2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Aasheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, er ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015 tildelt kapitler under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning. Ved Stortingets vedtak under finansdebatten 3. desember 2015 ble netto utgiftsramme for dette området fastsatt til kr 68 251 501 000.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 16 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2016 fra regjeringen Solberg, Prop. 1 S (2015–2016), som ble lagt fram 7. oktober 2015, med et tillegg lagt fram 30. oktober 2015 som følge av økt antall asylankomster, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

I den foreliggende innstillingen gjengis så vel regjeringens forslag, budsjettforliket 23. november 2015 i Stortinget, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen, som ble avgitt 28. november 2015. Forslagene er sammenstilt under punkt 15 nedenfor. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 3. desember 2015.

Avslutningsvis er det oppsummert hvilke endringsforslag det er flertall for i denne innstillingen, innenfor den netto utgiftsramme Stortinget har vedtatt, jf. punkt 18.

2.2 Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringserklæringen, som slår fast at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Flertallet vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at forslaget til statsbudsjett og budsjettforliket av 23. november 2015 sørger for en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Flertallet viser til at budsjettet styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. I budsjettforliket økes bevilgningene til flere lærere på 1.–4. trinn. Satsingen på videreutdanning av lærere fortsetter. Flertallet vil at alle barna i skolen skal undervises av faglærte lærere, og understreker at det i budsjettforliket ble prioritert å bevilge 50 mill. kroner ekstra til å legge til rette for at ikke-kvalifiserte lærere som underviser i skolen skal få pedagogisk utdannelse. Flertallet viser til at regjeringen foreslår 93 mill. kroner til Yrkesfagløftet. Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd.

I budsjettforliket av 23. november 2015 økes lærlingstilskuddet med 2 500 kroner. Den foreslåtte økningen i lærlingtilskuddet i 2016 dobles, fra regjeringens forslag på 2 500 kroner til 5 000 kroner. Til sammen har lærlingtilskuddet nå økt med 15 000 kroner siden regjeringen tiltrådte for litt over to år siden.

Flertallet viser til at avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en målrettet økning i antallet studieplasser. Studieplassene vil blant annet gå til informatikk, som er kompetanse vi vil ha sterkt behov for i fremtiden.

Flertallet viser til at satsingen på rekrutteringsstillinger fortsetter, med 100 ekstra stipendiatstillinger i budsjettforliket på toppen av regjeringens forslag. Til sammen innebærer det at universitetene og høyskolene styrkes med 388 flere stipendiater i 2016, hvorav 138 er midlertidige.

Flertallet peker på at det i budsjettforliket er enighet om en opptrapping mot 11 måneders studiestøtte. Opptrappingen vil skje over en fireårsperiode og starter neste studieår (2016–2017).

Flertallet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og finansinnstillingen, hvor det foreslås at rammeområde 16 settes til 68 251 501 000 kroner, som er en økning på 506 104 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Budsjettforliket danner grunnlaget for rammene for budsjettet, og de fire partiene fremmer et felles forslag til vedtak i Stortinget. Flertallet viser for øvrig til merknadene i innstillingen.

2.3 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene. Disse medlemmer viser til det inngåtte budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettet har tydelige satsingsområder:

• realfagsløft i grunnskolen og yrkesfagløft i videregående opplæring

• strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder de høye bevilgningene til videreutdanning av lærere i forhold til tidligere statsbudsjett. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås videre 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en kraftig styrking til yrkesfagløftet. Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter og kunnskaper i realfag. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår midler til oppfølging av realfagsstrategien og lese- og skrivestrategien.

Disse medlemmer understreker betydningen av at forslaget til statsbudsjett inneholder en betydelig satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår regjeringen en betydelig økning til universiteter og høyskoler i 2016. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet, og at det foreslås totalt 175 mill. kroner til strukturreformen innenfor universitets- og høyskolesektoren.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen for tredje år på rad foreslår å øke basisstøtten til studentene utover prisveksten. Også den betydelige satsingen på studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2016.

Disse medlemmer vil peke på regjeringens sterke satsing på forskning og høyere utdanning. I årets budsjett foreslås flere nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås også økte bevilgninger til de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen på flere departementers budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger til forskning og utvikling utgjør om lag 1 pst. av anslått BNP i 2016.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Disse medlemmer vil understreke at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.

2.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen og utdanningen barn og unge får i dag som vil avgjøre hvilken samfunnsutvikling og verdiskaping som frembringes gjennom befolkningens fremtidige arbeidsinnsats. Og det er den kompetansen norske arbeidstakere besitter som avgjør om hvor godt forskning og ny kunnskap tas i bruk til å skape nye arbeidsplasser, ny næring og til å bygge landet. Disse medlemmer viser til at å satse på kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å bygge fremtidens nærings- og arbeidsliv, å komme styrket ut av den høye arbeidsledigheten landet nå opplever og for å lykkes med god integrering av alle flyktningene som nå kommer til Norge. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo en kunnskapssatsing på 818 mill. kroner mer enn regjeringen over Kunnskapsdepartementets budsjett og til sammen 1,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i samlet satsing på kunnskap.

