Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringen av radiomediet, en følge av vedtak av Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet jf. Innst. 329 S (2010–2011). Meldingen inneholder forslag til hvilke lokalradiokonsesjoner som skal digitaliseres samtidig med de riksdekkende radioaktørene, rammevilkår for lokalradiosektoren i DAB og rammevilkår for lokalradioer som fortsetter på FM-nettet. En digitalisering av radiomediet vil etter planen skje regionvis i 2017.

Komiteen viser til at digitalradiomeldingen gjaldt digitalisering av det riksdekkende radionettet, og at de minste lokalradioaktørene i utgangspunktet skulle få mulighet til å fortsette å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato. Dette fordi en overgang vil være økonomisk krevende for en rekke mindre ressurssterke lokalradioer som vil trenge tid til å tilpasse seg et teknologiskifte, et hensyn komiteen mener det er viktig å ivareta.

Komiteen viser til at Medietilsynet den 15. september 2014, på oppdrag fra regjeringen, leverte en kartlegging av konkurranseforholdene i lokalradiomarkedet og et forslag til hvilke lokalradioer som bør få mulighet til å fortsette på FM-nettet, og hvilke lokalradioer som må avvikle FM-sendingene sine samtidig med digitaliseringen av det riksdekkende radionettet. Komiteen merker seg at regjeringen, etter å ha mottatt utredningen fra Medietilsynet, og etter høringsrunden av denne, nå foreslår at kommersielle lokalradiokonsesjoner i følgende konsesjonsområder ikke forlenges eller lyses ut på nytt etter at det riksdekkende radionettet er digitalisert:

• 02-03. Asker og Bærum

• 02-04. Nesodden

• 02-05. Ski og Oppegård

• 03-01. Oslo

• 03-02. Stor Oslo: Oslo og Lørenskog, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Skedsmo, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum i Akershus

• 06-05. Hurum og Røyken

• 11-03. Stavanger, Sola og Randaberg

• 11-04. Sandnes og Forsand

• 12-05. Bergen

• 12-08. Askøy

• 15-03. Trondheim, Melhus, Skaun, Klæbu og Leksvik

Komiteen merker seg at det foreslås et forbud for ikke-kommersielle nisjeradioer, med dekning i disse områdene, mot å videresende innhold fra andre aktører, eller samsende innhold med andre aktører, for å hindre omgåelse av digitaliseringen ved at kommersielle aktører kjøper sendetid fra nisjekonsesjonærene.

Komiteen viser til digitalradiomeldingens forslag til konsesjonstildeling, som i praksis innebærer en registreringsordning. Ordningen har vært benyttet ved tildeling av innholdskonsesjoner i Riksblokka siden 2011, og har også vært lagt til grunn ved tildeling av innholdskonsesjoner i Lokalradioblokka. Medietilsynets rapport, fremlagt 15. desember 2014, viser gode erfaringer med ordningen. Ordningen innebærer en vesentlig forenkling sammenlignet med dagens konsesjonsregime for analog radio.

Komiteen ønsker ikke at digitaliseringen skal ha en negativ effekt på de mer økonomisk ressurssvake lokalradioene, og merker seg at flere av høringsinstansene har ytret et behov for økonomisk støtte til en overgang. Særlig i distriktene kan utbygging av DAB-nettet medføre en betydelig kostnad for aktørene, noe som kan vanskeliggjøre en digitalisering.

Komiteen viser til at regjeringen er innstilt på å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til slike formål frem til digitaliseringen av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Komiteen er opptatt av at digitaliseringen ikke skal ha en negativ effekt på de mindre lokalradioene. Komiteen viser til at dagens tilskudd blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil uttrykke bekymring for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes dersom halvparten øremerkes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, støtter forslaget fra regjeringen om å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte lokalradioer i overgangen til DAB, og viser til at støtteordningens størrelse er et budsjettspørsmål.

Komiteen mener det er positivt at regjeringen foreslår å forlenge konsesjonene for lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet med fem år, slik at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering fremfor på en ny søknadsrunde for analog kringkasting.

