Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, påpeker at Stortinget i 2001 vedtok at staten skulle overta eierskapet til sykehusene. Sykehusene ble underlagt profesjonelle foretaksstyrer i fem helseforetaksregioner.

Komiteen viser til at det raskt oppstod uheldige grensedragninger og strukturelle utfordringer mellom region Helse Sør og region Helse Øst, særlig ved sykehusene i hovedstaden. Det ble konkurranse om pasienter, fagpersoner og ressurser. Likeledes oppstod en dublering av spesialisthelsetjenester.

Komiteen viser til at hensikten med sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør i 2007 var at det skulle føre til bedre kvalitet, ressursutnyttelse, effektivitet og samordning i hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Oslo universitetssykehus (OUS) ble opprettet 1. januar 2009 da de tre tidligere helseforetakene Aker, Ullevål og Rikshospitalet ble slått sammen. Disse medlemmer vil påpeke at denne omstillingen fulgte av sammenslåingen til Helse Sør-Øst i 2007. Omstillingen skulle gi bedre samordning av fag- og forskningsmiljøer og sikre riktigere bruk av personell, areal, medisinsk utstyr, teknologi og støttefunksjoner.

Komiteen påpeker at sammenslåingen og omstillingen som fulgte i kjølvannet av den, var krevende og svært utfordrende for sykehusene. Omstillingsprosessen ved OUS og konsekvensene av denne har vært behandlet i Stortinget, og mange kritiske spørsmål har vært reist i saken. Riksrevisjonens og dens rapporter og revideringer (Dokument 3:2 (2013–2014) Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper i 2012 og Dokument 3:2 (2012–2013) Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper i 2011) har avdekket at eier ikke tok tilstrekkelig hensyn til kjente utfordringer i en så komplisert og stor prosess. Det gjaldt forhold som spredte lokalisasjoner av sykehusene, ulike IKT-løsninger ved sykehusene, økonomiske rammer og at enkelte omstillinger var avhengig av at andre først var utført.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2013–2014) viste til at det ved OUS gjenstår å innføre mange og mer effektive behandlingskjeder, og at det var et tydelig potensial for bedre utnyttelse av fagkompetanse og at det ble vurdert at OUS hadde hatt en for svak overordnet styring på tvers av klinikker for å fjerne flaskehalser og sørge for faglige gevinster av omstillingen.

Komiteen viser til at det er igangsatt en rekke prosjekter for å evaluere omstillingsprosessen og hente kunnskap om den. Helse Sør-Øst har igangsatt et arbeid med å kartlegge kapasitetsbehovet i hovedstadsområdet, både på kort og lang sikt. Kapasitetsbehovet skal omhandle somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I tillegg gjennomfører Oslo universitetssykehus nå prosjektet «Idéfase Oslo universitetssykehus», for å få et grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at arbeidet inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Idéfaseplanen skal gi Oslo universitetssykehus et grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover, en utvikling som styret i Helse Sør-Øst har vedtatt skal skje i etapper.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at prosjektet «Idéfase Oslo universitetssykehus» er blitt møtt med sterk kritikk og at OUS mangler planer for tiltak på kort og mellomlang sikt, noe som er selve bakgrunnen for dette representantforslaget.

Disse medlemmer viser til at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 134 S (2013–2104) skrev følgende:

«Tilbakemeldinger fra helsepersonell i hovedstadsområdet er av en slik karakter at det må lages en konkret plan for hvordan dette kan løses på kort, mellomlang og lang sikt.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:15 S (2013–2014), jf. Innst. 158 S (2013–2014), om en ekstern ekspertvurdering og fremleggelse av en plan for den videre omstillingen i hovedstadsprosessen, og at disse forslagene ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i innstillingen gav uttrykk for at en beslutning om full samling av sykehusfunksjoner i ett nytt storsykehus i Oslo burde avgjøres av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, uten å få tilslutning til dette.