Grunnopplæringen

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring, og der alle elever gis et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,1 mrd. kroner mer til grunnopplæringen enn regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer vil videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for en god skole over hele landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kommunenes samlede inntekter med 4 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial-, religiøs og kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen. Disse medlemmer vil ikke overlate kvalitetsutvikling og utprøving av spennende ideer til privatskoler, men bruke fellesskapets ressurser til å utvikle en enda bedre skole for alle elever. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 30 mill. kroner til flere forsøk i den offentlige skolen.

Disse medlemmer vil understreke at mye er bra i norsk skole, men norsk skole har også store utfordringer som det haster å finne gode løsninger på. Disse medlemmer vil påpeke at norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger i arbeidslivet, men også når det gjelder helse og andre livsutsikter. I tillegg er frafall kostbart for samfunnet, særlig i form av tapte muligheter.

Disse medlemmer mener lærerne er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen, mener disse medlemmer det er avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse godt, og mulighet til å gi hver enkelt elev den oppfølgingen de ser trengs. Disse medlemmer støtter den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, som hele Stortinget er samlet om, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å styrke tilbudet for ikke-kvalifiserte lærere i skolen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det trengs flere lærere i skolen og særlig for de yngste elevene, for å sikre at lærerne har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo 320 mill. kroner til flere lærere i 1.–4. klasse.

Disse medlemmer vil påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole. Selv om frafall skjer i videregående skole, begynner problemene lenge før. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er ofte de som faller fra senere. Derfor viser disse medlemmer til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 104 mill. kroner til innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres at de raskt får den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse.

Disse medlemmer viser til at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at 20 000 elever utsettes for mobbing hver uke. Disse medlemmer vil understreke at mobbing får alvorlige konsekvenser for dem som utsettes for det. Disse medlemmer vil peke på at Djupedalutvalget våren 2015 la frem sin utredning Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, med 100 forslag for å forebygge og stoppe mobbing i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen likevel ikke foreslår økt satsing på arbeidet mot mobbing, og er skuffet over at dette arbeidet ikke kommer raskere i gang. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å styrke arbeidet mot mobbing i skolen med 60 mill. kroner til å få på plass beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner, få på plass flere miljøarbeidere i skolen, sette i gang skolebasert kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i skolen og til å prøve ut modeller for bedre skole–hjem-samarbeid mot mobbing.

Disse medlemmer mener skolens oppdrag er å forberede elevene på det samfunns- og arbeidslivet som venter. Skal elevene være i stand til å beherske, forstå og bidra til den teknologiske og digitale utviklingen vi ser i samfunnet, må denne også gjenspeiles i klasserommet. God bruk av digitale læringsverktøy bidrar til god motivasjon og læring. Det forutsetter lærere med kompetanse til å bruke digitale læringsmidler godt. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo at det prioriteres 15 mill. kroner til å sikre lærere tilbud om kompetanseutvikling.

Yrkesfag

Disse medlemmer viser til at gode fagarbeidere bygger landet. I dag utdannes det for få fagarbeidere i Norge. SSBs beregninger viser at Norge kan mangle mellom 90 000 og 190 000 fagarbeidere innen 2035. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av å få flere til å velge og gjennomføre yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, like viktig er det å satse på tidlig innsats på barnetrinnet og at det er et seriøst og godt arbeidsliv som venter etter fullført yrkesfagutdanning og dermed gjør en yrkesfaglig utdanning attraktiv.

Disse medlemmer mener elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr. Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer. Videre foreslår disse medlemmer å prioritere 10 mill. kroner til å styrke yrkesfaglæreres muligheter til å hospitere i bedrift og instruktørers mulighet til å hospitere i skolen. Disse medlemmer vil gi også gi yrkesfaglærere bedre mulighet til etter- og videreutdanning, også innen programfagene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der disse medlemmer derfor foreslo å prioritere 20 mill. kroner til dette formålet. Det trengs også flere yrkesfaglærere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 9 mill. kroner utover regjeringens forslag til stipend for fagarbeidere som vil videreutdanne seg til yrkesfaglærere.

Disse medlemmer viser til at det hvert år er rundt 8 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen. Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke tilskuddet, men mener dette ikke er nok. Disse medlemmer vil at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som yrkesfaglig opplæring i videregående skole når det gjelder tilskudd, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å øke hvert enkelt lærlingtilskudd med 12 500 kroner mer enn regjeringen og å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 125 mill. kroner.

