I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.»

Forslagsstillerne viser til at Vinmonopolet har betydelig legitimitet i den norske befolkning – som viktig helsepolitisk virkemiddel for å begrense folkehelseskadene ved alkohol og som kvalitetsutsalgssted for alkohol. For å sikre Vinmonopolets legitimitet, og av rene distriktshensyn, er det viktig at alle har en rimelig nærhet til et vinmonopolutsalg.

Vinmonopolet har ifølge sine hjemmesider 299 forskjellige utsalgssteder i Norge. Disse kommer i ulike kategorier, fra det relativt nye konseptet «kategori 1-butikker» med 200 ulike typer merker i assortimentet, til «kategori 7-butikker» med 1 700 ulike typer artikler i assortimentet.

Ifølge Vinmonopolet er det i dag om lag 100 kommuner som ikke har vinmonopolutsalg, men som ønsker å få det. I noen kommuner vil det være lønnsomt å opprette et vinmonopolutsalg, mens i andre kommuner er enten befolkningsgrunnlaget for lite til å sikre lønnsomhet, eller så vil etablering av et vinmonopol kunne gjøre vinmonopolutsalg i nabokommuner mindre lønnsomme eller ulønnsomme.

Andre steder opplever kommunenes handelsstand nedgang i antallet kunder og handelslekkasje til nabokommunen dersom det ene kommunesenteret har vinmonopol og det andre ikke. Muligheten til å få vinmonopolvarer per post virker ikke å kompensere fullt ut for dette fenomenet.

Avstandsulempen kan også bli drøy. Fra kommunesenteret i Gamvik kommune i Finnmark er kjøreturen til nærmeste vinmonopol i Lakselv 245 km – like langt som fra Oslo vest til Gol. I løpet av 2015 blir den kortere, i og med at det åpnes vinmonopol i nabokommunen Lebesby, men igjen, med antatt negative konsekvenser for kommunen i form av handelslekkasje.

Etter forslagsstillernes oppfatning er det rimelig at det skal finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det. Det mest aktuelle vil være «kategori 1-butikker», men en slik vurdering må være opp til Vinmonopolet å foreta. Vinmonopolet sier selv at dette vil innebære merkostnader. Etter forslagsstillernes oppfatning bør det la seg gjøre å finansiere dette gjennom det ordinære salget.