Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
rettleiing bidra til at inntektene til staten blir betalte inn slik
det er føresett, og at statlege midlar og verdiar blir brukte og
forvalta på ein økonomisk forsvarleg måte og i samsvar med Stortingets
vedtak og føresetnader.
Dei overordna rammevilkåra går fram av lov og instruks
om Riksrevisjonen.
Ny strategisk plan for perioden 2014–2018 blei vedtatt
i desember 2013. Den strategiske planen tar for seg dei viktigaste
utfordringane Riksrevisjonen står overfor for å kunne løyse samfunnsoppdraget
i tråd med visjonen. Det er definert tre strategiske mål for perioden
2014–2018:
Revisjonen skal ha stor samfunnsmessig relevans og
aktualitet.
Riksrevisjonen prioriterer revisjonsoppgåvene
ut frå ei samla vurdering av risiko og kva som er vesentleg.
Det er sendt 11 forvaltningsrevisjonsrapportar
i Dokument 3-serien til Stortinget i 2014. Riksrevisjonen har også
gitt ut to administrative rapportar. Dette er hovudsakleg rapportar
som har å gjere med tema innanfor dei strategiske satsingsområda.
Ved årsskiftet var det påbegynt 16 forvaltningsrevisjonar som skal
vidareførast i 2015. Dei fleste av desse revisjonane har å gjere
med tema innanfor dei strategiske satsingsområda.
Resultata frå selskapskontrollen 2013 er rapporterte
til Stortinget gjennom Dokument 3:2 (2014–2015). Fleire av dei utvida
selskapskontrollane er innanfor dei strategiske satsingsområda.
Det same gjeld for nokre av dei tidlegare sakene som har vore gjenstand
for oppfølging gjennom selskapskontroll for 2013. Nokre av dei rapporterte
selskapskontrollane har også å gjere med tema som går på tvers av
departement.
Det er påbegynt fleire utvida kontrollar der
ein ventar at resultata blir rapporterte til Stortinget gjennom
Dokument 3:2 (2015–2016).
Resultata frå rekneskapsrevisjonen for 2013
er rapporterte til Stortinget gjennom Dokument 1 (2014–2015). 20
av 38 departementsvise merknader er innanfor dei strategiske satsingsområda.
Det er påbegynt fleire revisjonar der ein ventar at resultata blir rapporterte
til Stortinget gjennom Dokument 1 (2015–2016).
Riksrevisjonen skal vere eit profesjonelt revisjons-
og kontrollorgan med høg kompetanse. Planlegging, gjennomføring,
rapportering og kommunikasjon skal utførast på ein måte som gjer
at Stortinget, forvaltninga og allmenta opplever Riksrevisjonen
som profesjonelle.
Merknadene frå Stortinget til dokumenta frå Riksrevisjonen
viser at Riksrevisjonen har høg tillit hos oppdragsgivaren. Som
kontrollorgan for Stortinget er Riksrevisjonen også avhengig av
tillit frå allmenta. Ipsos MMI gjennomførte på oppdrag av Riksrevisjonen
ei opinionsundersøking i 2014. Resultatet viste mellom anna at 87
prosent av dei spurde meiner at Riksrevisjonen har høgt truverd
og medarbeidarar med høg kompetanse. Medieomtalen for 2014 indikerte
heller ikkje sviktande tillit, verken i tradisjonelle eller sosiale
media.
Brukarundersøkingar i forvaltninga, som blei gjennomførte
etter at revisjonsresultata for alle dei tre revisjonstypane var
lagde fram, viser gode resultat. Særleg dialogen med Riksrevisjonen
blir opplevd som god, og dei tilsette i Riksrevisjonen blir oppfatta som
profesjonelle og kompetente.
Revisjonsmetodikken i Riksrevisjonen er i tråd med
internasjonale standardar. Det blir arbeidd kontinuerleg for at
revisjonen skal vere så profesjonell som mogleg.
For å sikre at planlegginga, gjennomføringa
og rapporteringa av revisjon og kontroll skjer i tråd med lov, instruks
og revisjonsstandardar, gjennomfører Riksrevisjonen periodisk inspeksjon
(kvalitetskontroll utanom linja) av dei ulike revisjonstypane.
Avvik som blir avdekte i kontrollane, blir brukte som
innspel til det kontinuerlege forbetringsarbeidet.
God leiing, organisering og styring skal sikre
effektiv oppgåveløysing og fleksibel ressursbruk. Leiarar og medarbeidarar
skal saman sikre at det er samsvar mellom oppgåver og kompetanse
og gjennomføring av arbeidet.
I perioden har det vore gjennomført ei omorganisering
der eit sentralt formål var å vidareutvikle sterke kompetansemiljø.
Vidare har det vore gjennomført tiltak for å forbetre rutinar for
formidling og oppfølging av strategiske avgjerder, implementering
av nye leiar- og medarbeidarkrav, kompetanseutvikling og forenkling
og forbetring av sentrale støttesystem.
Riksrevisjonen skal ved revisjon av rekneskapane
kontrollere om rekneskapen gir eit riktig bilete av den økonomiske
verksemda, mellom anna:
a) Stadfeste
at rekneskapane ikkje inneheld vesentlege feil og manglar.
b) Kontrollere om dei disposisjonane som
ligg til grunn for rekneskapen, er i samsvar med Stortingets vedtak
og føresetnader og gjeldande regelverk, og om disposisjonane er
akseptable ut frå normer og standardar for statleg økonomiforvaltning.
