige former for gass til transportformål.

Komiteen mener derfor regjeringen må vurdere om midlene kan fordeles på en slik måte at ordningen blir mer målrettet, og videre komme med forslag til ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det samme prinsippet må legges til for å kompensere økte kostnader knyttet til båt- og fergeruter, og imøteser at regjeringen snarest konkluderer på nye delkostnadsnøkler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet i 2012 igangsatte et forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket skulle opprinnelig vare i to år, til 1. april 2014, men er senere forlenget, senest ut 2015 i påvente av evalueringen av ordningen. Det er bevilget i alt 39 mill. kroner til ordningen i perioden 2012–2015. Flertallet viser til at formålet med forsøket har vært å gi et forbedret tilbud til TT-brukere med særlige behov og å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Midlene skulle komme i tillegg til fylkeskommunenes egne midler til TT-ordningen. Flertallet viser til at brukerne betaler en egenandel for tjenesten i samsvar med fylkeskommunenes eget regelverk. Flertallet har merket seg at forsøkene er gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjonene, og midler ble tildelt fylkeskommunene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er enighet om en bevilgning på 22 mill. kroner (44 mill. kroner påløpt) til opprettelse av en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov. Flertallet legger til grunn at erfaringene fra forsøksordningen vil kunne danne et godt grunnlag for videre utvikling av en ny nasjonal TT-ordning. Flertallet forutsetter at kriterier og innretning for den nye ordningen utarbeides i dialog med brukerorganisasjoner og berørte parter. Flertallet forutsetter at ordningen som brukergruppene i de tre fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har, og som gjelder ut 2015, blir videreført fram til ny ordning kan implementeres i 2016.

Flertallet har merket seg de gode erfaringene fra forsøksordningen i Møre og Romsdal med hensyn til frekvens, egenbetaling og fleksibilitet. Flertallet viser til at økt bevilgning som følge av budsjettforliket vil gi eksisterende brukere i de tre forsøksfylkene et fortsatt tilbud, samt at det legges et grunnlag for at brukere i nye fylker kan legges til, i en ny og forbedret ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) kap. 1330 post 60 foreslår å stryke bevilgningen til forsøket med en nasjonal TT-ordning. Disse medlemmer er sterkt kritisk til den virkning dette vil få for livskvaliteten til mennesker som er avhengig av en god transporttjeneste. Transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til TT-ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge 125 mill. kroner (halvårsvirkning) til en nasjonalt TT-ordning for brukere med særlige behov.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å opprettholde og utvide TT-ordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Bevilgningsforslaget er et ledd i en opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til ny Nasjonal transportplan innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det ikke settes av egne midler til ordningen og at det legges til grunn at det nå blir opp til fylkene å innarbeide tiltakene i sitt ordinære kollektivtilbud. Tiltak som særlig har vist seg å gi resultater, er satsingen på knutepunktutvikling, bestillingstransport og bedre erfarings- og informasjonsutveksling mellom fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot å avvikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak i distriktene» (KID) slik regjeringen nå gjør i sitt forslag til Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å følge opp målsettingene i Nasjonal transportplan 2014–2023 og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing på kollektivtransport i distriktene for 2016.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny Nasjonal transportplan foreslå en ordning som ivaretar kollektivtilbudet i distriktet tilsvarende KID-ordningen.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å bevilge 25 mill. kroner til ordningen i 2016. Dette medlem presiserer at Senterpartiets bevilgningsforslag er ment å danne grunnlag for en tilskuddsordning hvor fylkeskommunene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak.

Komiteen har merket seg at det ikke settes av øremerkede midler til denne type tiltak. Komiteen vil imidlertid påpeke at universell utforming er lovpålagt og fortsatt skal ivaretas.

Komiteens medlem fra Venstre peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidler også til T-bane til Ahus og T-baneutvidelse i Bærum.

Dette medlem vil videreføre den nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.

Komiteen vil påpeke at postene 61 og 63 må sees i sammenheng. Til sammen er det foreslått å bevilge 1,1 mrd. kroner til ordningen i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at dette er mer enn tilstrekkelig til å følge opp inngåtte avtaler.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der denne posten økes med 275 mill. kroner. Det økte handlingsrommet kan benyttes til mer planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle. Handlingsrommet kan også benyttes til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport, sykkel og gange.

Komiteen viser til at Bymiljøavtalene og Belønningsordningen skal bli en ordning, og at når byene inngår bymiljøavtaler, vil belønningsmidlene bli innlemmet i den nye avtalen. Videre legger komiteen til grunn at belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene med de samme bruksområdene som tidligere, slik at disse midlene fortsatt vil kunne brukes til drift av kollektivtransport.

Komiteen viser til at fylkeskommuner med stor befolkningsvekst vil ha økt finansieringsbehov knyttet til kollektivtrafikk. Komiteen viser til at langt over halvparten av all lokal kollektivtransport foretas i Oslo og Akershus. Komiteen mener at et godt og forutsigbart finansieringsgrunnlag er viktig for å sikre en fortsatt positiv utvikling for kollektivtransporten, og alle berørte fylker har et særskilt behov for et løft.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtransport i byene, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyregionene, ved å dempe veksten i persontransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett der en foreslår at belønningsordningen styrkes med 50 mill. kroner slik at flere mellomstore og mindre byer kan komme inn i ordningen. Dette medlem minner også om Senterpartiets forslag om handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, hvor Senterpartiet i 2016 har foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner til konkret planlegging.

Komiteen viser til at ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til høyere kollektivandel.

Komiteen vil påpeke at staten skal dekke 50 pst. av kostnadene for prosjektet. I 2016 foreslås det 100 mill. kroner i statlig tilskudd til den videre planleggingen. Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.

Komiteen viser til at Fornebubanen er en del av Oslopakke 3. Reguleringsplanen for strekningen gjennom Bærum til Lysaker ble vedtatt 1. juni 2015, og det er ventet at reguleringsplanen for Lysaker stasjon vedtas før jul 2015. For strekningen gjennom Oslo ventes reguleringsplanen vedtatt før sommeren 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at statens særskilte tilskudd til Fornebubanen fremkommer som en egen post i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen om å gjøre det samme med statens særskilte tilskudd til baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.

Komiteen vil peika på kor viktig det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes, der statleg kjøp i avtalen med selskapet er knytt til å sikra tilbodet for distansereisande og godstransport nord og aust for Tromsø. Komiteen har merka seg at Kystruta Bergen–Kirkenes i 2014 oppnådde ein regularitet på 96,9 pst. Komiteen har også merka seg at lokaltrafikk og gods har auka i 2014, etter fleire år med nedgang. Komiteen viser til gjeldande avtale med Hurtigruten ASA for perioden 2012–2019, der den totale avtalesummen er på 5 120 mill. 2011-kroner i heile kontraktsperioden, og der det er avtalt større godtgjering i starten av avtaleperioden med gradvis nedtrapping over resten av avtaleperioden. Komiteen oppfattar forslaget til å vera i tråd med avtalen. Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

Komiteen registrerer med glede at Fosen Yard, etter ein internasjonal anbodskonkurranse, no skal utføra ombygging av reiarlaget sine skip frå 1990-talet og det nyinnkjøpte ekspedisjonsskipet MS Spitsbergen. Avtalen med verftet i Rissa i Sør-Trøndelag har ein verdi på rundt 550 mill. kroner, og sikrar vidare drift ved verftet.