Dette medlem viser til at styret for OUS vedtok i sak 18/2012 at Arealutviklingsplan 2025 skulle utgjøre grunnlaget for videre utvikling av bygningsmassen, men at det i styresak 85/2012 ble vedtatt oppstart av en samlet idéfase for somatikk, psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet skulle avklare om det var mulig å samle et komplett Oslo universitetssykehus, enten i området Gaustad-Blindern eller på Ullevål. Dette medlem er kjent med at til grunn for vedtaket lå Helse Sør-Øst sitt vedtak i styresak 108/2008 om at «akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner i et sykehusområde som hovedregel skal samles på ett sted, men det åpnes for tilpasninger». Dette medlem vil understreke at mange i høringsrunden har stilt spørsmål ved om mandatet, forutsetningen og foreliggende rapporter var et godt nok grunnlag for idéfaserapporten, og at den ikke har tatt utgangspunkt i det som er mest prekært; nemlig å foreslå parallelle planer og tiltak i et kortsiktig perspektiv. Videre er prosessene blitt kritisert for at hensynet til lokalsykehusfunksjoner, rask kapasitetsbedring og bærekraft ikke er ivaretatt, og at det er manglende samsvar mellom OUS’ realutviklingsplan 2025 og Campus Oslo-utredningen. Flere har påpekt at Riksrevisjonens funn og anmerkninger ikke er hensyntatt i dette arbeidet, og at det helt mangler strakstiltak for at helseforetaket kan ivareta sitt pasientansvar. Mange har også vært kritiske til selve prinsippet bak Idéfaserapporten, nemlig å sentralisere ytterligere, ettersom erfaringene siden 2008 viser manglende kvalitets- og kostnadsgevinst. Dette medlem viser til at flere i høringsrunden påpekte at faglitteraturen gir liten støtte for at større sykehus leverer mer effektive helsetjenester enn mindre sykehus. Det er også sterkt kritisert at det er satt i gang et så omfattende idéfaseprosjekt uten at det har vært tilstrekkelig grad av forankring og uten at det har vært utarbeidet en utviklingsplan, som forutsatt i veilederen for slike utredninger. Det er også stilt spørsmål ved de bedriftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne alternativene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at vedtaket fra styret i OUS i sak 85/2012 om oppstart av en samlet Idéfase for somatikk, psykisk helse og avhengighet ble fattet mens Senterpartiet var i regjering. Flertallet påpeker videre at når Senterpartiet nå understreker at mange var skeptiske til mandat, forutsetning og om foreliggende rapporter var et godt nok grunnlag i Idéfaserapporten, så hadde Senterpartiet mulighet til å være delaktig i styringen av dette, herunder å stoppe planene. Når Senterpartiet i tillegg i sine merknader viser til at «Mange har også vært kritiske til selve prinsippet bak Idefaserapporten, nemlig å sentralisere ytterligere etter som erfaringene fra 2008 viser manglende kvalitets og kostnadsgevinst (…)», menerflertallet at disse merknader er en sterk kritikk av deres egen regjering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at første frist for høringsinnspill til Idéfaserapport OUS Campus Oslo var 1. november 2014, og at det i høringsrunden kom inn mange motargumenter og kritikk som Senterpartiet mener må tas på alvor, slik det er redegjort for i øvrige merknader.

Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus fortsatt har som ett av tre alternativ at de skal utrede delvis samling på Gaustad sør. Dette er et alternativ, på lik linje med de andre alternativene (0-alternativet og delt løsning Gaustad sør kombinert med videre drift på Ullevål), som skal vurderes i det videre arbeidet. Styret ved Oslo universitetssykehus har presisert at det i det videre arbeidet skal utarbeides forslag om en første (gjennomførings)etappe for de aktuelle alternativene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at alternativet med samling av Oslo universitetssykehus på ett areal, etter høringsrunden er lagt vekk av styret ved OUS. Flertallet tar dette til etterretning, og er tilfreds med det. Flertallet mener det nye alternativet, med delvis samling på Gaustad Sør kombinert med et lokalsykehus utenfor hovedsykehuset, fremstår mer hensiktsmessig og gjennomførbart enn det opprinnelige alternativet, uten at vi nå tar stilling til det.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er positiv til at det i det videre idéfasearbeidet skal gjennomføres en utredning av organiseringen av kreftområdet, herunder en vurdering av bygningsmessige forhold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at forslag 3 – delvis samling – fremdeles innebærer å samle de fleste sykehusfunksjoner i ett veldig stort sykehus i hovedstadsområdet, og at det er svært usikkert hvordan viktige lokalsykehusfunksjoner da skal bli ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Legeforeningen er skeptisk til ideen om ytterligere sentralisering ettersom erfaringene siden 2008 viser manglende kvalitets- og kostnadsgevinster. I høringsrunden ble det fremholdt fra flere at faglitteraturen gir liten støtte for at større sykehus leverer mer effektive helsetjenester enn mindre sykehus. Det vises også til at en hypotese om at sykehusfusjoner gir entydig positiv effekt, mangler faglig belegg. Disse medlemmer viser til at doktorgradsarbeidet til den svenske forskeren Soki Choi dokumenterer en rekke problemer ved etableringen av nye Karolinska sykehuset i 2004, og at 3 av 4 sykehusfusjoner er mislykkede. Professor ved OUS Torgeir Bruun Wyller (NRK Ytring, 23. mai 2015 og Nationen, 2. juni 2015), viser til at Storbritannia gjennom en årrekke har slått sammen sykehus og at resultatet har vært svekket kvalitet og økte kostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet savner konkrete henvisninger til faglitteratur som gir liten støtte til at større sykehus leverer mer effektive tjenester enn mindre sykehus. Disse medlemmer vil påpeke at større sykehus også har stor forsknings- og undervisningsaktivitet i tillegg til ordinær sykehusdrift. Disse medlemmer viser også til at større spesialiserte sykehus, som for eksempel Radiumhospitalet som behandler pasienter fra hele landet, er banebrytende i kreftbehandling, og at andre mindre sykehus har god nytte av kunnskap som er utviklet på Radiumhospitalet. Disse medlemmerviser også til at større sykehus ofte har flere, mindre spesialiteter, og at det er nødvendig å samle spisskompetanse og forskningsaktivitet. Det er ikke dokumentert at dette gir redusert kvalitet til pasientene. Det fremstår kunstig å sette større og mindre sykehus opp mot hverandre ettersom disse ofte har ulik aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forslag om samlokalisering av sykehus i OUS nå trenger politisk avklaring. Erfaringene i hovedstadsområdet etter fusjonen i 2008 viser at det ikke er grunnlag for å planlegge med betydelig driftseffektivisering i store enheter, og at kapasitetsberegninger har vært feilaktige. Disse medlemmer deler bekymringene fra høringsinstanser om at samlokaliseringsplanene vil medføre svekket pasientbehandling i OUS og tilsidesette andre nødvendige investeringer i regionen og landet for øvrig.

Disse medlemmer mener at planene for samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS på Gaustad må skrinlegges, og på den bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe foreliggende planer om en samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS i et nytt storsykehus på Gaustad.»

Komiteen viser til at Helse Sør-Øst RHF arbeider med å gå igjennom fremtidige muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus, hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo kommune, tillitsvalgte og brukere deltar. Komiteen vil bemerke at Oslo universitetssykehus er spesielt, fordi man her ivaretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner, områdefunksjoner og lokalsykehusfunksjoner i ett sykehus, mens disse oppgavene i land med større befolkningsgrunnlag vil kunne være fordelt på flere sykehus.

Vedrørende kapasitetsproblemer merkerkomiteenseg at Helse Sør-Øst vil legge fram en plan for håndtering av kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus på mellomlang sikt i desember 2015.