Den årlege finansielle revisjonen for rekneskapsåret
2013 omfatta 17 departement og Statsministerens kontor, med til
saman 215 underliggjande etatar, i tillegg til Stortinget og tre
verksemder som ligg under Stortinget.
Riksrevisjonen reviderte også:
Rekneskapane til
Garantikassen for fiskarar og Likviditetsfondet i pensjonstrygda
for fiskarar.
Bruk av fylkesvegmidlar som blir rekneskapsførte
av Statens vegvesen (etter avtale). Det er sendt oppsummeringsbrev
til 18 fylkesrevisjonar om resultatet av denne kontrollen.
Dei kommunevise skatterekneskapane, som
er delrekneskapar til skatteetaten sine samla rekneskapar.
I tillegg gav Riksrevisjonen revisjonsmelding
til fem nordiske verksemder og til FN-sambandet.
Av til saman 215 statlege verksemder som fekk revisjonsmelding,
fekk 13 melding om vesentlege feil og manglar ved rekneskapane,
og 25 fekk vesentlege merknader til utvalde disposisjonar. 14 av
dei 17 departementa fekk vesentlege merknader til budsjettgjennomføringa
og etatsstyringa.
Blant dei 25 verksemdene som fekk vesentlege merknader
til utvalde disposisjonar, var det fleire etatar med ansvar for
viktige samfunnstenester. Riksrevisjonen fann det alvorleg at fleire
av desse store verksemdene hadde fått merknader fleire år på rad.
Det generelle inntrykket var at statsforvaltninga og
rekneskapane og budsjettdisponeringa til staten hadde god kvalitet.
Det er likevel rom for forbetringar. Dette er hovudfunna:
Uklarheiter og manglande
samordning i val av finansielt rammeverk.
Svakheiter ved tryggleiken i informasjonssystema.
Manglar ved gjennomføring av fleire tenester
av stor betydning for tryggleik og velferd.
Mangelfull styring av fleire store prosjekt
i forvaltninga.
Utfordringar med fleire av styrings- og
kontrollsystema til forvaltninga.
Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen
om statlege interesser i selskap m.m. blir forvalta i samsvar med
Stortingets vedtak og føresetnader. Kontrollen skal belyse forhold
av stor samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn av vurderingar
av risiko og kva som er vesentleg.
Kontrollen blir utført ut frå desse perspektiva:
Etterleving av lover,
reglar og vedtak.
Varetaking av samfunnsmessige oppgåver
og sektorpolitiske mål.
Effektiv og økonomisk forsvarleg drift.
Korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen.
Kontrollen for 2013 omfatta 125 selskap og verksemder
fordelte på heil- og deleigde aksjeselskap, helseføretak, statsføretak,
særlovselskap og studentsamskipnader.
Riksrevisjonen hadde merknader til korleis statsråden
hadde forvalta statlege interesser under Helse- og omsorgsdepartementet,
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Vidare hadde Riksrevisjonen merknader til gjennomføringa
av eigarpolitikken til regjeringa når det gjaldt kapitalstruktur
i selskap. Kontrollane viste at eigarskapsutøvinga på dei undersøkte
områda må styrkjast gjennom betre oppfølging av fastsette mål og
krav.
Vidare viste kontrollen:
At helseføretaka
hadde mangelfulle beredskapsplanar for ikt, vann og strøm.
At det var manglande tryggleik rundt helseopplysningar
i helseføretaka.
At Norsk Tipping kan effektiviserast.
At mange selskap hadde høg eigenkapitaldel.
At universitet og høgskolar må følgje opp
selskapa sine betre.
At ikt-prosjekta i spesialisthelsetenesta
var lite samordna.
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkingar
av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå Stortingets
vedtak og føresetnader skaffe relevant informasjon til Stortinget
om iverksetjing og verknader av offentlege tiltak e.l., mellom anna:
a) Om forvaltninga
bruker ressursar til å løyse oppgåver som samsvarer med Stortingets
vedtak og føresetnader.
b) Om ressursbruken og verkemidla i forvaltninga er
effektive med tanke på dei måla Stortinget har sett på området.
c) Om regelverk fastsette av Stortinget
blir etterlevde.
d) Om styringsverktøya, verkemidla og regelverket til
forvaltninga er effektive og formålstenlege for å følgje opp Stortingets
vedtak og føresetnader.
e) Om avgjerdsgrunnlaget frå regjeringa
til Stortinget er tilstrekkeleg.
f) Om forvaltninga gjennomfører den vedtatte
miljøpolitikken, slik at prinsippet om berekraftig utvikling og
god forvaltning av naturressursane blir etterlevd.
Forvaltningsrevisjon bør avgrensast til saker
av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig interesse.
Riksrevisjonen sende 11 forvaltningsrevisjonar til
Stortinget i 2014. Revisjonane rapporterer om forhold som dreier
seg om manglande gjennomføringsevne av politiske vedtak, låg måloppnåing
og svak samordning mellom aktørar i forvaltninga. Fleire revisjonar
viser at det også er eit potensial for å auke effektiviteten i oppgåveløysinga.
