4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2016 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2016 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2016 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

VI

Salg av aksjer og andeler

Stortinget samtykker i at Norsk institutt for bioøkonomi i 2016 kan selge aksjer og andeler i følgende selskaper, og benytte inntektene fra salget:

• 1. Gladmat AS

• 2. Vågønes Barnehage AS

• 3. Dimensions Agri Technologies AS

• 4. Svanvik Næringsbygg AS

• 5. Kapp Næringshage AS

• 6. Oi! Trøndersk mat og drikke AS

• 7. Kulturlandskapssenteret i Telemark AS

• 8. Nortura SA

• 9. Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling SA

• 10. Sognefrukt SA

• 11. Vestskog SA

• 12. Felleskjøpet Agri SA

VII

Fullmakt til nedsalg i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2016 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eller avvikle eierskapet i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 790 348 000. Dette er 60 203 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2015–2016) fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi gjennom gode rammebetingelser for næringslivet, utvikler omstillingsevnen og dermed styrker den norske konkurransekraften. I budsjettforliket styrkes en rekke tiltak og virkemidler, blant annet innenfor innovasjon, næringsrettet forskning, tilgang til risikokapital og tilsyn og overvåkning.

Flertallet viser til at regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å bli mer effektiv, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger til rette for dette. Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2015–2016), der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor. Effektivitetskravet følger opp dette.

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennom de to siste jordbruksoppgjørene har gjennomført et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette for økt norsk matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser, produksjonskvoter og slaktetilskudd, og for at bønder i større grad skal få utnytte gårdens samlede ressurser ved å styrke satsingen på nye næringer. De to siste jordbruksoppgjørene har også vært tidenes forenkling av jordbruket.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og stortingsflertallet vil legge til rette for landbruk over hele landet, og at dette krever en differensiert virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener at årets jordbruksavtale, som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2015, følger opp dette på en god måte. Gjennom årets jordbruksavtale er endringene regjeringen fikk flertall for i Stortinget i fjor, befestet også av Norges Bondelag. Det betyr bedre vilkår for heltidsbønder, og at det lønner seg mer å produsere mat i Norge, noe disse medlemmer mener er svært viktig for norsk landbruks fremtidige utvikling.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at norske sauebønder har respondert både kraftig og umiddelbart på bedrede rammebetingelser de siste to årene, og økt sin produksjon på en slik måte at en nå klarer å dekke markedet med norsk lam – og vel så det. Norske lam er kvalitetsmessig i verdenstoppen. Disse medlemmer mener dette viser hvilket stort potensial Norge og norsk landbruk har for produksjon av kvalitetsprodukter i hele vårt langstrakte land.

Disse medlemmer viser videre til at Landbruksbarometeret 2015, utført av Agri Analyse og presentert i april 2015, forteller at det er stadig flere bønder som beskriver lønnsomheten sin som god, og som forventer økt lønnsomhet fremover. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringens landbrukspolitikk virker i riktig retning.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regjeringens mål om forenkling, fornying og forbedring av norsk landbrukspolitikk i 2016. Det er viktig og riktig å legge til rette for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon, bygd på strenge krav til mattrygghet. Globalt er antibiotikaresistens et betydelig og voksende problem, som medfører økt dødelighet og stort press på helsevesenet. Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker kampen mot antibiotikaresistente bakterier i fjørfe- og svineholdet ved å øke bevilgningen til overvåkning, forskning og kunnskapsutvikling ved Veterinærinstituttet innen husdyrhold, og viderefører omfattende tiltak for å unngå etablering av MRSA-bakterier i norsk svinehold. Trygg norsk mat gir norske landbruksvarer et konkurransefortrinn når konkurransen fra utlandet øker.

Disse medlemmer har merket seg at bioøkonomi er et satsingsområde, og viser til at regjeringen er i gang med å utarbeide en tverrdepartemental bioøkonomistrategi og en stortingsmelding om norsk industri der også bioøkonomiens viktige fremtidige rolle i norsk økonomi vil bli løftet frem.

Disse medlemmer vil gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende. For å få et effektivt landbruk er det viktig å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen mer selvstendig, og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig optimalt. Disse medlemmer mener det må være et mål at jord- og skogbruk drives av motiverte personer som ønsker å produsere mat, tømmer og utmarksopplevelser, og viser til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene viderefører skattefritaket på gevinster på omsetning av landbrukseiendommer innenfor nærmeste familie. Samtidig reduseres skatten ved omsetning utenfor nærmeste familie betydelig ved at gevinster kun skattlegges som alminnelig inntekt. Disse medlemmer mener denne endringen vil føre til høyere omsetning av landbrukseiendommer, og at den vil føre til at personer som ikke er fra landbruksfamilier, lettere kan få kjøpt seg et gårdsbruk eller småbruk. Disse medlemmer peker også på at endringen gjør det mer attraktivt å omsette skogeiendommer, og at det er et politisk mål å få mer rasjonelle skogenheter.

Rett til å disponere over egen eiendom anses av disse medlemmer som en grunnleggende rettighet. I tillegg sikrer full råderett over egen eiendom brukt i næringsøyemed riktige insentiver til å gjennomføre investeringer og til å foreta nødvendig næringsmessig utvikling av eiendommen. Disse medlemmer mener at eiendomslovgivningen knyttet til landbruket er foreldet, og ikke ivaretar dette. Disse medlemmer mener også at eiendomslovgivningen hindrer omsetning av landbrukseiendommer, og slik sett motvirker den positive effekten ovennevnte endring i gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom er tenkt å medføre. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Stortinget har forslag om opphevelse av priskontrollen til behandling, og at regjeringen har hatt på høring forslag om opphevelse av konsesjonsloven.

Disse medlemmer ønsker også at flere som begår kriminalitet mot dyr, skal straffes for dette, og setter pris på at regjeringen i 2016 viderefører prøveprosjektet med dyrepoliti i Sør-Trøndelag.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én. Skal man lykkes med denne målsettingen, er det avgjørende å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt og har vekst i hele landet. Heldigvis har Norge næringer og områder der det går bra. Dette gjelder særlig den delen av næringslivet som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har fallende oljepriser medført lavere investeringer i petroleumsrelatert virksomhet, og mange bedrifter i den maritime klyngen og leverandørindustrien sliter. Mange har mistet jobben, og mange er usikre på framtiden. Jord og skog blir derfor svært viktig for Norge som basis også for bl.a. matindustri, reiseliv og andre næringer. I det grønne skiftet vil satsing på jord og skog spille en avgjørende rolle. Satsing på bioenergi må få større politisk oppmerksomhet også fra regjeringens side. Regjeringens stadige angrep på viktige bærebjelker i jord- og skogpolitikken er alvorlig i en tid hvor alle ressurser burde vært brukt til å få god og bærekraftig vekst, samt sikre god kapitaltilgang, lønnsomhet og rekruttering.