Komiteen viser til at vurderinger rundt det fremtidige lokalsykehustilbudet inngår i det idéfasearbeidet som pågår ved Oslo universitetssykehus nå, og som skal legges fram i desember.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at en slik gjennomgang av driftsoptimalisering, oppgave og arbeidsdeling, samt håndtering av kapasitetsutfordringene i Oslo og Akershus, selvsagt burde vært utført før en startet utredning av et storstilt nytt sykehusprosjekt på Gaustad, fordi det legger premisser for hvilke nye arealbehov man har. Dette medlem registrerer at idéfasen er blitt kritisert for ikke å omfatte lokalsykehustilbudet, men at dette nå er foreslått ivaretatt utenfor det nye sykehuset som planlegges.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at representanter fra både Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet også har stilt seg kritisk til utbygging og samling av alle sykehusfunksjoner i ett nytt sykehus/Campus på Gaustad. Disse medlemmer er enig med de høringsinstansene som etterlyser en utdypende faglig vurdering av hvorvidt en slik samlokalisering vil bidra til styrket kompetanse og faglige synergier. Disse medlemmer viser til at i alternativet om delvis samling på Gaustad er det samlede sykehusarealet redusert. Ved å legge lokalsykehusfunksjonen og arealer for Regional sikkerhetsavdeling (RSA) og Psykisk utviklingshemming og Autisme (PUA) utenfor hovedsykehuset, vil dette sammen med oppgavedeling med Lovisenberg og Diakonhjemmet og noe forlenget bruk av bygg på Ullevål og Radiumhospitalet i tillegg til Rikshospitalet, kunne redusere behovet for nybygg til mellom 180 000 og 230 000 m2. Dette vil gi et samlet sykehusareal på 400 000–450 000 m2 på dette området; et areal om lag dobbelt så stort som St. Olavs.

Komiteen viser til at Helse Sør-Øst også skal legge fram sine vurderinger av den samlede kapasitet i Oslo og Akershus i desember. Komiteen legger til grunn at bruk av Aker sykehus også blir vurdert i dette arbeidet.

Komiteenmener Aker sykehus i dag er en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus, men med hovedvekt på elektiv (planlagt) behandling, poliklinikk og laboratorievirksomhet. Komiteen registrerer at Oslo universitetssykehus har om lag 1 000 ansatte som har arbeidssted på Aker, og at det i 2014 ble gjennomført om lag 6 400 operasjoner på Aker, 170 000 polikliniske konsultasjoner og mer enn 700 000 laboratorieanalyser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er Oslo universitetssykehus som har ansvar for å legge opp til en forsvarlig drift innenfor sine økonomiske rammer for fremtiden. Flertallet mener det ikke er riktig at Stortinget griper inn i viktige og nødvendige utredningsprosesser som nettopp skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget for avgjørelser i fremtiden. Det er ikke riktig å gripe inn for å overstyre det ansvaret som sykehuset har. Dette kan få betydelige faglige økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i at Stortinget ikke skal ta stilling til hvor store sykehus som skal bygges i Norge, og viser til at politiske partier og representanter i media i denne saken har tatt til motmæle mot full samling av sykehustilbudet på Gaustad. At det nå skal være politisk akseptabelt bare prosjektet ble noe redusert, og at slike avklaringer skjer gjennom media og /eller uformelle styringssignal fra helse- og omsorgsminister, mener disse medlemmer er en uholdbar måte å styre et viktig velferdstilbud på. Disse medlemmer mener at en slik beslutning i prinsippet burde vært lagt til Stortingets behandling av nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremhever at Stortinget skal ha Nasjonal helse- og sykehusplan til behandling, og at Stortinget vil ta stilling til prinsipper for fremtidens sykehus, sykehusstruktur, nødvendig kompetanse i sykehusene og kvalitetskrav. Flertallet påpeker at før Stortinget skal ta stilling til større sykehusprosjekter, må prosjektene faktisk utredes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at Senterpartiet selv har sittet i regjering, og vært med på å legge prinsipper for utredning av sykehus og de ulike faser som slike utredninger skal igjennom. Disse medlemmer mener det er underlig at Senterpartiet nå tar avstand fra disse prosedyrene. De er til for nettopp å sikre kvalitet og forutsigbarhet i prosessene.Disse medlemmer mener videre at Senterpartiet forskutterer resultater av utredningsprosessen i Oslo universitetssykehus ettersom de ulike alternativ først skal konsekvensutredes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er ikke motstander av at sykehusprosjekter utredes. Men dette medlem mener formålet med en utredning må være at alternativer som utredningen viser er faglig uaktuelle og som blir kritisert, tas ut etter høringsrunder, før en går videre med prosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk overlegeforening i sin høringsuttalelse er kritisk til at det igangsettes et så vidtrekkende og omfattende idéfaseprosjekt uten at det har tilstrekkelig grad av forankring, og uten at det er utarbeidet en utviklingsplan, som forutsatt i veilederen. Overlegeforeningen viser også til at Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (Dokument 3:11 (2010–2011)) har avdekket svakheter i planleggingsarbeidet ved flere sykehusprosjekt, og at faktisk valg av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene gjennomføres.