Eit sentralt funn i nokre revisjonar er at det er eit potensial
for betre bruk av statlege verkemiddel og ressursar og meir koordinert
verkemiddelbruk. I fleire av revisjonane er det påvist eit behov
for å styrkje koordineringa mellom ulike delar av statsforvaltninga
og/eller på tvers av forvaltningsnivåa. Enkelte revisjonar viser vidare
at det er svakheiter i styringssystema og internkontrollen i forvaltninga.
Enkelte forvaltningsrevisjonar blir ikkje sende
til Stortinget som eiga sak, men trykte i ein administrativ rapportserie
og sende til kontroll- og konstitusjonskomiteen, den aktuelle fagkomiteen
og aktuelle departement til orientering.
Det blei utarbeidd to administrative rapportar
i 2014:
Riksrevisjonen følgjer opp alle forvaltningsrevisjonar
som er behandla i Stortinget, ved å kontrollere at forvaltninga
har sett i verk tiltak for å rette opp påviste manglar. Oppfølginga
skjer normalt tre år etter stortingsbehandlinga. Resultata blir
presenterte for Stortinget i det årlege Dokument 3:1.
Dokument 3:1 (2014–2015) omhandla oppfølginga
av 11 forvaltningsrevisjonar. For 10 av sakene viste oppfølginga
at forvaltninga hadde gjort forbetringar, og sakene blei avslutta.
Éi sak blir følgd vidare:
I 2014 arrangerte Riksrevisjonen sju pressekonferansar
i samband med offentleggjering av dokument.
Dei mest omtalte sakene i 2014 var Riksrevisjonens
undersøkingar om barnefattigdom, varetaking av veteranar frå internasjonale
operasjonar og arbeidsretta oppfølging frå Nav av personar med nedsett
arbeidsevne. Saker frå Dokument 1 (2014–2015) som blei spesielt
mykje omtalte, var moderniseringa av ikt i arbeids- og velferdsetaten,
Autosys-systemet i Statens vegvesen, ikt-tryggleik i statsforvaltninga og
Sivilforsvaret si evne til forsterking av nød- og beredskapsetatane.
Negativ omtale av Riksrevisjonen i media gjekk ned
frå 9 prosent i 2013 til 4 prosent i 2014. Medieomtale blir vekta
negativt dersom leiinga for verksemda eller leiinga i departementet
uttrykker ueinigheit med Riksrevisjonens funn/konklusjonar eller
det er en sak som kan svekke Riksrevisjonens omdømme.
Riksrevisjonen har bidratt med undervisning
og foredrag i fleire samanhengar, mellom anna for forvaltning, statlege
selskap, interesseorganisasjonar og utval, og på etterspurnad frå
eksterne kursarrangørar. I 2014 heldt riksrevisor og medarbeidarar
i Riksrevisjonen ei rekkje revisjonsfaglege og andre foredrag i eksterne
forum.
Riksrevisjonen har ein elektronisk tipskanal
på heimesida si. I 2014 blei det registrert 126 tips. Dei fleste
av tipsa gjeld saker som ikkje kan karakteriserast som mislege forhold,
men som likevel kan vere nyttige for revisjonen.
Riksrevisjonen vedtok i 2014 ein ny strategi
for den internasjonale verksemda. Strategien gir retning og grunnlag
for prioriteringar i det internasjonale engasjementet vårt i perioden
2014–2018. Den internasjonale strategien skal støtte opp under og
reflektere måla som er nedfelte i den strategiske planen vår for 2014–2018.
Spesielt blir det understreka at det er viktig at Riksrevisjonen
utviklar og har høg fagleg kompetanse. Det er viktig at det internasjonale
arbeidet støttar opp under dette målet og legg til rette for å styrkje
kunnskap og dele erfaring på område som er viktige for Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har også eit ansvar for å hjelpe andre land med å
byggje opp ei statleg revisjonsmyndigheit gjennom eit sterkt og
tydeleg internasjonalt engasjement. Bistandsprosjekta til Riksrevisjonen
er bygde på tankegangen om at uavhengige og effektive riksrevisjonar
er ein føresetnad for å sikre ein velfungerande kontroll av offentleg
sektor og nedkjemping av korrupsjon og mislege forhold.
Riksrevisjonen har som mål aktivt å søkje oppdrag
som ekstern revisor i internasjonale organisasjonar som er viktige
for Noreg. I tråd med prinsippa til INTOSAI ønskjer Riksrevisjonen
gjennom dette arbeidet å påverke til større openheit og betre forvaltning
i dei mange internasjonale organisasjonane som Noreg er medlem av.
Riksrevisjonen har hatt som mål å ha mellom
fem og åtte oppdrag som ekstern revisor i internasjonale organisasjonar.
I 2014 hadde Riksrevisjonen desse revisjonsoppdraga:
EFTAs overvakingsorgan
(ESA), EFTA-domstolen og EFTA-sekretariatet og EØS-overføringane
til nye EU-medlemmer
Riksrevisjonen har vore medlem av EFTA Board
of Auditors (EBOA) i Brussel sidan 1992. Den noverande medlemmen
frå Riksrevisjonen blei nemnd opp frå 1. januar 2012 og er vald
som leiar av EBOA.
NATOs revisjonsråd
Riksrevisjonen har sidan 1. september 2010 vore
representert med éin medlem i NATOs revisjonsråd i Brussel. Representanten
sit i ein periode på fire år og avslutta oppdraget sitt 31. august 2014.
