4. Formue og inntekt og utvinning av petroleum
- 4.1 Skatt på alminnelig inntekt
- 4.2 Grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet
- 4.3 Trinnskatt på personinntekt
- 4.4 Formuesskatt
- 4.5 Stortingets skattevedtak kapittel 5 og 6
- 4.6 Skattører og fellesskatt
Regjeringen ønsker å starte oppfølgingen av NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Skatteutvalget) alt i 2016-budsjettet blant annet ved å foreslå å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst.
Regjeringens forslag om å opprettholde den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) om lag på 2015-nivå i 2016 behandles i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 2.
Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av redusert skattesats på alminnelig inntekt inklusive justeringen i skatt på utbytte til om lag 26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd. kroner bokført i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og slutter seg til forslaget om å senke skattesatsen til 25 pst. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår endringer i trinnskatten som gir større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser i toppen, i tråd med disse medlemmers ønske om et mer omfordelende skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer fra dagens sats på 27 pst. til 26 pst., samtidig som skattesatsen for selskap reduseres fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og slutter seg til forslaget om å senke skattesatsen til 25 pst. Dette medlem viser videre at det foreslås endringer i trinnskatten for å oppnå bedre progresjon i skattesystemet. For å følge opp dette foreslås det å øke faktoren som benyttes som grunnlag for utbytteskatt fra 1,15 til 1,40. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Når skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert til 25 pst., vil regjeringen øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatten for petroleum. Regjeringen foreslår i dette budsjettet å øke grunnrentesatsene med to prosentenheter, til henholdsvis 33 pst. og 53 pst. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.
I petroleumsnæringen anslås endringene å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats anslås å øke provenyet med 1 770 mill. kroner påløpt. Netto provenytap i petroleumsnæringen anslås til om lag 630 mill. kroner påløpt i 2016. Siden petroleumsskatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, vil dette redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 §§ 3-4, 4-1 og 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets skattevedtak i kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2016.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg med to prosentpoeng. Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene. Kraftskattereformen la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble deretter økt til 30 pst., og videre til dagens nivå på 31 pst. Dette medlem vil vise til at satsen nå foreslås økt til 33 pst., med ytterligere økning til 35 pst. når satsen for selskapsskatten reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet for naturressursskatt fra 5,5 til 10 MVA, noe som medfører redusert naturressursskatt til vannkraftkommunene.
Dette medlem vil vise til at Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og vertskommunene. Dette medlem vil videre vise til at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag har et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg.
Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir, slik dette medlem ser det, stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av de to forslag som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Dette medlem vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale inntekter.
Regjeringen har etter dette medlems mening satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.
Dette medlem vil vise til at regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale beskatningsretten, og gi kommunene rett til en større andel av den lokale verdiskapingen. Slike politiske målsettinger er i tråd med dette medlems syn. Regjeringen viser i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.
Dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk.
Dette medlem vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å stramme inn friinntekten i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng. Dette vil delvis demme opp for den skattelettelsen som regjeringen foreslår gjennom endringer i særskatten for petroleum som på sikt vil gi en lettelse på om lag 630 mill. kroner.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder særskatt på petroleumsvirksomhet i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne den såkalte friinntekten for petroleumsinvesteringer. Dette vil føre til at oljeselskapene betaler en noe større andel av sine investeringer selv. Ifølge Finansdepartementet er selskapenes andel av investeringene etter skatt med dagens regler om lag 12 pst. I en nøytral petroleumsskatt ville selskapene ha dekket om lag 25 pst. av investeringskostnaden. Ved å fjerne friinntekten vil en nærme seg en nøytral petroleumsskatt. Forslaget om å fjerne friinntekten vil ha påløpt provenyeffekt på 2 340 mill. kroner og bokført effekt på 1 170 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 til 25 pst. vil isolert sett gi et stort provenytap i personbeskatningen. Skatteutvalget foreslår å dekke inn hoveddelen av provenytapet gjennom en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt.
Regjeringen er enig i Skatteutvalgets vurderinger, og foreslår at dagens toppskatt erstattes av en ny skatt på personinntekt med fire trinn, trinnskatten.
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 0,8 pst. for personinntekt utover 158 800 kroner, 1,6 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst. for personinntekt utover 565 400 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,6 pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.
Departementet anslår at innføringen av trinnskatten isolert sett vil øke provenyet med om lag 17,5 mrd. kroner påløpt og 14 mrd. kroner bokført i 2016.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-1 og § 3-5 annet ledd.
Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskatten med 0,1 prosentenheter til henholdsvis 0,9 pst. i trinn 1, 1,7 pst. i trinn 2, 10,7 pst. i trinn 3 (8,7 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,7 pst. i trinn 4. Forslaget vil isolert sett øke provenyet med om lag 1 130 mill. kroner påløpt og 900 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016).
Departementet viser til forslag til endring av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å redusere satsen i trinn 1 til 0,44 pst. Innslagspunktet i trinn 1 økes med 1 000 kroner til 159 800 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 med følgende endringer:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med
0,44 pst. for den delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 224 900 kroner,
10,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 565 400 kroner, og
13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 909 500 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås endringer i trinnskatten som gir større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser i toppen, i tråd med disse medlemmers ønske om et mer omfordelende skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår at satsene i trinnskatten settes til 0,5 pst. for personinntekt utover 158 800 kroner, 0,9 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst. for personinntekt utover 550 500 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,3 pst. for personinntekt utover 885 600 kroner. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo en modell for trinnskatt som er bedre, enklere og gir høyere lettelser for de med moderate og lave inntekter i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem foreslo følgende endringer i forhold til regjeringens modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
Regjeringen | Venstre | |
Trinnskatt, trinn 1 | Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt: 158 000 kr. (opprinnelig forslag sats, 0,8 pst) | Utgår |
Trinnskatt, trinn 2 | Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt: 224 900 kr. (opprinnelig forslag sats, 1,6 pst) | Sats: 2 pst., Innslagspunkt: 300 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 3 | Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt: 565 400 kr. (opprinnelig forslag sats, 10,6 pst) | Sats: 11 pst., Innslagspunkt: 570 000 kr. |
Trinnskatt, trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt: 909 500 kr. (opprinnelig forslag sats, 13,6 pst) | Sats: 14 pst., Innslagspunkt: 900 000 kr. |
Minstefradrag | Sats: 43 pst., Maksimalbeløp: 91 450 kr. | Sats: 48 pst., Maksimalbeløp: 95 000 kr. |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr. | Beløp: 53 000 kr. |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill. kroner, men klart mest for inntekter mellom 200 000 kroner og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse på mellom 2 500 kroner og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 1 mill. kroner. Dette medlem viser til budsjettavtalen av 23. november 2015 hvor det foreslås endringer i trinnskatten, trinn 1, som går i rett retning i forhold til Venstres modell.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder trinnskatt, minstefradrag eller personfradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en mer progressiv innretning av trinnskatten, med innslagspunkt for trinn 1 på 200 000 kroner og trinn 2 på 300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2015 og øke satsene med 3 prosentpoeng. Dette medlem viser til debatten denne høsten om at det vokser fram en egen gruppe mennesker med millionlønninger. I et skattesystem som skal fungere omfordelende, gir det lite mening at disse betaler samme marginalskatt som de som tjener under 1 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å innføre et nytt trinn 5 med marginalsats på 27 pst. og innslagspunkt på 1,5 mill. kroner. Forslagene vil totalt føre til en provenyøkning på 9 360 mill. kroner påløpt og 7 490 mill. kroner bokført for 2016. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 pst. til 0,8 pst., jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 kapittel 2.
Regjeringen foreslår å reversere forslaget i Prop. 1 LS (2015–2016) om å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 pst. til 0,8 pst., jf. forslag til endringer av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 §§ 2-1 og 2-2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om å beholde formuesskattesatsen uendret på 0,85 pst. for inntektsåret 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar), øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke formuesskattesatsen til 1,1 pst. for inntektsåret 2016, noe som er det samme nivået som den var på i inntektsåret 2013. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo følgende endringer i formuesskatten i forhold til regjeringens opplegg: Reversere regjeringens forslag om å øke ligningsverdi på næringseiendom fra 70 til 80 pst. av ligningsverdi, øke ligningsverdien på sekundærbolig fra 80 til 100 pst. og gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten. Samlet ville dette innebære at det blir mindre lønnsomt å investere i boliger utover egen bolig og mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og norske bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. Det foreslås videre å innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner, med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar), jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar), øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner (3,0 mill. kroner for ektepar) for inntektsåret 2016. Dette innebærer at ca. 40 000 færre skatteytere vil betale formuesskatt enn med flertallets forslag til bunnfradrag for 2016. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å senke innslagspunktet til 1 mill. kroner. Det foreslås videre å innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner, med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 4.
Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt foreslås lønnsjustert, til 91 450 kroner. Øvre grense i minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon, til 73 600 kroner. Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag om øvre og nedre grenser for minstefradrag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 94 000 kroner, samtidig som satsen økes fra 43 til 47 pst. Øvre grense i minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt til 75 000 kroner, samtidig som satsen økes til 30 pst. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 48 pst. som et ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest inntektene.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 34 pst. og øke minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 45 pst. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Beløpsgrensene for foreldrefradrag foreslås holdt nominelt uendret til 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å lønnsjustere beløpsgrensene for foreldrefradrag til 26 189 kroner for ett barn og 15 405 kroner for hvert ytterligere barn. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre mener at dagens modell for foreldrefradrag er ulogisk og premierer familier med ett barn, kontra familier med flere barn. Det er f.eks. de alle færreste kommuner som har søskenmoderasjon i SFO/Aktivitetsskole, og det er derfor ulogisk at fradraget for første barn skal være betydelig større enn for barn 2, 3, 4 etc. Det samme gjelder for familier med ett barn i barnehage og ett eller flere barn i SFO. Kostnadene er tilnærmet like, men det gis størst fradrag for eldste barn. Dette medlem foreslår derfor en provenynøytral omlegging av foreldrefradraget hvor det gis et likt beløp i fradrag per barn på 21 500 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 21 500 kroner for hvert barn.»
Personfradraget foreslås lønnsjustert til 51 750 i klasse 1 og til 76 250 kroner i klasse 2, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke personfradraget i klasse 1 til 53 550. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke personfradraget til 53 000 kroner som et ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest inntektene. Dette medlem viser også til at Venstre foreslo å avvikle skatteklasse 2.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder personfradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke personfradraget til 65 000 kroner. Dette vil bidra til reelle skattekutt til folk flest, blant annet for å skape rom for grønn skatteveksling og innføring av nasjonal eiendomsskatt. Dette medlem peker på at de fleste går ut i pluss med disse forslagene. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen økes med anslått vekst i minste pensjonsnivå, til 139 400 kroner for enslige og 128 150 kroner for gifte, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-4.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt, foreslås det maksimalt skattefradrag for pensjonister redusert til 29 980 kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun har pensjonsinntekt, opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonister økes med anslått vekst i minste pensjonsnivå, til 184 800 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonister økes med vekst i ordinær alderspensjon, til 278 950 kroner.
Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-5.
Med økt sats i trinn 1 i trinnskatten vil skatten beregnet etter ordinære skatteregler økes for pensjonister med minste pensjonsnivå sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Skattefradraget bør da tilpasses slik at intensjonen bak skattefradraget fortsatt ivaretas. Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt med justert sats, foreslås det at maksimalt skattefradrag for pensjonister økes fra 29 980 kroner i regjeringens opprinnelige forslag til 30 010 kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun har pensjonsinntekt, opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Departementet viser til forslag til endring av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-5.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble enighet om å redusere skattefradraget for pensjonister, og at dette settes til 29 880 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 med følgende endring:
§ 6-5 første ledd skal lyde:
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 29 880 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag etter tillegget.
Særfradraget for enslige forsørgere foreslås økt til 49 800 kroner per år, jf. forslag til Stortingets skattevedtak § 6-6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke forsørgerfradraget med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 med følgende endring:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke særfradraget for enslige forsørgere til 50 800 kroner. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke særfradraget for enslige forsørgere med 3 200 kroner som et ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest inntektene. Dette medlem viser videre til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015 hvor forsørgerfradraget økes med 2 000 kroner.
Som følge av denne avtalen fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder særfradrag for enslige forsørgere i denne innstilling.
Satsene for tonnasjeskatt i skattevedtak foreslås videreført uendret for 2016, jf. forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 5.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
De kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås økt med 0,45 prosentenheter fra 2015 til 2016, mens de fylkeskommunale skattørene foreslås økt med 0,05 prosentenheter. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2016.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra 13,05 pst. i 2015 til 10,55 pst. i 2016, dvs. en reduksjon med 2,5 prosentenheter. Av denne reduksjonen skyldes 2 prosentenheter regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 pst. til 25 pst. i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-2 og § 3-8.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.