Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 185 mrd. kroner fordelt med om lag 155 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og om lag 30 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester.

Samlet foreslås om lag 11 mrd. kroner, eller 6,3 prosent, mer enn i saldert budsjett 2015. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt økte pensjonskostnader ved de regionale helseforetakene. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, herunder overføring av vel 1,2 mrd. kroner til programområde 10 til kommunenes frie inntekter i forbindelse med at kommunene fra 1. januar 2016 får lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 6,7 mrd. kroner, eller om lag 3,8 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2015. Realveksten fordeler seg med om lag 4,7 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,9 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den underliggende utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Utgiftene til legemidler forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven med 200 mill. kroner neste år. Videre foreslås de kommunale tjenestene til personer med rusproblemer og helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med til sammen 600 mill. kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter.

3.1 Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

3.1.1 Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer viser til at kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester i hovedsak er god. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. OECD-rapporten Health at a Glance 2015, som nylig ble lagt frem, viser at Norge gjør det bra på en rekke indikatorer sammenlignet med andre land. Disse medlemmer mener dette er gledelig og bekrefter at Norge har gode behandlingsresultater sammenliknet med andre OECD-land, for eksempel når det gjelder kreft, etter hjerteinfarkt og slag. Andre indikatorer, som ventetider, viser at vi bør bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner vitner om potensial for bedring. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig med et løft for pasienter som ikke har blitt prioritert i tilstrekkelig grad gjennom historien. Personer innenfor rus og psykisk helse har altfor lenge vært en nedprioritert pasientgruppe når tidligere regjeringers budsjetter har vært lagt frem. Disse medlemmer er glad for at regjeringens forsterkede innsats for mennesker med rus- og psykiske helseproblemer fortsetter med dette budsjettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs i synet på samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Disse medlemmer mener at å skape pasientens helsetjeneste handler om å sikre et godt møte med helse- og omsorgstjenestene; enten man er pasient, bruker eller pårørende. Det er en målsetting at pasienter og brukere i større grad enn i dag skal være aktivt deltakende i beslutninger om egen helse og behandling. Disse medlemmer er glad for at regjeringen med sitt budsjett for 2016 prioriterer tiltak som styrker disse målsettingene.

Disse medlemmer mener det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres, og viser til at regjeringen jobber for å styrke pasientens rettigheter. Regjeringen har som mål å flytte makt fra systemer til den enkelte, og disse medlemmer mener dette budsjettet gjenspeiler konsistensen i regjeringens politikk på helsefeltet – nemlig at alle prioriteringer og tiltak gjøres med formål om å skape pasientens helsetjeneste.

Kortere ventetid og økt pasientbehandling

Disse medlemmer mener altfor mange venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Selv om mye er bra i norsk helsetjeneste og vi har svært gode resultater på mange områder, er lange ventetider for mange pasienter en stor utfordring. Det er påpekt at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men mindre god på opplevelse. For mange pasienter er opplevelsen av å vente en tilleggsbelastning i møtet med helsetjenesten.

At for mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, er dårlig ressursbruk som kan holde folk unødvendig utenfor arbeidslivet, svekke tilliten til den offentlige helsetjenesten og i verste fall forverre tilstanden for enkelte pasienter. Disse medlemmer viser til at det derfor er et hovedmål for regjeringens helsepolitikk å redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling. Disse medlemmer mener derfor det er svært positivt at nye tall fra Norsk Pasientregister tyder på at regjeringens politikk virker. Nye tall viser at ventetiden fortsetter å gå ned og at pasientene får behandling raskere. Særlig innen rusbehandling går ventetiden ned. Ruspasienter ventet per 2. tertial 2015 i snitt 13 dager mindre enn på samme tid i fjor; nesten to uker.

Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettforliket innebærer en styrking av pasientbehandlingen med 2,7 mrd. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. Veksten på 2,7 mrd. kroner legger til rette for en økning i all pasientbehandling på 2,5 prosent. Regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine tre budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte. Ved å satse på og prioritere sykehusene viser regjeringen at den prioriterer pasientene.

Disse medlemmer viser til at 1. november i år trådte regelverket for ordningen fritt behandlingsvalg i kraft. Reformen skal redusere unødvendig venting, styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til formålet i 2016. Dette utgjør 0,3 prosent av den samlede veksten i pasientbehandling. I tillegg til den nye valgfrihetsordningen i fritt behandlingsvalg innebar reformen også to andre grep: Regjeringen har fjernet det statlig bestemte aktivitetstaket som begrenset sykehusenes mulighet til å behandle flere pasienter. Fra 2014 økte den innsatsstyrte finansieringen til 50 prosent. Det betyr at sykehus som har økonomi til å behandle flere pasienter for den kompensasjonen, får gjøre det. I tillegg har regjeringen bedt helseregionene om å kjøpe flere behandlingsplasser hos ideelle og private aktører, så pasientene kan få raskere hjelp der det finnes ledig kapasitet. Disse medlemmer peker på at samme dag, 1. november, trådte også nye pasientrettigheter i kraft. Det betyr bl.a. at pasientens mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter ved fristbrudd styrkes, ved at sykehuset får plikt til å varsle Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ved fristbrudd. HELFO vil da kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling et annet sted. Dette er endringer Høyre og Fremskrittspartiet har kjempet for lenge.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Disse medlemmer er svært tilfreds med at tall fra de fire første pakkeforløpene tyder på at resultatene er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen 3 mill. kroner til en forskningsbasert evaluering av pakkeforløp for kreft over tre år. Det ble innført 28 pakkeforløp i 2015. Disse medlemmer vil fremheve at det ikke er pasienten som er en pakke, men pasienten får en pakke. Målsettingen er å hindre ventetid på utredning og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, og gi kreftpasienter god kvalitet, rask oppfølging og et forutsigbart pasientløp. Som et ytterligere løft i regjeringens kreftsatsing vil disse medlemmer fremheve at regjeringen foreslår 16,3 mill. kroner til å planlegge et tilbud om protonbehandling for kreftpasienter. Etablering av protonbehandling vil bidra til en mer brukerorientert kreftomsorg, og til at flere vil overleve og leve lenger med kreft.

Vedlikehold av sykehus for arbeid, aktivitet og omstilling

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Disse medlemmer viser til at som en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, gir regjeringen tilskudd til å gjennomføre viktig vedlikeholdsarbeid ved sykehus i de regionene som er hardest rammet av endringer i arbeidsmarkedet. Innsatsen skal rettes mot områder som har særlige utfordringer, og derfor er helseforetak på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Vestlandet prioritert. Disse medlemmer påpeker at mange helseforetak har utfordringer med etterslep når det gjelder investeringer og vedlikehold. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn et ettårig tilskudd til helseforetakene på til sammen 300 mill. kroner. Som følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er denne bevilgningen foreslått redusert med til sammen 25 mill. kroner. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen gjennom lånebevilgninger i statsbudsjettet legger til rette for igangsetting av oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer for 1,8 mrd. kroner ved Oslo universitetssykehus. kroner. Tiltakene gjelder bygg med omfattende klinisk aktivitet, og vil derfor ha stor betydning for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø.