Komiteen viser til at bompengereformen inneholder flere elementer som omtalt i Meld St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren. Komiteen vil fremheve at antallet bompengeselskaper skal reduseres. Det vil være fem bompengeselskap som skal ha ansvaret for bompengeinnkrevingen i fremtiden, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). I tillegg skal rollen som utsteder rendyrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november 2015, som foreslo å redusere post 75 med 300 mill. kroner.

Flertallet viser videre til avtaleteksten, hvor det fremgår at

«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119S (2013-2014) til 21.11.15. Nye bompengeproposisjoner må baseres på vurdering ovenfor.»

Flertallet viser til det forslag som er fremmet i finansinnstillingen om dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) kap. 1330, post 75 Rentekompensasjon og til Meld. St. 25 (2014–2015) På Rett Vei. Disse medlemmer er skeptiske til regjeringens forslag til rentekompensasjonsordning, da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen bevilger til denne ordningen. Disse medlemmer mener at den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende og at den vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer er opptatt av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik at bilistene får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjetter hvor bevilgningene til kap. 1330 post 75 foreslås strøket.

Disse medlemmer har registrert at Fremskrittspartiet, som har hevdet overfor velgerne at de er imot bompenger, nå i regjering gjennom forslag i Prop. 1 S (2015–2016) binder opp bompengeinnkreving for mange tiår inn i framtida.

Disse medlemmer viser til at obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3 500 tonn totalvekt som benytter offentlig vei, ble innført fra 1. januar 2015. Ordningen som ble innført mangler krav om forhåndsbetaling knyttet til avtalen om bombrikke. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere metoder for innføring av forhåndsbetaling, krav om betaling per kredittkort, dieselkort, bankgaranti eller annen ordning for å sikre betaling av bompassering. Videre mener disse medlemmer at regjeringen burde gått enda lenger i å effektivisere bompengeinnkrevingen, da obligatorisk brikke er det tiltaket som gir størst reduksjon i innkrevingskostnadene. Dette vil også åpne muligheten for differensiert betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en funksjonalitet ved inngåelse av AutoPASS-avtale der kunden kan velge såkalt «sporfri avtale» som sikrer anonymisering. En sporfri avtale innebærer at passeringsdata ikke lenger vil kunne fremskaffes, heller ikke i forbindelse ved eventuell klage. Disse medlemmer mener derfor bilisters personvern og behov for anonymisering er ivaretatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i denne forbindelse minne om at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette medlem minner også om at Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.

Komiteens medlem fra Venstre peker på at Venstre i sitt alternative budsjett vil omprioritere 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som Stortinget stemte ned så sent som i juni 2015, fra større veiinvesteringer til andre riksveiinvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det foreslås bevilget 30 mrd. kroner i kapitalinnskudd i infrastrukturfondet. I perioden 2013–2015 er det bevilget i alt 70 mrd. kroner til fondet. Avkastningen av fondet er 1,6 mrd. kroner i 2016, jf. kap. 4331 post 85. Under post 85 foreslås det hvordan avkastningen skal brukes i 2016.

Komiteen er positiv til regjeringens etablering av et infrastrukturfond for å sikre en mer varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Komiteen har merket seg at bevilgningstakten på oppbygging av infrastrukturfondet er hittil raskere enn det regjeringsplattformen legger opp til, og at det med budsjettforslaget vil være satt av totalt 100 mrd. kroner i fondet i 2016. Komiteen har videre merket seg at regjeringens ambisjon er at det skal settes av 100 mrd. kroner i fondet i løpet av fem år, og registrerer med tilfredshet at dette målet er oppnådd i løpet av fire år.

Komiteen har merket seg at innskuddet i infrastrukturfondet for 2013–2015 på i alt 70 mrd. kroner gir i 2016 en avkastning på 1,6 mrd. kroner.

Komiteen vil peke på den økte forutsigbarheten dette gir for investering i infrastruktur og at av disse 1 579 mill. kroner er 1 032 mill. kroner, eller om lag to tredjedeler av fondet, foreslått benyttet til vedlikehold, mens om lag en fjerdedel benyttes til veiselskapet og om lag en tiendedel benyttes til kystformål.

Det foreslås bevilget 17,8 mrd. kroner på kap. 1350. Dette er en nedgang fra saldert budsjett for 2015. Kutt som følge av Tillegg 1 foreslås tatt på postene 23 Drift og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen. Postene 23 får likevel en økning sammenliknet med saldert budsjett 2015.

Til investeringspostene 30 og 31 foreslås det også en budsjettmessig reduksjon i bevilgning sammenliknet med saldert budsjett. Årsaken er at behovet for bevilgninger til å gjennomføre de store pågående jernbaneprosjektene går ned i 2016. Rasjonell anleggsdrift, planlegging og gjennomføring av programområdetiltak er foreslått prioritert.

Komiteen viser til at jernbanen de siste ti årene har vært et satsingsområde med betydelig økning i bevilgningene. Komiteen viser til de overordnede målene for jernbanen slik de er trukket opp i Nasjonal transportplan 2014–2023. Dersom målene om mer passasjertrafikk på jernbanen og økning i godstrafikken på jernbanen skal nås, må det satses ytterligere i årene som kommer. For å sikre driftsstabiliteten er det viktig med et høyt nivå på bevilgningene til drift og vedlikehold, i tillegg til at det må satses på investeringer i nye baner og strekninger.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget totalt 17,8 mrd. kroner til Jernbaneverket i 2016, noe som er en reduksjon fra 2015. Til post 23 Drift og vedlikehold er det foreslått bevilget 7,9 mrd. kroner. Til investeringer i ny jernbaneinfrastruktur (postene 30 og 31) er det foreslått bevilget 9,7 mrd. kroner, noe som er en reduksjon fra 2015.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 7,9 mrd. kroner til drift og vedlikehold av jernbanen i 2016, og at dette er en økning fra 2015. Komiteen mener det er riktig å øke bevilgningene til både korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold og til fornying av anlegg. I tillegg støtter komiteen at det er satt av betydelige midler til ERTMS-prosjektet (European Rail Traffic Management System), og at det er tatt høyde for en eventuell forsering av prosjektet.