Fagskolene

Disse medlemmer vil understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig at det finnes gode, tilgjengelige og synlige utdanningsveier videre. Fagskolene vil spille en stadig viktigere rolle i å fylle samfunnets kompetansebehov. Fagskole er også et viktig tilbud for fagarbeidere som er arbeidsledige som følge av høy ledighet i bransjer knyttet til petroleumssektoren, og gjennom videre utdanning gis både fagarbeidere og samfunnet en mulighet til å komme styrket ut av situasjonen. Disse medlemmer etterlyser en satsing på fagskolene, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2016.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer mener en sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Disse medlemmer vil understreke at kunnskap må være drivkraften i all samfunnsutvikling, og det er avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir for snever, men får gode rammefaktorer som kan ta hele samfunnet inn i fremtiden og sikre at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent. Disse medlemmer viser til at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Forskingsmeldingen er grunnlagsdokumentene for satsing på forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet. I begge dokumenter fremheves næringslivsrettet forskning, globale utfordringer og forskningsbaserte velferds- og helsetjenester. Likevel gjenspeiles ikke disse føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen ikke følger opp forskning knyttet til omstilling i offentlig sektor, klima, miljø og miljøvennlig energi og bedre helse- og velferdstjenester.

Disse medlemmer mener det er bra med satsing på de spisse fagmiljøene, men mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av forskningsmiljø som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet. For å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene, spesielt sett i sammenheng med innføring av femårig lærerutdanning og oppfølgingen av Stortingsmelding Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, foreslår disse medlemmer å bevilge 65 mill. kroner til å opprette et program for profesjonsforskning i Forskningsrådet. Videre viser disse medlemmer til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger innen profesjonsfagene med 39 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2015. Samtidig opplever Norge den høyeste arbeidsledigheten på mer enn 20 år, med en enda høyere ledighet for unge arbeidstakere, likevel oppretter regjeringen svært få nye studieplasser. Disse medlemmer vil påpeke at flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og arbeidslivet til å komme styrket ut av utfordrende tider, og for å investere i fremtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil opprette 3 000 nye studieplasser i 2016, 2 595 studieplasser utover regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, realfag, samt studieplasser innen teknologi og IKT. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 91 mill. kroner til dette formålet.

Videre foreslår disse medlemmer å opprette et pilotprosjekt med mentorordning for å redusere frafallet i høyere utdanning, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene fremover, mener disse medlemmer at god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i 2016. Disse medlemmer vil også be regjeringen legge frem en plan for det totale investeringsbehovet i sektoren.

Studentvelferd

Disse medlemmer vil understreke at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student. Mange studenter er avhengig av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb samtidig med studiene. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i norsk utdanningssystem. Skal dette prinsippet ivaretas, kan det ikke være familiens økonomi som avgjør hvem som får mulighet til å studere. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte og bygge 3 000 studentboliger i 2016, 800 enheter utover regjeringens forslag. Disse medlemmer etterlyser også en plan for opptrapping av studiestøtten, slik Stortinget har bedt regjeringen legge frem.

Disse medlemmer vil påpeke at det er over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever psykiske helseproblemer i studietiden, og at studenter er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet derfor foreslo å bevilge til sammen 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse, 5 mill. kroner av disse foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Trossamfunn

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke satser videre på rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep på vedlikehold, men merker seg at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass en bevilgning på 0,24 mill. kroner til rentekompensasjon i samarbeidspartienes budsjettavtale. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2016.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kirkens omstillingsarbeid med 3 mill. kroner til digitale medlemssystemer.

Integrering

Disse medlemmer vil peke på at kunnskap og kompetanse spiller en avgjørende viktig rolle for god integrering av flyktninger. For at integreringen skal starte fra første dag må opplærings- og utdanningssystemet vårt styrkes for å være klart til å håndtere behov for godkjenning av utdanning, språkopplæring, oppdatering av kompetanse og gode rammevilkår for gjennomføring. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge til sammen 30 mill. kroner til å styrke arbeidet med kartlegging av utdanning og kompetanseheving for flyktninger.

Skolen er en viktig arena for integrering for både elever og foreldre, men da må skolen har kapasitet til å gi flyktninger godt tilpassede opplæringstilbud. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kommunenes økonomi med 4 mrd. kroner blant annet for å gjøre kommunene bedre i stand til å løse disse utfordringene.

