11.1 Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å innføre en avgift på flyreiser. Flertallet foreslår at avgiften ilegges alle avganger fra norsk lufthavn med 80 kroner per passasjer. Vedtaket er basert på at avgiften skal gjelde alle avganger fra norsk lufthavn fra 1. april 2016.

Flertallet viser til at det foreslås kompensasjon i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp av innenlandske flyruter med 45 mill. kroner i 2016. Det vises til forslag til økt bevilgning på kap. 1310 post 70 Statlig kjøp av flyruter. Maksimaltakstene på innenlandske flyruter som omfattes av statlig kjøp vil ikke endres som følge av den nye avgiften.

Det legges til grunn at avgiften kan gi et bokført proveny på om lag 1 mrd. kroner i 2016 ved innføring fra 1. april 2016. Det er i anslaget tatt hensyn til kompensasjoner i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp om innenlandske flyruter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I stortingsvedtaket om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016 gjøres følgende endring:

Nytt kapittel Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)

§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 80 per passasjer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ Det gis fritak for avgift på flyging av

• a) luftbefordrerens ansatte på tjenestereise,

• b) barn under to år,

• c) transitt- og transferpassasjerer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettforhandlinger med Kristelig Folkeparti og Venstre har forhandlet fram en ny avgift på flyreiser fra 1. april 2016, hvor hver passasjer skal pålegges en avgift på 88 kroner per reise. Dette medlem konstaterer at flybillettavgiften framstilles som et klimatiltak, men at den åpenbart har en fiskal begrunnelse, siden klimaeffekten av tiltaket er udokumentert. Dette medlem vil bemerke at avgiftens fiskale natur alt er bekreftet av Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som til NTB 30. november 2015 forteller at usikre miljøgevinster kan rettferdiggjøres fordi «det er like viktig å skaffe inndekning på budsjettet».

Dette medlem vil videre understreke at denne nye avgiften truer flytilbudet for næringsliv og privatpersoner i mange distriktsfylker, og dessuten de arbeidsplasser som er knyttet til dagens luftfart. Dette medlem vil vise til at direktør i NHO Luftfart Torbjørn Lothe til NRK 1. desember 2015 omtaler avgiften som «symbolpolitikk». Dette medlem vil videre vise til at Lothe uttrykker bestyrtelse over at «et knippe politikere med sykkelavstand til Stortinget har bestemt at vi skal innføre en skatt på to mrd. kroner, som betyr at man vender ryggen til Nord-Norge, vender ryggen til Nord-Vestlandet og Kyst-Norge, som står overfor store omstillinger i norsk industri». Dette medlem vil vise til at Lothe understreker at han ikke i sin «villeste fantasi» hadde trodd en slik avgift ville blitt innført, og at «Høyre og Fremskrittspartiet er blitt partiene for å fremme skatter og avgifter i luftfarten». I samme sak kommer det fram at 5 000–6 000 arbeidsplasser kan bli truet av flybillettavgiften, siden «lønnsomheten til distriktene er så lav at de [flyselskapene] kan måtte legge ned flyruter».

Uten å ta stilling til de adjektiver Lothe benytter seg av, vil dette medlem konstatere følgende: Bare få dager etter at avgiften ble kjent, har det kommet klare meldinger om trolige konsekvenser av den borgerlige flybillettavgiften.

Dette medlem har merket seg at kommunikasjonsdirektør i Widerøe til NRK 27. november 2015 sier at ruter som Tromsø–Vadsø, Tromsø–Hammerfest, Skagen–Bodø, Trondheim–Tromsø og Bergen–Tromsø kan bli nedlagt. Dette medlem legger vekt på at den langsiktige virkningen av flyplassavgiften ennå ikke er kjent, og at langt flere kommersielle flyruter kan bli berørt, enten ved nedleggelse eller redusert frekvens.

Dette medlem har merket seg at lufthavnsjef ved Moss Lufthavn Rygge, Pål Tandberg, i Aftenposten 27. november 2015 sier at konsekvensene vil bli at «Moss Lufthavn Rygge må legge ned virksomheten og 1 000 arbeidsplasser går tapt i Mosseregionen. Dette er dramatisk for regionen som i utgangspunktet i lang tid har slitt med «industri-død» og har et betydelig underskudd i antall arbeidsplasser». Dette medlem legger også vekt på at det i samme sak meldes at det alt har blitt lagt ned ruter fra Sandefjord Lufthavn Torp som følge av den nye flybillettavgiften.