Disse medlemmer vil understreke at det er nettopp for å sikre ryddige og faglig gode prosesser at Stortinget i langt større grad enn i dag bør påvirke utviklingen av sykehusene gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Disse medlemmer mener sykehusutviklingen må skje gjennom et tydelig politisk mandat som er gjenstand for demokratisk påvirkning i et åpent offentlig ordskifte. Det må gjøres avklaringer knyttet til hvor store sykehus som skal bygges i Norge, og om det er politisk oppslutning om en fysisk samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS i ett storsykehus. Disse medlemmer viser til Innst. 240 S (2014–2015) Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, hvor det tydelig fremgår at uklare ansvarsforhold og prosesser fører til manglende legitimitet for beslutningene som fattes. Disse medlemmer mener at saken om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal viser at behovet for å tydeliggjøre at det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken ligger hos Stortinget, er stort. Nasjonal helse- og sykehusplan må gi politiske avklaringer for lokalisering, kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling og organisering av helsetilbudet.

Disse medlemmer konstaterer at det til nå ikke har vært mulig å få politisk flertall for at det må lages en plan for den videre omstillingen av OUS, ei heller at den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen skal være styrende for de store investeringene i OUS. Disse medlemmer mener sykehustilbudet i hovedstadsområdet må utvikles gjennom en videreføring og modernisering av dagens struktur, i tråd med vedtatte prinsipper i Arealutviklingsplan 2025. Videre utvikling må skje med basis i dagens sykehuslokaliteter: Ullevål, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Aker – i tillegg til Lovisenberg og Diakonhjemmet. Hele mulighetsrommet bør utredes, inkludert en regional plan for mulig overføring av oppgaver fra OUS til andre sykehus eller sykehusområder i regionen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at videre langsiktig utvikling av sykehustilbudet i OUS skjer gjennom utbygging rundt dagens sykehuslokaliteter.»

Komiteen vil påpeke at det er krav til planprosesser for sykehusprosjekter nettopp fordi det er nødvendig at det skal ligge en god planprosess til grunn for beslutninger i sykehusprosjekter. I dette ligger blant annet krav til ekstern kvalitetssikring av konseptvalg for investeringsprosjekter. Konseptrapporten, sammen med kvalitetssikringsrapporten, blir da grunnlaget for å beslutte gjennomføring av valgt alternativ.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at planprosessen har blitt sterkt kritisert i den eksterne kvalitetssikringsrapporten, noe som er en av grunnene for dette representantforslaget om OUS.