Et løft for kvinnehelsen

Disse medlemmer viser til at livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år, og den tredje vanligste kreftform som rammer kvinner generelt. I Norge får ca. 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og rundt 3 000 kvinner blir operert for alvorlige forstadier til livmorhalskreft for å unngå videre utvikling til kreft. Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en tydelig faglig anbefaling for et opphentingsprogram for å tilby kvinner opp til 26 år HPV-vaksine. Vaksinen beskytter mot HPV-relaterte kreftformer og reduserer risikoen for livmorhalskreft med 70 prosent. Disse medlemmer er opptatt av at kvinners helse skal prioriteres, og er derfor svært glad for at regjeringen foreslår å bevilge 72 mill. kroner for at kvinner opp til 26 år skal gis tilbud om HPV-vaksine gjennom et opphentingsprogram i 2016 og 2017.

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener det er riktig og viktig å fokusere på å bedre kvaliteten, kapasiteten og valgfriheten i omsorgstjenestene, og at det derfor er foreslått en samlet netto styrking på 641 mill. kroner i 2016.

Disse medlemmer er derfor også svært tilfredse med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 mill. kroner, for å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen er på 4 100 mill. kroner. Ifølge Husbanken ble det i første kvartal 2015 gitt tilsagn til 246 boenheter, fordelt på 173 omsorgsboliger og 73 sykehjemsplasser. I samme periode har det kommet inn forespørsler om tilskudd til totalt 1 159 boenheter. Prognoser tyder på at Husbanken i løpet av året vil ha gitt tilsagn om tilskudd til bygging og modernisering av i alt 12 000 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger siden tilskuddets oppstart i 2008. Dette er i tråd med målet i Omsorgsplan 2015. Dette viser at regjeringens politikk virker stimulerende på kommunene som ønsker å øke kapasiteten. Som en del av Kompetanseløft 2020 foreslås det videre å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte i omsorgssektoren med 30,7 mill. kroner.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kapasitet og kvalitet. Et forsøk med statlig finansiering vil gi mer informasjon om hvordan tjenestene kan organiseres på andre måter, og hvordan dette påvirker tilbudet til brukerne. Formålet med ordningen er å avklare om statlig finansiering av oppgavene bidrar til økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. Alle pasient- og brukergrupper omfattes av ordningen, og midlene kan gå til økt innsats på ensomhet, bemanning, aktiviteter for både hjemmeboende og personer i institusjon, fysio- og ergoterapitjenester der dette behøver å styrkes eller ivaretas.

BPA- brukerstyrt personlig assistanse

Disse medlemmer påpeker at det over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2015 ble bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Endringen gir rett til BPA for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Rammetilskuddet for 2016 er varslet i kommuneproposisjonen å økes med ytterligere om lag 205 mill. til oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Etter disse medlemmers syn er retten til BPA et viktig verktøy for likestilling. Det handler om at funksjonshemmede også skal ha muligheten til å leve fullverdige liv. Det handler om å kunne oppleve ting, komme seg ut, være likeverdige deltakere i utdanning, arbeid, familieliv og samfunnet for øvrig, med de muligheter BPA gir. Ved å rettighetsfeste BPA som regjeringen har gjort, bedrer vi hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende.

Et løft for personer med demens

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å skape brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. Brukerne har derfor hatt en sentral rolle i utviklingen av Demensplan 2020. Planen har vært på bred høring. De fem strategiske grepene i denne er

• forebygging

• diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose

• aktivitet, mestring og avlastning

• pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud

• involvering og deltagelse

Disse medlemmer mener tiltaket regjeringen gjør i lys av oppfølging av Stortingets behandling av Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015) – å fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020 – er et svært viktig tiltak for en stadig økende gruppe mennesker. Tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens vil videreføres og skal stimulere til utbygging av tilbudet fram mot 2020.

Mobilisering mot ensomhet

Disse medlemmer mener regjeringen tar utfordringen om ensomhet på alvor, ved at det foreslås bevilget 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet. 20,8 mill. kroner er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015). Ensomhet er et alvorlig folkehelseproblem, som rammer alle aldersgrupper, og særlig de som sliter med andre utfordringer som redusert fysisk eller psykisk helse. Innsatsen handler om å fremme sosialt fellesskap, møteplasser og deltagelse. Tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av folkehelsepolitikken. Regjeringen vil utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring. Gjennom for eksempel gågrupper og seniordans skal eldre aktiviseres fysisk og sosialt, og det er avsatt 4 mill. kroner til formålet. Videre skal frivilligheten gis midler til kampanje for fellesskap og sosial støtte (6 mill. kroner), frivillige skal brukes som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten og ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas i bruk (6 mill. kroner). Det er også en bevilgning til aktivitet blant seniorer og eldre på 18,8 mill. kroner; i tillegg til 2 mill. kroner til regjeringens arbeid med å fremme aktive eldre.

Nye apotektjenester

Disse medlemmer påpeker at departementet har sendt på høring forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek. Det tas sikte på at endringen skal gjelde f.o.m. 2016. Det må videre gjøres tilpasninger i e-reseptordningen for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger – som samtidig ivaretar sikkerheten rundt helseopplysninger om enkeltpersoner. Norske apotek vil da kunne etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Det er viktig å påpeke at en av begrunnelse for et slikt apotek er økt tilgjengelighet i distriktene. Med bakgrunn i dokumentasjon som viser at over 50 prosent av pasienter med astma/KOLS bruker medisiner feil, foreslås det gjennomført veiledning av farmasøyter i apotek i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes. Det foreslås at det i en prøveordning skal tilbys veiledning av førstegangsbrukere, som er anslått å koste 5 mill. kroner i 2016. Total er det foreslått 30 mill. kroner til nye apotektjenester for 2016.

Overvåking av legemidler og klinisk utprøving

Disse medlemmer påpeker at det i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk-bedre helse, fremkommer at Statens legemiddelverk er fagetat for legemidler og har ansvar knyttet til godkjenning av legemidler, herunder å vurdere søknader om markedsføringstillatelse og vurdere søknader om klinisk utprøving av legemidler. Legemiddelverket har ansvar for å forvalte regelverket for forsyningskjeden for legemidler, herunder gi tillatelse til tilvirkning, import, grossistvirksomhet, inn- og utførsel, samt omsetning av legemidler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 10,9 mill. kroner til implementering av nytt system for bivirkningsmeldinger, og til lisenskostnader både for Statens legemiddelverk og for Relis-sentrene. Det er sentralt for legemiddelovervåkningen med et velfungerende system som omfatter både registrering og oppfølging. Nytt EU-regelverk for klinisk utprøving av legemidler stiller nye krav til godkjenningsprosedyrene. Totalt er det foreslått 18,7 mill. kroner på området for 2016.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et prioritert tiltak også i 2016.

Å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende; en bærekraftig samfunnsutvikling fordrer en oppvoksende generasjon med god helse.

