Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, påpeker at Stortinget i 2001
vedtok at staten skulle overta eierskapet til sykehusene. Sykehusene
ble underlagt profesjonelle foretaksstyrer i fem helseforetaksregioner.
Komiteen viser til at det raskt
oppstod uheldige grensedragninger og strukturelle utfordringer mellom
region Helse Sør og region Helse Øst, særlig ved sykehusene i hovedstaden. Det
ble konkurranse om pasienter, fagpersoner og ressurser. Likeledes
oppstod en dublering av spesialisthelsetjenester.
Komiteen viser til at hensikten
med sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør i 2007 var at det skulle
føre til bedre kvalitet, ressursutnyttelse, effektivitet og samordning
i hovedstaden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Oslo universitetssykehus (OUS)
ble opprettet 1. januar 2009 da de tre tidligere helseforetakene
Aker, Ullevål og Rikshospitalet ble slått sammen. Disse medlemmer vil
påpeke at denne omstillingen fulgte av sammenslåingen til Helse Sør-Øst
i 2007. Omstillingen skulle gi bedre samordning av fag- og forskningsmiljøer
og sikre riktigere bruk av personell, areal, medisinsk utstyr, teknologi
og støttefunksjoner.
Komiteen påpeker at
sammenslåingen og omstillingen som fulgte i kjølvannet av den, var krevende
og svært utfordrende for sykehusene. Omstillingsprosessen ved OUS
og konsekvensene av denne har vært behandlet i Stortinget, og mange
kritiske spørsmål har vært reist i saken. Riksrevisjonens og dens
rapporter og revideringer (Dokument 3:2 (2013–2014) Riksrevisjonens
kontroll med statlige selskaper i 2012 og Dokument 3:2 (2012–2013)
Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper i 2011) har avdekket
at eier ikke tok tilstrekkelig hensyn til kjente utfordringer i
en så komplisert og stor prosess. Det gjaldt forhold som spredte
lokalisasjoner av sykehusene, ulike IKT-løsninger ved sykehusene,
økonomiske rammer og at enkelte omstillinger var avhengig av at
andre først var utført.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke at Riksrevisjonen
i Dokument 3:2 (2013–2014) viste til at det ved OUS gjenstår å innføre
mange og mer effektive behandlingskjeder, og at det var et tydelig
potensial for bedre utnyttelse av fagkompetanse og at det ble vurdert
at OUS hadde hatt en for svak overordnet styring på tvers av klinikker
for å fjerne flaskehalser og sørge for faglige gevinster av omstillingen.
Komiteen viser til
at det er igangsatt en rekke prosjekter for å evaluere omstillingsprosessen
og hente kunnskap om den. Helse Sør-Øst har igangsatt et arbeid
med å kartlegge kapasitetsbehovet i hovedstadsområdet, både på kort
og lang sikt. Kapasitetsbehovet skal omhandle somatikk, psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I tillegg gjennomfører
Oslo universitetssykehus nå prosjektet «Idéfase Oslo universitetssykehus»,
for å få et grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot
2030.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at arbeidet
inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg.
Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Idéfaseplanen
skal gi Oslo universitetssykehus et grunnlag for en helhetlig utvikling
av foretaket framover, en utvikling som styret i Helse Sør-Øst har
vedtatt skal skje i etapper.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
prosjektet «Idéfase Oslo universitetssykehus» er blitt møtt med
sterk kritikk og at OUS mangler planer for tiltak på kort og mellomlang
sikt, noe som er selve bakgrunnen for dette representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at
en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 134 S (2013–2104)
skrev følgende:
«Tilbakemeldinger fra helsepersonell i hovedstadsområdet
er av en slik karakter at det må lages en konkret plan for hvordan
dette kan løses på kort, mellomlang og lang sikt.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 8:15 S (2013–2014), jf. Innst. 158 S (2013–2014), om
en ekstern ekspertvurdering og fremleggelse av en plan for den videre
omstillingen i hovedstadsprosessen, og at disse forslagene ble nedstemt
av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i innstillingen gav uttrykk for at en beslutning
om full samling av sykehusfunksjoner i ett nytt storsykehus i Oslo burde
avgjøres av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, uten
å få tilslutning til dette.