2.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Dette medlem viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det politiske flertallet i fellesskap.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en god skole er avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges i dag av større klassestørrelser og flere arbeidsoppgaver for lærerne, og mange lærere opplever å ha for liten tid til hver enkelt elev. Kristelig Folkeparti ønsker en målrettet satsing på tidlig innsats i skolen, gjennom flere lærere til de minste elevene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag for å øke lærertettheten i de laveste klassetrinnene gjennom et øremerket tilskudd til flere lærerstillinger på 1.–4. klassetrinn, og er svært tilfreds med at det i budsjettforliket er enighet om å videreføre denne satsingen med et tilskudd på 320 mill. kroner i halvårsvirkning fra skolestart høsten 2016.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Dette medlem viser til at det i dag mangler over 1 000 stillinger i skolehelsetjenesten for at tjenesten skal kunne karakteriseres som forsvarlig. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til budsjettforliket, hvor det settes av 100 mill. kroner som øremerkes til dette formålet.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Dette medlem mener systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge og håndtere mobbing, og at lokale tiltak for å skape gode læringsmiljøer er avgjørende for å bekjempe mobbingen. Dette medlem ønsker derfor å videreføre ordningen med en pott for lokale tiltak mot mobbing og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon for disse skolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 30 mill. kroner.

Dette medlem mener at Sameskolen i Hattfjelldal er viktig for å bevare og utvikle det sørsamiske språket, som er et språk som står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Dette medlem mener det er viktig å beholde dette tilbudet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å ikke legge ned Sameskolen.

Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og ønsker derfor å styrke dette arbeidet. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det til Teknisk Senter, Flekkefjord, settes av 0,75 mill. kroner.

Dette medlem mener at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå. Dette medlem er tilfreds med at det i budsjettforliket ble funnet rom for 3 mill. kroner i utviklingsmidler til Kulturskolerådet for å understøtte arbeidet med å implementere ny rammeplan i kulturskolene.

Dette medlem viser til at Signo grunn- og videregående skole gir et viktig skoletilbud til barn og unge med hørselshemninger i kombinasjon med andre funksjonshemninger, men at det er flere som har behov for et slikt tilbud enn det elevtallet skolen har anledning til å ta inn. Dette medlem er derfor tilfreds med at det i budsjettforliket ble enighet om 2 mill. kroner til flere internatplasser ved denne skolen.

Dette medlem viser til at frafall i videregående skole er et alvorlig problem, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å etablere en pott på 10 mill. kroner for fordeling til lokale tiltak for å redusere frafallet.

Dette medlem viser til at gratisprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og utdanning, og mener det er viktig å bevare dette prinsippet. Mange steder i Norge må man reise ut av kommunen for å ta videregående opplæring. Dette medlem mener at regjeringens forslag om behovsprøving av bostipendet vil føre til at færre lærlinger har mulighet til å flytte dit læreplassene er, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor det ble foreslått å beholde dagens ordning.

Dette medlem viser til at mange lesesvake elever, deriblant elever med synshemninger, har god hjelp av lydbøker i undervisning, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å fjerne gebyret for lydbøker.

Dette medlem viser til at NLA Høgskolen er Norges eneste private lærerutdanning, og til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått et tilskudd på 5,7 mill. kroner for å gi institusjonen anledning til å etablere en privat lærerutdanning i Oslo-regionen. Kristelig Folkeparti foreslo også å innlemme Musikkteaterhøgskolen i statsbudsjettet, med et tilskudd på 4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og mener det vil kunne føre til mindre tilrettelegging for denne sårbare gruppen. Dette medlem viser til budsjettforliket, hvor dette kuttet på 35,5 mill. kroner reverseres.

Dette medlem mener det er behov for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke lærlingtiskuddet med 5 000 kroner per kontrakt.

Dette medlem viser videre til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor lærlingtilskuddet økes med 2 500 kroner per kontrakt.

Dette medlem mener Stiftelsen Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter for barn og unge. Dette medlem viser til at det arbeides med å etablere et register over norske krigsseilere, og er tilfreds med at det i budsjettforliket ble satt av en bevilgning på 1,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og er tilfreds med at det i budsjettforliket er enighet om å reversere det foreslåtte kuttet til folkehøyskolene på 10 mill. kroner.

Dette medlem mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundene med 15 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen foreslår å opprette 238 nye rekrutteringsstillinger innenfor hovedsakelig realfag, teknologi og sykepleie. Dette medlem mener imidlertid at universitetene i Stavanger, Agder, Nordland og Høgskolen i Sørøst-Norge og i Oslo og Akershus får for få rekrutteringsstillinger ut fra regjeringens fordeling. Dette medlem mener det er viktig at også disse universitetene får flere rekrutteringsstillinger.

