Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Mani Hussaini og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2014.

Komiteen er tilfreds med at planlagte tiltak for 2014 i hovedsak er gjennomført i tråd med virksomhetsplanen.

Komiteen merker seg at 2014 var det første året i en fireårig strategisk planperiode i Riksrevisjonen og at det er definert tre strategiske mål for perioden 2014–2018: «aktuell og samfunnsnyttig revisjon», «profesjonell revisjon og kontroll» og «god ledelse og effektiv ressursbruk». Komiteen ser positivt på de strategiske målene og gir sin tilslutning til årsmeldingens nærmere beskrivelse av dem.

Riksrevisjonen ble omorganisert per 1. mai 2014. Komiteen er tilfreds med at omorganiseringen bidrar til at Riksrevisjonen fokuserer mer på kompetanseutvikling og ledelse. Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen følger opp disse områdene for å videreutvikle det sterke kompetansemiljøet.

Riksrevisjonen gjennomfører årlig brukerundersøkelser for de ulike revisjonstypene. Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at Riksrevisjonen stort sett har en god måloppnåelse når det gjelder de aktuelle resultatindikatorene. Komiteen merker seg at de gode resultatene gjelder alle revisjonstypene og at det er spesielt gode resultater når det gjelder hvorvidt forvaltningen opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen av oppgavene.

Den årlige finansielle revisjonen for regnskapsåret 2013 omfattet 17 departementer og Statsministerens kontor, med til sammen 215 underliggende etater, i tillegg til Stortinget og tre virksomheter som ligger under Stortinget. Den årlige revisjonen og kontrollen av Arbeidsdepartmentet (Arbeids- og sosialdepartmentet fra 2014) ble behandlet i en egen innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, fordi komiteen så behov for en noe mer omfattende behandling av revisjonen og kontrollen med Arbeidsdepartementet når det gjelder moderniseringen av IKT i arbeids- og velferdsetaten. Det ble avholdt to kontrollhøringer som ledd i behandlingen, hhv. 28. november 2014 og 2. februar 2015. Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen følger opp dette området.

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013 omfattet 125 selskaper og virksomheter fordelt på hel- og deleide aksjeselskaper, helseforetak, statsforetak, særlovselskap og studentskipnader. Komiteen merker seg at noen av de rapporterte selskapskontrollene omhandler temaer som går på tvers av departementer. Komiteen mener det er positivt at Riksrevisjonen har slike kontroller på tvers av departementene.

Riksrevisjonen sendte 11 forvaltningsrevisjoner til Stortinget i 2014. Komiteen merker seg at revisjonene rapporterer om forhold som dreier seg om manglende gjennomføringsevne av politiske vedtak, lav måloppnåelse og svak samordning mellom aktører i forvaltningen. Flere revisjoner viser at det er et potensial for å øke effektiviteten i oppgaveløsningen. I flere av revisjonene er det også påvist et behov for å styrke koordineringen mellom ulike deler av statsforvaltningen og på tvers av forvaltningsnivåer. Komiteen vil understreke at dette er viktige temaer som settes på dagsordenen av Riksrevisjonens rapporter.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i 2014 vedtok en ny strategi for den internasjonale virksomheten som skal gi retning og grunnlag for prioriteringer i det internasjonale engasjementet til Riksrevisjonen i perioden 2014–2018. Komiteen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen hjelper andre land med å bygge opp en statlig revisjonsmyndighet gjennom et sterkt og tydelig internasjonalt engasjement. Komiteen mener det er av stor betydning at Riksrevisjonens bistandsprosjekter bygger på tankegangen om at uavhengige og effektive riksrevisjoner er en forutsetning for å sikre en velfungerende kontroll av offentlig sektor og bekjempelse av korrupsjon. Komiteen deltok under en studiereise til Mosambik og Tanzania i tidsrommet 22. februar til 4. mars 2015 på en undertegningsseremoni av en 2-årig intensjonsavtale mellom riksrevisjonene fra Norge, Nederland og Tanzania om bistand til å videreutvikle riksrevisjonen i Tanzania. Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen deltar aktivt internasjonalt i utviklingen av offentlig revisjon.

Komiteen vil også understreke betydningen av Riksrevisjonens internasjonale revisjonsoppdrag som ekstern revisor i internasjonale organisasjoner som er viktige for Norge, fagfellevurderinger, deltakelse i den globale organisasjonen av riksrevisjoner (INTOSAI) og det nordiske samarbeidet mellom riksrevisjonene i Danmark, Sverige, Finland, Færøyene, Island og Norge.