EPOs revisjonsråd
Riksrevisjonen har sidan 1. januar 2013 hatt éin
representant i revisjonsrådet for EPO (Den europeiske patentorganisasjonen)
i München. Representanten sit i ein periode på fem år.
CERNs rådgivande revisjonskomité (SACA)
Riksrevisjonen har sidan 1. januar 2013 hatt éin
representant i CERNs rådgivande revisjonskomité SACA (Standing Advisory
Committee on Audits) i Genève. Representanten sit i ein periode
på tre år.
INTERPOL – den internasjonale politiorganisasjonen
Riksrevisjonen blei nemnd ut som ekstern revisor
for INTERPOL (International Criminal Police Organization) i Lyon
hausten 2010. Oppdraget var opphavleg for ein periode på tre år,
men blei i 2013 fornya for ytterlegare tre år (rekneskapsåra 2013–2015).
Nordic Optical Telescope Scientific Association (NOTSA)
NOTSA er formelt ein svensk stiftelse som blei
grunnlagd som ein non-profit-organisasjon i 1984. Revisjonsansvaret
har gått på omgang mellom riksrevisjonane i dei nordiske landa.
Riksrevisjonen har hatt revisjonsansvaret i fire år, dvs. for rekneskapsåra
2010–2013. Oppdraget blei avslutta i juni 2014.
Fagfellevurderingar (peer reviews) er eit nyttig verktøy
for riksrevisjonar for å få gjennomført revisjonsfaglege og institusjonelle
vurderingar av revisjonspraksis og eigen organisasjon. Erfaringar
viser at dei revisorane som deltar i slike institusjonsgjennomgangar,
har stort fagleg utbytte.
Mot slutten av 2013 starta revisorar frå Riksrevisjonen
arbeidet med å leie det internasjonale teamet som gjennomførte ei
fagfellevurdering av den amerikanske riksrevisjonen (U.S. GAO) sin
praksis for både rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Det
var fjerde gongen Riksrevisjonen deltok i ei fagfellevurdering av
GAO og andre gongen Riksrevisjonen leidde arbeidet. Arbeidet blei
avslutta og rapport send til GAO i september 2014.
To medarbeidarar frå Riksrevisjonen deltok i 2014
i fagfellevurdering av riksrevisjonen i Litauen. Det internasjonale
teamet for denne fagfellevurderinga blei leidd av European Court
of Auditors (ECA), og representantane frå Riksrevisjonen deltok
med ekspertise på rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Arbeidet
blei avslutta og rapport send til riksrevisjonen i Litauen i november
2014.
Riksrevisjonen er medlem av den globale organisasjonen
av riksrevisjonar, International Organization of Supreme Audit Institutions
(INTOSAI), og den regionale organisasjonen for Europa, European
Organisation of Supreme Audit Institutions (EUROSAI).
INTOSAI er etablert for å vere ein møteplass
for utveksling av idear og erfaringar mellom riksrevisjonar. Organisasjonen
skal bidra til å fremme den faglege utviklinga av revisjonsfaget
for offentleg revisjon. Riksrevisjonen speler i dag ei viktig rolle
i INTOSAI, og riksrevisoren er medlem av styret og av finans- og
administrasjonskomiteen (FAC) i organisasjonen.
Riksrevisjonen er gjennom medlemskapen i FAC del
av ei arbeidsgruppe som skal utarbeide ein ny strategisk plan for
INTOSAI for perioden 2017–2023.
Hausten 2013 vedtok kongressen for INTOSAI grunnleggjande
prinsipp for offentleg revisjon (ISSAI-rammeverket). Gjennom 2014
har arbeidet halde fram med gjennomgang og vidareutvikling av standardar
og retningslinjer for kvar av revisjonstypane.
ISSAI-rammeverket omfattar krav til institusjonelt
sjølvstende og etikk, overordna styring og leiing, generelle prinsipp
for offentleg revisjon og metodikk for finansiell revisjon, etterlevingsrevisjon
og forvaltningsrevisjon.
Riksrevisjonen deltar i INTOSAIs arbeid med
implementeringa av standardane mellom anna gjennom utarbeiding av
handbøker, fagseminar med regionale riksrevisjonar og foredrag på
internasjonale seminar for offentleg revisjon.
Implementering av ISSAI-ane (International Standards
for Supreme Audit Institutions) er ein viktig del av bistandsarbeidet
Riksrevisjonen utfører mot riksrevisjonar i utviklingsland.
Riksrevisjonen leiar komiteen i INTOSAI som har
ansvar for å utarbeide og halde ved like standardar for etterlevingsrevisjon
(Compliance Audit). Riksrevisjonen er i tillegg medlem av komiteane
for forvaltningsrevisjon og rekneskapsrevisjon. I løpet av 2014
er det lagt fram oppdaterte internasjonale standardar for forvaltningsrevisjon.
Riksrevisjonen har i 2014 deltatt i prosjektet
Development of ISSAI 5300 on Guidelines on IT Audits og prosjektet
Updating ISSAI 5310 on Information Systems Security Audit i INTOSAI
IT Working Group. Arbeidet med å utvikle desse standardane held
fram i 2015.