Å forebygge, avdekke og avverge helseutfordringer tidlig, og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er et nødvendig mål.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene, og med at barns rett til medvirkning blir oppfylt. Ett av målene beskrevet i primærhelsemeldingen er at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver.

Disse medlemmer viser til bevilgningene i budsjettet med 200 mill. kroner til kommunene og 100 mill. kroner i øremerkede tilskudd. Tilskuddsordningen gjør det mulig for kommuner som vil satse enda sterkere enn midlene over kommunerammen tillater, å realisere sine ambisjoner – om de kan dokumentere at veksten begrunnet i formålet er brukt på tjenesten. Regjeringen vil belønne de kommunene som satser. Det gjøres ved å legge til et øremerket tilskudd på toppen av de frie inntektene i kommunerammen.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av regjeringens arbeid med utarbeidelse av en ungdomshelsestrategi. Det finnes mye kunnskap om helsetilstanden blant unge, men relativt lite systematisert kunnskap om helse- og omsorgstjenestetilbudet til ungdom og unge voksne.

Psykisk helse og rustiltak

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker satsing på helse- og omsorgstjenester på psykisk helse- og rusområdet, og viser spesielt til opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 som er fremmet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes på psykisk helse- og rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Disse medlemmer er spesielt fornøyd med at regjeringen tar barn og unge på alvor og styrker det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Dette vises blant annet gjennom å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet til opprettelse av 150 nye psykologårsverk. Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp folkehelsemeldingen og viderefører satsing på tiltak for psykisk helse i skolen, og at satsingen på rask psykisk helsehjelp videreføres for utprøving og evaluering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen ønsker å utvide og etablere Narkotikaprogram med domstolskontroll permanent, videreutvikle mottaks- og oppfølgingssentre og etablere flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

IKT og digitalisering

Disse medlemmer støtter opp om regjeringens satsing på IKT. Regjeringen vil skape pasientenes helsetjeneste. Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å få til dette. Mer åpenhet, brukervennlighet og pasientmedvirkning flytter makt – fra systemet til pasienten. En moderne helsetjeneste krever gode og brukervennlige IKT-løsninger og vil bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet, informasjonssikkerhet og informasjon.

Disse medlemmer viser til regjeringens tydelige mål for IKT-satsingen, hvor ett av hovedmålene er én innbygger – én journal. Innbyggerne skal enklere få kontakt med helsetjenesten og større mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling. Helsepersonell skal ved behov ha tilgang til relevante opplysninger. Kvalitetsmessig gode og oppdaterte helsedata skal være grunnlag for forskning, utvikling, styring og kvalitetsforbedring. Arbeidet med målsettingen er allerede godt i gang. Nasjonale produkter som sentrale helseregistre, kjernejournal og e-resept samordnes, og videreføres og videreutvikles. Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov som trådte i kraft 1. januar 2015, gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomheter og mellom helsetjenesten og innbyggerne.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for å styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser.

Disse medlemmer er videre fornøyd med at regjeringen prioriterer å styrke en modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (epikrise, henvisning, mv.), og for arbeidet med en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur.

3.1.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet

God helse for alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener god helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve gode liv.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse for alle. Arbeiderpartiet mener forebygging blant barn og unge og tidlig innsats er en av de viktigste helseinvesteringene vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å føre en politikk som bekjemper sosial ulikhet i helse.

Disse medlemmer understreker at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer – i familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen – der vi bor og lever våre liv.

Disse medlemmer viser til at primærhelsetjenesten er grunnmuren i vår helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer vil understreke at pasientene skal kunne forvente seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har tilgang til rett kompetanse til rett tid. De skal ha oversikt over hva de selv kan gjøre og utviklingen i behandlingstilbudet. Disse medlemmer er spesielt opptatt av disse dimensjonene for kronikere, personer med psykiske lidelser, rusavhengige og det økende antallet multisyke. Som en del av primærhelsetjenesten er legevakttilbudet avgjørende for å ha god akuttmedisinsk beredskap i kommunene. Disse medlemmer er opptatt av å styrke denne tjenesten.

Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal få behandling raskt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg, forskning, og mer moderne utstyr. Målet er at norske sykehus skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helsetjeneste.

Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Disse medlemmer understreker at for Arbeiderpartiet handler framtidas eldrepolitikk om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk, i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 ikke har funnet rom for helt nødvendige investeringer i helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen hverken leverer i satsingen på forebygging og folkehelse, eller i den foreslåtte bevilgningen til sykehusene. Disse medlemmer mener det er behov for en langt tydeligere satsing på helse i budsjettet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått følgende satsinger:

Forebygging og folkehelse – for å gi alle barn en god start i livet

Øremerkede midler til skolehelsetjenesten

Disse medlemmer mener forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer vi som samfunn kan gjøre. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige lavterskeltilbud som treffer barn og unge på deres egen arena, og bidrar til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet vil satse videre på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tidligere erfaringer har vist at det ikke er nok å øke midlene til kommunene om vi skal lykkes med en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor går inn for å øremerke midler til opptrapping av helsestasjonstilbudet og skolehelsetjenesten.

Fysisk aktivitet i flere skoler

Disse medlemmer mener fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene, for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet ved flere skoler.

Gjeninnføre skolefrukten

Disse medlemmer mener at det å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Inntak av frukt og grønt har direkte påvirkning på folks helse, og har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn foreslår å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer mener det må etableres flere lavterskel helsetilbud i kommunene som gjør det enkelt å få hjelp. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert, lavterskel hjelpetilbud for familier.

Et styrket sykehusbudsjett – for mer aktivitet i sykehusene

Disse medlemmer mener at det gjennom mange år er bygget opp et godt helsetilbud i sykehusene med høy kvalitet over hele landet. Vi behandler stadig flere, ventetidene har gått ned de siste årene og kvaliteten økes. Norge har gode resultater innen flere typer behandling og har kommet godt ut i internasjonale sammenligninger av kreftoverlevelse etter brystkreft og livmorhalskreft og på overlevelse av hjerneslag og hjerteinfarkt. Samtidig står helsetjenesten overfor store utfordringer fremover, og fortsatt er det mye som må bli bedre.

Disse medlemmer viser til at nesten 2,5 millioner mennesker hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2014. Det ble gjennomført nesten 900 000 innleggelser med over 5 millioner oppholdsdøgn. Det ble utført over 11 millioner dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner, og nesten 2,7 millioner offentlig finansierte konsultasjoner utført av private avtalespesialister. I framtida vil stadig flere tilstander kunne behandles, og når folk lever lenger vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester. Det stiller stadig større krav til helsetjenesten.

Disse medlemmer mener norske pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus. Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.

Disse medlemmer mener at målt mot rekordhøy oljepengebruk, behovene i sektoren, og regjeringens egne lovnader – har regjeringen foreslått et svakt sykehusbudsjett for 2016. Disse medlemmer påpeker at avstanden til regjeringens egen lovnad på 12 mrd. kroner til sykehusene med dette budsjettforslaget er blitt enda større.