Disse medlemmer mener at matproduksjonen må økes, og at vi skal ha et landbruk over hele landet. Arbeiderpartiet vil føre en landbrukspolitikk som sikrer god og trygg mat som forbrukerne etterspør. Vi vil ta hele landet i bruk, og bygge opp under at vi også i fremtiden skal ha matproduksjon over hele landet.

Kanaliseringspolitikken må videreføres, for å sikre at egnede arealer over hele landet kan tas i bruk til matproduksjon, noe som gir en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede produksjonsgrunnlaget. Det må fortsatt gis tilskudd for å gjøre det lønnsomt å drive småskala-landbruk i marginale områder. I tillegg vil disse medlemmer stimulere tilstrekkelig volum i alle produksjoner, noe som er viktig for næringsmiddelindustrien.

Norge kan ikke bli best i alt, men satser man målrettet, kan man bli best på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes: der man har særskilt kompetanse og sterke næringsklynger. Norge er og skal fortsatt være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv. Norge har også spesielle forutsetninger for å lykkes innen den grønne bioøkonomien. Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse områdene.

For å sikre fremtidens velferd og samtidig redusere utslippene av klimagasser må Norge gjennomføre et omfattende grønt skifte. Verdiskaping og utvikling av verdikjeder basert på de fornybare ressursene fra jord, skog og marin sektor blir bærebjelker i en fremtidig bioøkonomi. Ved å ta utgangspunkt i naturressurser, teknologisk og industriell kompetanse vil næringslivet kunne utvikle høyverdige produkter og tjenester som vil være attraktive på hjemme- og eksportmarkedet.

Arbeiderpartiet mener det offentlige må bidra til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet. Gjennom bransjespesifikke satsinger foreslår Arbeiderpartiet 552 mill. kroner mer enn regjeringen til forskning og utvikling av nye arbeidsplasser, inkludert den kraftige satsingen på miljøteknologiordningen og regionale utviklingsmidler.

Kapitalsituasjonen innen primærnæringene er ulik. Den landbruksbaserte industrien er preget av liten lønnsomhet og begrenset tilgang på risikovillig kapital. Disse medlemmer mener politiske virkemidler må innrettes med sikte på å stimulere til innovasjon og kommersialisering med utgangspunkt i opparbeidede komparative fortrinn innen for eksempel plante- og dyrehelse, dyrevelferd, genetikk og en åpen og transparent produksjon.

Satsing innen bioøkonomi

Norge har sterke kompetansemiljøer og industri som ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. En bioøkonomi i vekst vil bidra til å redusere globale klimautslipp, og gi nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi er å etablere en kunnskapsflyt på tvers av fag og etablerte sektorer og næringer.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.

Arbeiderpartiet vil bygge videre på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante- og dyrehelse og husdyravl, og vil også styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi. «Foods of Norway» er et godt eksempel. En vil støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.

Arbeiderpartiet mener det offentlige må bidra til mer forskning og pilotering av blant annet dyrking av alger, tang, tare og skogressurser, enten det er som fôrråstoff eller til bioenergi.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet er uenig i dette, og synes det er bra at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket har fått dette inn igjen.

Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på totalt 125 mill. kroner til en bioøkonomisatsing innen jord/skog og marin sektor. Disse medlemmer ber regjeringen anslå potensialet for bioøkonomien i Norge på tilsvarende måte som det OECD har gjennomført, og komme tilbake til Stortinget med konkrete virkemidler senest i forbindelse med regjeringens varslede bioøkonomi-strategi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme konkrete virkemidler for økt verdiskaping innen bioøkonomien i den varslede bioøkonomistrategien.»

4.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det er tre mål som er viktige for Kristelig Folkeparti i utformingen av landbrukspolitikken: Økt matproduksjon, landbruk i hele landet og økt rekruttering. Flere av disse målene er overlappende og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk, er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at store deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene. Dette medlem vil videreføre prinsippet om at det hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer over kap. 1150, målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger. Ett av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktiviteten.

Dette medlem viser til Prop. 1 S (2015–2016), der det er foreslått opphevelse av skattefritaket for salg av gårdsbruk til arveberettigede.

Dette medlem viser til at regjeringen i sin regjeringserklæring har skrevet at de ønsker «å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.» Dette medlem er fornøyd med at dette nå er blitt lagt frem av regjeringen.

Dette medlem mener familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2015–2016), mener det fortsatt skal være skattefritt å selge gårdsbruk til arveberettigede. Dette medlem mener skattefritaket for salg til arveberettigede bidrar til smidige generasjonsskifter. Dette medlem mener en utvikling med økt beskatning av generasjonsskifter i landbruket er uheldig for landbruket og skaper mindre smidige overganger fra en generasjon til en annen.

Dette medlem mener MRSA er et folkehelseproblem hvor svinebøndene står i fremste rekke for å holde smitten ute av landet. Dette medlem mener det sender et galt signal når kompensasjonssatsene ved sanering av svinebesetninger ikke bedre gjenspeiler driftstapene bøndene erfarer. Dette medlem mener regjeringen må gjennomgå forskriften med henblikk på å øke kompensasjonssatsene.

Dette medlem peker på at det er over 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de siste års klimaendringer gir enda større grunn til bekymring. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap knyttet til Norges forsyningssikkerhet og beredskap i krise- og krigssituasjoner.

Dette medlem viser til komiteens merknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2015, hvor det bes utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning. Dette medlem viser til forsvarssjefens fagmilitære råd som tydelig slår fast at det ikke er realistisk å legge til grunn lang varslingstid for kriser i nærområdene. Ekspertgruppen for forsvaret i Norge sier videre at den sivile beredskapen må styrkes for å understøtte forsvaret og ivareta borgerens behov i en krisesituasjon. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt utarbeidet et notat som konkluderer med at alvorlige klimarelaterte hendelser kan få betydning for Norges forsyningssituasjon for både mat og fôr. FFI slår i notatet fast at bedring av matberedskapen i tråd med regjeringens politiske plattform bare kan oppnås gjennom en strukturert og kunnskapsbasert prosess.

Dette medlem ber regjeringen om å utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner er en avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem viser til at det i regjeringserklæringen står at: «Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre.» Dette medlem er enig i dette og ønsker stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått 25 mill. kroner til bygging av tømmerkaier.

Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder.

Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge og kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser. Skognæringen er i så måte en viktig leverandør av fornybart råstoff. Dette medlem mener det uheldig at overgangen til en bioøkonomi ikke har fått større plass i budsjettforslaget. Dette medlem viser til at regjeringen skal legge frem en bioøkonomistrategi for Stortinget. Dette medlem mener at en helhetlig strategi for bioøkonomi er viktig for omstillingen av den norske økonomien og mener fremtidige budsjetter i større grad må gjenspeile dette.