Dette medlem viser til at styret
for OUS vedtok i sak 18/2012 at Arealutviklingsplan 2025 skulle
utgjøre grunnlaget for videre utvikling av bygningsmassen, men at
det i styresak 85/2012 ble vedtatt oppstart av en samlet idéfase
for somatikk, psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.
Prosjektet skulle avklare om det var mulig å samle et komplett Oslo
universitetssykehus, enten i området Gaustad-Blindern eller på Ullevål. Dette
medlem er kjent med at til grunn for vedtaket lå Helse Sør-Øst
sitt vedtak i styresak 108/2008 om at «akuttfunksjoner for kirurgi,
ortopedi og andre spesialiserte funksjoner i et sykehusområde som hovedregel
skal samles på ett sted, men det åpnes for tilpasninger». Dette
medlem vil understreke at mange i høringsrunden har stilt spørsmål
ved om mandatet, forutsetningen og foreliggende rapporter var et
godt nok grunnlag for idéfaserapporten, og at den ikke har tatt
utgangspunkt i det som er mest prekært; nemlig å foreslå parallelle
planer og tiltak i et kortsiktig perspektiv. Videre er prosessene
blitt kritisert for at hensynet til lokalsykehusfunksjoner, rask
kapasitetsbedring og bærekraft ikke er ivaretatt, og at det er manglende
samsvar mellom OUS’ realutviklingsplan 2025 og Campus Oslo-utredningen.
Flere har påpekt at Riksrevisjonens funn og anmerkninger ikke er
hensyntatt i dette arbeidet, og at det helt mangler strakstiltak
for at helseforetaket kan ivareta sitt pasientansvar. Mange har
også vært kritiske til selve prinsippet bak Idéfaserapporten, nemlig
å sentralisere ytterligere, ettersom erfaringene siden 2008 viser manglende
kvalitets- og kostnadsgevinst. Dette medlem viser
til at flere i høringsrunden påpekte at faglitteraturen gir liten
støtte for at større sykehus leverer mer effektive helsetjenester
enn mindre sykehus. Det er også sterkt kritisert at det er satt
i gang et så omfattende idéfaseprosjekt uten at det har vært tilstrekkelig
grad av forankring og uten at det har vært utarbeidet en utviklingsplan,
som forutsatt i veilederen for slike utredninger. Det er også stilt
spørsmål ved de bedriftsøkonomiske analysene som ligger til grunn
for de foretrukne alternativene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at
vedtaket fra styret i OUS i sak 85/2012 om oppstart av en samlet
Idéfase for somatikk, psykisk helse og avhengighet ble fattet mens
Senterpartiet var i regjering. Flertallet påpeker
videre at når Senterpartiet nå understreker at mange var skeptiske
til mandat, forutsetning og om foreliggende rapporter var et godt
nok grunnlag i Idéfaserapporten, så hadde Senterpartiet mulighet
til å være delaktig i styringen av dette, herunder å stoppe planene.
Når Senterpartiet i tillegg i sine merknader viser til at «Mange
har også vært kritiske til selve prinsippet bak Idefaserapporten,
nemlig å sentralisere ytterligere etter som erfaringene fra 2008
viser manglende kvalitets og kostnadsgevinst (…)», menerflertallet at disse merknader
er en sterk kritikk av deres egen regjering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at første frist for høringsinnspill til Idéfaserapport OUS Campus
Oslo var 1. november 2014, og at det i høringsrunden kom inn mange motargumenter
og kritikk som Senterpartiet mener må tas på alvor, slik det er
redegjort for i øvrige merknader.
Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus
fortsatt har som ett av tre alternativ at de skal utrede delvis
samling på Gaustad sør. Dette er et alternativ, på lik linje med
de andre alternativene (0-alternativet og delt løsning Gaustad sør
kombinert med videre drift på Ullevål), som skal vurderes i det
videre arbeidet. Styret ved Oslo universitetssykehus har presisert
at det i det videre arbeidet skal utarbeides forslag om en første (gjennomførings)etappe
for de aktuelle alternativene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer
at alternativet med samling av Oslo universitetssykehus på ett areal,
etter høringsrunden er lagt vekk av styret ved OUS. Flertallet tar
dette til etterretning, og er tilfreds med det. Flertallet mener
det nye alternativet, med delvis samling på Gaustad Sør kombinert
med et lokalsykehus utenfor hovedsykehuset, fremstår mer hensiktsmessig og
gjennomførbart enn det opprinnelige alternativet, uten at vi nå
tar stilling til det.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er positiv til at det i det videre
idéfasearbeidet skal gjennomføres en utredning av organiseringen
av kreftområdet, herunder en vurdering av bygningsmessige forhold.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at forslag
3 – delvis samling – fremdeles innebærer å samle de fleste sykehusfunksjoner
i ett veldig stort sykehus i hovedstadsområdet, og at det er svært
usikkert hvordan viktige lokalsykehusfunksjoner da skal bli ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Legeforeningen
er skeptisk til ideen om ytterligere sentralisering ettersom erfaringene siden
2008 viser manglende kvalitets- og kostnadsgevinster. I høringsrunden
ble det fremholdt fra flere at faglitteraturen gir liten støtte
for at større sykehus leverer mer effektive helsetjenester enn mindre
sykehus. Det vises også til at en hypotese om at sykehusfusjoner
gir entydig positiv effekt, mangler faglig belegg. Disse
medlemmer viser til at doktorgradsarbeidet til den svenske
forskeren Soki Choi dokumenterer en rekke problemer ved etableringen
av nye Karolinska sykehuset i 2004, og at 3 av 4 sykehusfusjoner
er mislykkede. Professor ved OUS Torgeir Bruun Wyller (NRK Ytring,
23. mai 2015 og Nationen, 2. juni 2015), viser til at Storbritannia gjennom
en årrekke har slått sammen sykehus og at resultatet har vært svekket
kvalitet og økte kostnader.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet savner konkrete henvisninger til faglitteratur
som gir liten støtte til at større sykehus leverer mer effektive
tjenester enn mindre sykehus. Disse medlemmer vil påpeke
at større sykehus også har stor forsknings- og undervisningsaktivitet
i tillegg til ordinær sykehusdrift. Disse medlemmer viser også
til at større spesialiserte sykehus, som for eksempel Radiumhospitalet
som behandler pasienter fra hele landet, er banebrytende i kreftbehandling,
og at andre mindre sykehus har god nytte av kunnskap som er utviklet
på Radiumhospitalet. Disse medlemmerviser
også til at større sykehus ofte har flere, mindre spesialiteter,
og at det er nødvendig å samle spisskompetanse og forskningsaktivitet.
Det er ikke dokumentert at dette gir redusert kvalitet til pasientene.
Det fremstår kunstig å sette større og mindre sykehus opp mot hverandre
ettersom disse ofte har ulik aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at forslag om samlokalisering
av sykehus i OUS nå trenger politisk avklaring. Erfaringene i hovedstadsområdet
etter fusjonen i 2008 viser at det ikke er grunnlag for å planlegge
med betydelig driftseffektivisering i store enheter, og at kapasitetsberegninger
har vært feilaktige. Disse medlemmer deler bekymringene
fra høringsinstanser om at samlokaliseringsplanene vil medføre svekket
pasientbehandling i OUS og tilsidesette andre nødvendige investeringer
i regionen og landet for øvrig.
Disse medlemmer mener at planene
for samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS på Gaustad
må skrinlegges, og på den bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stoppe foreliggende planer
om en samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS i et
nytt storsykehus på Gaustad.»
Komiteen viser til
at Helse Sør-Øst RHF arbeider med å gå igjennom fremtidige muligheter for
optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten
i Oslo og Akershus, hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus,
Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo kommune,
tillitsvalgte og brukere deltar. Komiteen vil bemerke
at Oslo universitetssykehus er spesielt, fordi man her ivaretar
landsfunksjoner, regionsfunksjoner, områdefunksjoner og lokalsykehusfunksjoner
i ett sykehus, mens disse oppgavene i land med større befolkningsgrunnlag
vil kunne være fordelt på flere sykehus.
Vedrørende kapasitetsproblemer merkerkomiteenseg
at Helse Sør-Øst vil legge fram en plan for håndtering av kapasitetsutfordringer
i Oslo og Akershus på mellomlang sikt i desember 2015.