Komiteen ser positivt på at det er foreslått en økning til fornying i 2016, og at blant annet følgende banestrekninger og områder er prioritert:

  • Bergensbanen/Vossebanen: 330 mill. kroner

  • Dovrebanen: 340 mill. kroner

  • Sørlandsbanen/Jærbanen: 355 mill. kroner

  • Østfoldbanen: 90 mill. kroner

  • Rørosbanen: 70 mill. kroner

  • Nordlandsbanen: 170 mill. kroner

  • Ofotbanen: 40 mill. kroner

  • Oslo-området: 340 mill. kroner

  • Godsterminaler: 150 mill. kroner

  • Arbeidsmaskiner: 160 mill. kroner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har bygget seg opp over flere år. Flertallet mener dette er en uholdbar situasjon, og at det derfor er viktig å iverksette tiltak for å redusere etterslepet. Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene i 2015 for første gang på flere år sørget for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanestrukturen.

Flertallet viser til budsjettavtalen for 2016 som styrker vedlikeholdet ytterligere med 150 mill. kroner, som medfører at vedlikeholdsetterslepet på jernbane reduseres med om lag en halv milliard, fra 17,7 til 17,2 mrd. 2016-kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 17 der det foreslås å styrke jernbanevedlikeholdet med 200 mill. kroner ut over forslaget i budsjettproposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Dette medlem vil legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning i vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 140,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av Gardermobanen i 2016, og slutter seg til dette.

Komiteen viser til at det for 2016 er foreslått bevilget til sammen 9,6 mrd. kroner på de to investeringspostene 30 og 31, og at dette er en reduksjon på om lag 1,6 mrd. kroner fra 2015. På post 30 er det foreslått bevilget 5,5 mrd. kroner, noe som er en reduksjon på om lag 2,6 mrd. kroner fra 2015.

Komiteen har merket seg at de største investeringsprosjektene i 2016 vil være:

  • Vestfoldbanen: Barkåker–Tønsberg (25 mill. kroner)

  • Vestfoldbanen: Holm–Holmestrand–Nykirke (955 mill. kroner)

  • Vestfoldbanen: Farriseidet–Porsgrunn (970 mill. kroner)

  • Dovrebanen: Langset–Kleverud (172 mill. kroner)

  • Trønderbanen/Meråkerbanen: Hell–Værnes (170 mill. kroner)

  • Vossebanen: Bergen–Arna (363 mill. kroner)

Komiteen har videre merket seg at det er satt av totalt 835 mill. kroner til planlegging av de fire InterCity-strekningene på Østlandet i 2016. Komiteen støtter dette og viser i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023 og de målsettinger og prioriteringer for InterCity-utbyggingen som der er slått fast.

Komiteen vil understreke viktigheten av å komme i gang med arbeidet med utbygging og utvikling av Alnabru godsterminal. En velfungerende Alnabru godsterminal er helt avgjørende for å nå målet om mer gods fra veg til bane. Komiteen ber om at arbeidet med å finne løsninger for Alnabru godsterminal intensiveres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen inngått av samarbeidspartiene, som øker denne posten med 275 mill. kroner. Dette bidrar til at blant annet arbeidet med InterCity-prosjektet kan intensiveres, flere investeringer i innfartsparkeringsplasser (herunder skilting) og publikumsrettede kollektivtiltak i byområdene.

Flertallet mener at tiltak som Sørumsand stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering, Internettdekning på tog, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området som togtunnel, Heggstadmoen containerterminal, elektrifisering av Bratsbergbanen og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, vendespor i Asker og hensettingsspor er gode tiltak som også vil øke kollektivandelen inn mot de store byene, og derfor bør prioriteres.

Flertallet viser til at kryssingen ved Holstad er første byggetrinn for E18 Retvet–Vinterbro. Jernbaneverket har gjort det klart at eventuelle arbeider med kryssing av Østfoldbanens vestre linje ved Holstad kan gjennomføres i korte perioder i 2017 og 2018. Neste planlagte stengning kan først skje i 2026, og gi vesentlige forsinkelser for prosjektet. Flertallet ber derfor regjeringen legge til rette for prosjektering og gjennomføring.

Flertallet mener det er viktig å støtte opp under tiltak som kan bidra til godsoverføring fra vei til sjø og bane, herunder å knytte jernbanen til fergeterminalen i Kristiansand, som er et eksempel på et prosjekt som knytter sammen flere transportformer på en god måte i tråd med nasjonale mål.

Flertallet mener det er behov for en raskere og bedre utbygging av jernbanenettet, og mener derfor at regjeringens reform for jernbanesektoren, kombinert med effektivisering av planproduksjon og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, er gode tiltak som vil bidra til at man lettere når de ambisiøse målene om bedre infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 17 der det foreslås å styrke jernbaneinvesteringene med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer viser videre til svar fra finansministeren på spørsmål nummer 552 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen om jernbaneinvesteringer.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av svaret fra finansministeren at følgende prosjekter og satsinger er aktuelle for økte bevilgninger ved en økning av Jernbaneverkets investeringsbudsjett:

  • Heggstadmoen containerterminal (Trondheim)

  • Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen (mulig byggestart i 2016)