Disse medlemmer viser til at i motsetning til regjeringen har Arbeiderpartiet levert på våre lovnader til sykehusene. For 2016 foreslår Arbeiderpartiet på nytt å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet vil prioritere følgende tiltak:

Kvalitetspakke til sykehusene for økte investeringer i utstyr, IKT og nye behandlingsmetoder

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på bruk av nye behandlingsmetoder, mer effektiv investering i IKT og medisinskteknisk utstyr enn hva regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å styrke bevilgningen til nye behandlingsmetoder, IKT og medisinskteknisk utstyr med 250 mill. kroner. Sykehusene avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig fremtidsrettet tilbud til pasientene.

Mer pasientbehandling – flere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon

Disse medlemmer understreker at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der 50 mill. kroner er satt av til prosjekter som stimulerer til ventetidsreduksjon og kveldsåpne poliklinikker.

Disse medlemmer viser til at regjeringen etter en rekke utsettelser lanserte prestisjereformen fritt behandlingsvalg 1. november. Ifølge departementet er dette en lite kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester på sammenlignet med dagens anbud, og responsen fra de potensielle leverandørene av helsetjenester er foreløpig laber, grunnet svært lav prisfastsettelse. Det er tvil om prisen som er satt i tilstrekkelig grad reflekterer det som kreves for å kunne levere tjenester som er i tråd med krav til pasientsikkerhet og kvalitet. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til reformen og hvilke konsekvenser den vil ha. Reformen krever stor grad av rapportering og oppfølging, og den fremstår svært byråkratitung.

Disse medlemmer er kritisk til reformen og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn heller vil bruke 400 mill. kroner til å øke pasientbehandling og kapasitet i de offentlige sykehusene og deres avtalepartnere, som er drevet av og for fellesskapet.

Styrke kompetansetiltakene for ansatte i sykehusene

Disse medlemmer mener sykehusenes økonomiske rammer for 2016 ikke legger til rette for tilstrekkelig investering i kompetanse som er nødvendig for å oppnå effektiv og forsvarlig drift, redusere ventetider og øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og god arbeidsdeling er viktig for å kunne tilby den beste behandlingen til pasientene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og styrking av kompetansetiltak i sykehusene med 15 mill. kroner for 2016.

Opprette flere turnuslege-plasser

Disse medlemmer viser til at legespesialister i Norge er etterspurt. Samtidig står flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte sin turnustjeneste. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke antallet turnusstillinger og styrker sitt budsjett med 40 mill. kroner for å øke opptaket av turnusleger i 2016.

Økt forskning på persontilpasset medisin

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin kan gi store forbedringer i behandling, det kan øke kostnadseffektiviteten og redusere belastning og bivirkninger for pasienter. Befolkningen forventer og ønsker den beste, nyeste og mest avanserte behandlingen, og i nær fremtid vil persontilpassede forebyggende tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. Disse medlemmer mener det ligger til rette for en stor og koordinert satsing på persontilpasset medisin også i Norge, og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er en økning i forskningsmidlene til sykehusene på 16,5 mill. kroner, for å kunne trappe opp arbeidet med persontilpasset medisin.

Økt bevilgning til arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammene

Disse medlemmer er opptatt av det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for 3 mill. kroner ekstra til dette arbeidet for 2016. Midlene er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Igangsette et forskningsprosjekt for stamcellebehandling for MS-syke ved Haukeland

Disse medlemmer vil understreke at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 20 mill. kroner til et behandlingsbasert forskningsprosjekt for stamcellebehandling ved Haukeland Universitetssykehus for denne pasientgruppen.

Videreføre lovet omstillingspakke for helsefaglig aktivitet på Rjukan

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for 30 mill. kroner årlig i perioden 2015–2017 til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og omsorgsministeren vedtok en nedbygging av Rjukan sykehus.

Øke antallet medisinske undersøkelser i Barnehusene

Disse medlemmer mener barnehusene må gis tilstrekkelig med ressurser for å møte saksmengden – slik at barn slipper å vente på avhør – og for å sørge for at barna får den oppfølgingen de trenger i forbindelse med avhøret, blant annet medisinsk undersøkelse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for en økning på 2 mill. kroner for å gjennomføre medisinske undersøkelser i barnehusene.

Styrke samarbeid mellom studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter

Disse medlemmer viser videre til studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT, som viser at 19 prosent av studentene rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for at det settes av 5 mill. kroner til helseforetakene for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene. Bevilgningen kommer i tillegg til forslag om 10 mill. kroner på Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde.

Styrket psykologtjeneste i kriminalomsorgen, særlig rettet mot kvinner i fengsel

Disse medlemmer viser også til at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse over kvinners situasjon i fengsel som viser at seks av ti er blitt utsatt for seksuelle overgrep som voksne, og av disse er fire av ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene behandles av spesialister på et så tidlig tidspunkt som mulig, og at man også hjelper kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende tilgang på psykologtjenester i fengsel. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å bevilge 5 mill. kroner for å få flere psykologer tilknyttet spesialhelsetjenesten inn til kvinner i fengslene.

Bedre og tryggere kreftbehandling

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at Solberg-regjeringen følger opp kreftstrategien fra Stoltenberg 2-regjeringen. Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling av norske kreftpasienter.

Disse medlemmer viser samtidig til at protonbehandling og annen partikkelterapi tas i bruk i stadig flere land for å gi bedre og tryggere kreftbehandling, særlig av barn. Disse medlemmer er positive til at regjeringen prioriterer eget statlig investeringstilskudd til dette formålet. Disse medlemmer er opptatt av å følge opp tiltakene og arbeidet med den nasjonale kreftstrategien (2013–2017) og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for 2016, for en bedre og tryggere kreftbehandling.

Demensforskning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at kunnskap om helsefremme og sykdomsforebygging har betydning for både den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer er opptatt av at forskningen danner grunnlag for tiltak og implementering av politikk som styrker befolkningens helse. Forskning på nevrologiske lidelser som demens og Alzheimer er sentralt for å øke kunnskapen om risikiofaktorer og forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener derfor det bør settes i gang en helhetlig satsing på demensforskning, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er satt av 10 mill. kroner til et slikt program.

Disse medlemmer viser i tillegg til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle aktører gjennom prestisjereformen fritt behandlingsvalg, og følgelig foreslår å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette, til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører disse har avtaler med.

En bedre hverdag for flere eldre

Disse medlemmer viser til at framtidas eldre blir flere, de lever lenger og de har behov for andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene blir større og mer sammensatt. Det samme blir ressursene de eldre besitter. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet mener framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse i kommunene. Alle eldre i Norge skal få tilbud tilpassede tjenester av god kvalitet. Disse medlemmer understreker at en solid og forutsigbar kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde gode og trygge kommunale helse- og omsorgstjenester, og få til effektiv forebygging. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet nettopp på denne bakgrunn øker inntektene til kommunene i sitt alternative statsbudsjett, for å styrke kommunenes handlingsrom for å levere tjenester til eldre. For 2016 viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet – innenfor og i tillegg til dette – særlig vil satse på følgende:

Ansatte med rett kompetanse og nok tid

Disse medlemmer understreker at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for gode helsetjenester. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom et godt kommuneoppgjør vil sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren i takt med behovet fram mot 2020, ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger, og videreføre og forsterke arbeidet vi satte i gang i Kompetanseløft 2015 frem mot 2020.

Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en ny tilskuddsordning for å få fart på utvikling og implementering av velferdsteknologi som gir økt trygghet og mestring for de eldre. Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme – og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tillegg styrker allerede eksisterende ordninger.

Bygge ut en god demensomsorg

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser og hvordan god oppfølging kan gis. Videre vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at det forskes på årsaker til demens, og foreslår i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett å styrke dette forskningsfeltet.

Satse mer på livsglede og en aktiv alderdom

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker støtten til «Den kulturelle spaserstokken» med 50 prosent, satser mer på fysisk aktivitet blant eldre og løfter generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet.

Innsparingsforslag

Disse medlemmer er kritiske til prestisjereformen fritt behandlingsvalg. Det er fortsatt mange spørsmål knyttet til reformen og uklart hvilke økonomiske konsekvenser den vil ha. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og vil heller omdisponere midlene fra fritt behandlingsvalg til økt pasientbehandling i sykehusene.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen legger opp til at sykehusene må dekke nærmere angitte kostnadselementer på til sammen 265 mill. kroner innenfor den foreslåtte bevilgningen. I kostnaden ligger blant annet økt kapitaliseringsrente på pasientskadeerstatninger. Enkelte nye oppgaver forutsettes også dekket innenfor den generelle bevilgningen. Dette kan gi sykehusene en mer anstrengt økonomi og gjør det vanskeligere å nå beregnet aktivitetsvekst. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er lagt inn bevilgninger til helseforetakene som kompenserer for dette.

Budsjettforliket

Disse medlemmer viser avslutningsvis til det inngåtte budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre som samlet har synligjort et økt økonomisk handlingsrom som forlikspartnerne har fordelt på en rekke tiltak. Forliket innebærer kutt på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde med til sammen 52 mill. kroner, og påplussinger på til sammen 174,5 mill. kroner.

Disse medlemmer har videre merket seg at det i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er foreslått å øke effektiviseringsreformen med 0,1 prosent. For sykehusene ble det opprinnelige effektiviseringsforslaget kompensert gjennom tilførte midler for sykehusene. Det er ikke foreslått å kompensere for det økte kravet til sykehusene.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen som synliggjør at Arbeiderpartiets budsjettopplegg ville gitt rom for ytterligere satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde dersom det ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets prioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde ville gitt rom for

• å kompensere sykehusene tilsvarende det økte effektiviseringskravet (100 mill. kroner)

• å reversere de økte egenandelene utover prisstigning fra 1. juli (89 mill. kroner)

• å reversere kuttene til rehabilitering av helsebygg og til medisinsk forbruksmateriell (52 mill. kroner)

• diverse andre satsinger (74,5 mill. kroner) synliggjort under de berørte kapitler og poster

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og finansinnstillingen, og oppsummerer Arbeiderpartiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

3.1.3 Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til budsjettavtalen som er inngått med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og med Venstre om budsjettforliket, der ramme 15 settes til 179 133 862 000 kroner.

Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg med pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene. Dette medlem understreker viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, utvikling, nytt utstyr og nye helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling og innovasjon.

Barn og unge må få rask hjelp

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Disse tilbudene kan ikke betegnes som lavterskeltilbud hvis barn og unge opplever å komme til stengte dører og sprengt kapasitet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 500 mill. kroner til flere stillinger på helsestasjon og i skolehelsetjenesten over hele landet; som en opptrapping opp mot en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten.

Dette medlem understreker viktigheten av at det nå skal legges frem en egen ungdomshelsestrategi. Kunnskapsoppsummeringer viser at gratis og subsidiert prevensjon har innvirkning på antall uønskede graviditeter og således tilrettelegger for å bedre ungdoms og unge voksnes seksuelle helse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 30 mill. kroner for å utvide ordningen med gratis prevensjon opp til og med 22 år. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til Menneskeverds viktige arbeid for å forebygge abort blant ungdom.

Vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 45 mill. kroner over rammebevilgningene til helseforetakene for å sikre spesialister innen vold mot barn, sosialpediatere, på alle de 20 barneavdelingene i Norge, som et ledd i opptrappingen. Sosialpediaterne er en viktig ressurs for å avdekke vold og overgrep og må brukes aktivt til dette formålet i sykehusene. Bevilgningen skal også legge til rette for at alle voldsutsatte barn på Statens barnehus får medisinsk undersøkelse i forbindelse med avhør; i tråd med spesialisthelsetjenestens sørge for-ansvar.

Rus og psykisk helse

Dette medlem er opptatt av at det må satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Dette medlem viser til at Stortinget nå skal behandle en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, med særlig fokus på det kommunale tilbudet. Rusfeltet trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan, med særskilt fokus på tilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øremerke 190 mill. kroner fra rusplanen til kommunalt rusarbeid, og at 180 mill. kroner av midlene i rusplanen bevilges til ideelle og frivillige organisasjoner, som er viktige tjenesteleverandører på rusfeltet, og er etterspurt av brukerne, men som mangler forutsigbarhet og ikke inngår i ordningene tilpasset det offentlige tilbudet. Ideelle kan blant annet bidra til å bygge tilpassede boliger i kommuner hvor kommunen selv ikke har samme mulighet. Dette medlem foreslo å øremerke deler av denne summen til blant annet en ny avdeling hos Gatehospitalet i Oslo, et nytt gatehospital i Bergen, utvidelse av Kompasset i regi av Blå Kors, styrking av prosjektet «Snakk om mobbing», styrking av Evangeliesenteret, Pårørendesenteret, P22 og stiftelsen Kraft.

Forebyggende tiltak henger nøye sammen med behovene i rusomsorgen. Det er behov for en kraftig satsing på forebygging om vi skal nå målene om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2020. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner av midlene i opptrappingsplanen til å forebygge alkohol- og rusmisbruk, med særlig fokus på arbeidsliv og arbeid blant barn og unge.

En verdig alderdom

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres legger til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. Det betyr blant annet sykehjemsplass når du trenger det, tilgang til frisk luft, aktivitetstilbud, tilstrekkelig legetilsyn og lindrende behandling ved livets slutt. Dette er tiltak som inngår i forskrift om en verdig eldreomsorg.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene vil gi bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett til tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 500 mill. kroner i økt bevilgning til kommunene for å sørge for flere leger i sykehjem. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette medlem viser til at Legeforeningens forslag til norm for legedekning ligger til grunn for forslaget. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 20 mill. kroner til årsaksforskning på demenssykdommer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen vurdere å inkludere trygghetsboliger og Omsorg+-konsepter i tilskuddsordningen som i dag gjelder for bygging av sykehjemsplasser/heldøgns omsorg. Dette medlem viser til at regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å lovfeste retten til heldøgns omsorg ved medisinsk behov. Lovfestingen skal gi den enkelte pleietrengende en styrket rettsstilling og legge til rette for at de sykeste eldre og pleietrengende får et tilbud på riktig omsorgsnivå i kommunene. Som følge av lovendringen legges det også til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom i 2016.