Dette medlem har merket seg at regjeringserklæringen tar til orde for å mobilisere skogeierkapital til investeringer i skogsindustri. Dette medlem ber regjeringen utrede hvordan dette best kan gjøres og legge frem et forslag til modell i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 1 S (2015–2016), der det foreslås følgende endringer på ramme 10:

4.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Senterpartiets alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i tilleggsproposisjonen fra regjeringen, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem viser til at en forutsetning for økt matproduksjon er styrket forskningsinnsats. Dette medlem finner det derfor oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår et kutt på dette området. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke forskningsinnsatsen med til sammen 110 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en omfattende skogpakke som styrker satsingen på skogen som en viktig del av bioøkonomien. Dette medlem vil blant annet styrke miljøteknologiordningen, styrke satsingen på verdiskapingstiltak, øke tilskudd til bygging av skogsbilveier, styrke skogplantingen og øke tilskuddene til skog, klima og energitiltak. Dette medlem reagerer på at regjeringen velger å kutte støtten til innovasjonsbasert treprogram i en tid hvor skogen er en del av klimaløsningen.

Dette medlem er svært opptatt av å bevare den svært begrensede mengde dyrka mark vi har i Norge. Dette medlem viser til komiteens behandling av jordvernstrategien, jf. Innst. 56 S (2015–2016). Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer midler til tiltakene i strategien og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått 50 mill. kroner til oppfølging av strategien.

Dette medlem viser til at behovet for investeringer i landbruket er stort. Senterpartiet foreslår derfor en egen investeringspakke for landbruket som er innrettet slik at vi fortsatt vil ha moderne små og mellomstore bruk over hele landet.

Dette medlem vil fremheve den viktige rollen frivillig sektor spiller innenfor bl.a. mat, dyrevelferd, rekruttering, kunnskapsformidling og bygdekultur. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen også i år foreslo kutt i støtten fra Landbruks- og matdepartementet til frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig styrking av frivillig sektor.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har en satsing på rammeområde 11 som ligger 607 mill. kroner over forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1–2 (2015–2016). Det gir bl.a. rom for å styrke markedsføringen av norsk mat, etablere beredskapslager for korn samt et bieprogram for å unngå import til pollinering.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2016, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem mener at landbruket er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål for dette medlem å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.

Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.

Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at det må etableres en klarere deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Det er likevel åpenbart at både WTO-avtalen og den fremtidige TTIP-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Ikke minst gjelder dette en felles forståelse av fremtidig avvikling av eksportsubsidier.

Dette medlem mener derfor at det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen, får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en modernisering, og ser frem til at regjeringens utredning om forenkling skal legges frem.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

For øvrig er dette medlem opptatt av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til Landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret, og skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapnings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skifte og som del i innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, mener dette medlem at tidspunktet ikke er det rette for å kutte dette tilskuddet. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å videreføre programmet med 25 mill. kroner i 2016.

Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri natur i Norge, og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk. Dette medlem mener at disse støtteordningene treffer systematisk områder som er potensielle for vern, og at miljøhensyn skal settes foran andre hensyn. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 65 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike, som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det gis en omstillingsstøtte på 14 mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett, som innføres fra og med neste jordbruksperiode. En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene på 14 mill. kroner til avløserordningen i pelsdyrnæringen.

Dette medlem vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås et ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon, og forslag om å fjerne momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2015–2016).

For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres i det økologiske miljøet på Tingvoll, står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk under NIBIO er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr, i første omgang gjennom en dyrepolitiordning i Sør-Trøndelag politidistrikt som et prøveprosjekt på tre år. I 2014 mottok Mattilsynet nærmere 7 300 bekymringsmeldinger, men bare 38 av de 7 300 bekymringsmeldingene endte i anmeldelse. I tillegg ble 365 dyrekrimsaker politianmeldt av privatpersoner. Dette medlem vil styrke myndighetenes ressurser for å styrke arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å utvide prosjektet til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 2 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 5,8 mill. kroner til politiet under rammeområde 5 som foreslått i Innst. 2 S (2015–2016).

Dette medlem viser til avtalen om RNB 2015 hvor de to hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord-Norsk hestesenter i Målselv fikk en økt bevilging på 1,5 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å videreføre denne økte bevilgningen også i statsbudsjettet for 2016.

Dette medlem viser til Innst. 361 (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det tydelig ble understreket at Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg som ikke oppfyller driftskravene. Med de nåværende utfordringer knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen, vil dette medlem styrke Mattilsynet slik at kontrollen av oppdrettsnæringen vedrørende lus kan økes. Derfor viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke Mattilsynet med ytterligere 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener at det i dag gjøres mye bra arbeid med å styrke dyrevelferden i Norge, men at det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner, kan gjøres mer på dette område. NOAH er en av de tre største organisasjonene som arbeider for dyrevelferd i Norge, og bør motta offentlig støtte slik mange andre dyrevelferdsorganisasjoner gjør det i dag, da NOAH også fyller de overordnede inngangskriteriene for organisasjonsstøtte. NOAH er den organisasjon som anmelder flest dyremishandlingssaker, og favner bredest innenfor saksfeltet dyrevelferd i sitt arbeid. NOAH arbeider også for grønn næringsutvikling, og samarbeider f.eks. med universiteter om Meatless Monday. For å styrke det offentliges støtte til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge, viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at NOAH støttes med 0,5 mill. kroner, og at støtten til Dyrevernalliansen økes med 0,1 mill. kroner i 2016 gjennom Landbruks- og matdepartementets støtteordning til ulike organisasjoner. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, foreslått til 1,5 mill. kroner i 2016, bør avvikles. Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til organisasjoner som får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett, med 5 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det fremgår at Venstre ikke støtter dette forslaget og derfor vil reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem mener at Fjellstyrene gjør en svært viktig jobb på vegne av fellesskapet og viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å øke bevilgingene til oppsyn med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), der det samlet foreslås følgende konkrete endringer under rammeområde 11 landbruk:

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser regjeringens forslag på rammeområde 11, med budsjettforliket og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 147 311 500 på kap. 1100 og kr 1 002 000 på kap. 4100.

Komiteen vil understreke regjeringens særlige ansvar for å sikre norsk matproduksjon gjennom å legge til rette for god dyrevelferd og å sikre norske forbrukere ren og trygg mat.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 146 061 000 på post 1.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Bioøkonomisenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet over NFD kap. 900 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til oppstart av et bioøkonomisk senter på Hamar. Dette senteret er ment å kunne legge til rette for industriell satsing på det bioøkonomiske området, og knytte kapital og ideer sammen. Hamar har i dag betydelige kompetansemiljøer som arbeider med genressurser og bioøkonomi. Utvikling av jord og skog som basis for nye industrier er sentralt i det grønne skiftet. Det er viktig å skape et senter hvor det skapes grunnlag for kommersiell aktivitet basert på bioøkonomisk tenking.

Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte innlandsutvalget, som har konkludert med at det er et betydelig potensial for næringsaktivitet knyttet til bioøkonomien i Innlandet. Utvalget mener et nasjonalt bioøkonomisenter med utgangspunkt i Heidner-klyngen på Hamar kan bli en drivkraft for å utvikle grønn råstoffproduksjon for mat, fôr, energi og industrielle anvendelser, og å eksportere produkter, teknologi og tjenester til et globalt marked.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det allerede eksisterer et godt bioøkonomi-miljø på Hamar, bestående bl.a. av klyngen Arena Heidner i samarbeid med Kunnskapsparken og Høgskolen i Hedmark. Dette samarbeidet legger allerede til rette for industriell satsing på det bioøkonomiske området, og disse medlemmer ser ikke behov for at dette erstattes av et nytt bioøkonomisenter med særskilt bevilgning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 963 000 på post 21.

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 92 417 000 på kap. 1112, post 50.

Komiteen viser til at det er Veterinærinstituttet som omhandles i dette kapitlet i Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttet holder et høyt faglig nivå på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 92 417 000 på post 50.

Komiteen mener at innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett må de økonomiske rammene for Norecopa holdes minst på samme nivå som i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener MRSA er et folkehelseproblem hvor svinebøndene står i fremste rekke for å holde smitten ute av landet. Disse medlemmer mener det sender et galt signal når kompensasjonssatsene ved sanering av svinebesetninger ikke bedre gjenspeiler driftstapene bøndene erfarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen må gjennomgå forskriften med henblikk på å øke kompensasjonssatsene.

Disse medlemmer mener det er behov for å øke innsatsen for mattrygghet og dyrevelferd. Disse medlemmer mener det må innføres en ny og forsterket kompensasjonsordning ved utbrudd av MRSA som fullt ut dekker det økonomiske tapet, herunder produksjonstap. Videre må Veterinærinstituttet være en spydspiss i arbeidet mot antibiotikaresistens på dyreområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det bevilges 10 mill. kroner ekstra til dette.

Disse medlemmer viser til at dyrevelferd i hele landet må være et prioritert satsingsområde og er derfor kritiske til en sentralisering av Veterinærinstituttet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 50 mill. kroner.

Post 52 (Ny) Kunnskap, formidling og beredskap, soppkontroll

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2015–2016), der det er bevilget kr 2 500 000 til soppkontroll under Klima- og miljødepartementets budsjett kap. 1420 post 77.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016) der det er foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner til soppkontroll og 7,5 mill. kroner til prosjekt «Jordbruk i skolegården».

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 195 861 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at Mattilsynet har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd samt helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Mattilsynet har også oppgaver knyttet til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Området er sterkt preget av internasjonale rammevilkår.

Mattilsynet fører også tilsyn med at regelverk blir etterlevd på områder som ikke direkte har sammenheng med matproduksjon. Dette gjelder blant annet regelverk om planter og dyr som ikke inngår i matproduksjon, om kosmetikk og kroppspleieprodukter, om dyrehelsepersonell og om omsetning av reseptfrie legemiddel utenom apotek.

Mattilsynet skal arbeide etter følgende mål:

• Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann.

• Fremme god helse hos planter, landdyr og fisk

• Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr

• Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn

• Ivareta miljøvennlig produksjon

Komiteen støtter målene for Mattilsynets virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å øke posten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at for tydeligere å få frem Mattilsynet sitt ansvarsområde må navnet endres til Mat- og dyretilsynet. Dette er særlig viktig når det etableres ordninger med dyrepoliti. Det er Mattilsynet som er det viktigste organet for dyrevelferd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre navn på Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 178 347 000 på post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og viser til Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til økt bevilgning på 1 mill. kroner til en ny dyrepolitienhet plassert i Rogaland, samt økt bevilgning på 10 mill. kroner til Mattilsynet for kontroller av oppdrettsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at god plante- og dyrehelse gir trygg mat til norske forbrukere. Dette er et konkurransefortrinn vi vil bygge videre på. Disse medlemmer mener Mattilsynet må styrkes, for å ruste dem for den viktige rollen de har knyttet til bl.a. trygg mat og god dyrevelferd. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Mattilsynet med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst. 361 (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det tydelig ble understreket at Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg som ikke oppfyller driftskravene. Med de nåværende utfordringer knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen vil flertallet styrke Mattilsynet slik at kontrollen av oppdrettsnæringen vedrørende lus kan økes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke Mattilsynet med ytterligere 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr, i første omgang gjennom en dyrepolitiordning i Sør-Trøndelag politidistrikt som et prøveprosjekt på tre år. I 2014 mottok Mattilsynet nærmere 7 300 bekymringsmeldinger, men bare 38 av de 7 300 bekymringsmeldingene endte i anmeldelse. I tillegg ble 365 dyrekrimsaker politianmeldt av privatpersoner. Dette medlem vil styrke myndighetenes ressurser for å styrke arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å utvide prosjektet til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 2 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 5,8 mill. kroner til politiet under rammeområde 5 som foreslått i Innst. 2 S (2015–2016).

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Det foreslås bevilget kr 13 314 000 på post 22.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget kr 4 200 000 på post 71.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 157 048 000 på kap. 4115 post 1 Gebyr.

Komiteen viser til at på post 1 blir gebyrordningene under Mattilsynet ført. Dette omfatter gebyr fra oppgaver som Mattilsynet gjør for konkrete brukere og gebyr for tilsyns- og kontrolloppgaver der disse retter seg mot konkrete brukere. Satsene er lønns- og prisjustert.

Inntektene på post 2 kommer blant annet fra oppgaver Mattilsynet gjør for annen forvaltning, f.eks. tilsyn med omsetning av reseptfrie legemidler utenfor apotek, tilsyn med levende GMO, pluss oppgaver som knytter seg til miljørettet helsevern i kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å redusere posten med 24 mill. kroner.

Dette gir rom for en reduksjon av kjøttkontrollgebyret. Det vil være et viktig tiltak for å bedre økonomien og trygge arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien.

4.4.5 Kap. 1136 og kap. 4136 Kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 222 659 000 på kap. 1136 og kr 19 775 000 på kap. 4136.

Komiteen har fulgt sammenslåingen av Bioforsk, Norsk Institutt for skog og landskap og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning til ett institutt – NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og har merket seg at dette er operativt fra 1. juli 2015. Komiteen har videre merket seg at interimstyret har utarbeidet og vedtatt strategier for det nye instituttets samlede virksomhet. NIBIO skal levere kunnskap av høy kvalitet og være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. Instituttet skal ha en viktig rolle i realisering av Norges muligheter innen bioøkonomi. Komiteen ser høyt kunnskapsnivå og forskningsnivå som en helt sentral forutsetning for at Norge skal ligge i forkant innen bioøkonomi og mer generelt som en sentral forutsetning for en positiv utvikling innen norsk landbruk. Som innenfor alt annet næringsliv vil høy kvalitet på kunnskap og kompetanse gi konkurransekraft til landbruket.