Riksrevisjonen har gjennom engasjementet i EUROSAI
IT Working Group i 2014 deltatt i ein parallellrevisjon av om det
er etablert ein forsvarleg prosess for søknad, produksjon og utsending
av biometriske pass. Revisjonen blir gjennomført i sju land i Europa
og vil gi eit godt bilete av kor effektivt og sikkert politiet i
Noreg utfører dette arbeidet samanlikna med andre land. Ein sluttrapport
frå revisjonen vil bli ferdigstilt i løpet av våren 2015.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAIs arbeidsgruppe
for institusjonsutvikling av riksrevisjonar. Denne gruppa har produsert
fleire retningslinjer for korleis riksrevisjonar best kan utviklast.
Gjennom denne typen arbeid blir det stimulert til større grad av samordning
av kapasitetsbyggingsaktivitetar mellom dei mange aktørane som er
involverte i aktivitetane.
Noreg har lenge hatt ei aktiv rolle i INTOSAIs miljøarbeidsgruppe.
Riksrevisjonen deltar for tida i tre prosjekt som greier ut risiko
og revisjonstilnærmingar på områda marint miljø, miljøevalueringar
og energieffektivitet. I 2014 har Riksrevisjonen også leidd arbeidet
med oppdatering av ein rettleiar om integrering av mislegheitsaspektet
ved gjennomføring av revisjonar av miljø- og ressursforvaltning.
Seks år som leiar av EUROSAIs arbeidsgruppe for
miljørevisjon blei avslutta i 2014. Oppgåvene til arbeidsgruppa,
som no vert leia av Estland, er å spreie kunnskap om miljørevisjon
til medlemmene, bidra til samarbeid på området og styrkje metodisk og
tematisk kunnskap innan området miljørevisjon.
Det nordiske samarbeidet mellom riksrevisjonane
i Danmark, Sverige, Finland, Færøyane, Island og Noreg går føre
seg på både riksrevisor- og ekspertnivå. Gjennomgåande tema i 2014
har vore revisjon av informasjonstryggleik i staten, eigarstyring
og eigarskapsforvaltning og risiko- og områdeanalysar knytte til
revisjon.
Den norske og den russiske riksrevisoren tok
i 2011 initiativ til ein felles revisjon av Arktisk råd. I tillegg
til Russland og Noreg – som koordinerer arbeidet – har Danmark,
Sverige og USA deltatt i revisjonen, medan Finland, Island og Canada
har vore observatørar. Formålet har vore å 1) beskrive dei miljømessige
utfordringane og dei økonomiske moglegheitene i Arktis, 2) vurdere
i kva grad Arktisk råd og dei nasjonale styresmaktene møter utfordringane,
og 3) vurdere på kva måte tilrådingane frå rådet blir følgde opp,
og om rådet er formålstenleg organisert.
Landa har utarbeidd nasjonale rapportar til
sine respektive parlament og med utgangspunkt i dei utarbeidd eit
felles memorandum. Den norske rapporten blei levert Stortinget 17. desember
2014 (Dokument 3:3 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med Arktisk råd). Det felles memorandumet blei sendt til
Stortinget i februar 2015.
Den norske og den russiske riksrevisjonen gjennomførte
i perioden 2008–2009 ein parallellrevisjon av atomtryggleiksarbeidet
i nordområda. Revisjonen blei rapportert til Stortinget i Dokument
3:9 (2009–2010). Vidare blei det gjennomført ein revisjon i 2010
som blei rapportert til Stortinget i Dokument 3:5 (2011–2012). I
perioden 2013–2014 er det gjennomført ein parallell oppfølgingsrevisjon
av atomtryggleiksarbeidet i nordområda. Revisjonen blei rapportert
i Dokument 3:1 (2014–2015) Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelser
som er behandlet av Stortinget.
På eit nordisk-baltisk riksrevisormøte i 2011
blei det tatt initiativ til ein samarbeidsrevisjon om nasjonalparkar.
I tillegg til Noreg har Bulgaria, Danmark, Litauen, Kroatia, Polen
og Ukraina deltatt. Landa har utarbeidd nasjonale rapportar til
sine respektive parlament og med utgangspunkt i dei utarbeidd ein
fellesrapport. Den norske rapporten blei offentleggjord 9. februar
2014 (Administrativ rapport 1 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøking
av forvaltninga av nasjonalparkar). Fellesrapporten blei underteikna av
riksrevisorane i desember 2014.
Målet for utviklingssamarbeidet er å bistå riksrevisjonar
i utvalde land slik at dei kan bidra meir effektivt til å fremme
eit godt styresett. I dette arbeidet tar Riksrevisjonen utgangspunkt
i dei internasjonale standardane for offentleg revisjon, gir opplæring
og rettleiing innan ulike revisjonsformer og støtte til styrking
av institusjonane. Riksrevisjonen har også bistått med ei kvalitetsvurdering
av fleire riksrevisjonar i utviklingsland gjennom bruken av eit
nytt rammeverk frå International Organization of Supreme Audit Institutions
(INTOSAI) for måling av kvalitet på og identifisering av utviklingsbehov
hos riksrevisjonar i utviklingsland.
Riksrevisjonen hadde i 2014 eit samarbeid med riksrevisjonane
i Makedonia, Nepal, Uganda, Sør-Sudan og Zambia og ein institusjonell
partnarskap med sekretariatet for engelskspråklege riksrevisjonar i
Afrika (AFROSAI-E). I juni 2014 blei samarbeidet med riksrevisjonen
i Sør-Sudan satt på vent som følgje av borgarkrigstilstandar i landet.