Dette medlem viser til at Høgskolesenteret i Kristiansund har som formål å fasilitere og utvikle utdanningstilbud på høgskolenivå i Kristiansund og på Nordmøre. Høgskolesenteret spiller en viktig rolle for regionen, og i 2015 er det registrert 330 studenter. Dette medlem mener dette er et viktig tilbud, og at Høgskolesentret i Kristiansund bør styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om 4 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Dette medlem viser til at SEARCH ved NMBU Høyland skal styrke det biologiske og medisinske fagområdet gjennom forskning og opplæring ved at senteret skal fremme innovasjon og utdanning innenfor helse- og veterinærpersonell. Dette medlem viser til at SEARCH nå trenger fasiliteter, og viser til budsjettforliket, hvor det ble satt av 8 mill. kroner til nybygg ved SEARCH ved NMBU Høyland.

Dette medlem viser til at Høgskolen i Østfold fra januar 2015 tilbys et toårig masterstudium i scenografi, og at dette er det første i sitt slag i Skandinavia. Dette medlem viser videre til at dette er et pilotprosjekt, og at Høgskolen i Østfold ønsker å etablere fem studieplasser på dette programmet studieåret 2017/2018. Dette medlem viser videre til budsjettforliket, hvor det settes av 560 000 kroner til opptaksprøver og studieplasser i master i scenografi ved Høgskolen i Østfold høsten 2016.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen foreslår å bygge 2 200 nye studentboliger i 2016. Dette medlem viser til at stadig flere studerer, og mener det er viktig å trappe opp byggingen ytterligere for å nå en nasjonal dekningsgrad på 20 pst.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 7,5 mill. kroner, og budsjettforliket, som innebærer en økning på 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kirken får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten. Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er realisert. Dette medlem viser til at Den norske kirke har behov for omstillingsmidler for å kunne ivareta de nye oppgavene Den norske kirke vil få ansvar for. Dette medlem viser videre til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det settes av 6 mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske kirke.

Dette medlem mener trosopplæring er en av kirkens viktigste oppgaver, men tilskuddet til trosopplæring har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til trosopplæring med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kirkebygg er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares også for fremtidige generasjoner. Dette medlem viser til at en stor andel av norske kirker har behov for vedlikehold og rehabilitering, og i tillegg er det behov for blant annet brannsikring. Dette medlem mener derfor at innsatsen for å vedlikeholde og sikre disse byggene bør trappes opp, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016, hvor det foreslås en egen tiltakspakke mot arbeidsledighet på Sør- og Vestlandet på 160 mill. kroner, og hvor 120 mill. kroner av disse skal gå til vedlikehold og rehabilitering, samt at det foreslås en ny investeringsramme på 750 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette medlem viser videre til budsjettforliket, hvor det er enighet om en investeringsramme på 650 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette medlem mener også det er viktig at private kirkesamfunn får midler til drift av sine bygg.

2.6 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å bevilge netto 674,4 mill. kroner mer over rammeområde 16 enn regjeringens budsjettforslag. I tillegg inneholder Senterpartiets alternative budsjettforslag forslag om 600 mill. kroner mer til å styrke oppvekst, skole og barnehage via Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner). Til sammen gir dette en økning på ca. 1,26 mrd. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) til grunnopplæringen. I tillegg til dette tilkommer en betydelig styrking av forskning på andre departementers budsjettområder.

Dette medlem viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Dette medlem vil understreke at det er kommunene og fylkeskommunene som er skoleeiere. Derfor er det de økonomiske rammene som Stortinget vedtar for kommunesektoren, som i første rekke er styrende for drift, investeringer og styrkingstiltak i skolen, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til en kraftfull satsing på kommuner og fylkeskommuner i sitt alternative budsjett. Samlet sett ble overføringene til kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen – også når det gjelder skolenes mulighet til å ta imot flykninger som har behov for norskopplæring og skolegang. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Senterpartiet foreslo til sammen 1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens forslag.

Dette medlem mener kommunesektoren er underfinansiert med tanke på de oppgaver den er pålagt. I tillegg representerer flyktningkrisen en stor utfordring for kommunesektoren. Dette medlem mener derfor at rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene må styrkes vesentlig. Dette er nødvendig for å sikre en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne, herunder grunnskole, videregående opplæring og en del fagskoleutdanninger.

Dette medlem vil understreke at kunnskap og kompetanse er viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon og utviklingen av nærings- og samfunnsliv.

Dette medlem mener det er et paradoks at de fleste barn starter motiverte og forventningsfulle på skolen som seksåringer, men at mange mister motivasjonen for videre læring på slutten av ungdomsskolen. Senterpartiet er bekymret over frafallet i videregående skole, særlig på yrkesfag. Det er bekymringsfullt at skolen i for liten grad forbereder elevene på det varierte yrkeslivet og i for sterk grad fokuserer på et akademisk yrkesliv.

Dette medlem vil understreke at alle selvsagt må lære å lese, skrive og regne godt som et grunnlag for å fullføre utdanningsløpet. Men motivasjon for å lære er også en forutsetning for å nå vedtatte læringsmål.