Alvorlig syke og døende

Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig syke og døende en verdig omsorg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo at det tilrettelegges for 150 kommunale sengeenheter tilpasset alvorlig syke og døende, som første del av opptrappingsplanen mot 600 hospiceplasser innen 2020. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å opprette en egen tilskuddsordning til drift av slike sengeenheter tilpasset alvorlig syke og døende på sykehjem. Slike senger regnes for å være dobbelt så dyre i drift som en ordinær sengeenhet. Dette medlem foreslo derfor at tilskuddet skal gå til å dekke andelen av driftskostnadene som går utover ordinære driftskostnader.

Spesialisthelsetjenesten

Dette medlem ser frem til at Stortinget nå skal behandle Nasjonal helse- og sykehusplan, og understreker viktigheten av tydelig politisk styring av foretakene, faglig utvikling av tjenestene og en sykehusstruktur som er i stand til å møte fremtidens utfordringer. På flere områder er det fortsatt lange ventetider til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Samtidig viser statistikkene at utviklingen går i riktig retning når det gjelder spesialisert rusbehandling. Ventetiden for ruspasienter er redusert med rundt ti dager. Det er nødvendig med videre innsats for å sikre at mennesker med rusavhengighet eller psykisk sykdom skal få behandlingen de trenger i tide. Ventetiden for psykisk helsevern har i en årrekke ligget stabilt høyt. Barn og unge som må vente lenge på spesialiserte tjenester, er spesielt sårbare. Dette medlem viser til at den gylne regel som forutsetter høyere vekst innen rus og psykiatri hver for seg enn innen somatikken, er gjeninnført i helseforetakene. Dette er en viktig prioritering og utviklingen må følges nøye. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett foreslo å innføre flere indikatorer på om den gylne regel etterleves i RHF-ene.

Dette medlem påpeker at sykestuene er et kvalitativt godt tilbud for pasienter med lang vei til sykehus. Sykestuene har høy kvalitet på kompetanse, støttefunksjoner, utstyr og bemanning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 5 mill. kroner til sykestuene i Nord-Troms og Finnmark, herunder 3 mill. kroner til å opprettholde Skjervøy sykestue. Dette medlem viser til det viktige forskningsarbeidet som gjøres i regi av Tromsøundersøkelsen, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke inntil 10 mill. kroner så revmatikere, KOLS-pasienter og andre kronikere kan få støttet behandlingsreiser til Dødehavsklinikken.

Dette medlem vil få ned ventetiden og øke kapasiteten ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner. Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten, blant annet gjennom samarbeid med ideelle aktører. I løpet av de siste årene har de regionale helseforetakene inngått avtaler med private og ideelle institusjoner om 200 nye døgnplasser, der også langtidsplasser er inkludert. Dette medlem mener det aktivt må arbeides for å få på plass flere langsiktige avtaler og skjermede anbudsrunder for ideelle institusjoner innen alle de regionale helseforetakene og ideelle institusjoner. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet, fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene, sier de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene blir bedre. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten; nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.

3.1.4 Innledende merknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at målet med Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige og trygge helsetjenester til alle som trenger det; når de trenger det. Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Dette medlem vil ha et desentralisert og solidarisk helsevesen, demokratisk styrt og folkelig forankret. Da er det behov for en godt utbygd kommunehelsetjeneste som kan sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstilbud nær der folk bor. Da er det nødvendig med en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene må samles i det offentlige tilbudet. De som trenger det mest skal ha hjelp først, og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene. Senterpartiet vil prioritere opp utviklingen av kvalitet i offentlige sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester og prioritere ned større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.

Det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken

Mesteparten av forebyggingen av sykdom skjer utenfor helsevesenet. Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha et krafttak for bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller, og vil øke satsingen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Skolen må tas i bruk som forebyggingsarena, fordi her når man alle barn og unge, uansett bakgrunn. En times fysisk aktivitet hver dag i skolen, gjeninnføre gratis frukt og grønt og tilskuddsordning for skolemat, er viktige folkehelsesatsinger. Dette medlem viser også til Senterpartiets styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Senterpartiet vil forebygge rusmisbruk og lidelser ved å føre en restriktiv alkoholpolitikk. På denne bakgrunn foreslås en økning av alkohol- og tobakksavgiftene, og at taxfree-kvotene reduseres. Å sikre god vannkvalitet er også en viktig folkehelsesatsing for Senterpartiet. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige i folkehelsearbeidet. Senterpartiet vil i 2016 ha en sterk satsing på frivillige organisasjoners arbeid for å fremme friluftsliv og økt fysisk aktivitet.

Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten

Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet legge til rette for en positiv utvikling av helse- og omsorgstilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere det psykiske helsearbeidet i kommunene, og foreslår 400 mill. kroner i øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Kommunal legevakt er det første leddet i den akuttmedisinske kjeden og er i dag underdimensjonert. Den kommunale legevakttjenesten må styrkes, og folk må sikres nærhet til tjenesten. Senterpartiet mener at eldreomsorgen er og må være et offentlig og kommunalt ansvar, og går imot regjeringens forsøk med statliggjøring. Senterpartiet vil ha en særskilt styrking av tilbudet til personer med demenssykdom, og foreslår å forbedre tilskuddsordningen for etablering av flere dagaktivitetsplasser. Senterpartiet vil gi flere eldre hjelp til å trene på å mestre sine oppgaver i hverdagen og vil ha økt satsing på hjemmerehabilitering. Slik kan flere klare seg lenger i eget hjem og egen bolig. Senterpartiet mener det må bli mer hverdagsaktivitet i sykehjemstilbudet. Mange beboere på sykehjem er i for liten aktivitet. Bedret funksjonsnivå gjennom mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere kostnader til sykdomsbehandling. Senterpartiet mener at eldre på sykehjem bør få tilbud om én times aktivitet hver dag; tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en ny tilskuddsordning for sykehjem som lager en plan for å innføre en times aktivitet hver dag, tilpasset den enkelte beboers funksjonsnivå, og prioriterer 200 mill. kroner til dette formålet. Tilskuddsordningen må bidra til bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem. Dette medlem viser i denne forbindelse til Innst. 2 S (2014–2015) der Senterpartiets medlem av finanskomiteen fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddordning for sykehjem med mål om å tilby beboere en times aktivitet hver dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»

Pårørendestøtten foreslås også økt. Forebygging av feilernæring og feilmedisinering og bedret funksjonsnivå gjennom mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere kostnader til sykdomsbehandling. Altfor mange eldre blir utsatt for feil medisinbruk, og Senterpartiet vil styrke farmasøytkompetansen i kommunene. Senterpartiet vil øke den ernæringsfaglige kompetansen gjennom å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring i helse- og omsorgstjenestene.