Samarbeidet vil ikkje bli tatt opp igjen før det er politisk stabilitet.
Samarbeidet med riksrevisjonen i Zambia blei fornya
for ein ny treårsperiode i 2014. I 2014 har samarbeidet omfatta
styrking av forvaltningsrevisjon, ikt-revisjon, inntektsrevisjon
og etablering av elektroniske revisjonsstøtteverktøy. Støtte frå
Riksrevisjonen har bidratt til at fem forvaltningsrevisjonsrapportar
er presenterte for parlamentet. I tillegg har bistanden til ikt-revisjonen
bidratt til at viktige funn i ikt-forvaltninga er rapporterte i
den årlege zambiske riksrevisjonsrapporten.
Den nepalske riksrevisjonen har eit samarbeid med
Riksrevisjonen om mellom anna lovutforming, strategisk planlegging,
rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon.
I 2014 var starta eit samarbeid om miljørevisjon.
I september 2014 var riksrevisor Per-Kristian Foss
på besøk i Nepal for å promotere viktigheita av uavhengige riksrevisjonar
i samband med den pågåande grunnlovsprosessen i landet. Han hadde
mellom anna møte med statsministeren, finansministeren og andre
leiande politikarar i landet. Riksrevisjonen samarbeider tett med
Verdsbanken i samband med kapasitetsstyrkinga av riksrevisjonen
i Nepal.
AFROSAI-E er ei samanslutning av engelskspråklege
riksrevisjonar i Afrika, og sekretariatet har base i Sør-Afrika.
AFROSAI-E omfattar 25 land.
Riksrevisjonen og den svenske riksrevisjonen
initierte og finansierte ei evaluering av AFROSAI-E i 2014. Evalueringa
konkluderte med at AFROSAI-E har fått større betydning og relevans
for medlemslanda, og at organisasjonen gir god bistand med avgrensa
ressursar. Organisasjonen bidrar til institusjonsutvikling av riksrevisjonane
i regionen og er sentral i utarbeidinga av rettleiingsmateriale,
kvalitetssikring og styrking av posisjonen til riksrevisjonane i
medlemslanda. Organisasjonen går inn i ein ny strategisk periode
i 2015 med vekt på å implementere grunnleggjande revisjonsmetodikk
i medlemslanda.
Riksrevisjonen har i 2014 bidratt til utarbeiding av
rettleiingsmateriale og opplæring innanfor fleire revisjonsdisiplinar
og til kvalitetsgjennomgangar av utvalde riksrevisjonar i regionen.
Riksrevisjonen hadde ein norsk medarbeidar knytt til sekretariatet som
langtidsrådgivar i heile 2014.
Riksrevisjonen etablerte i 2012 eit petroleumsprogram
med formålet å bistå riksrevisjonar i å utvikle og/eller styrkje
revisjonen av petroleumssektoren. Programmet samarbeider tett med
NORAD-programmet Olje for utvikling og internasjonale og regionale
aktørar som AFROSAI-E og INTOSAI Development Initiative (IDI).
Riksrevisjonen i Uganda har vore forsøksland
for Petroleumsprogrammet, og samarbeidet med riksrevisjonen i Uganda
omfattar overordna risikovurderingar, forvaltningsrevisjon innan
petroleum og miljø og støtte til revisjonar av kontraktane mellom
staten og oljeselskapa (Production Sharing Agreements). Samarbeidet
omfattar også kontakt og koordinering med andre relevante aktørar
og støtte til kurs og opplæring.
Som ei utviding av Petroleumsprogrammet inngjekk
Riksrevisjonen eit samarbeid med den sørsudanske riksrevisjonen
i 2013. Siktemålet var å bidra til sterkare kontroll med petroleumssektoren.
I 2014 bidrog Riksrevisjonen, i samarbeid med mellom andre Olje
for utvikling, til kartlegging og risikoanalyse av petroleumssektoren
i landet og til planlegging av ulike revisjonar innanfor oljesektoren.
Etter førespurnad om bistand frå den tanzanianske
riksrevisjonen gjennomførte Riksrevisjonen i 2014 ein studie i Tanzania
for å vurdere føresetnader for bistand innanfor petroleumssektoren.
Tanzania har gjort betydelege gassfunn, og det er venta store statsinntekter
frå sektoren. På bakgrunn av forstudien har Riksrevisjonen bestemt
at dei vil innleie eit samarbeid med den tanzanianske riksrevisjonen,
førebels for ein toårsperiode, for å avklare om føresetnadene for
eit meir langsiktig samarbeid er til stades.
Riksrevisjonen har eit fireårig samarbeid med riksrevisjonen
i Makedonia fram til 2016. Samarbeidet blei innleidd på bakgrunn
av søknad frå den makedonske riksrevisjonen til IDIs givarsekretariat. Samarbeidet
omfattar i hovudsak utvikling av it-infrastruktur og innføring av
eit elektronisk revisjonsstøtteverktøy i organisasjonen.
IDI er INTOSAIs organ for institusjonell bistand og
utvikling. Riksrevisjonen sitt utviklingssamarbeid skal vere tett
kopla til arbeidet IDI gjer for utviklinga av riksrevisjonar. Dette
nære samarbeidet er utvikla vidare i 2014. Søknadsmengda til IDIs
givarsekretariat viser at det er eit stort behov for støtte til
institusjonsutvikling.