Komiteen støtter omtale og mål for virksomheten. En sammenslåingsprosess krever stor innsats, men komiteen ser det som et viktig steg mot å skape et kunnskapsmiljø som vil kunne gi Norge gode forutsetninger for å gripe de mulighetene som forventes å komme innen bioøkonomien og «det grønne skiftet».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner ekstra til NIBIO.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 100 mill. kroner. Dette medlem mener sammenslåingsprosessen er kraftig underfinansiert av flertallspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er helt avgjørende å styrke forskningsinnsatsen betydelig om målet om økt matproduksjon på norske ressurser skal nås.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner til Norsøk på egen post.

4.4.6 Kap. 1137 Forskning og innovasjon (bevilgningen går i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen)

Post 50

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener forskning og utvikling er viktig innenfor utvikling av landbruket i Norge. Dette medlem viser til at hele fjørfebransjen har stilt seg bak et initiativ som heter Fjørforsk, med ønske om nye fasiliteter for forskning og kunnskapsformidling. Dette medlem viser til at NMBU har stilt ferdig regulert tomt til disposisjon, og at næringen tar ansvar for byggingen og overdrar forsøkshuset vederlagsfritt til NMBU. Dette medlem viser til at næringen vil ta ansvar for aktivitet i bygget, sammen med NMBU, som vil bruke det til forskning og undervisning. Dette medlem viser til at kalkulert kostnad for bygget er 42 mill. kroner. Dette medlem ber regjeringen se på muligheter for å sikre finansiering av forsøkshuset.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å øke posten med 7,3 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i tilleggsprosisjonen.

Post 51

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som viktig å styrke forskningen innen jord og skog. Disse medlemmer understreker betydningen av den forskningen som gjøres ved primærnæringsinstituttene, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke basisbevilgningen med 2,5 mill. kroner på neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 3,2 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i tilleggsproposisjonen.

4.4.7 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 31 400 000 på kap. 1138.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det foreslås bevilget kr 31 400 000. Flertallet viser til at bevilgningen går til støtte til organisasjoner og til internasjonalt skogpolitisk samarbeid. Flertallet viser til at formålet med posten Støtte til organisasjoner er å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Størrelsen på tilskuddene blir blant annet fastsatt ut fra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene, deres finansielle situasjon og annen finansering som organisasjonene mottar. Flertallet viser til at bevilgningen er fordelt mellom 30 organisasjoner, fem flere enn i 2015. Regjeringen har behandlet søknader fra 34 organisasjoner, i tillegg til de 14 organisasjonene som har samarbeidsavtale med regjeringen, og som derfor ikke søker årlig.

Flertallet viser til at det er flyttet kr 5 000 000 fra kap. 1136 post 50, som skal gå til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) sitt arbeid med å fremme produksjon og forbruk av økologisk mat, og på den måten støtte opp om Stortinget sitt mål om 15 pst. økologisk mat.

Flertallet viser til at posten Internasjonalt skogpolitisk samarbeid skal dekke Norge sin del av finanseringen av internasjonale skogpolitiske prosesser, tilskudd til organisasjoner, kostnader til rapportering og annet.

Flertallet viser til at regjeringen arbeider med en egen stortingsmelding om skog- og trenæringen, som vil legges frem for Stortinget i 2016.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Dette flertallet viser til budsjettforliket og viser til Innst. 2 S (2015–2016) og gir tilslutning til økt bevilgning på 2,4 mill. kroner hvorav Nettverk for GMO-fri mat får bevilget 1,5 mill. kroner, NOAH får bevilget 0,5 mill. kroner, Matsentralen får bevilget 0,3 mill. kroner og Dyrevernalliansen får bevilget 0,1 mill. kroner. Videre gir dette flertallet sin tilslutning til en reversering av foreslått kutt til støtte til organisasjoner på samlet 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener støtten til organisasjonene burde vært styrket. Frivilligheten spiller en viktig rolle i utvikling av norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener derfor den frivillighetslinje regjeringen har lagt seg på, forverrer disses arbeidsvilkår både med henblikk på det beløp som er foreslått bevilget, og at samarbeidsavtaler i realiteten ikke videreføres. Det har heller ikke gjort enkelte organisasjoners arbeidsvilkår lettere ved at flere har mistet sine kontorplasser samlokalisert til med offentlig forvaltning.

Disse medlemmer er derfor imot at treårige samarbeidsavtaler gjøres om til 1 år; i realiteten er dette ikke en samarbeidsavtale utover årlig bevilgning. Dette strider etter disse medlemmers mening mot Stortingets vilje.

På denne bakgrunn fremsetter disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre Landbruks- og matdepartementets samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner med samme tidsperiode som tidligere (på tre år).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet mener støtten til organisasjonene bør økes og foreslår å bevilge 6 mill. kroner til disse. Dyrevernorganisasjonen NOAH bør tildeles støtte, og Arbeiderpartiet er tilfreds med at disse er hensyntatt i budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dessuten at Geitmyra matkultursenter også bør styrkes og tildeles økt økonomisk støtte. De gjør en uvurderlig jobb særlig overfor de unge og forståelsen av mat, og er en god modell som burde vært etablert flere steder i landet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2015–2016), der Kristelig Folkeparti foreslår å gi tilskudd til Matsentralen i Oslo på 0,3 mill. kroner. Dette medlem mener Matsentralen i Oslo gjør et viktig arbeid med å redusere matsvinn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. 2 S (2015–2016), der Kristelig Folkeparti foreslår å gi tilskudd til Nettverk for GMO-fri mat på 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Nettverk for GMO-fri mat og fôr koordinerer GMO-arbeidet på vegne av 16 miljø-, solidaritets-, landbruks- og forbrukerorganisasjoner i Norge. Til sammen representerer de over 1,4 millioner medlemmer. Disse medlemmer mener Nettverk for GMO-fri mat gjør et viktig arbeid med å løfte tema knyttet til GMO. Disse medlemmer mener det er mange vanskelige spørsmål knyttet til GMO og mener det er viktig at disse løftes høyere i den offentlige debatten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 10 mill. kroner. Dette vil både reversere regjeringens kutt og gi rom for å heve alle tilskudd med 30 pst. utover dette. Dette medlem vil styrke NBU og GMO-nettverket ytterligere.

De frivillige organisasjonene har gradvis blitt svekket av det nåværende flertallet. Politikken for organisasjonene har vært uforutsigbar og svak. Dette medlem viser til at organisasjonene under Landbruks- og matdepartementet har en viktig rolle for å styrke bevisstheten rundt mat, landbruk og bygder.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i dag gjøres mye bra arbeid med å styrke dyrevelferden i Norge, men at det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner, kan gjøres mer på dette området. NOAH er en av de tre største organisasjonene som arbeider for dyrevelferd i Norge, og bør motta offentlig støtte slik mange andre dyrevelferdsorganisasjoner gjør det i dag, da NOAH også fyller de overordnede inngangskriteriene for organisasjonsstøtte. NOAH er den organisasjonen som anmelder flest dyremishandlingssaker, og favner bredest innenfor saksfeltet dyrevelferd i sitt arbeid. NOAH arbeider også for grønn næringsutvikling, og samarbeider f.eks. med universiteter om Meatless Monday.