  • Tiltak på Vossebanen

  • Tiltak for klargjøring av dobbeltspor på strekningen Drammen–Hokksund

  • Kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området

  • Mobilnett og Internett i tog + GSM-R

  • Kundeinformasjonssystemer

  • Sykkel- og innfartsparkeringsplasser

  • Tilgjengelighetstiltak ved Skøyen stasjon

  • Rassikring

  • Sikring og sanering av planoverganger

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å styrke bevilgningene til jernbaneverket med 235 mill. kroner slik at det kan iverksettes en satsing på bygging av krysningsspor. Dette medlem mener dette ville kunne innebære store forbedringer for både gods- og persontrafikken på jernbanen, særlig med tanke på regulariteten på jernbanen.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å bevilge 15 mill. kroner til en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Dette medlem viser til at Stortinget, da gjeldende Nasjonal transportplan (2014–2023) ble behandlet i 2013, gikk inn for at Jernbaneverket skulle utrede elektrifisering av alle jernbanestrekninger i Norge. Etter elektrifiseringen av strekningene Trondheim–Steinkjer (Trønderbanen/Nordlandsbanen) og Meråkerbanen vil følgende strekninger ikke være elektrifisert: Kongsvinger–Elverum (Solørbanen), Hamar–Røros–Støren (Rørosbanen), Steinkjer–Bodø (Nordlandsbanen) og Dombås–Åndalsnes (Raumabanen). Senterpartiet støttet vedtaket i 2013, og ser elektrifisering av de gjenværende banestrekningene som ett av de store spørsmålene som må behandles i forbindelse med kommende Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er helt påkrevet å få gjennomført dobbeltsporutbyggingen Sandbukta–Moss–Såstad, inkludert ny stasjon i Moss, og at prosjektet bør igangsettes så raskt som mulig. Deretter må det bygges nytt dobbeltspor videre retning Fredrikstad og Halden. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at dobbeltspor er ferdigstilt til Fredrikstad senest i 2024 og til Halden senest i 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de aller fleste personreiser med tog foretas i Oslo-området. For å nå de politiske målsettingene om økt transportvolum på skinner – både hva gjelder persontransport og godstransport – er et velfungerende jernbanenett i Oslo-området helt avgjørende. Etter disse medlemmers oppfatning har det vært helt nødvendig med en kraftig opprusting av jernbanens infrastruktur i Oslo-området. Det er imidlertid behov for videre satsing i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen som to viktige banestrekninger på Østlandet. Etter disse medlemmers oppfatning er det mulig uten altfor store investeringer å utvikle disse banestrekningene til å kunne frakte større transportvolum enn hva situasjonen er i dag. Disse medlemmer er kjent med at passasjertallet på begge banestrekningene har økt de siste årene, til tross for at det er investert relativt begrenset med midler. På begge banestrekningene er det behov for flere kryssingsspor og annen generell opprusting. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være å få reisetida Gjøvik–Oslo ned i halvannen time og timesavganger begge veier, og på Kongsvingerbanen må målet være å få bygget ut banen slik at det er mulig å kjøre tog med halvtimesfrekvens, i alle fall på strekningen Årnes–Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der bevilgninger til jernbaneformål ble økt med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. En slik bevilgningsøkning ville kunne muliggjort at utbyggingsarbeidene på Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen kunne startet opp i 2016. Disse medlemmer viser til arbeidet med å få bygget nytt krysningsspor på Reinsvoll på Gjøvikbanen, og vil henstille til regjeringen om at planarbeidet for nytt dobbeltspor kan startes opp i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Vestfoldbanen er en svært viktig banestrekning med stort trafikkpotensial. Det er derfor positivt at det legges opp til betydelige utbygginger i 2016, der de største prosjektene er på strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn. Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at dobbeltspor er ferdigstilt til Tønsberg senest i 2024 og til Skien senest i 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Bratsbergbanen er elektrifisert fram til Notodden stasjon, men ikke på den korte strekningen fra Notodden stasjon til Notodden kollektivterminal. Disse medlemmer mener den aktuelle strekningen på 850 meter snarest bør elektrifiseres og henstiller til regjeringen om å intensivere dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 13 S (2014–2015) der en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen ber regjeringen se på muligheten for en sammenkobling mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen, og at en slik sammenkobling utredes i den allerede pågående utredningen av videreføring av dobbeltsporet på Jærbanen fra Sandnes og sørover.»

Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn.

Disse medlemmer vil peke på behovet for opprusting av Sørlandsbanen, spesielt gjennom Drangsdalen.

Disse medlemmer mener det må bygges en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og ber om at planarbeidet for en slik sammenkobling intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke viktigheten av planleggingen av Ringeriksbanen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå arbeider ut fra anleggsstart i 2019. Disse medlemmer viser i så måte til behandlingen av gjeldende Nasjonal transportplan der en tok sikte på at bygging av denne viktige IC-strekningen kunne startes opp i 2018, og vil henstille til regjeringen om å intensivere planleggingen av Ringeriksbanen.

Disse medlemmer vil også peke på behovet for opprustning av Bergensbanen, spesielt bygging av flere krysningsspor. Etter disse medlemmers oppfatning er det svært gledelig og helt nødvendig at det nå bygges ny tunnel gjennom Ulriken og at det planlegges bygget nytt dobbeltspor mellom Bergen stasjon og Fløen. Når prosjektene på strekningen Bergen–Arna er gjennomført, er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å gå videre med planene for ny jernbanetrasé mellom Voss og Arna, og at dette gjennomføres som fellesprosjekt med ny E16.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser med bekymring på driftssituasjonen for Dovrebanen de senere år. Disse medlemmer mener at en stabil driftssituasjon på Dovrebanen vil være et av de viktigste bidragene for å opprettholde andelen gods på bane mellom Oslo og Trondheim. Disse medlemmer vil henstille om at de økte bevilgningene til vedlikehold på jernbane prioriteres på strekninger som best ivaretar et samlet stortings målsetting om mer gods på bane.

Videre er disse medlemmer opptatt av at når det nye dobbeltsporet Langset–Kleverud er ferdigstilt, er det viktig å komme videre med dobbeltsporutbyggingen på strekningene Venjar–Langset og Kleverud–Sørli, og videre nordover gjennom Hamar og fram til Lillehammer. Disse medlemmer vil henstille til regjeringen om å bidra til at det finnes løsninger for framføring av det nye dobbeltsporet gjennom Hamar by som er gjennomførbare og forsvarlige – både teknisk og økonomisk sett. Disse medlemmer vil på det sterkeste henstille til at det ikke oppstår forsinkelser eller utsettelser slik at målet om dobbeltspor til Hamar senest i 2024 og til Lillehammer senest i 2030 kan realiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreker betydningen av at det samlede elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet for Trønderbanen og Meråkerbanen igangsettes så raskt som mulig, og at videre planlegging av prosjektet tar utgangspunkt i at alle deler av prosjektet samordnes. Disse medlemmer vil understreke at det er gjennomført felles KVU for veg og bane mellom Trondheim og Steinkjer og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles planlegging mellom de to etater. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at planleggingen av prosjektet gjennomføres så raskt og koordinert som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreket at Rana Gruber er den tyngste brukeren av Nordlandsbanen, at malmfrakten økes, og at det er behov for å forsterke linjen for å tåle større malmvogner. Disse medlemmer er kjent med at Jernbaneverket er i gang med planarbeidet for oppgradering av Nordlandsbanens delstrekning Ørtfjell–Mo i Rana (Dunderlandsbanen) fra 24 til 30 tonns aksellast. Tiltaket er prioritert inn i Jernbaneverkets handlingsprogram 2014–2017 med følgende ambisjon og forbehold:

«Gitt at tiltaket ikke har for omfattende kostnader og at en får på plass en finansieringsløsning, vil Jernbaneverket anbefale at dette forsøkes innplassert i første planperiode.»

Disse medlemmer mener at å oppgradere toglinjen for å tåle en aksellast på 30 tonn er en forutsetning for å nå produksjonsmålet. Det vil også gi Rana Grubers malmtrafikk en lik vektstandard som dagens malmtrafikk på Ofotbanen. Disse medlemmer ber om at arbeidet med strekningen Ørtfjell–Mo i Rana intensiveres,

Disse medlemmer mener videre det er viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen og mener at dette er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Bodø og Salten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på behovet for kapasitetsutvidelse på Ofotbanen, og at det også bør tas høyde for å etablere dobbeltspor på hele strekningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen iverksette nødvendig planlegging av kapasitetsutvidelse på Ofotbanen med dobbeltspor, slik at en eventuell mulig byggestart kan skje i neste NTP-periode.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen planlegge kapasitetsøkning med dobbeltspor på Ofotbanen, slik at det er mulig å prioritere midler til utbygging i Nasjonal transportplan 2018–2029.»

