Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. En enklere hverdag for folk flest

Kommunene har årlig brukt 50 000 timer til å punche inn data for denne ordningen. Husbanken har nå digitalisert søkeprosessen, slik at de fleste kan søke elektronisk. 1. oktober 2014 ble eSøknad for bostøtte lansert.

De nye reglene gjør det enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke, og kommunen slipper å bruke ressurser på mindre byggesaker. Den typen byggetiltak som nå fritas for søknadsplikt, utgjør til sammen en femtedel av alle byggesaker i norske kommuner.

Stortinget vedtok høsten 2014 forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, bl.a. fjerning av 5-årsregelen for detaljplan, innføring av tidsfrister for innsigelsessaker, og forenklinger i regelverket for konsekvensutredninger og planprogram. Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin behandling av innsigelsessaker lagt stor vekt på hensynet til lokalt selvstyre. Departementet har i de fleste sakene avgjort innsigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Kommunal- og moderniseringsministeren har bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter om å arbeide for at saker løses på et tidligere tidspunkt, at det kun skal fremmes innsigelser der det er nasjonale eller regionale interesser, og at det skal legges mer vekt på det lokale selvstyret. Den pågående forsøksordningen med fylkesmennenes samordning og avskjæring av innsigelser er utvidet til å omfatte tolv fylker, og gir økt samhandling mellom kommunene og sektormyndighetene. Dette tiltaket ser ut til å ha bidratt til å redusere antall innsigelser. Kommunal- og moderniseringsministeren har også i sitt brev til kommunene i forbindelse med de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging understreket at retningslinjene legger opp til at de skal tilpasses lokale og regionale forhold og at lokaldemokratiet skal veie tungt.

Regjeringen vurderer å avvikle den sentrale godkjenningen av regionale planstrategier slik at de for fremtiden vedtas endelig av fylkeskommunen.

Det er bevilget 25 mill. kroner til digitalisering av bygg- og planprosesser i statsbudsjettet for 2015.

I 2011 og 2012 kartla Husbanken behovet for modernisering av IKT-systemene sine. Det ble igangsatt et helhetlig og strategisk utviklingsprogram. Så langt er det utviklet eSøknad for bostøtte og deler av eSøknad for startlån. På sikt planlegger Husbanken å modernisere sine låne- og tilskuddsordninger. IKT-utviklingen skal etter planen også inneholde digitale saksbehandlingsløsninger for kommunene.

Hvert år sender departementene ut cirka 240 forslag på høring og mottar om lag 10 000 svar. Høringsinstansene kan nå levere høringssvar direkte på regjeringen.no.

Departementet har satt i gang et arbeid med å lage en integrert søknads- og rapporteringsdatabase, hvor kommunene kan søke Fylkesmannen om skjønnsmidler og hvor Fylkesmannen kan sende rapportering videre til departementet. Databasen blir klar i 2015 og skal tas i bruk for søknader om skjønnsmidler i 2016.

En av tre nordmenn har problemer med å forstå språket i offentlige dokumenter, brev og skjema.

Klart språk fra det offentlige skaper en enklere hverdag for folk flest. Uklart språk er anslått å koste staten 300 mill. kroner årlig. Det er grunn til å tro at kostnadene for kommunesektoren også er betydelige. I 2014 fikk KS støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å gjennomføre et pilotprosjekt for klart språk i kommunesektoren. Formålet har vært å samle erfaringer og resultater fra kommunalt klarspråksarbeid, å utarbeide et utvalg standardtekster og å komme fram til en egnet prosjektmodell.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet etablert Program for bedre styring og ledelse for å bidra til økt gjennomføringskraft og resultatorientering i staten. Hovedtenkningen er å styre mindre på detaljer og ha tydeligere overordnede prioriteringer.

Regjeringen ønsker å avbyråkratisere og effektivisere offentlig forvaltning.

Regjeringen har satt i gang en tidstyvjakt i statsforvaltningen, og i 2014 ble det identifisert over 1 300 tidstyver. Regjeringen er nå godt i gang med å vurdere disse.

Kommunesektoren ønsker å lære av statens erfaringer med jakten på tidstyver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Direktoratet for IKT og fornying (Difi) vil i samarbeid med KS vurdere hvordan statens erfaringer kan anvendes i tilsvarende arbeid i kommunesektoren. Det vil blant annet bli utarbeidet en egen veiledning.

Produktivitetskommisjonen er i sin første rapport tydelig på at omstilling gjennom ny teknologi er en nøkkelfaktor for økt produktivitetsevne. Bedre bruk av IKT er en sentral innsatsfaktor i arbeidet med å effektivisere offentlige tjenester.

Departementet vil utarbeide en ny Digital agenda, en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk. Det er store ulikheter i hvor langt kommunene har kommet i utviklingen av digitale tjenester. Samtidig har staten utviklet en rekke fellesløsninger. Det er behov for å avklare forholdet mellom statlig og kommunal IKT-utvikling og å utarbeide hensiktsmessige mekanismer som sikrer bedre styring og gjennomføring på tvers av forvaltningsnivåene.

Departementet har de siste årene gitt tilskudd til KommIT, et program for IKT-samordning i kommunesektoren som er eid av KS. Kommuner og fylkeskommuner bidrar også i finansieringen av programmet. Programmet skal gå ut 2015 og i siste fase evalueres for å finne en egnet organisasjons- og finansieringsform fra og med 2016.

Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsliv, etter at endringer i forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar 2014. Innbyggere som ikke ønsker å motta post digitalt, kan reservere seg og motta post på papir som i dag. Det er etablert et felles register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus. Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle forvaltningsorganer, også kommuner, å benytte dette registeret. Mange kommuner har tatt i bruk SvarUt, som en løsning for å kunne sende digital post til innbyggere og næringsliv. Fra sommeren 2015 vil innbyggerne få post fra stat og kommune i samme digitale postkasse. Næringsdrivende vil fortsatt motta digital post i Altinn.

Sametinget har reist spørsmål om tidsperspektivet i arbeidet med å innføre samiske tegn i offentlig forvaltning. Et av de viktigste grepene er forskriften om IT-standarder i forvaltningen som setter krav til blant annet bruk av felles tegnsett i kommunikasjon mellom virksomheter og i nye løsninger. En konsekvens er at andelen fagsystemer som støtter samiske tegn vil øke på sikt.

Offentlig sektor står overfor viktige utfordringer, og det er et stort behov for omstilling i tiden framover. Difi fikk i 2014 i oppdrag å være et kompetansemiljø for innovasjon både i stat og kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også i 2015 dele ut en innovasjonspris til en kommune. Kommunene kan få støtte til innovasjonstiltak gjennom fylkesmannens skjønnsmidler.

Regjeringen ønsker å legge til rette for brukervalg i kommunal tjenesteyting.

Daværende Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet i 2004 veilederen Frihet til å velge – brukervalg i kommunal tjenesteyting, basert på erfaringene i et nettverk av kommuner i perioden 2002–2004. Da var det bare tre norske kommuner som hadde konkret erfaring med brukervalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor sett behovet for en ny og oppdatert veileder.

Som grunnlag for utarbeidelse av veilederen har Deloitte utarbeidet en rapport som viser at det særlig innen omsorgssektoren har foregått en utvikling i antall kommuner med brukervalg de senere årene. Rundt 20 kommuner har i dag brukervalg i hjemmetjenesten. Brukervalg innenfor hjemmesykepleie er mindre utbredt. Rapporten viser også at brukervalg innen skole har en viss utbredelse. Av utfordringer ved brukervalg trekkes det særlig fram fra kommunene at det kan være ressurskrevende å få innført og opprettholdt ordningen. Samtidig har kommunene gjennom prosessen med å innføre brukervalg fått økt bevissthet om, og innsikt i, sentrale elementer som tidsbruk, kvalitet og kostnader i tjenesten. Brukerundersøkelser viser at brukere er positive til at de har en valgmulighet. Både kommuneinformanter og private leverandører har trukket fram betydningen av kontinuitet i tjenestene for brukernes opplevelse av kvalitet, og at private i større grad enn kommunale utførere sender færre hjelpere, eller samme hjelper til bruker.

Den nye veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting gir en oversikt over hvilke problemstillinger en kommune må ta stilling til ved innføring av brukervalg, samt generelle råd om hvordan prosessen ved å etablere brukervalg kan gjennomføres. Målet er at veilederen skal være et nyttig verktøy for kommuner som ønsker å innføre brukervalg.

Komiteen vil at folk skal ha ei god oppleving i sitt møte med offentlege tenester og forenkle kvardagen for dei som tek imot tenester og for dei som arbeider med tenester i det offentlege. Forvaltninga skal ta i bruk digitale tenester. Nordmenn har, målt mot andre land i Europa, god tilgang på digitale hjelpemiddel og er raske til å ta digitale tenester i bruk. Da kan ikkje offentleg sektor henge etter. Komiteen er positiv til at regjeringa går igjennom statlege verksemder og etatar med målsetting om å fjerne tidstyver og skape ein enklare kvardag for innbyggjarane i møte med det offentlege. Komiteen er kjend med at det er store ulikheiter i kor langt kommunar har komme i utviklinga av digitale tenester, og viser til at det frå 1. februar 2016 blir obligatorisk for alle forvaltningsorgan, også kommunar, å nytte eit felles register over innbyggjaranes digitale kontaktinformasjon. Vidare viser komiteen til at departementet vil utarbeide ein ny Digital agenda, ei stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.

Komiteen viser til at ein av tre nordmenn har problem med å forstå språket i offentlege dokument, brev og skjema. Uklart språk frå det offentlege er anslått å koste staten alene 300 mill. kroner årlig ved at mange treng hjelp med å tyde språket. Komiteen vil understreke at forståeleg språk vil kunne styrkje innbyggaranes rettssikkerhet i kommunikasjon med det offentlege. Tilgjengelegheit handlar også om at den enkelte av oss kan forstå innhaldet i tenesta vi nytter. Blant anna handlar det om at folk flest forstår, reint språkleg, kva som står i offentleg informasjon og skjema.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen har utvidet forsøksordningen med fylkesmennenes samordning og avskjæring av innsigelser, og at ordningen nå omfatter tolv fylker. Tiltaket ser ut til å ha bidratt til å redusere antall innsigelser. Flertallet mener det er viktig at de aktuelle fylkesmennene tar en lederrolle i arbeidet, etablerer nær kontakt med andre aktuelle statlige myndigheter og er pådriver for raske avklaringer. En offensiv tilnærming til oppgaven er viktig, og vil bidra til gode resultater selv om etatenes regionale inndeling er ulik.

Fleirtalet meiner forvaltninga skal vere open og tilgjengeleg, og den skal kommunisere på ein klar og forståeleg måte. Digitalisering av offentleg sektor gir betre, meir samordna og raskare tenester. Samstundes blir ressursar frå fellesskapet frigjort slik at meir kan bli brukt til omsorg og velferd. Ved å tilby sjølvbetjeningsløysningar kan frigjorte ressursar bli brukt til å yte betre personleg oppfølging der det trengst.

Fleirtalet meiner det er viktig å fornye og omstille offentleg verksemd slik at den blir meir effektiv og betre for brukarane. Dei tilsette er den viktigaste ressursen for å få dette til. Fleirtalets mål er best mogleg velferd og andre offentlege tenester til heile folket, uavhengig av bakgrunn, kor ein bor eller storleiken på lommeboka. Ein moderne offentleg sektor som tilbyr gode, effektive tenester er det viktigaste verkemiddel for å nå dette målet.

Fleirtalet vil at brukarane og tenestene skal vere i fokus. Rapporteringskrav, reglar og rutinar som bidrar til unødvendig byråkratisering og detaljstyring som går på kvaliteten laus, vil fleirtalet stille seg kritiske til.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa vil gjennomføre ytterlegare forenklingar av plandelen av plan- og bygningslova og støtter prioriteringa av endringar som kan bidra til auka bustadbygging.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at søknadsplikta ved fleire mindre byggetiltak vil bli fjerna frå 1. juli 2015. Desse tiltaka utgjer til saman ein femtedel av byggesaker i norske kommunar, og fleirtalet er derfor tilfreds med at det blir frigjord ressursar i norske kommunar som kan vere til hjelp for innbyggarane på andre måter.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, meiner at kommunar og fylkeskommunar styrker sin legitimitet ved eit sterkare sjølvstyre. Dette fleirtalet er derfor tilfreds med at regjeringa vurderer å avvikle den sentrale godkjenninga av regionale planstrategiar slik at dei i framtida blir vedteke endeleg av de folkevalde i fylkeskommunen.

Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om statlig godkjenning av plan i Innst. 333 S (2014–2015) om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Vidare viser komiteen til Program for betre styring og leiing, eit samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet, der hensikta er å styre mindre på detaljnivå og meir på overordna strategiar. Komiteen er nøgd med at verksemder, leiare og medarbeidarar skal bli gitt større handlingsrom og tillit, og samstundes med ei forventning om større grad av resultatorientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, ser fram til at resultatet av departementet sitt arbeid med statleg tilsyn med kommunane samt gjennomgangen av statleg styring, blir presentert for Stortinget våren 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den pågående forsøksordningen med fylkesmennenes samordning av innsigelser i plan- og reguleringssaker. Dette er et positivt tiltak som bør videreføres, men som vanskeliggjøres av at statlige sektormyndigheter har en svært uensartet regional representasjon. KS har bl.a. påpekt dette i kommunalkomiteens høringer, og vist til at det er over 50 ulike regionale grenser i den statlige regionale forvaltningen. Dette hemmer fylkesmennenes rolle som samordnende myndighet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen sier den ønsker å redusere omfanget av statlige innsigelser, og det vises i denne sammenheng til de nye statlige planretningslinjene for bolig-, areal- og transportplanlegging. Disse medlemmer er enig i at bruken av innsigelsesinstituttet må avveies nøye opp mot lokaldemokratiske hensyn. Dette betyr imidlertid ikke at statlig lovverk knyttet til jordvern, naturvern og miljøvern skal kunne underordnes statlige forskrifter, som planretningslinjene for bolig-, areal- og transportplanlegging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader med sterk kritikk av ensrettingen, skjematiseringen og det overdrevne testregimet som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker i skolen. Dette medlem mener at regjeringspartienes politikk på disse punktene er uforenlig med å gi lærerne mer tillit, fjerning av skjemavelde og å sikre elevene tilpasset opplæring.

Forrige kapittelNeste kapittel