Dette medlem mener flybillettavgiften vil påvirke flyrutetilbudet i Norge på en negativ måte, og at dette kommer som følge av et dårlig utredet og tilsynelatende lite veloverveid forhandlingsresultat. Dette medlem har vanskelig for å se at noen høringsrunde om en forskrift knyttet til saken kan endre på dette, med mindre regjeringen bestemmer seg for å legge bort hele flybillettavgiften. Dette medlem bemerker at det neppe kan kalles «forsvarlig budsjettering» om en fiskal avgift som skulle gi 1,1 mrd. kroner i inntekt til statskassen (påløpt) bortfaller fordi den var dårlig overveid i utgangspunktet.

Når det gjelder forslagets påståtte miljøeffekt, vil dette medlem kort bemerke at en eventuell miljøeffekt først vil slå inn når flybillettavgiften fører til at ruter nedlegges helt eller delvis. Flyselskapene skisserer videre at dette ikke vil medføre at fly settes på bakken, men at de setter dem inn i annen trafikk, en trafikk som også vil generere utslipp. Dette medlem har merket seg at erkjennelsen av dette til nylig var framherskende i Høyre og Fremskrittspartiet. Så sent som i starten av oktober (Meld. St. 1 2015–2016, Nasjonalbudsjettet 2016) hadde regjeringen følgende virkelighetsforståelse:

«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»

Dette medlem konstaterer at regjeringen nå legger opp til en politikk som er i strid med denne forståelsen.

Dette medlem vil også bemerke at flybillettavgiften ikke skiller mellom passasjerer som reiser med effektive selskap som gjør mye for å begrense sine utslipp, og selskap som ikke er like klimaeffektive. Hvis flybillettavgiften var ment som en miljøavgift, kunne den kritiseres for å være unødvendig sjablonmessig, og dessuten ikke ha i seg noe insitament til å gjøre selskapene mer klimavennlige. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått 25 pst. reduksjon i flyplassavgifter for fly som bruker biodrivstoff.

Dette medlem vil vise til at den avgiften som nå vedtas på ingen måte kan sammenlignes med den tyske flypassasjeravgiften, og at man ikke bør utgi avgiften for å være noe som den ikke er. Dette medlem vil understreke at den tyske flypassasjeravgiften på en helt annen måte priser drivstofforbruk ved lange reiser, gjennom avgiftssatser på lange utenlandsruter som er 5–6 ganger høyere enn på innenlandsruter. Dette i motsetning til den passasjeravgiften som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nå vedtar, som gir høyest avgiftsbelastning på innenlandsruter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Innenriks flytrafikk sto for rundt 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 8 pst. av utslippene fra transportsektoren i 2012. Dette tilsvarer en økning på 26 pst. sammenlignet med utslippene i 1990.

Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.

Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det ble foreslått å innføre en flyavgift etter tysk modell, tilsvarende 50 kroner per passasjer for reiser innenlands og fra norske flyplasser og til destinasjoner i Europa.

Dette medlem viser videre til budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det etter initiativ fra regjeringspartiene er foreslått å innføre en flypassasjeravgift tilsvarende 80 kroner per passasjer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad om flypassasjeravgiften i denne innstillingen under punkt 3.2.8.

11.2 Skattefri sats for kilometergodtgjørelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å sette skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser til 3,80 kroner per kilometer for de første 10 000 km i inntektsåret for alle personbiler fra 1. januar 2016.

Flertallet viser til at beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. reguleres i forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen, som fastsettes av Skattedirektoratet.

11.3 Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000 kroner fra 1. januar 2016.

Flertallet viser til at beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt som er fastsatt og administreres av Skattedirektoratet.

11.4 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner fra 1. januar 2016.

Flertallet viser til at dette krever lovendring som behandles i Innst. 4 L (2015–2016).

11.5 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke grensen for å betale arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner til 55 000 kroner per person og 550 000 kroner per organisasjon per år fra 1. januar 2016.

Flertallet viser til at dette krever lovendring som behandles i Innst. 4 L (2015–2016).

11.6 Båtmotoravgift

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partienes alternative budsjetter hvor det foreslås å gjeninnføre avgiften på båtmotorer slik den opprinnelig var foreslått for 2014 i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Disse medlemmer viser for øvrig til omtale i egne merknader og tabell i avsnitt 3.4.

11.7 Avgiftsfri tobakk- og alkoholinnførsel

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.