Komiteen viser til at vurderinger
rundt det fremtidige lokalsykehustilbudet inngår i det idéfasearbeidet
som pågår ved Oslo universitetssykehus nå, og som skal legges fram
i desember.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at en slik gjennomgang av driftsoptimalisering, oppgave og arbeidsdeling,
samt håndtering av kapasitetsutfordringene i Oslo og Akershus, selvsagt
burde vært utført før en startet utredning av et storstilt nytt
sykehusprosjekt på Gaustad, fordi det legger premisser for hvilke nye
arealbehov man har. Dette medlem registrerer at idéfasen
er blitt kritisert for ikke å omfatte lokalsykehustilbudet, men
at dette nå er foreslått ivaretatt utenfor det nye sykehuset som planlegges.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at representanter fra både Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet også har stilt seg kritisk
til utbygging og samling av alle sykehusfunksjoner i ett nytt sykehus/Campus
på Gaustad. Disse medlemmer er enig med de høringsinstansene
som etterlyser en utdypende faglig vurdering av hvorvidt en slik samlokalisering
vil bidra til styrket kompetanse og faglige synergier. Disse
medlemmer viser til at i alternativet om delvis samling
på Gaustad er det samlede sykehusarealet redusert. Ved å legge lokalsykehusfunksjonen
og arealer for Regional sikkerhetsavdeling (RSA) og Psykisk utviklingshemming
og Autisme (PUA) utenfor hovedsykehuset, vil dette sammen med oppgavedeling
med Lovisenberg og Diakonhjemmet og noe forlenget bruk av bygg på
Ullevål og Radiumhospitalet i tillegg til Rikshospitalet, kunne redusere
behovet for nybygg til mellom 180 000 og 230 000 m2.
Dette vil gi et samlet sykehusareal på 400 000–450 000 m2 på dette området; et areal om lag dobbelt
så stort som St. Olavs.
Komiteen viser til
at Helse Sør-Øst også skal legge fram sine vurderinger av den samlede
kapasitet i Oslo og Akershus i desember. Komiteen legger
til grunn at bruk av Aker sykehus også blir vurdert i dette arbeidet.
Komiteenmener
Aker sykehus i dag er en viktig del av den samlede kapasiteten for
Oslo universitetssykehus, men med hovedvekt på elektiv (planlagt)
behandling, poliklinikk og laboratorievirksomhet. Komiteen registrerer
at Oslo universitetssykehus har om lag 1 000 ansatte som har arbeidssted
på Aker, og at det i 2014 ble gjennomført om lag 6 400 operasjoner
på Aker, 170 000 polikliniske konsultasjoner og mer enn 700 000
laboratorieanalyser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener det er Oslo universitetssykehus som har
ansvar for å legge opp til en forsvarlig drift innenfor sine økonomiske
rammer for fremtiden. Flertallet mener det ikke er
riktig at Stortinget griper inn i viktige og nødvendige utredningsprosesser
som nettopp skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget for
avgjørelser i fremtiden. Det er ikke riktig å gripe inn for å overstyre
det ansvaret som sykehuset har. Dette kan få betydelige faglige
økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i at Stortinget
ikke skal ta stilling til hvor store sykehus som skal bygges i Norge,
og viser til at politiske partier og representanter i media i denne
saken har tatt til motmæle mot full samling av sykehustilbudet på
Gaustad. At det nå skal være politisk akseptabelt bare prosjektet
ble noe redusert, og at slike avklaringer skjer gjennom media og
/eller uformelle styringssignal fra helse- og omsorgsminister, mener disse
medlemmer er en uholdbar måte å styre et viktig velferdstilbud
på. Disse medlemmer mener at en slik beslutning i
prinsippet burde vært lagt til Stortingets behandling av nasjonal
helse- og sykehusplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremhever at Stortinget skal ha Nasjonal helse- og sykehusplan til behandling,
og at Stortinget vil ta stilling til prinsipper for fremtidens sykehus,
sykehusstruktur, nødvendig kompetanse i sykehusene og kvalitetskrav. Flertallet påpeker
at før Stortinget skal ta stilling til større sykehusprosjekter, må
prosjektene faktisk utredes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at Senterpartiet selv har
sittet i regjering, og vært med på å legge prinsipper for utredning
av sykehus og de ulike faser som slike utredninger skal igjennom. Disse
medlemmer mener det er underlig at Senterpartiet nå tar
avstand fra disse prosedyrene. De er til for nettopp å sikre kvalitet og
forutsigbarhet i prosessene.Disse
medlemmer mener videre at Senterpartiet forskutterer resultater
av utredningsprosessen i Oslo universitetssykehus ettersom de ulike
alternativ først skal konsekvensutredes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er ikke
motstander av at sykehusprosjekter utredes. Men dette medlem mener
formålet med en utredning må være at alternativer som utredningen
viser er faglig uaktuelle og som blir kritisert, tas ut etter høringsrunder,
før en går videre med prosessen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk overlegeforening
i sin høringsuttalelse er kritisk til at det igangsettes et så vidtrekkende
og omfattende idéfaseprosjekt uten at det har tilstrekkelig grad
av forankring, og uten at det er utarbeidet en utviklingsplan, som
forutsatt i veilederen. Overlegeforeningen viser også til at Riksrevisjonens
undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (Dokument
3:11 (2010–2011)) har avdekket svakheter i planleggingsarbeidet
ved flere sykehusprosjekt, og at faktisk valg av utbyggingsalternativ
i stor grad skjer før utredningene og analysene gjennomføres.
Disse medlemmer vil understreke
at det er nettopp for å sikre ryddige og faglig gode prosesser at
Stortinget i langt større grad enn i dag bør påvirke utviklingen
av sykehusene gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Disse
medlemmer mener sykehusutviklingen må skje gjennom et tydelig
politisk mandat som er gjenstand for demokratisk påvirkning i et
åpent offentlig ordskifte. Det må gjøres avklaringer knyttet til
hvor store sykehus som skal bygges i Norge, og om det er politisk
oppslutning om en fysisk samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner
i OUS i ett storsykehus. Disse medlemmer viser til
Innst. 240 S (2014–2015) Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet
til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, hvor det tydelig fremgår
at uklare ansvarsforhold og prosesser fører til manglende legitimitet for
beslutningene som fattes. Disse medlemmer mener at
saken om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal viser at behovet for
å tydeliggjøre at det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken
ligger hos Stortinget, er stort. Nasjonal helse- og sykehusplan
må gi politiske avklaringer for lokalisering, kvalitet, rekruttering
og utdanning, funksjonsfordeling og organisering av helsetilbudet.
Disse medlemmer konstaterer at
det til nå ikke har vært mulig å få politisk flertall for at det må
lages en plan for den videre omstillingen av OUS, ei heller at den
varslede nasjonale helse- og sykehusplanen skal være styrende for
de store investeringene i OUS. Disse medlemmer mener
sykehustilbudet i hovedstadsområdet må utvikles gjennom en videreføring
og modernisering av dagens struktur, i tråd med vedtatte prinsipper
i Arealutviklingsplan 2025. Videre utvikling må skje med basis i
dagens sykehuslokaliteter: Ullevål, Radiumhospitalet, Rikshospitalet
og Aker – i tillegg til Lovisenberg og Diakonhjemmet. Hele mulighetsrommet
bør utredes, inkludert en regional plan for mulig overføring av
oppgaver fra OUS til andre sykehus eller sykehusområder i regionen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at videre
langsiktig utvikling av sykehustilbudet i OUS skjer gjennom utbygging
rundt dagens sykehuslokaliteter.»
Komiteen vil påpeke
at det er krav til planprosesser for sykehusprosjekter nettopp fordi
det er nødvendig at det skal ligge en god planprosess til grunn
for beslutninger i sykehusprosjekter. I dette ligger blant annet
krav til ekstern kvalitetssikring av konseptvalg for investeringsprosjekter.
Konseptrapporten, sammen med kvalitetssikringsrapporten, blir da
grunnlaget for å beslutte gjennomføring av valgt alternativ.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at planprosessen har blitt sterkt kritisert i den eksterne kvalitetssikringsrapporten,
noe som er en av grunnene for dette representantforslaget om OUS.
