11. Andre forslag og merknader
- 11.1 Gaver til frivillige organisasjoner
- 11.2 Opphevelse av skattefritak for sluttvederlag
- 11.3 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
- 11.4 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin
- 11.5 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende
- 11.6 Forskningsinstitutters skattefritak
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke grensen for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner fra 20 000 kroner til 25 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å oppheve skattefritak for sluttvederlag.
Flertallet viser til at etter gjeldende regler er sluttvederlag i utgangspunktet skattepliktig som lønn, men skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a gir særskilt skattefritak for sluttvederlag som utbetales etter overenskomst mellom hovedsammenslutninger for arbeidsgivere og arbeidstakere ved ufrivillig oppsigelse. I tillegg til skattefritaket for utbetalinger under overenskomster mellom hovedsammenslutninger, gis det i dag i praksis også skattefritak for sluttvederlag som utbetales under tilsvarende rammer som etter Sluttvederlagsordningen til LO/NHO, da etter søknad som en skattelempning med hjemmel i ligningsloven § 9-12. Videre kan etter gjeldende regler også tilleggssluttvederlag, utbetalt i henhold til avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne, utbetales skattefritt på inntil 50 pst. av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på å motta i alminnelig sluttvederlag.
Flertallet legger til grunn at enigheten om å fjerne skattefritaket for sluttvederlag innebærer både en opphevelse av dagens lovfestede skattefritak, samt opphør av den etablerte lempingspraksis som i dag foreligger for sluttvederlag som ytes uten at det følger av en overenskomst mellom hovedsammenslutninger.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-10 første ledd bokstav d skal lyde:
d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
§ 5-15 første ledd bokstav a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Følgende overgangsregel gjelder:
Arbeidstakere som før 1. januar 2016 oppfyller vilkårene for å motta sluttvederlag i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere,har rett til å få sluttvederlaget utbetalt skattefritt etter § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 slik denne lød før lovendringen, uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.
Tilsvarende har arbeidstakere som før 1. januar 2016 har inngått avtale med sin arbeidsgiver om utbetaling av tilleggssluttvederlag, rett til å få tilleggssluttvederlaget utbetalt (delvis) skattefritt etter § 5-15 første ledd bokstav a nr. 2 slik denne lød før lovendringen, uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot å skattlegge sluttvederlag. Ordningen med sluttvederlag er innført for å avhjelpe eldre arbeidstakere som blir ufrivillig arbeidsledige i en vanskelig økonomisk periode. Ordningen er et godt eksempel på hvordan trepartssamarbeidet har fungert i norsk arbeidsliv: Bedriftene som er tilsluttet ordningen har betalt inn en premie per arbeidstager til et fond, mens staten har bidratt med skattefrihet for beløpet som blir utbetalt dersom arbeidstager mister jobben. Dette medlem mener at tidspunktet for innføring av skattlegging er uheldig ettersom arbeidsledigheten nå er økende og at norsk økonomi er i ferd med å kjøles ned.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke grensen for å betale arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner til 55 000 kroner per person og 550 000 kroner per organisasjon per år fra 1. januar 2016.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 550 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 55 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at forslaget har en svært begrenset provenyeffekt, all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når merverdiavgiftsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap for staten.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 4 L (2012–2013) skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt, men rettstilstanden på området er nå uklar.
Dette medlem viser til at et forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha provenyeffekt i 2016, men vil på usikkert grunnlag innebære en samlet skattelettelse på 20 mill. kroner i 2017.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.»