For å styrke det offentliges støtte til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge, viser komiteens medlem fra Venstre til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at NOAH støttes med 0,5 mill. kroner og at støtten til Dyrevernalliansen økes med 0,1 mill. kroner i 2016 gjennom Landbruks- og matdepartementets støtteordning til ulike organisasjoner. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, foreslått til 1,5 mill. kroner i 2016, bør avvikles. Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.

(Ny) post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteen viser til regjeringens forslag om at midlene til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) foreslås flyttet fra kap. 1136, post 50 Kunnskapsutvikling m.m. til kap. 1138, post 70 Støtte til organisasjoner. Komiteen mener at for å oppnå høyere grad av varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres i stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) står helt sentralt for å få til dette. For å stimulere til økt økologisk produksjon er det nødvendig med målretta bruk av kunnskapsutviklingsmidler, forskningsmidler og midler til kunnskapsformidling i en kombinasjon. Komiteen mener at det må bli en mer stabil og forutsigbar situasjon for stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Komiteen mener derfor at det bør opprettes en egen ny post 72 «stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)» under kap. 1138. Disse midlene skal gå til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) sitt arbeide for å fremme økologisk produksjon og forbruk. Forskning og utvikling dekkes innenfor rammen. På den måten støttes opp om Stortingets økologiske målsetning på 15 pst. innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader om støtte til organisasjoner i landbruket på kap. 1138 post 70, og til den åpne høringen i næringskomiteen, der NORSØK etterlyste større forutsigbarhet i støtten. Disse medlemmer støtter dette, og mener samarbeidsavtaler med departementet som vil innebære at det gis støtte over 3, år vil være det som gir størst forutsigbarhet.

4.4.8 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 22 519 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med å forbedre miljø- og ressurskunnskapene. Komiteen mener videre det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. Komiteen understreker videre at det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Post 71 Tilskott til genressursforvaltning og miljøtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og viser til Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til økt bevilgning på 1,5 mill. kroner til støtte til hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord-Norsk Hestesenter i Målselv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 1,5 mill. kroner for bevaring av norske hesteraser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner for å starte et program for å gjøre Norge selvforsynt med bier til pollinering.

4.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 427 995 000 på kap. 1142 og kr 40 609 000 på kap. 4142.

Komiteen viser til at hovedformålet med bevilgningen er drift av Landbruksdirektoratet som utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Komiteen har merket seg at hovedoppgavene for direktoratet er å bidra til samordnet, helhetlig og effektiv forvaltning av økonomiske så vel som juridiske virkemidler rettet mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel.

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslaget til bevilgning.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 219 929 000 på post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Norge har satt i verk omfattende tiltak mot antibiotikaresistente bakterier (MRSA). Det kan i dag gis pålegg om nedslaktning av svinebesetninger ved funn av MRSA, noe som er viktig for å holde resistensproblemene nede. Dagens erstatningsordninger dekker imidlertid bare en liten andel av det reelle produksjonstapet bonden kan få, noe som er svært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til at regjeringen ikke gjør noe med dette i sitt forslag til statsbudsjett, og at heller ikke budsjettforliket bidrar til å rette opp dette. Arbeiderpartiet vil gi økt kompensasjon til de bøndene som gjør en innsats og slakter ned grisebesetningene ved utbrudd av MRSA-bakterier, og har i alternativt budsjett foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner på neste års budsjett. Disse medlemmer støtter vedtaket fra budsjettforliket om at regjeringen må gjennomgå forskriften om kompensasjon for produksjonstap.

(Ny) Post 70 Beredskapslager matkorn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til komiteens merknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2015, hvor det bes utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning. Flertallet viser til Forsvarssjefens fagmilitære råd som tydelig slår fast at det ikke er realistisk å legge til grunn lang varslingstid for kriser i nærområdene. Ekspertgruppen for forsvaret i Norge sier videre at den sivile beredskapen må styrkes for å understøtte forsvaret og ivareta borgerens behov i en krisesituasjon. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt utarbeidet et notat som konkluderer med at alvorlige klimarelaterte hendelser kan få betydning for Norges forsyningssituasjon for både mat og fôr. FFI slår fast i notatet at bedring av matberedskapen i tråd med regjeringens politiske plattform bare kan oppnås gjennom en strukturert og kunnskapsbasert prosess.

Flertallet ber regjeringen om å utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget 26. november 2013 vedtok en anmodning til regjeringen om å utrede behovet for en ordning med kornlager. Denne anmodningen ble oversendt Landbruks- og matdepartementet (LMD), som gikk grundig gjennom det foreliggende materialet. Departementet fant da grunn til å be NILF belyse flere forhold. Som en del av løpende forvaltningsrettede oppgaver ble NILF, i oppdragsbrev fra LMD til NILF 5. mars 2014, bedt om å utrede behovet for en ordning med kornlager med følgende mandat for utredningen:

«Norsk matforsyning er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) kap. 5.8. Utredningen skal omfatte forhold som er relevant å få belyst med tanke på sikkerhet for forsyning av matkorn.»

Disse medlemmer peker på at NILF den 11. juni 2014 leverte rapporten Notat 2014–12 Marked fra regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matforsyning til Landbruks- og matdepartementet. Disse medlemmer viser til at følgende forhold ble vurdert i rapporten:

• Norsk matkornproduksjon og importbehov, utvikling og framtidsutsikter.

• Verdensmarkedet for matkorn – Produksjon, forbruk, lager, markedsforstyrrelser og prisvariasjoner som følge av varierende tilbud og etterspørsel, utvikling og framtidsutsikter.

• Mest sannsynlige krisesituasjoner for norsk matkornforsyning.

• Mulige konsekvenser for norsk matkornforsyning og norske melpriser av mulige markedsforstyrrelser på verdensmarkedet.

• Beskrive beredskapslagring av matkorn i land det er relevant å sammenlikne med Norge.

• Skissere en mulig beredskapsordning i Norge, herunder størrelsen på lageret koplet til ulike krisescenarier, plassering av lagrene, samt en samfunnsøkonomisk analyse av nytte målt mot kostnader. Det må også vurderes ulike kriterier for uttak av korn fra beredskapslageret. Et alternativ med økt sikkerhet gjennom handelsavtaler med andre land eller plassering av beredskapslageret i utlandet skal også beskrives.

• Andre relevante forhold.