Dette medlem mener skolen og samfunnet for øvrig må i sterkere grad kommunisere overfor elever og foreldre at det er mange veier til målet i opplæringsløpet dersom en skal oppnå at flere elever skal fullføre skolegangen. Senterpartiet mener det å legge til rette for økt motivasjon, særlig på ungdomsskolen, er en av nøklene. For mange elever vil det å få anerkjennelse og utløp for sine praktiske ferdigheter være en viktig motivasjon for å lære.

Grunnskoleopplæring

Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag viser at det såkalte lærerløftet ikke er mer enn en framtidig visjon, og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet. Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne økonomisk i stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en bedre kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslo i sitt budsjettforslag. Dette medlem mener det er viktigere å øke antall lærere enn å øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre en time ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1 000 nye lærerårsverk for å øke lærertettheten i hele grunnskolen.

Dette medlem deler regjeringens ønske om videreutdanning av lærere. Vi mener regjeringen for ensidig prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes arbeidsforhold. Derfor vil Senterpartiet omprioritere noen av disse midlene til blant annet å øke antall lærerstillinger.

Dette medlem viser til at Stortinget tidligere i år vedtok endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som blant annet innebar å heve kravene til undervisningskompetanse også for de lærerne som allerede er ansatt i skolen. Kun Senterpartiet gikk imot forslaget fra regjeringen.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet er enig i behovet for å heve fagkompetansen i skolen, men frykter at denne endringen vil medføre at skolen tappes for verdifull kompetanse.

Dette medlem mener at en lærer med lærerutdanning som har undervist i et fag i kanskje flere tiår, har en realkompetanse som er like verdfull – om ikke mer – enn nyutdannede lærere med flere studiepoeng. Det å underkjenne erfarne læreres grunnutdanning i fag der de har lang erfaring, er ikke bare dårlig personalpolitikk og seniorpolitikk, men det kan svekke den faktiske kompetansen ved skolen. I tillegg til de alvorlige konsekvensene dette vil få for disse lærerne, mener dette medlem at det vil gi skolene ytterligere utfordringer for å oppfylle opplæringsloven og føre til nedleggelse av skoler. Dette medlem fremmer derfor forslag om å reversere lovendringen, jf. omtale og forslag under kap. 226.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslo Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.

Videregående opplæring

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom en rekke tiltak i partiets alternative budsjett vil sette skoleeier økonomisk i stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å tilby vekslingsmodeller og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig antall læreplasser og lærebedrifter. I en situasjon med konjunkturnedgang og der mange bedrifter og næringer opplever nedgang i oppdrag og bestillinger, mener dette medlem det er nødvendig med ytterligere tiltak for å forhindre at læreplasser blir nedprioritert i næringslivet og stimulere til at flere bedrifter tar imot lærlinger. Derfor foreslår dette medlem å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. og å gi stimuleringsmidler for å legge til rette for læreplasser for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. For å heve kvaliteten på yrkesfagutdanningene mener dette medlem at det er et stort behov for å oppgradere utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig innen de ressurskrevende yrkesfagprogrammene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet også ville styrke fagskoleutdanningene i dette budsjettet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har lang tradisjon for å forsvare foreldreretten, det vil si foreldrenes rett til å velge et alternativt utdanningstilbud til den offentlige skolen. Kjernen i foreldreretten er, etter dette medlems oppfatning, foreldrenes rett til å kunne velge et innholdsmessig alternativ til det offentlige tilbudet, ikke et tilbud som opprettes i direkte konkurranse med det offentlige. Dette medlem viser til at Stortinget i juni 2015 vedtok en ny privatskolelov, der regjeringen fikk gjennomslag for å utvide godkjenningsgrunnlaget for private videregående skoler til også å gjelde opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og såkalte profilskoler. Dette medlem viser til at Senterpartiet gikk imot denne endringen, og mener at dette vil kunne gi uheldige konsekvenser for den desentraliserte tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Dette medlem mener godkjenningen av slike skoler må være restriktiv, og foreslo derfor en lavere bevilgning til slike tilbud enn i regjeringens forslag.

Stipend i videregående opplæring

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet mot lærlingelønnen, noe som vil ramme de lærlingene som er nødt til å bo på hybel for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene og er det motsatte av et lærlingløft. Dette medlem går derfor imot forslaget. I det alternative budsjettforslaget ville Senterpartiet også reversere behovsprøvingen av grunnstipendet mot begge foreldrenes økonomi, slik regjeringen har gjennomført inneværende år. Dette medlem viser til ytterligere omtale av dette under kap. 2410.