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med 193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til at det er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det settes av midler til blant annet Sørumsand Stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggstad container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor man ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener den lille strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og viser til Venstres budsjett hvor man ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

På bakgrunn av dette vil dette medlem vise til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke investeringene til jernbane med 515 mill. kroner.

Komiteen viser til at det for 2016 er foreslått bevilget 4,1 mrd. kroner i 2016 til nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen), noe som er en betydelig økning fra 2015. Bevilgningen skal gå til gjenstående grunnerverv, hovedarbeider for innføring til Oslo S, arbeider med tunnelen, dagstrekningen mot Ski og Ski stasjon.

Komiteen er av den oppfatning at Follobanen er helt sentral for jernbanetrafikken i Oslo-området. Etter komiteens oppfatning er Follobanen viktig både for lokaltrafikken fra Follo og Østfold til Oslo, for InterCity-trafikken fra østfoldbyene og for togtrafikk fra Europa. Således er Follobanen en svært viktig brikke i InterCity-satsingen på Østlandet.

Komiteen har merket seg at det for 2016 er foreslått 31 mill. kroner på posten og har ingen ytterligere merknader.

Komiteen har merket seg at det for 2016 er foreslått til sammen 700,5 mill. kroner på de ulike inntektspostene under kap. 4350. Komiteen har ingen ytterligere merknader.

Det foreslås bevilget 3,2 mrd. kroner. Dette er en budsjettmessig nedgang sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Nedgangen har i hovedsak sammenheng med avtalt årlig vederlag i Trafikkavtalen med NSB AS for perioden 2012–2017.

Komiteen viser til at det for 2016 er foreslått bevilget 3,2 mrd. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog, noe som er en liten reduksjon fra 2015. Komiteen legger til grunn at denne reduksjonen er av teknisk og/eller beregningsmessig art og forutsetter at volumet på de persontransporttjenestene med tog som staten kjøper i 2016, blir på minst samme nivå som i 2015.

Komiteen viser til den betydelige økningen i persontransport med tog som har funnet sted de siste årene. Dette kombinert med en del gammelt togmateriell, gjør at NSB sårt trenger mer nytt materiell. Komiteen vil derfor gi sin tilslutning til at staten medvirker til at NSB kan gå til anskaffelse av 26 nye togsett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil i denne sammenheng vise til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der det omtales at NSB får restverdigaranti for enda flere tog.

Flertallet viser til vedtaket i Innst. 2 S (2015–2016):

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet, for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS, i 2016 kan:

1. Gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.

2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.»

Flertallet viser til budsjettavtalen hvor prisen på månedskort og årskort på NSB reduseres med 20 pst., i første omgang til områder hvor det ikke er et eksisterende takstsamarbeid mellom kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap og NSB, anslått til 41,4 mill. kroner. Flertallet viser til de gode erfaringene fra Oslo og Akershus der de samme partier i 2008 reduserte prisen på månedskort for kollektivtrafikken. Flertallet mener at all økt persontrafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, og at en redusert pris på månedskort og årskort vil være et viktig virkemiddel for å nå denne målsettingen.

Flertallet ber videre regjeringen i forbindelse med RNB vurdere å legge til rette for at reduksjonen i prisen på månedskort og årskort også omfatter områder der det er et eksisterende takstsamarbeid mellom kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap og NSB, med intensjon om å få en løsning på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor prisen på månedskort og årskort på NSB reduseres med 20 pst. innenfor en estimert ramme på 41,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener at all økt persontrafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at en redusert pris på månedskort vil være et viktig virkemiddel for å nå denne målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at staten nå skal bidra til at NSB kan utløse opsjon for kjøp av 26 nye togsett og støtter helhjertet opp om dette. Disse medlemmer er kjent med at NSB hadde opsjon på kjøp av til sammen 150 togsett av typen «Flirt» og at hele opsjonen foreløpig ikke er benyttet. Disse medlemmer ber om at staten bidrar til at hele opsjonen kan utløses. Disse medlemmer peker på behovet for flere tog i de sterkest trafikkerte områdene og til behovet for nytt materiell på Vossebanen og Gjøvikbanen.

Disse medlemmer viser til at ifølge oppslag i flere medier kan avtalen om billett- og takstsamarbeid mellom NSB og Ruter i Oslo og Akershus nå være i fare. Disse medlemmer vil på det sterkeste be regjeringen om å bidra til å finne løsninger slik at det kundevennlige felles billett- og takstsamarbeidet i Oslo og Akershus kan videreføres. Det ville etter disse medlemmers oppfatning være et stort nederlag for arbeidet med felles nasjonalt billettsystem dersom det felles billettsystemet i Oslo og Akershus som har eksistert i 40 år ikke skulle bli videreført.

Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan. Det utøver kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten, herunder trikk og T-bane, og for taubaner og for park- og tivolivirksomhet.

Komiteen viser til at det for 2016 er foreslått bevilget til sammen 78,5 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn, noe som er en liten reduksjon fra 2015. Komiteen forutsetter at bevilgningsreduksjonen ikke medfører en svekkelse av jernbanetilsynet og dets viktige kontroll- og tilsynsfunksjon.

Komiteens medlem fra Venstre mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 41,4 mill. kroner til å redusere prisen på månedskort hos NSB med 20 pst. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke studentrabatten fra 25 til 40 pst. på enkeltbilletter tilsvarende rabatten på månedskort. Dette vil koste 24 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at det for 2016 er foreslått til sammen 13,7 mill. kroner på de ulike inntektspostene under kap. 4354. Komiteen har ingen ytterligere merknader.

Det foreslås bevilget 100 000 kroner i aksjekapital til et infrastrukturforetak for jernbane. Regjeringen planlegger at selskapet skal være operativt 1. januar 2017, og den foreslåtte bevilgningen på kapittelet blir egenkapital for interimforetaket.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) hvor regjeringen legger frem flere detaljer i det pågående reformarbeidet innen jernbane og vei. Komiteen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst. 386 S (2014–2015) om ny organisering av jernbanesektoren. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på at både jernbanedirektoratet og infrastrukturforetaket vil være operative fra 1. januar 2017. Komiteen slutter seg til forslaget om å avsette 100 000 kroner til egenkapital til interimforetaket på nytt kap. 1356 Infrastrukturforetak jernbane, post 96 Aksjekapital.

Komiteen har merket seg at departementet ber om fullmakt til å utgiftsføre utgifter på nytt kap. 1356, post 70 Tilskudd til drift mot tilsvarende innsparing på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift- og vedlikehold og slutter seg til dette.