Komiteen er opptatt av god ledelse ved alle sykehus. Komiteen mener god ledelse er å skape oppslutning om mål og involvere medarbeidere i prosesser, det er å skape en kultur der organisasjonen drar i samme retning og at organisasjonen evner å etablere, fullføre og nyttiggjøre seg endringsprosjekter. Komiteen vil sette pasienten i sentrum, noe som krever en pasientorientert ledelse. Dette krever løpende systemforbedringer og et arbeid fra ledelsens side for å forankre nødvendige omstillinger hos medarbeiderne.

Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus har et organisasjonsprosjekt der en skal se på flere sider av organisasjonen, og at prosjektet har den første helhetlige gjennomgang siden 2009. Vurdering av ledelsesnivåer og stedlig ledelse er en del av dette prosjektet.

Komiteen mener at alle ansatte ved Oslo universitetssykehus skal vite hvem de har som nærmeste sjef.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at organisasjonsprosjektet som har med seg de ansatte og tillitsvalgte, selv bør finne frem til hva som er den mest hensiktsmessige ledelsesmodell for sykehuset.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i høringsrunden for idéfaseutredningen kom frem bekymringer om at videre utvikling av OUS ikke bare må omhandle plassering og anretning av nye sykehusbygg, men også omhandle vurderinger av organisasjons- og ledelsesstruktur. Disse medlemmer mener OUS må sikres en ny og bedre ledelsesstruktur, med kort avstand mellom der beslutninger fattes og der faget utøves. OUS-fusjonen førte til at de fleste sykehus og avdelinger fikk flere styrings- og ledernivåer. Stedlig ledelse må gjeninnføres med personalansvar, faglig ansvar og økonomisk ansvar.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse i OUS.»

Komiteen viser til at Oslo er den hovedstaden i Europa som vokser raskest. Det er av stor betydning for befolkningen i Oslo at helsetilbudet i regionen er dimensjonert for en slik befolkningsvekst. Komiteen understreker at det er avgjørende at Oslo skal ha et godt tilbud til sine innbyggere – både nå og i fremtiden.

Komiteen mener det er helt nødvendig at det utarbeides en langtidsplan for helsetilbudet i Oslo-området. Oslo universitetssykehus (OUS) er allerede i dag i en vanskelig bygningsmessig situasjon. Derfor er det viktig med avklaringer om hvordan sykehuset skal utvikles videre på lang sikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor ikke enige med forslagsstillerne, som vil avbryte den pågående prosessen. Flertallet viser til at styret ved OUS i desember 2015 skal ta en beslutning om framtidige planer, og mener prosessen frem mot dette nå må fullføres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere at pågående prosesser for utvikling av OUS på lang sikt ikke skal avbrytes, men endres slik at forslaget om nærmest full samling av sykehusfunksjoner på Gaustad blir tatt ut fordi det ikke er hensiktsmessig faglig eller politisk. Videre planlegging må sikre en videreutvikling av sykehustilbudet rundt eksisterende sykehuslokaliteter.

Komiteen er positiv til at OUS-styret i prosessen om den framtidige utviklingen av sykehuset har vedtatt at det skal utredes nytt lokalsykehus i Oslo-regionen. Det er etter komiteens mening viktig at dette arbeidet prioriteres. Det må i planarbeidet legges vekt på et godt lokalsykehustilbud til alle Oslos innbyggere.Komiteen understreker videre at Oslo kommune, i tett samarbeid med OUS, må være premissleverandør i arbeidet med å finne den beste lokaliseringen for et nytt lokalsykehus. Komiteen merker seg at helseministeren i sitt brev av 5. mai til komiteen legger til grunn at bruk av Aker sykehus også blir vurdert i dette arbeidet. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at selv om det i desember inneværende år vil komme avklaringer om hvordan sykehuset skal utvikles videre på lang sikt, vil det videre arbeidet skje i etapper over svært mange år. Flertallet mener derfor at det er et klart behov for en snarlig løsning på kort og mellomlang sikt, for å løse kapasitetsutfordringer ved lokalsykehusene i Oslo. Flertallet merker seg at helseministeren i sitt brev til komiteen har vist til at Helse Sør-Øst skal legge frem sine vurderinger av den samlede kapasiteten i Oslo og Akershus i desember. Flertallet mener det er viktig at helseministeren følger dette arbeidet nøye.