Komiteen er opptatt
av god ledelse ved alle sykehus. Komiteen mener
god ledelse er å skape oppslutning om mål og involvere medarbeidere
i prosesser, det er å skape en kultur der organisasjonen drar i
samme retning og at organisasjonen evner å etablere, fullføre og
nyttiggjøre seg endringsprosjekter. Komiteen vil sette
pasienten i sentrum, noe som krever en pasientorientert ledelse.
Dette krever løpende systemforbedringer og et arbeid fra ledelsens side
for å forankre nødvendige omstillinger hos medarbeiderne.
Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus
har et organisasjonsprosjekt der en skal se på flere sider av organisasjonen,
og at prosjektet har den første helhetlige gjennomgang siden 2009. Vurdering
av ledelsesnivåer og stedlig ledelse er en del av dette prosjektet.
Komiteen mener at alle ansatte
ved Oslo universitetssykehus skal vite hvem de har som nærmeste
sjef.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at organisasjonsprosjektet som har med
seg de ansatte og tillitsvalgte, selv bør finne frem til hva som
er den mest hensiktsmessige ledelsesmodell for sykehuset.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i høringsrunden
for idéfaseutredningen kom frem bekymringer om at videre utvikling
av OUS ikke bare må omhandle plassering og anretning av nye sykehusbygg,
men også omhandle vurderinger av organisasjons- og ledelsesstruktur. Disse
medlemmer mener OUS må sikres en ny og bedre ledelsesstruktur, med
kort avstand mellom der beslutninger fattes og der faget utøves.
OUS-fusjonen førte til at de fleste sykehus og avdelinger fikk flere
styrings- og ledernivåer. Stedlig ledelse må gjeninnføres med personalansvar,
faglig ansvar og økonomisk ansvar.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig
ledelse i OUS.»
Komiteen viser til
at Oslo er den hovedstaden i Europa som vokser raskest. Det er av
stor betydning for befolkningen i Oslo at helsetilbudet i regionen
er dimensjonert for en slik befolkningsvekst. Komiteen understreker
at det er avgjørende at Oslo skal ha et godt tilbud til sine innbyggere
– både nå og i fremtiden.
Komiteen mener det er helt nødvendig
at det utarbeides en langtidsplan for helsetilbudet i Oslo-området.
Oslo universitetssykehus (OUS) er allerede i dag i en vanskelig
bygningsmessig situasjon. Derfor er det viktig med avklaringer om
hvordan sykehuset skal utvikles videre på lang sikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, er derfor ikke enige med forslagsstillerne, som
vil avbryte den pågående prosessen. Flertallet viser
til at styret ved OUS i desember 2015 skal ta en beslutning om framtidige
planer, og mener prosessen frem mot dette nå må fullføres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere
at pågående prosesser for utvikling av OUS på lang sikt ikke skal
avbrytes, men endres slik at forslaget om nærmest full samling av sykehusfunksjoner
på Gaustad blir tatt ut fordi det ikke er hensiktsmessig faglig
eller politisk. Videre planlegging må sikre en videreutvikling av
sykehustilbudet rundt eksisterende sykehuslokaliteter.
Komiteen er positiv
til at OUS-styret i prosessen om den framtidige utviklingen av sykehuset har
vedtatt at det skal utredes nytt lokalsykehus i Oslo-regionen. Det
er etter komiteens mening viktig at dette arbeidet
prioriteres. Det må i planarbeidet legges vekt på et godt lokalsykehustilbud
til alle Oslos innbyggere.Komiteen understreker
videre at Oslo kommune, i tett samarbeid med OUS, må være premissleverandør i
arbeidet med å finne den beste lokaliseringen for et nytt lokalsykehus. Komiteen merker
seg at helseministeren i sitt brev av 5. mai til komiteen legger
til grunn at bruk av Aker sykehus også blir vurdert i dette arbeidet. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, peker på at selv om det i desember inneværende
år vil komme avklaringer om hvordan sykehuset skal utvikles videre
på lang sikt, vil det videre arbeidet skje i etapper over svært mange
år. Flertallet mener derfor at det er et klart behov
for en snarlig løsning på kort og mellomlang sikt, for å løse kapasitetsutfordringer ved
lokalsykehusene i Oslo. Flertallet merker seg at
helseministeren i sitt brev til komiteen har vist til at Helse Sør-Øst
skal legge frem sine vurderinger av den samlede kapasiteten i Oslo
og Akershus i desember. Flertallet mener det er viktig
at helseministeren følger dette arbeidet nøye.