Høyere utdanning

Dette medlem er kritisk til regjeringens mangelfulle oppretting av finansieringssystemet i høyere utdanning og mener dette medfører at tidligere skjevheter mellom institusjonene videreføres og sementeres inn i en ny struktur. Dette medlem mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på høyskolene og profesjonsutdanningene. Dette medlem viser for øvrig til dette medlems merknader under kap. 260.

Studentvelferd

Dette medlem vil understreke at det til tross for at antall studentboliger er økt de senere årene, fortsatt er et stort, udekket behov ved mange studiesteder. Derfor foreslo Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med i overkant av 500 boenheter utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å innføre 11 måneders studiestøtte fra studieåret 2016/2017 slik at studentene er sikret inntekt i hele semesteret. I tillegg vil dette medlem vise til at Senterpartiet ville trappe opp basisstøtten til 1,2 G slik at studentenes kjøpekraft kommer opp på et nivå som gjør det mulig å studere på heltid.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem mener at en levende og tilstedeværende folkekirke må gis bedre rammer i neste års statsbudsjett. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslått en økning av bevilgningen til kirkelige formål med 49,2 mill. kroner, herunder en styrking av trosopplæringen som er en av kirkens kjerneoppgaver i den enkelte menighet. I tillegg foreslo Senterpartiet å styrke økonomien i Den norske kirke for å gjennomføre nødvendig omstillingsarbeid og tilføring av nye oppgaver som kirken står foran de kommende årene, ikke minst med tanke på IKT-systemer og et oppdatert medlemsregister. Dette medlem viser til at Senterpartiet i det alternative budsjettforslaget gikk imot regjeringens kutt i tilskuddet til tros- og livssynssamfunn, samt at Senterpartiet foreslo økt tilskudd til det viktige arbeidet som Sjømannskirken utfører, jf. merknader under kap. 340. Dette medlem mener det er behov for et kraftig løft for styrking av kirkevedlikeholdet. Dette medlem viser til at Senterpartiet har foreslått et kraftig løft til dette i sitt alternative budsjettforslag, både ved å utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg (1,5 mrd. kroner), gi statlig bidrag til restaurering av Bergen og Stavanger domkirker og ved å legge fram forslag ved behandlingen av finansinnstillingen om et nytt, nasjonalt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiet også har fremmet forslag om et vedlikeholdsprogram for stavkirkene.

2.7 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 69 363 697 000 kroner til rammeområde 16, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 618 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgning på rammeområde 16 ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at Venstre har inngått en avtale med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2016. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er likevel synliggjort i merknader til det enkelte kapittel.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på, ikke minst fordi Norge i tiden som kommer må gå gjennom et grønt skifte som får konsekvenser for alle samfunnsområder. Norge står overfor store utfordringer knyttet til økende ledighet og til framtidsutsiktene for deler av privat næringsliv særlig knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen er etter dette medlems syn å bruke høykompetent arbeidskraft som nå mister jobben, i det grønne skiftet, og å satse målrettet på utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Derfor er Venstres hovedprioriteringer i statsbudsjettet 2016 tiltak som stimulerer til grønn omstilling og grønn vekst.

Dette medlem vil påpeke at kompetanse dermed er det viktigste Norge kan satse på. En slik kunnskapssatsing skal innebære at vi sikrer fremtidig verdiskaping og velferd, og styrker demokrati, frihet og dannelse. Dette forutsetter gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning. For dette medlem er det viktig å anerkjenne at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike områder og på mange ulike måter. Dette medlem ønsker å bygge Norge videre som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon, med et bredt syn på kunnskap og dannelse. Det forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem er tilfreds med at regjeringen også i år uttrykker høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Det er etter dette medlems syn i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Høyere utdanning og forskning

For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden. Dette er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning. Dette medlem påpeker at de globale klimautfordringene er vår største felles utfordring, og at det krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de seks prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015).

For dette medlem er økt satsing på forskning og høyere utdanning også et viktig mål i seg selv, og det har vært en hovedprioritet i Venstres alternative statsbudsjett i lang tid. I en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og nye næringer er det etter dette medlems syn åpenbart fornuftig å satse enda mer. Spesielt viktig er det å legge til rette for at mer av den samlede forskningen faktisk blir lønnsom og bidrar til å skape nye og grønne arbeidsplasser. Forskning på miljø- og klimarelaterte løsninger og næringsrettet forskning er derfor spesielt viktig og prioritert i Venstres budsjettforslag for 2016

Dette medlem vil understreke betydningen av at norske forskningsmiljøer settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem er derfor positiv til regjeringens mål om at Norge skal være et av verdens mest innovative samfunn og om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere internasjonale toppforskere. For dette medlem er det viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbevilgningene til universitetene og høgskolene, samt en økt satsing på forskning gjennom institutter og i næringslivet. Dette medlem mener dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en satsing på universitets- og høgskolesektoren på om lag 436,8 mill. kroner som følger:

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag for å styrke forskningen som for 2016 vil ha en kostnad på 827,4 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på forskning som følger:

Studenter

Dette medlem mener det er svært viktig å legge til rette for god studentvelferd og for en bedre hverdag for studentene. Det skal være mulig å være student på heltid, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flest mulig av dem som ønsker det får plass på høyskoler og universitet – og gjennomfører studieløpet på tilnærmet normert tid. Et godt utbygd velferdstilbud for studenter og en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene, bidrar til at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed med på å bygge kunnskapssamfunnet.