Komiteen har videre merket seg at det foreslås å etablere en interimsorganisasjon for jernbanedirektoratet og at driftsutgifter til denne organisasjonen utgiftsføres på nytt kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 1 Driftsutgifter. Komiteen slutter seg til forslaget om å gi departementet fullmakt til å utgiftsføre utgifter på nytt kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende innsparing på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold.

Komiteen har merket seg departementets forsikring om at omdisponeringene ikke skal få konsekvenser for arbeidet med sikkerhet, drift og vedlikehold i Jernbaneverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse medlemmer registrerer at den såkalte jernbanereformen vil kreve store administrative ressurser, og ser med stor skepsis på det store administrative apparatet som vil bli etablert. Disse medlemmer er ikke enig i det stortingsflertallet har vedtatt, og ville i stedet for full konkurranseutsetting og privatisering ha brukt ressurser på å bedre jernbanens infrastruktur for å bygge en mer moderne jernbane rustet for framtida.

Det foreslås bevilget 2,6 mrd. kroner til kap. 1360. Dette er noe lavere enn saldert budsjett for 2015. Nedgangen gjelder særlig post 21 Særlige driftsutgifter, på grunn av et lavere behov for midler til U-864 i 2016. Forslaget til bevilgning innebærer at 64,7 pst. av NTP-rammen til Kystverket vil være oppfylt etter tre år av planperioden.

I budsjettet for 2016 er det foreslått bevilget 49,3 mill. kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf. post 34) og 10,3 mill. kroner i tilskudd til havnesamarbeid (jf. post 71).

Komiteen vil peika på at Noreg har ei langstrekt kystline der tilhøva ligg svært godt til rette for sjøtransport. Komiteen meiner at sjøtransport er ein viktig del av norsk samferdsle, og vil peika på at sjøen, i motsetnad til veg og jernbane, er ei gratis transportåre utan trong for store investeringar og vedlikehaldsutgifter. Komiteen viser likevel til at sjøtransport stiller høge krav til effektive hamner og godt utbygd landbasert infrastruktur. Komiteen meiner det er viktig å flytta ein større del av godstransporten frå veg til sjø og bane der dette er føremålstenleg og kostnadseffektivt. Komiteen viser til at auka sjøtransport også kan bidra til auka trafikktryggleik på vegnettet. Komiteen vil i den samanhengen peika på at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege ramma til sjøtransport og maritim infrastruktur auka med 55 pst. samanlikna med saldert budsjett 2013. Komiteen merkar seg at framlagde forslag til løyvingar innan verkeområdet til Kystverket inneber at 64,7 pst. av NTP-planramma vil vera oppfylt etter tre år av planperioden 2014–2017.

Komiteen merkar seg at det på post 21 Spesielle driftsutgifter blir foreslått 69,5 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett, og at dette skuldast mindre behov for midlar til U-864 i 2016. Komiteen registrerer at det på post 71 Tilskudd til havnesamarbeid blir foreslått sett av 10,3 mill. kroner. Komiteen merkar seg at forslag til løyving på post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, 20,5 mill. kroner, utelukkande dreiar seg om å innfri tilsagn som er gitt no i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil legge til rette for en god utvikling av Borg havn i Østfold, og viser til budsjettforliket hvor det bevilges 10 mill. kroner til nødvendig vedlikeholdsmudring i havnen. Flertallet er tilfreds med at Borg havn nå kan igangsette arbeidet med denne vedlikeholdsmudringen som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna (Borg1). Disse medlemmer viser til at Fredrikstad og Sarpsborg kommune samt Østfold Fylkeskommune peker på den store betydningen Borg havn har for næringslivet i regionen og i fylket. Disse medlemmer viser til at farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna, består av to elementer, en utvidelse av farleden samt vedlikeholdsmudring av farleden. Siste gang farleden ble vedlikeholdsmudret var i 1996. Borg havn ligger ved utløpet av Glomma og er derfor utsatt for en betydelig oppgrunning på grunn av avrenning og elveerosjon. Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet med dette prosjektet over lang tid og at behovet for vedlikeholdsmudring og følgelig omfang på prosjektet øker for hvert år som går. Disse medlemmer peker på at behovet for vedlikeholdsmudring er påtrengende på grunn av en betydelig oppgrunning, og at vedlikeholdsmudringen må komme i gang for at ikke prosjektet skal øke ytterligere i omfang. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at det bevilges 10 mill. kroner til oppstart av vedlikeholdsmudringen i Borg havn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til nødvendig vedlikeholdsmudring av Borg havn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg havn i Østfold, som må mudres og utbedres. Tiltakene er viktige, både for å ivareta næringslivet og arbeidsplassene i regionen rundt nedre Glomma – og det er dette medlems klare oppfatning at denne havnen må fungere, hvis målsettingen om nasjonal satsing på godstrafikk på skip skal nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, og foreslår å redusere post 1 Slepebåtberedskap med 18,0 mill. kroner, med bakgrunn i at gjennomført anbudskonkurranse viser et mindre behov enn først antatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, og foreslår å redusere post 21 U-864 med 10,0 mill. kroner, med bakgrunn i at gjennomføringen av miljøløsningen for ubåten U-864 utenfor Fedje ser ut til å bli forsinket sammenlignet med opprinnelig antatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært skuffet over at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en reduksjon i post 21 U-864 med 10,0 mill. kroner, og det gir grunn til stor bekymring når budsjettkuttet blir begrunnet med at gjennomføringen av miljøløsningen for U-864 og kvikksølvlasten ser ut til å bli forsinket sammenlignet med opprinnelig antatt.

Disse medlemmer støtter derfor det opprinnelige bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2015–2016) der 50 mill. kroner vil benyttes til videre arbeider med miljøtiltak for U-864 utenfor Fedje, og det forventes at regjeringen holder god fremdrift for å iverksette de miljømessig beste tiltakene.

Disse medlemmer vil også minne om at de nåværende regjeringspartiene både i sine komitémerknader og forslag, og i tale og i TV-opptredener, i sin tid var svært kritiske til forrige regjerings håndtering av saken, både når det gjaldt fremdrift og metode. Det er etter over to år med regjeringsmakt ikke mye å kjenne igjen av hverken retorikk eller handlingsrettet politikk fra de samme partienes side.

Komiteen viser til at sprengning av Håøyflua vil gi betydelig sikrere innseiling for skip til Farsund. Komiteen mener det er viktig å fjerne hindringen i innseilingen, både for å bidra til økt havneaktivitet og flere arbeidsplasser, men også for å gi større forutsigbarhet for næringslivet slik at det kan tas inn båter uten begrensninger og fordyrende tiltak som slepebåter og venting på riktige værforhold. Komiteen viser til at fjerning av hindringen kan åpne for anløp av større fartøy. Komiteen viser til at bortsprengning av Håøyflua er vedtatt som farledstiltak i Nasjonal transportplan i siste del av planperioden 2014–2023. Komiteen ber regjeringen vurdere en mulig fremskynding av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at nordområdene, medregnet Svalbard, er blant de områder i verden som er under størst påvirkning av klimaendringer, og områdene er samtidig generelt preget av økt aktivitet. Mindre is gjør området lettere tilgjengelig for ferdsel og annen virksomhet. Utviklingen de senere år viser at skipstrafikken til de arktiske områdene øker både i antall og omfang, og dette gjelder særlig cruisetrafikken.