Flertallet har høye forventninger
til at sykehusene som betjener Oslos befolkning, samarbeider godt. Flertallet merker
seg at Akershus universitetssykehus (Ahus) i dag har avtale med Diakonhjemmet
Sykehus vedrørende mottak av øyeblikkelig-hjelp-pasienter fra Ahus
sitt opptaksområde. De ideelle sykehusene i Oslo – Diakonhjemmet
Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus – er viktige aktører, og
supplerer de offentlige sykehusene på en svært god måte. Flertallet mener
det må vurderes hvordan disse sykehusene både på kort og lang sikt
kan ta et enda større ansvar for pasientbehandlingen i hovedstaden.
Komiteen mener det
er viktig at det skapes trygghet rundt sykehustilbudet til Oslos
innbyggere. Komiteen viser til at det er bekymring knyttet
til kapasiteten ved det tilbudet som gis til pasienter som tidligere
sognet til Aker sykehus, men som i dag hører inn under Ahus. Komiteen mener
det må vurderes iverksatt tiltak for å ivareta tryggheten for befolkningen.
Det er viktig at det vurderes samarbeid med andre sykehus ut fra
behovet for supplerende kapasitet. Komiteen viser
til at Aker sykehus i dag er i drift som et «samhandlingssykehus»,
med helsetjenester både i regi av OUS og Oslo kommune, herunder poliklinisk
behandling for OUS og Sunnaas sykehus, samt akuttilbud innen rus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstremener det også må
vurderes om Aker sykehus i tillegg til nåværende aktivitet kan bidra
til å avlaste situasjonen på kort sikt med tilbud om lokalsykehusfunksjoner for
pasientene i Oslos østlige bydeler.
Disse medlemmer mener det i tillegg
må iverksettes tiltak for å sikre pasientene forutsigbarhet for
hvilket lokalsykehus de sogner til dersom flere sykehus må tas i
bruk for å dekke behovet for innbyggerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som
på kort og mellomlang sikt sikrer nødvendig trygghet, kapasitet
og forutsigbarhet i sykehustilbudet til Oslos befolkning, herunder
bruk av ledig kapasitet ved Aker sykehus, Lovisenberg Diakonale
Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus til lokalsykehusfunksjoner.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti deler oppfatningen av at Aker
sykehus er en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus.
Mellom 60–75 prosent av pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten
blir i dag behandlet på lokalsykehusnivå. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at en videre utvikling av Oslo universitetssykehus
må sikre et godt og fullverdig lokalsykehustilbud til befolkningen,
både på kort og lang sikt. Disse medlemmer viser
også til at Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus
har viktige lokalsykehusfunksjoner i hovedstadsområdet.
Disse medlemmer mener at forventet
befolkningsvekst og behovene for sykehustjenester tilsier at Aker
sykehus videreutvikles og styrkes. Aker sykehus bør på kort sikt
gjeninnføres som et lokalsykehus med breddekompetanse, inkludert
akuttkirurgisk og akuttmedisinsk beredskap. På lengre sikt bør det
vurderes ytterligere utvidelse av lokalsykehusfunksjonen i hovedstadsområdet.
Det er behov for planlegging av et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet
og storbylegevakt ved Ullevål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehustilbudet
i OUS blir bygget ut, inkludert gjenoppretting av Aker sykehus som
fullverdig lokalsykehus.»
Disse medlemmer viser til at
flere høringsinstanser er kritiske til om mandatet, forutsetningene
og foreliggende rapporter i idéfaseutredningen er et godt nok grunnlag
for endelig valg av løsning. Hensynet til lokalsykehusfunksjonene,
rask kapasitets-bedring og bærekraft er kritisert for ikke å være
ivaretatt, og det pekes på manglende samsvar mellom OUS’ Arealutviklingsplan
2025 og Campus Oslo-utredningen. Disse medlemmer viser
til de betydelige kapasitetsutfordringene i OUS, både med tanke
på foreldet bygningsmasse og fremtidig befolkningsutvikling.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides
plan for å løse kapasitetsproblemene og oppgraderingsbehovet i OUS
på kort og mellomlang sikt.»