Riksrevisjonen har forplikta seg til å ta på
seg ein del av desse førespurnadene om bistand. I tillegg gir Riksrevisjonen
eit årsverk i form av hospitering til IDI, og bistår elles IDI ved
behov.
Den strategiske planen har ein tidshorisont
på fire år. I tillegg blir det utarbeidd årlege verksemdsplanar,
som av omsyn til revisjonssyklusen i rekneskapsrevisjonen gjeld
frå 1. mai til 30. april.
Til dei strategiske måla er det utforma operasjonelle
mål som konkretiserer ambisjonane for perioden. Det er også utarbeidd
eit sett av resultatindikatorar knytte til de strategiske måla.
Overvaking av resultatindikatorane er eit styringsverktøy for leiinga for
å identifisere behov for intern kvalitetsforbetring.
Indikatorane gir nyttig bakgrunnsinformasjon ved
dei årlege risikovurderingane av operasjonelle mål og såleis også
ved vurderinga av nødvendige utviklingstiltak i dei årlege verksemdsplanane.
I verksemdsplanane blir prioriterte revisjonsoppgåver
nedfelte ut frå ei overordna vurdering av risiko innan kvart av
departementa og på tvers av departementa. Dette utgjer den viktigaste
delen av verksemdsplanen. I tillegg inneheld planen styringssignal
til avdelingane og ein nærmare omtale av prioriterte utviklingstiltak
for å sikre ein så effektiv og god revisjon som mogleg.
Riksrevisjonen bruker eit elektronisk styringsinformasjonssystem
til å fordele og rapportere forbruk av ressursar til oppgåver av
både revisjonsfagleg og administrativ art på årleg basis. Erfaringstal
gir også grunnlag for meir treffsikre ressursanslag ved framtidig
planlegging.
Risikovurderinga av dei operasjonelle måla blei oppdaterte
i januar 2014 etter ein prosess i dei enkelte avdelingane og i tenestemannsorganisasjonane. Risikoen
for desse fire operasjonelle måla blei vurdert som kritisk:
Riksrevisjonen prioriterer
revisjonsoppgåvene og ressursbruken etter ei heilskapleg vurdering av
risiko og kva som er viktig, på tvers av departementsområda.
Riksrevisjonen gjennomfører revisjon og
rettleiing med høg fagleg kvalitet og i tråd med lov, instruks og
internasjonale standardar.
Riksrevisjonen tar tydelege strategiske
avgjerder og sikrar gjennomføring i organisasjonen.
Riksrevisjonen legg vekt på god fagleg
leiing som gir meirverdi og kvalitet i oppgåveløysinga.
Primæroppgåvene til Riksrevisjonen blei gitt
høgaste prioritet også i verksemdsplanen for 2014–2015. I tillegg
blei desse tiltaka sette i verk:
Arbeid med verksemdsarkitektur
Nye lokale for hovudkontoret
Forenkle og effektivisere oppgåver, prosessar
og rutinar
Kultur- og organisasjonsutvikling
Forbetre rutinar for formidling og oppfølging
av strategiske avgjerder
Andre utviklingstiltak
Riksrevisjonen etablerte i 2011 eit enkelt miljøleiingssystem.
Riksrevisjonen er nøgd med at energibruken har gått
ned med 11,4 prosent. Det indikerer at tiltaka som er sette i verk,
fungerer som venta. Kjeldesorteringsgraden har ein reduksjon på
2 prosentpoeng. Flytting av kontor under omorganiseringa i 2014
verka inn på avfallssorteringa. Avfallsmengda var på over 6 tonn
meir enn i 2013.
Talet på videokonferansar har auka mykje frå 2013.
Bruken av digitale løysingar har auka.
Riksrevisjonen er med på den statlege ordninga med
kjøp av klimakvotar. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) registrerer
og rapporterer om klimakvotar for flyreiser.
Det har vært mindre reiser innanlands, medan
talet på utanlandsreiser utanfor Europa har auka.
Det er eit overordna tryggleiksmål at all informasjonsbehandling
skal utførast i tråd med lovpålagde krav og på ein slik måte at
tilliten til Riksrevisjonen ikkje blir svekt. Tryggleikstilstanden
i Riksrevisjonen blir oppfatta som tilfredsstillande.
Riksrevisjonen har ein eigen tryggleiksleiar
som får bistand av eit rådgivande organ – Sikkerhetsforumet. Det
var fire møte i dette forumet i 2014.
I 2014 blei trusselvurderinga for Riksrevisjonen oppdatert.
Vurderinga skal liggje til grunn for risikovurderingar av interne
ikt-system og utgjere grunnlaget for å identifisere aktuelle generelle
tryggingstiltak. På grunnlag av vurderinga i år er det innført grenser
for til kva land det er lov å ta med utstyr som kan koplast til
nettet til Riksrevisjonen. Trafikken ut og inn av Riksrevisjonen
blir overvaka etter avtale av NorCERT, og Riksrevisjonen blei i
2014 med som deltakar i NSMs prosjekt «Allvis» for å betre tryggleiken.