Disse medlemmer viser til rapportens konklusjon, som viser at det ikke er behov for å opprette beredskapslager for korn. Rapporten oppsummerer slik:

«Norge har i dag høy sikkerhet på forsyning av matkorn. Norsk forsyningssikkerhet er basert på velfungerende verdensmarkeder for korn. Det må imidlertid regnes med økende prisrisiko i globale markeder, og det kan tenkes at markedene i korte perioder kan ha nedsatt funksjonsevne. De norske verdikjedene for matkorn, mel- og bakervarer kan håndtere slik risiko. Statlig regulert lagring av matkorn kan vanskelig styrke den norske forsyningssikkerheten merkbart, men kan i stedet svekke markedsaktørenes motiv for egen risikohåndtering. Om tilpasningsevnen i det norske markedet skal bedres, er det grunn til å vurdere tiltak som styrker den nasjonale tilpasningsevne til varierende internasjonale markedsforhold.»

Disse medlemmer mener at det er unødvendig (og til dels sløsing med ressurser) å foreta nok en gjennomgang av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til å etablere Beredskapslager for matkorn.

4.4.10 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 4 118 000 på post 77.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å:

• Styrke Fylkesmannens rolle som kompetansesenter for kommunene

• Bidra til desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet

Tidligere midler på denne posten er bl.a. blitt brukt til å følge opp KOSTRA-rapporteringen på forvaltning av landbruksareal, arbeid innenfor rovviltforvaltningen, følge opp EUs rammedirektiv for vann i fylker med mye arealavrenning og prosjektsamarbeid på landbruksområdet mellom Norge og Russland. Komiteen har merket seg at samarbeid med KS også er videreført gjennom prosjektet «Landbruk som en aktiv del av lokal samfunnsutvikling».

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

(Ny) Post 78 Jordvernstrategi

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner for tiltak for å følge opp jordvernstrategi.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Det foreslås bevilget kr 188 736 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok en ny lov om erstatning for naturskader i 2014. Landbruksdirektoratet vil være ansvarlig myndighet for statens naturskadeordning. Håndteringen av skadesakene vil skje etter en ren forvaltningsmodell, og loven åpner for at en større del av skadene enn etter gjeldende lov kan dokumenteres av den skadelidte. Dette vil kreve utvikling av et nytt saksbehandlingssystem, og komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg at klimaforskerne varsler at man må regne med mer ekstremvær i årene som kommer. Med mer ekstremvær følger flere og mer omfattende naturskader. Det er derfor viktig at man har en velfungerende naturskadeordning og en velfungerende beredskap knyttet til naturskade og ekstremvær.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 91 755 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det foreslås bevilget kr 91 755 000, som skal fordeles som tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket, tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, tilskudd til økt bruk av tre, tilskudd til skog-, klima og energitiltak og tiltak for industriell bruk av biomasse.

Komiteen viser til at regjeringen i 2016 vil starte oppfølgingen av klimaforliket innenfor skogsektoren på flere områder, og at det til sammen blir satt av kr 33 00 000 til tettere planting ved forynging av skog, gjødsling av skog og til styrking av skogplanteforedlingen.

Komiteen viser til at bevilgningen fra Skogfrøverket fra kap. 1139 post 71 fra 2016 blir flyttet til kap. 1149 post 73 Tilskudd til skog-, klima og energitiltak, for å gi en mer helhetlig fremstilling av det offentlige engasjementet i skogfrøforsyningen.

Komiteen viser til at regjeringen arbeider med en egen stortingsmelding om skog- og trenæringen, som vil legges frem for Stortinget i 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at en vitalisering av norsk skogindustri er avgjørende for det grønne skiftet og for verdiskapingen og sysselsettingen i skognæringen. Dette krever kapital.

Disse medlemmer vil peke på at det i Investinor er øremerket 500 mill. kroner til investeringer innen skogsektoren. Det har imidlertid vist seg at Investinors investeringsstrategi fører til at midlene i liten grad kan bidra til den ønskede vitaliseringen av industrien. Disse medlemmer mener derfor at det må åpnes for at Investinor også skal kunne investere i modne bedrifter i skogsektoren, forutsatt at de krav som er satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt. Dette vil gi Investinor mulighet for å gå inn i eksisterende skogindustri med sikte på restrukturering, omstilling og utvikling av nye forretningsmodeller.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble foreslått at Investinors mandat må justeres, for å bidra til at disse midlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase.

Disse medlemmer legger til grunn at norske skogeiere som gruppe bør ha særlig interesse av å reise kapital til den nødvendige vitaliseringen av norsk skogindustri. Skogeierne har store verdier knyttet til stående skog. Verdien av denne skogen er imidlertid avhengig av lønnsom avsetning av tømmeret. Disse medlemmermener derfor at det bør vurderes å legge til rette for å omplassere deler av skogkapitalen til industrikapital. En slik omplassering kan om mulig skje ved at skogeieren ved hogst får mulighet for å avsette midler til et investeringsfond for investeringer i norsk skogindustri etter de samme prosedyrer som i dag gjelder for avsetning til skogfond. Disse medlemmervil derfor be om at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 legger fram en vurdering av om det kan etableres en ordning som stimulerer skogeiere til å omplassere skogkapital til industrikapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg med glede at Arbeiderpartiet synes å ha fått en nyvunnen omsorg for landets skogressurser. Det er på overtid ettersom norsk treforedlingsindustri i perioden 2005–2013 ble halvert grunnet bl.a. manglende fokus på norsk konkurransekraft og konkurranseevne. Siden regjeringsskiftet er det iverksatt en rekke tiltak, fra sterk satsing på samferdsel generelt til satsing på skogsbilveger og transporteffektivitet spesielt, som har styrket mulighetene for å bygge opp igjen norsk treforedlingskapasitet. Disse medlemmer vil peke på at det i Sundvolden-erklæringen står at man vil «søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling av lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringserklæringen tar til orde for å mobilisere skogeierkapital til investeringer i skogsindustri. Disse medlemmer ber regjeringen utrede hvordan dette best kan gjøres, og legge frem et forslag til modell i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke satsingen på skog med 144 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 43 675 000 på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og viser til Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til økt bevilgning på 22,5 mill. kroner til tilskudd til tømmerkaier langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fortsatt er særdeles viktig å bygge ut infrastruktur i skog for å kunne ta ut mer virke. Arbeiderpartiet vil i sitt alternative budsjett øke bevilgningen til skogsbilveger med 8 mill. kroner utover det som ligger i regjeringens forslag og budsjettforliket. Arbeiderpartiet er svært fornøyd med budsjettforliket som styrker tømmerkaier med 22,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskot til auka bruk av tre