Komiteen er positiv
til at det er inngått avtale med Diakonhjemmet om at 10 øyeblikkelig-hjelp-
pasienter fra Akershus universitetssykehus pr. døgn kan bli sendt
til Diakonhjemmet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener disse pasientene får et forsvarlig øyeblikkelig-hjelp-tilbud innenfor
eksisterende tilbud og kapasitet.
Komiteen viser for
øvrig til at OUS i sin prosess også skal utrede lokalisering og
innretning på en storbylegevakt i Oslo. Komiteen er
positiv til dette, og mener det er viktig å få fortgang i dette
arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere
at en utvikling av sykehustilbudet i hovedstaden rundt dagens sykehuslokaliteter
i stedet for en stor samlokalisering på Gaustad vil være den beste
garantisten for en rask etablering av storbylegevakt og da ved Ullevål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti understreker at det er avgjørende
viktig for gjennomføringen av alle planlagte sykehusinvesteringer
at bevilgningene til helseregionene økes, og at det videre planarbeidet
for OUS må ta hensyn til investeringsbehovene i sykehusene også
utenfor hovedstaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil bemerke at kapasitetsbehovet i
Oslo og Akershus nå utredes og at Helse Sør-Øst vil legge frem en
plan for håndtering av kapasitetsutfordringene på mellomlang sikt
i desember. Når det gjelder lokalsykehusbehovet på lengre sikt,
så vil Oslo universitetssykehus vurdere dette i sitt videre arbeid
med idéfaseprosjektet som legges frem i desember d.å. Disse
medlemmer mener det er helt nødvendig at det utarbeides
gode beslutningsgrunnlag når det gjelder fremtidig lokalsykehusbehov.
Disse medlemmer vil bemerke at
representanten Jan Bøhler, Arbeiderpartiet, i en interpellasjon
i desember 2013 tok opp ulike tema knyttet til hovedstadsprosessen,
blant annet ble det reist spørsmål om å ta i bruk Aker som lokalsykehus. Disse
medlemmer påpeker ministerens svar i interpellasjonsdebatten
som viser at Aker både brukes og skal vurderes i en videre prosess:
«Når det gjelder Aker sykehus, har jeg sagt – det er
helt riktig som interpellanten sa – at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen
har ingen prestisje i ikke å bruke Aker sykehus. Tvert imot, vi
mener at den kapasiteten og de ledige lokalene som Oslo universitetssykehus
finner hensiktsmessig på Aker, må en bruke, der en synes det er
en god løsning. Det er ingen tvil om at vi har behov for å øke kapasiteten
både på kort og mellomlang sikt i hovedstadsområdet, og da må vi
bruke de ressursene vi har.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at den største befolkningsveksten
i Oslo er i sør/øst, og at det derfor er et sterkt behov for å bygge
ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Et godt og rettferdig tilbud
til hele Oslos befolkning er viktigere enn prestisjeprosjekter.
Planene om storcampus på Gaustad vil koste rundt 40 milliarder kroner,
og disse medlemmer mener disse pengene heller bør
brukes på å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Disse
medlemmer vil derfor støtte disse forslagene, men under en
forutsetning om at utbygging av lokalsykehus ikke går på bekostning
av det etablerte tilbudet der.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative reviderte statsbudsjett for
2015 bevilger 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av lokalsykehusfunksjoner
for Groruddalen på Aker-tomten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er oppsiktsvekkende at Stortinget
skal bevilge midler til prosjekter som ikke er utredet, og påpeker
at det er krav til planprosesser for sykehusprosjekter. Disse
medlemmer hevder at det vil skape presedens for andre prosjekter
som er under vurdering, og at det vil forrykke hele prosessen rundt
beslutning av finansiering av sykehus. Disse medlemmer henviser
til helse- og omsorgsministerens brev til komiteen av 5. mai der det
sies at Aker vil bli vurdert med hensyn til lokalsykehusfunksjon
i Oslo.