Disse medlemmer mener at ved større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder.

Disse medlemmer viser til at det er en akutt og prekær situasjon i Longyearbyen som følge av reduksjonen i kullprisen. Disse medlemmer er opptatt av å bidra til ny aktivitet i 2016 og å utvikle nye langsiktige muligheter Longyearbyen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn forsere oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det er satt av 100 mill. kroner til dette for 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil legge til rette for mer gods på sjø, og mener at nærskipsfartsstrategien som ble lagt fram i tilknytning til Meld. St. 26 (2012–2013) i for liten grad er fulgt opp fra regjeringen. Videre mener dette medlem at det fortsatt skal gis tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg over statsbudsjettet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår følgende økte bevilgninger på kap. 1360 slik:

  • Post 30 Oppstartsbevilgning til Borg havn: 50 mill. kroner.

  • Post 60 Økt tilskudd til fiskerihavneanlegg: 70 mill. kroner.

Videre mener dette medlem at nærskipsfartstrategien skal følges opp, og foreslår i Senterpartiets alternative budsjett at det etableres en egen insentivordning for godstransport på sjø. Den innrettes slik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Til dette har Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 satt av 50 mill. kroner som en oppstartsbevilgning.

Dette medlem mener at det er nødvendig med bedre koblinger mellom havner og veg/jernbane. Derfor foreslår dette medlem en handlingsplan for bedre intermodalitet, for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane og havn. Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er satt av 50 mill. kroner for å komme i gang med dette arbeidet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen insentivordning for godstransport til sjøs for å stimulere en overgang av godstransport fra vei til sjø, og som innrettes slik at det gis en 'økobonus' til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en handlingsplan for bedre intermodalitet, for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane og havn.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at stadig mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei til sjø, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil støtte opp om bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur og for å redde liv. Flertallet viser til budsjettavtalen hvor tilskudd til kommunale fiskerihavner styrkes med 40 mill. kroner.

Flertallet viser til regjeringens havnestrategi der det legges til grunn en vurdering av organiserings- og finansieringsmodellene for fiskerihavner. Flertallet vil anmode regjeringen om å foreta en gjennomgang av de samlede tilskudds- og finansieringsordningene til fiskerihavner og foreslå en ordning som i større grad enn i dag sikrer en målrettet utbygging av fiskerihavner der næringens behov er størst. Flertallet er opptatt av at en finansieringsordning er fleksibel, men at den samtidig setter krav til lokal medvirkning. Flertallet vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger så raskt som mulig og på egnet måte.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de samlede tilskudds- og finansieringsordningene til fiskerihavner. På bakgrunn av dette bes det om en vurdering av grunnlaget for en ordning med mer målrettet utbygging av fiskerihavner der næringens behov er størst og at regjeringen kommer tilbake til stortinget med dette på egnet måte.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at tilskott til lokale fiskerihamner i ei årrekkje har bidrege sterkt til å fornya mange hamneanlegg.

Desse medlemene vil understreka at stadig auka tryggleiks- og miljøkrav har blitt ein føresetnad for modernisering av lokale hamner. Eit lokalt og statleg spleiselag har her bidrege til betre fasilitetar for handtering av sjømat og til trygging av fiskarane sine arbeidsvilkår.

Desse medlemene stiller seg uforståande til at regjeringa føreslår å kutta tilskottsordninga frå og med 2016, og at det berre blir løyvd midlar til å dekka tilsegn som er gitt i 2015. Dette inneber at fleire hamner som har lagt planar og søkt om tilskott, nå må reversera desse, og ein går glipp av naudsynt oppgradering til tenleg fiskerihamnstandard.

Desse medlemene viser til regjeringa sin framlagde «Nasjonal havnestrategi», der det blir vurdert å endra verkemiddelbruken og forvaltningsansvaret ved m.a. å gjera fiskerihamnene til eit reint kommunalt ansvarsområde. Som første ledd i dette arbeidet føreslår regjeringa no å avvikla tilskottsordninga retta mot kommunale fiskerihamntiltak.

Desse medlemene vil visa til at fiskerinæringa gjennom fleire tiår har avgitt kompetanse og arbeidskraft inn mot ei stadig veksande olje- og gassnæring. No er det mykje som tyder på at den næringa er noko på hell, samstundes med at fiskerinæringa er veksande. Det vil difor vera ekstra viktig i tida framover å sikra og utvikla moderne og tenlege fiskerihamneanlegg som er tilpassa ein moderne fiskeflåte, som m.a. er kjenneteikna ved lengre, breiare og djupare fartøy, og som også stiller andre krav til landarealet i bakkant av sjølve kaia.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett, der tilskottsposten blir auka med 43,5 mill. kroner for 2016 ut over regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavnanlegg med 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner ekstra i tilskudd til kommunale fiskerihavner.

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Kap. 1361 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investerings- og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C. Det forslås bevilget 61,75 mill. kroner.

Komiteen viser til at navigasjonssystemet Loran-C på grunn av svært få brukere legges ned fra 1. januar 2016, da satellittnavigasjonssystemet har overtatt de mest sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon. Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på Jan Mayen også etter nedleggelsen av Loran-C-stasjonen på øya.

Det foreslås 403 mill. kroner. Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2016, jf. post 70, bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 403 mill. kroner til kjøp av post- og banktjenester for 2016, og komiteen slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den nye postloven som vil tre i kraft fra 1. januar 2016. Flertallet er oppmerksomme på at det vil ta noe tid å inngå avtaler og utpeke en leveringspliktig tilbyder, slik at den nye ordningen ikke vil tre i kraft før 1. juli 2016. Flertallet er opptatt av at fremdriften holdes og at innsparingen ved å avvikle lørdagsomdeling av post kan tas ut fra denne datoen. Flertallet merker seg at kostnaden ved lørdagsomdeling av post for første halvår er beregnet til 185 mill. kroner, og at helårseffekten av besparelsen kan forventes å være minimum det doble.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen trolig ikke rekker å inngå avtale eller utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok til at den nye ordningen kan gjelde før 1. juli 2016. Disse medlemmer har videre merket seg at man legger opp til en halvårseffekt på kostnadene for avisomdeling på lørdager beregnet til 40 mill. kroner. Disse medlemmer er tvilende til at dette er tilstrekkelig for å opprettholde avisomdeling for alle på lørdager slik som i dag. Disse medlemmer forutsetter at man legger opp til at beløpet ikke setter begrensninger på avisomdeling på lørdagene og at man kommer tilbake med endelig beløp når anbudskonkurransen er avsluttet.