Flertallet har høye forventninger til at sykehusene som betjener Oslos befolkning, samarbeider godt. Flertallet merker seg at Akershus universitetssykehus (Ahus) i dag har avtale med Diakonhjemmet Sykehus vedrørende mottak av øyeblikkelig-hjelp-pasienter fra Ahus sitt opptaksområde. De ideelle sykehusene i Oslo – Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus – er viktige aktører, og supplerer de offentlige sykehusene på en svært god måte. Flertallet mener det må vurderes hvordan disse sykehusene både på kort og lang sikt kan ta et enda større ansvar for pasientbehandlingen i hovedstaden.

Komiteen mener det er viktig at det skapes trygghet rundt sykehustilbudet til Oslos innbyggere. Komiteen viser til at det er bekymring knyttet til kapasiteten ved det tilbudet som gis til pasienter som tidligere sognet til Aker sykehus, men som i dag hører inn under Ahus. Komiteen mener det må vurderes iverksatt tiltak for å ivareta tryggheten for befolkningen. Det er viktig at det vurderes samarbeid med andre sykehus ut fra behovet for supplerende kapasitet. Komiteen viser til at Aker sykehus i dag er i drift som et «samhandlingssykehus», med helsetjenester både i regi av OUS og Oslo kommune, herunder poliklinisk behandling for OUS og Sunnaas sykehus, samt akuttilbud innen rus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstremener det også må vurderes om Aker sykehus i tillegg til nåværende aktivitet kan bidra til å avlaste situasjonen på kort sikt med tilbud om lokalsykehusfunksjoner for pasientene i Oslos østlige bydeler.

Disse medlemmer mener det i tillegg må iverksettes tiltak for å sikre pasientene forutsigbarhet for hvilket lokalsykehus de sogner til dersom flere sykehus må tas i bruk for å dekke behovet for innbyggerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som på kort og mellomlang sikt sikrer nødvendig trygghet, kapasitet og forutsigbarhet i sykehustilbudet til Oslos befolkning, herunder bruk av ledig kapasitet ved Aker sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus til lokalsykehusfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler oppfatningen av at Aker sykehus er en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus. Mellom 60–75 prosent av pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten blir i dag behandlet på lokalsykehusnivå. Disse medlemmer mener det er svært viktig at en videre utvikling av Oslo universitetssykehus må sikre et godt og fullverdig lokalsykehustilbud til befolkningen, både på kort og lang sikt. Disse medlemmer viser også til at Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus har viktige lokalsykehusfunksjoner i hovedstadsområdet.

Disse medlemmer mener at forventet befolkningsvekst og behovene for sykehustjenester tilsier at Aker sykehus videreutvikles og styrkes. Aker sykehus bør på kort sikt gjeninnføres som et lokalsykehus med breddekompetanse, inkludert akuttkirurgisk og akuttmedisinsk beredskap. På lengre sikt bør det vurderes ytterligere utvidelse av lokalsykehusfunksjonen i hovedstadsområdet. Det er behov for planlegging av et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet og storbylegevakt ved Ullevål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehustilbudet i OUS blir bygget ut, inkludert gjenoppretting av Aker sykehus som fullverdig lokalsykehus.»

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser er kritiske til om mandatet, forutsetningene og foreliggende rapporter i idéfaseutredningen er et godt nok grunnlag for endelig valg av løsning. Hensynet til lokalsykehusfunksjonene, rask kapasitets-bedring og bærekraft er kritisert for ikke å være ivaretatt, og det pekes på manglende samsvar mellom OUS’ Arealutviklingsplan 2025 og Campus Oslo-utredningen. Disse medlemmer viser til de betydelige kapasitetsutfordringene i OUS, både med tanke på foreldet bygningsmasse og fremtidig befolkningsutvikling.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides plan for å løse kapasitetsproblemene og oppgraderingsbehovet i OUS på kort og mellomlang sikt.»

Komiteen er positiv til at det er inngått avtale med Diakonhjemmet om at 10 øyeblikkelig-hjelp- pasienter fra Akershus universitetssykehus pr. døgn kan bli sendt til Diakonhjemmet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener disse pasientene får et forsvarlig øyeblikkelig-hjelp-tilbud innenfor eksisterende tilbud og kapasitet.

Komiteen viser for øvrig til at OUS i sin prosess også skal utrede lokalisering og innretning på en storbylegevakt i Oslo. Komiteen er positiv til dette, og mener det er viktig å få fortgang i dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere at en utvikling av sykehustilbudet i hovedstaden rundt dagens sykehuslokaliteter i stedet for en stor samlokalisering på Gaustad vil være den beste garantisten for en rask etablering av storbylegevakt og da ved Ullevål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti understreker at det er avgjørende viktig for gjennomføringen av alle planlagte sykehusinvesteringer at bevilgningene til helseregionene økes, og at det videre planarbeidet for OUS må ta hensyn til investeringsbehovene i sykehusene også utenfor hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at kapasitetsbehovet i Oslo og Akershus nå utredes og at Helse Sør-Øst vil legge frem en plan for håndtering av kapasitetsutfordringene på mellomlang sikt i desember. Når det gjelder lokalsykehusbehovet på lengre sikt, så vil Oslo universitetssykehus vurdere dette i sitt videre arbeid med idéfaseprosjektet som legges frem i desember d.å. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at det utarbeides gode beslutningsgrunnlag når det gjelder fremtidig lokalsykehusbehov.

Disse medlemmer vil bemerke at representanten Jan Bøhler, Arbeiderpartiet, i en interpellasjon i desember 2013 tok opp ulike tema knyttet til hovedstadsprosessen, blant annet ble det reist spørsmål om å ta i bruk Aker som lokalsykehus. Disse medlemmer påpeker ministerens svar i interpellasjonsdebatten som viser at Aker både brukes og skal vurderes i en videre prosess:

«Når det gjelder Aker sykehus, har jeg sagt – det er helt riktig som interpellanten sa – at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen har ingen prestisje i ikke å bruke Aker sykehus. Tvert imot, vi mener at den kapasiteten og de ledige lokalene som Oslo universitetssykehus finner hensiktsmessig på Aker, må en bruke, der en synes det er en god løsning. Det er ingen tvil om at vi har behov for å øke kapasiteten både på kort og mellomlang sikt i hovedstadsområdet, og da må vi bruke de ressursene vi har.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den største befolkningsveksten i Oslo er i sør/øst, og at det derfor er et sterkt behov for å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Et godt og rettferdig tilbud til hele Oslos befolkning er viktigere enn prestisjeprosjekter. Planene om storcampus på Gaustad vil koste rundt 40 milliarder kroner, og disse medlemmer mener disse pengene heller bør brukes på å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Disse medlemmer vil derfor støtte disse forslagene, men under en forutsetning om at utbygging av lokalsykehus ikke går på bekostning av det etablerte tilbudet der.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative reviderte statsbudsjett for 2015 bevilger 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av lokalsykehusfunksjoner for Groruddalen på Aker-tomten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er oppsiktsvekkende at Stortinget skal bevilge midler til prosjekter som ikke er utredet, og påpeker at det er krav til planprosesser for sykehusprosjekter. Disse medlemmer hevder at det vil skape presedens for andre prosjekter som er under vurdering, og at det vil forrykke hele prosessen rundt beslutning av finansiering av sykehus. Disse medlemmer henviser til helse- og omsorgsministerens brev til komiteen av 5. mai der det sies at Aker vil bli vurdert med hensyn til lokalsykehusfunksjon i Oslo.