Vi ser det framleis som viktig å gjennomføre bevisstgjerings- og
opplæringstiltak, og Riksrevisjonen deltok mellom anna i Nasjonal tryggleiksmånad
i 2014. Riksrevisjonen blir halden oppdatert om aktuelle tryggleiksspørsmål
ved å delta på konferansar og seminar, mellom anna i regi av NSM
og NORSIS, og ved jamleg kontakt med og mottak av informasjon frå
tryggleiksstyresmaktene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Mani Hussaini og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens årsmelding
for 2014.
Komiteen er tilfreds med at planlagte
tiltak for 2014 i hovedsak er gjennomført i tråd med virksomhetsplanen.
Komiteen merker seg at 2014 var
det første året i en fireårig strategisk planperiode i Riksrevisjonen
og at det er definert tre strategiske mål for perioden 2014–2018:
«aktuell og samfunnsnyttig revisjon», «profesjonell revisjon og
kontroll» og «god ledelse og effektiv ressursbruk». Komiteen ser
positivt på de strategiske målene og gir sin tilslutning til årsmeldingens
nærmere beskrivelse av dem.
Riksrevisjonen ble omorganisert per 1. mai 2014. Komiteen er
tilfreds med at omorganiseringen bidrar til at Riksrevisjonen fokuserer
mer på kompetanseutvikling og ledelse. Etter komiteens oppfatning
er det viktig at Riksrevisjonen følger opp disse områdene for å
videreutvikle det sterke kompetansemiljøet.
Riksrevisjonen gjennomfører årlig brukerundersøkelser
for de ulike revisjonstypene. Resultatene fra brukerundersøkelsene
viser at Riksrevisjonen stort sett har en god måloppnåelse når det
gjelder de aktuelle resultatindikatorene. Komiteen merker
seg at de gode resultatene gjelder alle revisjonstypene og at det
er spesielt gode resultater når det gjelder hvorvidt forvaltningen
opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen
av oppgavene.
Den årlige finansielle revisjonen for regnskapsåret
2013 omfattet 17 departementer og Statsministerens kontor, med til
sammen 215 underliggende etater, i tillegg til Stortinget og tre
virksomheter som ligger under Stortinget. Den årlige revisjonen
og kontrollen av Arbeidsdepartmentet (Arbeids- og sosialdepartmentet
fra 2014) ble behandlet i en egen innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, fordi
komiteen så behov for en noe mer omfattende behandling av revisjonen
og kontrollen med Arbeidsdepartementet når det gjelder moderniseringen av
IKT i arbeids- og velferdsetaten. Det ble avholdt to kontrollhøringer
som ledd i behandlingen, hhv. 28. november 2014 og 2. februar 2015.
Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen
følger opp dette området.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2013 omfattet 125 selskaper og virksomheter fordelt
på hel- og deleide aksjeselskaper, helseforetak, statsforetak, særlovselskap
og studentskipnader. Komiteen merker seg at noen
av de rapporterte selskapskontrollene omhandler temaer som går på
tvers av departementer. Komiteen mener det er positivt
at Riksrevisjonen har slike kontroller på tvers av departementene.
Riksrevisjonen sendte 11 forvaltningsrevisjoner til
Stortinget i 2014. Komiteen merker seg at revisjonene
rapporterer om forhold som dreier seg om manglende gjennomføringsevne
av politiske vedtak, lav måloppnåelse og svak samordning mellom
aktører i forvaltningen. Flere revisjoner viser at det er et potensial
for å øke effektiviteten i oppgaveløsningen. I flere av revisjonene
er det også påvist et behov for å styrke koordineringen mellom ulike
deler av statsforvaltningen og på tvers av forvaltningsnivåer. Komiteen vil
understreke at dette er viktige temaer som settes på dagsordenen
av Riksrevisjonens rapporter.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
i 2014 vedtok en ny strategi for den internasjonale virksomheten
som skal gi retning og grunnlag for prioriteringer i det internasjonale
engasjementet til Riksrevisjonen i perioden 2014–2018. Komiteen vil
understreke betydningen av at Riksrevisjonen hjelper andre land
med å bygge opp en statlig revisjonsmyndighet gjennom et sterkt
og tydelig internasjonalt engasjement. Komiteen mener
det er av stor betydning at Riksrevisjonens bistandsprosjekter bygger på
tankegangen om at uavhengige og effektive riksrevisjoner er en forutsetning
for å sikre en velfungerende kontroll av offentlig sektor og bekjempelse
av korrupsjon. Komiteen deltok under en studiereise til Mosambik
og Tanzania i tidsrommet 22. februar til 4. mars 2015 på en undertegningsseremoni
av en 2-årig intensjonsavtale mellom riksrevisjonene fra Norge,
Nederland og Tanzania om bistand til å videreutvikle riksrevisjonen
i Tanzania. Etter komiteens oppfatning er det viktig
at Riksrevisjonen deltar aktivt internasjonalt i utviklingen av
offentlig revisjon.
Komiteen vil også understreke
betydningen av Riksrevisjonens internasjonale revisjonsoppdrag som
ekstern revisor i internasjonale organisasjoner som er viktige for
Norge, fagfellevurderinger, deltakelse i den globale organisasjonen
av riksrevisjoner (INTOSAI) og det nordiske samarbeidet mellom riksrevisjonene
i Danmark, Sverige, Finland, Færøyene, Island og Norge.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 2 (2014–2015) – Riksrevisjonens melding
om verksemda i 2014 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
9. juni 2015
Martin Kolberg |
leder og ordfører |