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og viser til Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til å videreføre tilskuddet til økt bruk av tre i 2016 med 19,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg undrende til forslaget om å kutte støtte til trebasert innovasjon. Dette er jo av de områder som det må satses betydelig på i fremtiden. En bærebjelke i det grønne skiftet må etter Arbeiderpartiets oppfatning være at man i større grad enn i dag utnytter skogen. Arbeiderpartiet har foreslått å øke bevilgningen til trebasert innovasjon og er av den oppfatning at budsjettforliket og Kristelig Folkeparti og Venstres innsats her er svært bra.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 25 mill. kroner til bygging av tømmerkaier. Dette medlem mener skognæringen har et større potensial for verdiskapning enn det som blir utnyttet i dag. Dette medlem mener at infrastruktur er viktig for å kunne utnytte skogressursene som er tilgjengelige og at tømmerkaier er viktig for å kunne transportere trevirke fra hogstområder til områder for videreforedling. Dette medlem mener utbygging av tømmerkaier vil bidra til å styrke skogbruksnæringen i Norge.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2014–2015), der Kristelig Folkeparti foreslår å videreføre tilskudd til økt bruk av tre med 19,5 mill. kroner. Dette medlem mener Trebasert Innovasjonsprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle nye arbeidsplasser innen bioøkonomi. Dettemedlem mener det er viktig at det skapes nye konsepter med bakgrunn i bruk av trevirke. Dettemedlem mener norsk næringsliv har betydelige muligheter til å realisere nye forretningskonsept innen bioøkonomi med trevirke som materiale. Dettemedlem mener Trebasert Innovasjonsprogram spiller en viktig rolle ved å legge grunnlag for nye arbeidsplasser innen bioøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapnings- og utviklingstiltak i skogbruket.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), hvor det foreslås å videreføre programmet med 25 mill. kroner i 2016.

Post 74 Tiltak for industriell bruk av biomasse, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 742 000 på post 74.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er satt av 15 mill. kroner ekstra på posten. Dette et foreslått som støtteordning for frakt av dyrefôr produsert av slakteavfall.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 14 389 377 000 på kap. 1150.

Komiteen viser til at det ble inngått avtale mellom faglagene og staten i årets jordbruksoppgjør som ble behandlet i Stortinget, jf. Prop. 127 S (2014–2015) og Innst. 385 S (2014–2015). Det vises til de merknader og anførsler som er gjort i denne forbindelse.

Post 50 Tilskott til erstatninger m.m

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å øke posten med 150 mill. kroner. Dette er investeringsmidler utenfor rammen av jordbruksavtalen.

Dette medlem viser til at kravet om løsdrift vil utløse et betydelig investeringsbehov i landbruket. For å opprettholde en variert bruksstruktur er det et mål at disse investeringsmidlene skal rettes inn mot små og mellomstore bruk.

Dette medlem har i sitt alternative budsjett foreslått en bevilgning på 7 mill. kroner til profilering av norsk mat og støtte til blant annet matfestivaler.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike, som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det gis en omstillingsstøtte på 14 mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett, som innføres fra og med neste jordbruksperiode. En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene på 14 mill. kroner til avløserordningen i pelsdyrnæringen.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 113 000 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at det ble inngått avtale mellom partene i årets forhandlinger om reindriftsavtale som ble behandlet i Stortinget, jf. Prop. 68 S (2014–2015) og Innst. 255 S (2014–2015). Det vises til de merknader og anførsler som er gjort i denne forbindelse.

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Det foreslås bevilget kr 24 395 000 på kap. 1161.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Det foreslås bevilget kr 14 229 000 på post 70.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet.

Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal. Komiteen viser til at Statskog SF har oppgaver etter lov om skogsdrift i statsallmenninger og etter fjelloven. Komiteen er positiv til en aktiv forvaltning av skogressursene i statsallmenningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot en delvis eller hel privatisering av Statskog slik regjeringen har tatt til orde for. Disse medlemmer mener det arronderingssalg som har pågått etter kjøpet av Borregaards skoger nå har kommet langt nok, og at arronderingssalget nå må stanses. Flere skogeiendommer som nå selges, er av en slik størrelse at de har betydning både for Statskogs egen drift og ikke minst for flere lokalsamfunns adgang til jakt, fiske og fritid. Et ytterligere arronderingssalg slik regjeringen tar til orde for, vil etter disse medlemmers syn forringe en god og effektiv drift for Statskog, og forringe muligheter for allmennhetens adgang til jakt og fiske. Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere arronderingssalg av Statskog SF sine eiendommer.»

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Det foreslås bevilget kr 10 166 000 på post 75.

Komiteen viser til at oppsyn i statsallmenning skjer både gjennom fjelloppsynet og det offentligrettslige oppsynet Statens naturoppsyn driver. Komiteen viser til at fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. Komiteen viser til at fjellstyrene kan ansette oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen, som blir lønnet av fjellkassa. Når ansettelsen er i samsvar med oppsynsordningen som departementet har godkjent, har fjellstyrene krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene fra denne posten. Komiteen viser til at fjelloppsynet har i oppgave å bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene, ved å forebygge miljøkriminalitet og bidra til at offentligrettslige vedtak blir overholdt, samt utføre oppgaver for grunneieren (Statskog SF).

Komiteen viser til at den skogfaglige forvaltningen er tillagt Statskog SF. Videre viser komiteen til at fjellstyrene velges av kommunestyrene i kommuner med statsallmenning og forvalter til sammen omtrent 27 millioner dekar statsallmenningsareal i Sør- og Midt-Norge.

Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til Statens naturoppsyn.

Komiteen viser til at Statskog SF er grunneier i statsallmenninger. Videre viser komiteen til at fjellstyrene velges av kommunestyrene i kommuner med statsallmenning, og har viktige forvaltningsoppgaver. Komiteen mener fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å styrke fjellstyrenes egne inntektsmuligheter. Dette bør gjelde bl.a. på prising av jakt og fiske. Disse medlemmer viser til at det skal etableres et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Det ligger innenfor utvalgets mandat å foreta en gjennomgang av fordelingen av de løpende grunneierinntektene i statsallmenninger mellom vedkommende fjellkasse og grunneierfondet.

Disse medlemmer viser til at over 80 prosent av Norges skogareal eies av private grunneiere. Både i disse og i Statskogs skoger drives det utstrakt jakt-, fiske- og friluftsaktivitet, noe som vil fortsette også etter gjennomføringen av arronderingssalget i Statskog SF.

Disse medlemmer viser for øvrig til landbruks- og matministerens svar av 26. oktober 2015 på skriftlig spørsmål fra næringskomiteens leder Geir Pollestad, der det tydelig fremkommer at Statskog SFs tidligere gjennomførte utredning viser at det er grunnlag for å utvide arronderingssalget som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen med ytterligere 150 000 dekar utover de 600 000 dekar som allerede er planlagt. Dette vil kunne gjennomføres under de samme forutsetninger som det pågående salget. Arronderingssalget har så langt bidratt til å styrke det lokale private eierskapet til skogressursene. De siste oversiktene fra Statskog SF viser at det så langt er solgt 151 eiendommer som til sammen utgjør 281 000 dekar, fordelt på 73 kommuner i 16 fylker. 71 prosent av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, mens 21 prosent er solgt til kommuner og til Miljødirektoratet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II varslet et arronderingssalg på 600 000 dekar. Dette medlem viser til at regjeringen skapte stor usikkerhet med sine varsler om utsalg og privatisering av Statskog. Dette medlem er glad for at prosessen endte med en helt marginal utvidelse av det pågående arronderingssalget.

4.4.16 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11