Sykehustilbudet i Norge er under press

Dette medlem mener at de offentlige sykehusene må styrkes, og vil advare mot regjeringens politikk for sentralisering og privatisering av norsk spesialisthelsetjeneste. Senterpartiet er og var imot reformen fritt behandlingsvalg, og at helseforetakene skal pålegges å kjøpe mer private helsetjenester gjennom anbud. Senterpartiet vil i stedet bruke pengene til å styrke kvaliteten og kapasiteten i pasientbehandlingen og fødetilbudet ved de offentlige sykehusene, og sikre beredskapen i hele landet. Senterpartiet vil avvikle økonomisk ineffektive storsykehusplaner. Dette medlem mener at sykehusene må utvikles i en nettverksmodell for utvikling av kvalitet der lokalsykehusenes rolle styrkes; ikke svekkes. Utviklingen må baseres på funksjonsfordeling, tydelige kvalitetskrav og samarbeid mellom sykehus. Lokalsykehus må sikres både akuttkirurgisk og medisinsk beredskap, og lokal ledelse. Sykehus må etter Senterpartiets syn finansieres på samme måte som eldreomsorg og skole; gjennom rammebudsjett etter behov. Senterpartiet vil ta sykehusene tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring og vil avvikle foretaksmodellen. Dette medlem mener det er stort behov for å styrke sykehusøkonomien, for å unngå kutt i tjenestetilbudet og for å sikre vedlikehold og nye investeringer. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke sykehusbudsjettet med 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 150 mill. kroner til helsehjelp til asylsøkere og flyktninger. Det øremerkes også midler til flere turnuslegestillinger, utdanningsstillinger ved lokalsykehus, lokal lysbehandling, økt MS-behandling i Norge og diagnostikk og behandling av hepatitt C hos ruspasienter.

Senterpartiet omfordeler mer enn 1,5 mrd. kroner innenfor Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, inkludert kutt i helseforvaltning og isolerte kutt på områder der Senterpartiet har andre løsninger. I tillegg tilfører vi Helse- og omsorgsdepartementets budsjett mer enn 1,1 mrd. kroner.

3.1.5 Innledende merknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre legger frem sitt alternative statsbudsjett for 2016 som tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre.

Dette medlem er særlig opptatt av folkehelse og forebygging, og mener forebyggende helsearbeid er viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge. Dette medlem mener det er behov for et krafttak for en bedre folkehelse, både når det gjelder tilretteleggingen vi gjør med de strukturelle samfunnsgrepene, og de individuelle valgene hver enkelt av oss tar. Det må være lett å ta sunne valg. En bred satsing på å styrke folkehelsen er grunnleggende viktig, fordi det vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og samtidig bidra til å redusere veksten i helseutgifter, sykelønn og pensjonsutgifter. Dette medlem mener det ikke er bærekraftig å la helsesektoren vokse, og at den mest effektive måten vi unngår dette på er å føre en aktiv, forebyggende og sektorovergripende folkehelsepolitikk. Dette medlem mener folkehelsearbeidet er så viktig at det er behov for en egen folkehelseminister som har ansvaret for å koordinere den felles innsatsen for å fremme folkehelse og unngå at det føres en «silopolitikk» der ulike politikkområder i verste fall kan motvirke hverandre. Dette medlem mener den viktigste nøkkelen til å lykkes ligger i den tidlige innsatsen rettet mot barn og unge. Dette medlem er bekymret for at kommuner ikke klarer å satse så mye på tidlig innsats som er nødvendig for at vi skal få de store helsegevinstene. Dette medlem mener det er i helsestasjonene, barnehagene og skolene vi må sette inn innsatsen hvis vi vil ha en psykisk og fysisk friskere befolkning. Dette medlem mener derfor at kommunene bør få flere og varierte insentiver, samt langsiktig og forpliktende finansiering av innsatsen rettet mot barn. Dette medlem mener det forebyggende arbeidet er det viktigste som kan prioriteres, og som bør finansieres langt sterkere enn i dag. Dette medlem støtter – og mener det er viktig – at tidlig innsats, psykisk helse og tilrettelegging for aktive liv prioriteres tungt i helsepolitikken.

Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet er født og følger opp både barn og foreldre de første barneårene. Gode barnehager er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god helse hos barn. Skolehelsetjenesten kan videre følge opp barn som strever på skolen, og som trenger råd og veiledning i krevende livssituasjoner. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 335 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunesektoren, under rammeområde 18. Dette medlem ønsker et klart og tydelig skifte mot forebygging, noe som er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, men som også fører til økt livskvalitet for den enkelte og dennes familie og pårørende. Dette medlem vil understreke at folks helse i all hovedsak skapes utenfor helsevesenet, slik at det må tenkes helse i alt vi gjør også i andre sektorer. Det er derfor viktig at dette arbeidet koordineres og samordnes mye bedre enn i dag.

Dette medlem viser til at det nå utarbeides en ungdomshelsestrategi, og at arbeidet for å bedre ungdoms fysiske og psykiske helse skal prioriteres i årene fremover. Dette medlem viser til at Venstre i 2014 fikk et enstemmig storting med seg på en opptrapping innen psykisk helse, med en særlig vekt på barn og unge (Dokument 8:54 S (2013–2014)). Dette medlem mener psykisk og somatisk sykdom skal og må likestilles, og er derfor glad for at den «gylne regel» nå er gjeninnført. Dette medlem er opptatt av at psykisk helse og rus prioriteres fremover. Dette medlem mener det er uheldig at psykiske helsetjenester ofte bærer preg av prosjekt og avgrenset innsats. Det er like vanlig å få psykiske lidelser som andre lidelser, og dette medlem mener det er behov for mer åpenhet og nedbygging av tabuer rundt psykiske lidelser, slik at flere søker hjelp. Dette medlem mener det er uheldig at vi har et kunstig todelt helsevesen, og mener det er nødvendig for å skape en bedre og helhetlig helsetjeneste at fysisk og psykisk helse ses i en tettere sammenheng. Dette medlem vil understreke behovet for at medisinsk, sosial og psykologisk kompetanse må være til stede og samarbeide tett både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til den tverrdepartementale satsingen «strategiplan for barn og unges psykiske helse», som er fra 2003. Dette medlem mener det er på tide å ta et tverrdepartementalt krafttak for barn og unge. For eksempel var ikke barn og unge utgangspunktet for politikken i samhandlingsreformen, men kronisk syke voksne og eldre. Dette medlem mener det også er viktig å satse på rehabilitering, økt bruk av velferdsteknologi, telemedisin osv. rettet mot kronikere og eldre, men mener at man gjennom å satse på barn og unge også satser på kronikere og eldre, fordi vi vil se store helseeffekter i et livsløpsperspektiv. Å satse på barn og unge er å satse på en aktiv og god alderdom med god helse. For dette medlem er det viktig å se de lange linjene i helsepolitikken.