Dette medlem mener videre at det er bra om norske studenter velger å studere i andre land og vil legge til rette for at det er mulig for flere. Det er også viktig at det bygges nok studentboliger i de største universitets- og høyskolebyene, og er fornøyd med denne satsingen i statsbudsjettet. Både regjeringspartiene og Venstre lovet før valget i 2013 å innføre 11 måneders studiestøtte. Dette medlem er fornøyd med at dette realiseres som en følge av enigheten om statsbudsjettet for 2016.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag for å bedre studentvelferden som for 2016 vil ha en kostnad på 239,1 mill. kroner. Den påløpte effekten er større som konsekvens av forslaget om innføring av 11 måneders studiefinansiering. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem forutsetter at dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på studentvelferd som følger:

Grunnopplæring og lærere

Dette medlem vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert samfunn. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal formidle kunnskap, dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker å legge til rette for en skole for kunnskap, ferdigheter og like muligheter.

Dette medlem påpeker at en offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere, og derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette medlem vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Dette medlem har som utgangspunkt en liberal skolepolitikk som legger til grunn at ingen elever er like, samtidig som vi skal ha ambisjoner for hver eneste elev. Venstre vil gi skolene stor frihet til å legge til rette undervisningen slik at alle elever får den samme muligheten til å utnytte sine evner uavhengig av bosted og sosial og kulturell bakgrunn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag 557,6 mill. kroner som følger:

Dette medlem vil gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv. Det er nødvendig med en rekke tiltak: forsterket rådgivning i ungdomsskolen, tilrettelegging for at flere ungdommer kan få et realistisk møte med arbeidslivet, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger og lærekandidater, og sørge for at en yrkesfaglig utdanning gir studiekompetanse til flere studier. Dette medlem understreker at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste tiltak for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer i befolkningen. Venstre vil derfor ha et bredt tilbud til voksne mennesker som trenger grunnutdanning, omskolering og/eller relevant arbeidstrening.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på videregående skole på om lag 153,3 mill. kroner som følger:

I tillegg viser dette medlem til en rekke andre forslag i Venstres alternative budsjett som har relevans for grunnutdanningen, men som teknisk sett ligger under andre rammeområder enn rammeområde 16. Dette gjelder bl.a. forslag om økt lærlingtilskudd og en fireårig satsing for å øke antallet helsesøstre og spesialpedagoger i norsk skole, samt forslag om å gjøre alle skolebygg universelt utformet innen 2025.

Folkehøyskoler og voksenopplæring

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Studieforbundene og folkehøyskolene bidrar på en særegen måte til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, og videreføre den folkeopplysningstanken Norge som nasjon ble tuftet på.

Dette medlem viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 innebærer en økning på 10,0 mill. kroner til folkehøyskoler og voksenopplæring.

2.8 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere. I en slik situasjon vil investeringer i utdanning, forskning og innovasjon være helt nødvendige, og bedre og mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som bygger på prinsippet om lik rett til utdanning. Budsjettforslaget verner om gratisprinsippet i skolen og tar utgangspunkt i at alle elever skal gis opplæring med utgangspunkt i sine forutsetninger. Gjennom tidlig innsats og flere lærere på 1.–4. trinn skal elever få bedre hjelp til å mestre opplæringen, slik at de får faglig grunnlag og motivasjon til å fullføre utdanningsløpet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett satset på hele det brede utdanningsløpet – fra barnehager for alle og fram til den frie grunnforskningen. Barnehagen styrkes gjennom flere plasser, to opptak og lavere pris. Grunnskolen styrkes gjennom flere lærere, omfattende forsøk med skolelekser og et folkehelseløft med skolemat, mer fysisk aktivitet og flere stillinger i skolehelsetjenesten. Yrkesfagene prioriteres gjennom økte utstyrsstipend. Studentene prioriteres gjennom elleve måneders studiestøtte og en satsing på psykisk helse. Rundt 400 mill. kroner øremerket oljeforskning flyttes til fri grunnforskning og strategiske satsinger under Norges forskningsråd. Muligheten til livslang læring styrkes blant annet gjennom en økt satsing på ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet.