3. Endringer i det økonomiske opplegget for 2015
- 3.1 Samandrag
- 3.1.1 Inntektsveksten i 2015
- 3.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i 2015
- 3.2 Merknader frå komiteen
Det vises i proposisjonen til at saldert budsjett 2015 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 8,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 5,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2014, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 ble nedjustert med om lag 0,9 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2015.
Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)). Dette gir tilsvarende nedjustering for 2015. Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 1,0 mrd. kroner lavere i 2015. Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli 1,6 mrd. kroner lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst.
Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2015 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2015 i kommunesektoren er nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner.
Når det tas hensyn til forslag om tilleggsbevilgninger i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2015 anslås til knapt 8,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter i 2015 anslås til 6,0 mrd. kroner.
Det er også kommet annen ny informasjon om 2014 etter budsjettbehandlingen høsten 2014. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren er oppjustert med 0,3 prosentenheter. Oppjusteringen må ses i sammenheng med økte pensjonskostnader i forhold til lønn. Inntektene fra eiendomsskatt ble i 2014 0,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn. Også kommunesektorens inntekter fra gebyrer ble ifølge de foreløpige regnskapstallene for 2014 1,5 mrd. kroner høyere enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåene på eiendomsskatt og gebyrer er videreført i inntektsanslagene for 2015. Samlet sett er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2014 oppjustert med 0,9 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet for 2015, mens realveksten i de frie inntektene er nedjustert med 0,8 mrd. kroner fra nivået i nasjonalbudsjettet for 2015.
I kapittel 3.2 i proposisjonen presenteres et utvalg enkeltsaker fra Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 som berører kommunesektoren.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett. Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Det vises i proposisjonen til at økningen i rammeoverføringene vil bidra til å oppnå regjeringens målsetting i statsbudsjettet om en videreutvikling av velferdstilbudet til innbyggerne.
Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med 907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene.
Av økningen i rammeoverføringene til kommunene foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at 54,8 mill. kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen.
Endringer i regelverket for skattlegging av uføretrygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling av skatteinntekter mellom kommunene. Endringen i skattereglene for uføre vil isolert sett gi økte skatteinntekter til kommunesektoren. For å sikre at skatteandelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbudsjettet for 2015 gjort endringer i skattøren for kommunene. Samlet har disse endringene ført til en omfordeling av inntekter fra kommuner som har høyere skatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdede til kommuner med flere uføre og lavere skatteinntekter. Førstnevnte kommuner får en større reduksjon i skatteinntekter gjennom en reduksjon i den kommunale skattøren enn det de får igjen i form av økt skatt fra uføre.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 den 1. desember 2014 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 49 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ved behandlingen av Innst. 16 S (2014–2015) den 9. desember 2014 følgende flertallsmerknad:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
For å begrense de negative virkningene for enkeltkommuner foreslår regjeringen at kommuner som anslagsvis har tap utover 35 kroner per innbygger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet utgjør dette 54,8 mill. kroner.
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Innføringen av denne ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor å øke kap. 571 post 60 med 41,7 mill. kroner gjennom en engangsbevilgning.
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. kroner fra kap. 821 post 62 til kap. 571 post 60.
På bakgrunn av forslagene over foreslås kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, økt med 1 000,5 mill. kroner.
I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 571 post 64 med 3 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat mot en tilsvarende økning av nytt kap. 578 Valgdirektorat, ny post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 578 post 1.
Regjeringen foreslår en økning av fylkeskommunenes rammeoverføringer i 2015 på 192,2 mill. kroner, hvorav 187,3 mill. kroner foreslås fordelt etter skatteandel (inkl. inntektsutjevning) i 2014, mens 4,9 mill. kroner foreslås fordelt som ferjeavløsningsmidler i fire fylker, jf. omtale under.
Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flere fylkeskommuner ansvar for tidligere riksvegprosjekter der ferjeavløsningsmidler inngår i finansieringsgrunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene i perioden 2010–2014. For 2015 er midlene fordelt etter generelle kriterier, noe som fører til at de aktuelle fylkeskommunene får noe lavere inntekter enn om midlene hadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Til sammen er det midler knyttet til åtte prosjekter til seks fylkeskommuner som fram til 2015 ble gitt en særskilt fordeling. Se nærmere omtale i proposisjonen. Etter at det tas hensyn til overgangsordning og tapskompensasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommunene utgjør inntektsnedgangen som foreslås kompensert 4,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å etablere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger fra 2016.
For å sikre korrekt postbruk foreslås det å overføre 14 mill. kroner fra kap. 858 post 1 til kap. 572 post 60 for å legge til rette for at Oslo kommune skal kunne kjøpe plasser fra sentrene i kommunen.
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på LPG og naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for naturgass og med 0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015. Det vil kunne medføre reforhandling av kontrakter om offentlig kjøp av persontransport. De berørte fylkeskommunene foreslås kompensert med 1 mill. kroner i 2015 over rammetilskuddet og gis en særskilt fordeling. Regjeringen legger opp til at kompensasjonen videreføres i statsbudsjettet for 2016.
På bakgrunn av forslagene over foreslås det at bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd økes med 207,2 mill. kroner i 2015.
Dagens retningslinjer for regionalstøtte medfører økte kostnader for transportsektoren. Der det er inngått avtaler med det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene. Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det beregnet at fylkeskommunene ville få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner i 2015 som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) og Innst. 311 S (2013–2014).
Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak 603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»
I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 ble det anslått at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen 61 mill. kroner i 2014 og vedtatt å øke kompensasjonen til fylkeskommunene med 17 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 27 S (2014–2015) og Innst. 106 S (2014–2015).
I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringen også at den vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifter for 2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill. kroner mer enn tidligere anslått.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd med 3 mill. kroner.
Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord leverte 6. februar 2015 søknad om sammenslåing av de tre kommunene. Sammenslåingen ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vil formelt bli en ny kommune fra 1. januar 2017. Det foreslås å opprette et nytt kap. 573 Kommunereform og en ny post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner på posten i 2015 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord.
Regjeringen vil overføre operative oppgaver knyttet til valggjennomføring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til et nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015. For å synliggjøre bevilgninger til det nye direktoratet foreslås det at det opprettes et nytt kap. 578 Valgdirektorat og en ny post 1 Driftsutgifter. Direktoratet vil ha ansvar for en del oppgaver som departementet har ansvaret for i dag og vil bli finansiert ved å overføre midler fra departementets arbeid med valg. På bakgrunn av dette foreslås det at det bevilges 3 mill. kroner på kap. 578 post 1, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 571 post 64, jf. omtale under kap. 578 post 1 i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.
Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76) skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Mange kommuner disponerer for få egnede utleieboliger. Dette gjelder også boliger til flyktninger med lovlig opphold i Norge. Regjeringen ønsker å bidra til flere utleieboliger, og en styrking av tilskuddet til utleieboliger er et godt tiltak for å målrette den boligsosiale innsatsen mot dem som trenger det mest. Særlig gjelder dette vanskeligstilte barnefamilier som bor i uegnede boliger.
Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet til utleieboliger. Forslaget støtter opp om regjeringens nye strategi mot barnefattigdom og den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020), der tiltak rettet mot barnefamilier og unge er prioritert.
Det foreslås i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner. Det innebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill. kroner til 813,5 mill. kroner i 2015. Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i 2015. Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 400 utleieboliger årlig. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 61,1 mill. kroner, fra 552,7 mill. kroner til 613,8 mill. kroner.
Det vises i proposisjonen til at tilskuddet til utleieboliger er betydelig styrket de siste årene. Fra revidert nasjonalbudsjett for 2013 til forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 er tilsagnsrammen økt med 291,6 mill. kroner og bevilgningen med 270,7 mill. kroner. I 2015 vil det derfor kunne gis tilsagn til om lag 400 flere utleieboliger enn i 2013.
Komiteen viser til at regjeringa i Prop. 119 S (2014–2015) foreslår ei tilleggsløyving til kommunesektoren på 1,1 mrd. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, meiner at dette er eit solid bidrag til å styrkje det økonomiske handlingsrommet til kommunane. Fleirtalet viser til at løyvinga er grunngjeven i ein heilskapleg vurdering av den økonomiske situasjonen i kommunane, der skattesvikten er eitt moment. Fleirtalet viser til at regjeringa har gjort nye anslag også på andre faktorar der noko trekjer i motsett retning av skatten. Fleirtalet synest det er positivt at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett styrker kommunesektoren sine inntekter med 1,1 mrd. kroner.
Fleirtalet viser til at KS på høyringa til komiteen viste at auke på 1,1 mrd. kroner til kommunesektoren er eit betydeleg bidrag for å dempe effekten av mellom anna skattesvikten.
Fleirtalet viser til avtale mellom desse partia om revidert nasjonalbudsjett for 2015 der det mellom anna er avtalt å styrke frie inntekter til kommunane med 100 mill. kroner over kap. 571 post 60.
Fleirtalet viser til at det er avtalt i revidert nasjonalbudsjett å styrke tapskompensasjonsordninga for 2015 med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60.
Fleirtalet viser til at det er gjort nokre inndekningsforslag i revidert nasjonalbudsjett innanfor komiteen sitt ansvarsområde. Dette gjeld kap. 500 post 21 og kap. 595 post 21.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at regjeringa utifrå komiteen sin merknad i statsbudsjettet om situasjonen for kommunar som får endring i sine inntekter pga. endring i skatteinntekter frå uføretrygdene får delvis kompensasjon for dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i perioden 2005–2014 var skatteinntektene 24 mrd. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet, jf. tabell 3.7 i RNB 2015. Disse inntektene fikk kommunesektoren beholde. Flertallet mener kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter. Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noe som ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor innebærer imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten det blir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe både staten og sektoren må akseptere. Flertallet viser også til at KS prinsipielt støtter et slikt syn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke tilfreds med at regjeringens forslag til tilleggsbevilgning til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett for 2015 begrenser seg til 1,1 mrd. kroner, og således ikke dekker beregnet skattesvikt dette år. Stortingsflertallet avviste forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å kompensere skattesvikten for 2014 med 2 mrd. kroner. Samlet skattesvikt over to år blir derfor mellom 3 og 3,5 mrd. kroner som kommunesektoren må finne inndekning for gjennom kutt i tjenester eller økte avgifter og eiendomsskatt.
Disse medlemmer viser til at kommunenes inntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skattesvikt korrigert for mindre kostnader enn forventet på andre områder). Disse medlemmer registrerer at det er uenighet mellom regjeringen og KS om hvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for 2015. Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli på nærmere 2 mrd. kroner, mens regjeringen baserer seg på et estimat om en inntektssvikt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer minner om at regjeringen bommet grovt på sine anslag i fjor. Disse medlemmer slår fast at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommunene, men at det på grunn av regjeringens prinsipielle motstand mot å kompensere bortfall av skatteinntekter i kommunene fortsatt er uvisst om kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre de budsjettene de har vedtatt. Disse medlemmer mener det er viktig å gi innbyggerne trygghet for skole og lokal velferd, og at Stortinget i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett derfor bør avklare at hele inntektssvikten i kommunesektoren knyttet til lavere skatteinngang enn budsjettert skal kompenseres i nysalderingen. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i finanskomiteens behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen viser til at det blir foreslått løyving til eingongskostnader til samanslåtte kommunar. Komiteen viser til at Stokke, Andebu og Sandefjord som første kommunar i landet har søkt og fått godkjenning av Kongen i statsråd og at løyving i tråd med føresetnadane i kommunereforma som Stortinget har slutta seg til blir lagt inn i revidert nasjonalbudsjett.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er særleg nøgd med at desse midlane vert tilført som friske midlar og ikkje blir tatt innanfor ramma til kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en enstemmig komité i Innst. 14 S (2014–2015) støttet redusert foreldrebetaling med 111 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet da ba regjeringen bruke dagens betalingsforskrift for foreldrebetaling, fordi den er mindre komplisert og gir større fleksibilitet og dermed er mer treffsikker. Kommuneproposisjonen bekrefter at regjeringen likevel valgte å gå videre med sitt forslag, og at det forutsetter en administrativ utgift på 41,7 mill. kroner. Disse medlemmer støtter ikke ordningen, fordi den er lite fleksibel, byråkratisk og lite treffsikker. For å forsterke innsatsen overfor småbarnsforeldre med dårlig økonomi, bør den økte bevilgningen knyttes til moderasjonsordningene i betalingsforskriften § 3, som krever at alle kommuner skal tilby en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.