Dette medlem vil vise til at Vinmonopolet i nyere tid aldri har registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober 2015.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres.

11.8 Toll- og avgiftsfrie vareforsendelser

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette medlem vil videre vise til at det ikke er foretatt noen evaluering av denne endringen, og at det er ulike vurderinger av hvilke konsekvenser det har for staten og for norsk næringsliv at vareforsendelser under 350 kroner er toll- og avgiftsfrie. Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 presentere en evaluering av grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser på 350 kroner, herunder hvilke konsekvenser det har for staten og for norsk næringsliv at vareforsendelser under 350 kroner er toll- og avgiftsfrie.»

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Dette vil etter dette medlems mening bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.

11.9 Avgift på deponering av gruveavfall

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre en avgift på deponering av gruveavfall på 50 kroner per tonn. Dette forslaget inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder avgift på deponering av gruveavfall i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å innføre en avgift på deponi av mineralske ressurser fra 1. juli 2016 på 50 kroner per tonn. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

11.10 Merverdiavgift for finanssektoren

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å innføre merverdiavgift for finanssektoren fra 1. juli 2016, etter modellen som ble skissert i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

11.11 Ligningsverdier av eiendom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke likningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst. ved beregning av likningsformue. Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 4.

11.12 Nasjonal eiendomsskatt

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å innføre en nasjonal eiendomsskatt på 1 promille av markedsverdi over 1 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

11.13 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor en av fire hovedsatsinger er en omstillings- og stimuleringspakke på vel 10 mrd. kroner. Dette medlem mener at vi må møte de utfordringene vi nå står overfor knyttet til økt ledighet, spesielt i petroleumsrelatert næringsliv, med økt fokus på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst slik at vi kan omstille oss raskt og skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i den kompetansen som finnes hos de som nå blir ledige. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Dette medlem vil spesielt understreke viktigheten av økt FoU-innsats når det gjelder klima, miljø og energieffektivisering og mener at Skattefunn-ordningen bør kunne innrettes slik at en økt FoU-innsats på disse områdene stimuleres ytterligere.

Dette medlem foreslår derfor ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen utover forslagene fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter opp om.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats økes.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende klima, miljø og energieffektivisering.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»

11.14 Avgift på plast

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre en ny miljøavgift på plastinnhold i produkter med 3 kroner per kilo. Dette forslaget inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder avgift på plast i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at satsing på resirkulert og ikke-fossil plast kan være et positivt bidrag til klimaarbeidet, og at Norge derfor må innføre virkemidler som fremmer en satsing på dette. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett fremme et provenynøytralt forslag til en grunnavgift på engangsemballasje som differensierer på bakgrunn av innhold av resirkulert eller ikke-fossil plast med godkjent dokumentasjon og kontroll utført av uavhengig tredjepart.»

11.15 Ulike fradrag, grenser og satser

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å endre en rekke satser, grenser og fradrag. Dette gjelder bl.a. følgende:

• Det skattefrie beløpet knyttet til kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 500 til 5 000 kroner.

• Det innføres et eget skattefradrag på 6 000 kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som kun mottar lønnsinntekt.

• Beløpsgrensen for skattefri inntekt (oppgavepliktig) økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

• Det innføres et skattefradrag på inntil 50 000 kroner/25 pst. for energieffektiviseringstiltak i egen bolig

• Det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert måneds-/årskort på kollektivtransport til og fra arbeidsplass.

• Fradrag for fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå, tilsvarende 1 800 kroner.

• Rentefradraget for forbrukslån og kredittkortgjeld fjernes.

• Avskrivningssatsene i saldogruppe c og d økes med 5 pst., og ytterligere 5 pst. i gruppe d ved påvist miljø- og/eller energiøkonomiseringseffekt.

• Det innføres rett til minstefradrag på 50 000 kroner som erstatning for fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende.

• Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner til 175 000 kroner.

• Det innføres et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for økologisk produksjon.

• Det innføres en KapitalFunn-ordning som innebærer 20 pst. skattefradrag for investeringer i mindre selskaper gitt at investeringen blir i selskapet i minimum 3 år.

• Fjerne ordningen med maksimal timesats og begrensningene på antall timer egne ansatte kan godskrive Skattefunn-ordningen og innføre et ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for egenutført FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.

• Heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende ordningen for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.

• Det innføres et skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner for bedrifter med inntil 100 000 kroner.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder disse endringene.