Disse medlemmer viser til Prop. 109 L (2014–2015) (postloven) som ble behandlet i Stortinget juni 2015. Der var en av forutsetningene med å innføre ny postlov å spare 400 mill. kroner i året, i budsjettet for 2016 ser vi kun en besparelse på 15 mill. kroner fra saldert budsjett 2015, som er langt fra en halvårseffekt på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det er viktig med et likeverdig posttilbud over hele landet også når det gjelder masseutsendelser. Disse medlemmer mener det vil være viktig for både offentlig og privat virksomhet at det ikke er ulik pris på masseutsendelser forskjellige steder i landet. En prisdifferanse for masseutsendelser vil etter disse medlemmers syn være konkurransevridende til fordel for byer og sentrale strøk, der det vil være størst marked for konkurranse. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at næringsaktører i distriktskommuner, og andre som har behov for masseutsendelser til og fra distriktskommuner, kommer like godt ut som resten av landet. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere tiltak som kan iverksettes dersom det oppstår prismessige geografiske forskjeller som må utjevnes. Disse medlemmer vil peke på at en tilskuddsordning kan være et egnet virkemiddel for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet også for masseutsendelser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar 2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli fordi staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke akseptere denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner og viser til Venstres alternative budsjett som foreslår å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.

Det foreslås bevilget 308,9 mill. kroner på kap. 1380. De to tilskuddsordningene på kapittelet er tilskudd til telesikkerhet og -beredskap (post 70) og tilskudd til bredbåndsutbygging (post 71).

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter er i hovedsak forutsatt dekket ved gebyrinntekter, jf. kap. 4380 post 1.

Komiteen vil fremheve viktigheten av å forske på elektronisk kommunikasjon som sikrer brukerne gode, rimelige og framtidsrettede ekomtjenester i hele landet. Komiteen viser til at programmet IKTPLUSS fra 2015 har overtatt for VERDIKT-programmet, og at programmet skal ivareta forskningsbehov som ikke er dekket opp av den kommersielle forskningen. Komiteen vil fremheve viktigheten av Simula@UiB som vil være en viktig kilde til nasjonal kunnskap om informasjonssikkerheten i ekomnett og ekomtjenester med tanke på cyberkriminalitet, overvåkning og industrispionasje.

Komiteen viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket på området etterleves, samt utøve markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utføre løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap på ekommarkedet.

Komiteen viser til at driften av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er selvfinansierende, med unntak av utgifter til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til tilskuddsordningene. Komiteen vil understreke betydningen av at selvfinansierende tilsynsoppgaver må utføres så effektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet er satt til å håndheve.

Komiteen slutter seg til den foreslåtte bevilgningen på 78 mill. kroner for 2016. Komiteen vil understreke behovet for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene i en tid med mer ekstremvær og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon. Komiteen vil påpeke verdien av tilrettelegging for samhandling, slik at alle gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhet og beredskap.

Komiteen vil fremheve det nye nasjonale senteret CCIS på HiG, for forskning, utdanning og trening i å håndtere kritiske situasjoner knyttet til informasjonssikkerhet hvor sentrale aktører innen politiet, forsvaret, næringsliv og akademia har gått sammen i et tett samarbeid for å møte framtidens trusler i cyberspace.

Komiteen er opptatt av å bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ennå ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Komiteen viser til at dette kan gjøres på flere måter, både ved at det blir lagt til rette for en så kostnadseffektiv utbygging som mulig og ved å gi tilskudd til utbyggingsprosjekter i områder der det er begrenset kommersiell interesse. Komiteen viser til at det er satt av 51,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for 2016.

Komiteen viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander og virksomheter i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Komiteen mener at målet skal være å sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 mbps, og viser i den sammenheng til Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, som Stortinget har bestilt, jf. Innst. 164 S (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, i tråd med tildelingskriteriene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Flertallet viser til budsjettavtalen der det bevilges 75 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet vil påpeke at det er over 20 år siden Internett slo igjennom, og samfunnsutviklingen knyttes i stadig økende grad opp mot tilgang på elektronisk kommunikasjon. I 2013 pekte den rød-grønne regjeringen, gjennom Digital Agenda, på at man sto foran store utfordringer og at svært mange av tiltakene i meldingen dreide seg om å vurdere behovet for og utformingen av eventuelle politikkendringer. Flertallet stiller seg undrende til om det den gang i tilstrekkelig grad ble lagt til rette for den utbyggingstakten av bredbånd Norge faktisk har hatt behov for.

Flertallet ser positivt på at dagens regjering arbeider aktivt for å ta alle virkemidler i bruk også ut over tilskuddsordningen. Flertallet ønsker å trekke frem behovet for å se på innretningen av tilskuddet, om den kan spisses mer og gjerne også vurdere om det finnes bedre insentiv for at alle ulike aktører kan bidra til utbygging i de mest utfordrende dekningsområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen også for 2016 har kuttet i bredbåndsbevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, for 2016 kuttes det med om lag 60 mill. kroner. Disse medlemmer er svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at tilgangen til digital infrastruktur for alle er en grunnleggende infrastruktur som alle skal ha, og at dette er et viktig bidrag til vekst og sysselsetting i hele landet.

Videre viser disse medlemmer til søknadssummen for 2015 på hele 654 mill. kroner, som tilsvarer seks ganger summen som var bevilget i 2015. Dette viser tydelig behovet for å øke rammen i årene fremover for å unngå det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsninger og dem som ikke har det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på 100 mill. kroner til post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, slik at total bevilgning er på 151,5 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.

Dette medlem minner om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.

Dette medlem ber også om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler likevel skal bygges. Det må være i norsk interesse å få lagt fiberkabler på denne måten fra Norge til Tyskland (Tonstad, Vest-Agder, til Wilster) og fra Norge til Storbritannia (Kvilldal, Rogaland, til Blyth). Siktetpunktet med ordningen må etter dette medlems mening være å finansiere gapet mellom det som er kommersielt lønnsomt og totalkostnad – og å utnytte de muligheter for synergieffekter som åpner seg i samband med Statnetts legging av strømkabler til utlandet. Dette medlem minner om at slike fiberkabler kan bety mye for datasenterindustrien i Norge fordi man blir bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse, samtidig som investeringene vil ha gunstige konsekvenser for norsk beredskap.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak for Stortinget om en særlig tilskuddsordning som kan stimulere til at fiberkabler blir lagt når det skal bygges nye kraftkabler til utlandet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det fremmes forslag om at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke denne satsingen med 140 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 62 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging, ut over regjeringens forslag.

Forrige kapittelNeste kapittel