Dette medlem er opptatt av å utnytte de muligheter ny teknologi gir oss, og mener mye nyttig hjelp kan nå mange ved at den tilbys digitalt, fordi terskelen for å be om hjelp senkes. Med velferdsteknologi og mobil teknologi vil mange selv kunne ta større ansvar for oppfølging av egen helse, og flere eldre som ønsker det vil kunne bo lenger hjemme ved bruk av hjelpemidler og nettbasert kommunikasjon. For mange med kroniske lidelser kan det også bidra til mindre avhengighet av fysiske oppmøter og færre sykehusinnleggelser. Dette medlem mener teknologien må tas aktivt i bruk for å skape en enda mer tilgjengelig og effektiv helsetjeneste. Dette medlem mener små investeringer kan skape mye helse, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås bevilget midler til utvikling av digitalt tilrettelagt informasjon og bedre oppfølging av ungdommer, kronikere osv., gjennom bruk av nye tilgjengelige tjenester. Dette medlem mener teknologi vil gi stadig nye muligheter både for mestring og aktivitet for alle aldersgrupper, og vil understreke viktigheten av at ny teknologi aktivt må tas i bruk.

Dette medlem mener at viktig endringsarbeid i helsetjenestene ofte kommer fra brukere og pårørende, og at både bruker- og pårørendekompetanse bør få en sterkere plass i utviklingen av fremtidens helsetjeneste. Ett eksempel som understreker dette, er Forandringsfabrikken som gjør et banebrytende nasjonalt arbeid med å løfte barn og unges stemmer til nasjonale myndigheter og fagmiljøer; noe som bidrar til økt kvalitet og utvikling i hjelpetjenester for barn. Dette medlem er godt kjent med Fontenehusene; som er et annet eksempel på lavterskeltilbud drevet av frivillige. Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud som utfyller det offentlige tilbudet. Dette medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar med mye både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Det kommer også et økt antall flyktninger til Norge, og mange vil ha behov for psykisk helseoppfølging i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett.

Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren er inne i store endringer som en følge av samhandlingsreformen og endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Dette medlem mener mestring av hverdagen er en viktig del av helse- og velferdstjenestene, og mener det er viktig å sikre gode helhetlige rehabiliteringsforløp. Dette medlem er derfor glad for at kommunene blir pålagt å ha ergoterapi som en del av sitt helsetilbud fra 2020. Dette medlem har god tro på at en oppbygging av ergoterapitjenester i kommunene også vil vise seg å være økonomisk lønnsomt, i tillegg til å heve livskvaliteten til den enkelte. Dette medlem mener økt bruk av hverdagsrehabilitering er nødvendig for å nå viktige mål i folkehelsepolitikken og derigjennom redusere veksten i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem ønsker å gjennomføre nasjonale forsøk med utvikling av tilbud innen rehabilitering, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til piloter innen rehabilitering.

Dette medlem viser til at Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen i 2002, hvor sykehusene ble overført fra fylkene og til staten, har det vært en utvikling med sentralisering av høyspesialiserte helsetjenester, nedbygging av kapasitet i sykehus eid og drevet av ideelle aktører, samtidig som kommunene i for liten grad har vært i stand til å etablere samarbeid på tvers for å bygge opp en regional primærhelsetjeneste i takt med endringer i sykehusene, i demografi og teknologiske endringer.

Dette medlem viser til en skjevutvikling hvor det i dag brukes 8 mrd. kroner på forskning i sykehussektoren, aller mest ved universitetssykehusene, mens det i liten grad brukes offentlige forskningsmidler i primærhelsetjenesten. Summen av dette er en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens primærhelsetjenesten blir mer og mer fragmentert. Dette medlem er bekymret for at vi ikke organiserer tjenestene på en god nok måte for å kunne drive reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem mener det er behov for å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler (OPS) mellom staten og ideelle/private aktører, særlig rettet mot regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å sette av 50 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås om lag 1,3 mrd. kroner i tiltak knyttet til folkehelse og forebygging. I tillegg kommer flere målrettede skatte- og avgiftsforslag, nærmere omtalt under rammeområde 21, som underbygger denne satsingen ytterligere.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon i veksten på overføringene til de regionale helseforetakene med 920 mill. kroner, slik at veksten i 2016 blir på 1,5 prosent.

3.1.6 Innledende merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene og de store urettferdighetsgapene som viser seg så tydelig i befolkningens helse. Dette medlem viser til at det er stor forskjell på hvor lenge mennesker i Norge kan forvente å leve, og hvilken helse man kan forvente å ha mens man lever. Disse klasseforskjellene må bekjempes; både gjennom mer rettferdig fordelingspolitikk og gjennom sterkere fellesløsninger i sektorer som skole og helse.

Helsepolitikken er mye bredere enn sykehus og fastlegekontorer. Dette medlem vil bygge en skole der fysisk aktive barn og sunn mat er naturlig, fordi det legger grunnlaget for god helse hele livet. Dette er viktige investeringer som vil bidra til store reduksjoner i offentlige helseutgifter på sikt.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å rammefinansiere sykehusene for å hindre unaturlige vridninger som følge av forskjellige former for innsatsstyrt finansiering. Dette medlem viser til at bruk av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge et langsiktig, trygt og pasientrettet helsevesen. Utvikling av norske sykehus bør skje ved rammestyring og faglig utvikling.

Dette medlem vil særlig vise til at sykehusene overtar ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der sykehusene kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok uten at de nødvendige pengene følger med; slik regjeringen foreslår.

Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige for god helse. Dette medlem viser til at regjeringen selv viser hvordan store deler av pengene som har vært «satt av» til økt bemanning, ikke er brukt til formålet. Dette medlem viser til at det nå er helt på det rene at en satsing på barne- og ungdomshelse krever øremerking, og mener det er uklokt at regjeringen avviser dette.

Dette medlem mener hele den norske befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de bor. Dette medlem vil bygge spesialisthelsetjenesten rundt offentlige sykehus, fordi det best sikrer likeverdig helsetilgang og rettferdige prioriteringer. For å få dette til må spesialisthelsetjenesten organiseres rundt hvordan hele befolkningen kan få trygge tilbud, ikke rundt hva som i øyeblikket virker mest behagelig for systemet selv.

Dette medlem foreslår en ruspolitikk som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en ruspolitikk som fremmer straff og uhelse. Dette medlem foreslår øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår å styrke behandlingstilbudet for de som trenger psykisk helsehjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en verdig alderdom. Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse i hjemmetjenesten gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for dem som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester; sammen. Dette medlem viser til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er i gang med å utforme tillitsreformer lokalt.

Dette medlem viser til at Norge står foran store utfordringer i helsepolitikken, som rekruttering av nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig helsehjelp. Dette medlem mener det er galt når regjeringen, i en tid der menneskelige ressurser blir knappere, velger å øke kommersialiseringen i helsesektoren. Det vil flytte ressurser fra det som er objektivt viktigst, til det som lønner seg mest for kommersielle aktører. Dette medlem mener denne utviklingen er til skade for et trygt og rettferdig helsevesen i fremtiden.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.