Komiteen viser videre til regjeringens forslag om å liberalisere rammevilkårene både på DAB og på FM, noe som medfører at kravene til 30 minutters nyhets- og aktualitetsstoff med tilknytning til konsesjonsområdet, lokalt nærvær og eiermessig mangfold nå bortfaller. Dette er begrunnet i mer effektiv utnyttelse av digitale kringkastingsnett enn i analoge nett og hensynet til en plattformnøytral regulering. Komiteen merker seg at forslaget har fått bred støtte blant høringsinstansene.

Komiteen merker seg også forslaget om å oppheve regelverket for ikke-kommersielle lokalradioaktører i områder hvor lokalradioaktørene får fortsette på FM-nettet, slik at disse får en mulighet til å forbedre sin økonomi og få mulighet til å gjennomføre et teknologiskifte.

Komiteen ber om at det vurderes å åpne for at Medietilsynet kan gi tillatelse til unntak fra forbudet mot sam- og videresending i særskilte tilfeller.

Komiteen har merket seg bekymring om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en ordning som garanterer plass i DAB-nettet for små ikke-kommersielle stasjoner. Komiteen viser til at meldingen legger opp til at viktigheten av at ikke-kommersielle lokalradioer blir sikret plass i Lokalradioblokka, understrekes i konsesjonsvilkårene til anleggskonsesjonærene, og at det kan innføres regulering dersom det skulle oppstå tilgangsproblemer. Komiteen legger til grunn at denne mekanismen sikrer at det i hver region er minimum en 24-timers sendeflate til fordeling mellom ikke-kommersielle lokalradioer.

Komiteen er enig i at Lokalradioblokka først og fremst bør forbeholdes dem som primært driver med lokalradio, og støtter regjeringens holdning om at dette kan vurderes regulert i forbindelse med utlysning av anleggskonsesjoner i Lokalradioblokka.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker både på det beredskapsmessige aspektet og prinsippet om lik behandling og vil derfor understreke viktigheten av at radiostasjoner som er tilgjengelige utenfor tunneler også må gjøres tilgjengelig i tunneler, og at dette gjøres samtidig med tilretteleggingen for distribusjon av radiosignaler som foregår i tunneler over hele landet.

Komiteen deler synspunktet om nødvendigheten av tilgjengelighet i tunneler, og vil peke på viktigheten av at DAB bygges ut i tunneler raskest mulig.

Komiteen registrerer at det har kommet påstander om at Stortingets vilkår for slukking i 2017 ikke er oppfylt. Komiteen forutsetter at regjeringen har gjort de nødvendige vurderinger og kvalitetssikret disse før regjeringen fremmet Meld. St. 24 (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til en misoppfatning blant flere om at det offentlige har store kostnader i forbindelse med eventuell bevaring av FM-nettet. Det er ikke tilfellet. I den grad dette henger sammen med statsbudsjettet, er det kun i sammenheng med diskusjonen om NRK-lisens.

Disse medlemmer er positive til at lokalradioer utenfor storbyer har fått en forlengelse på fem år. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hva som vil skje etter disse fem årene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener lokalradio bør ha tilgang til tunneldistribusjon på lik linje med riksradioene, enten de sender på digitalt eller analogt nett. Flertallet mener at det ikke bør forekomme forskjellsbehandling, da det er staten som finansierer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener i utgangspunktet at alle lokalradiokonsesjonærer som eier og drifter sine FM-nett uten kostnader for det offentlige, burde fått anledning til å fortsette å sende på FM, også etter vedtatt slukkedato. Dette burde også ha gjeldt for lokalradiokonsesjonærene i byen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ville vært hensiktsmessig å ta en vurdering av hvorvidt en forlengelse av disse lokalradiokonsesjonene faktisk medfører en uheldig konkurransevridning, og viser til høringsuttalelsen fra 21st Venture AS hvor det fremgår at lokalradio har 4 prosent markedsandel, mens de riksdekkende radioene har 96 prosent.

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader i Innst. 329 S (2010–2011) til Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalradiomeldinga:

«Komiteen vil understreke betydningen av at overgangen til digitalradio i størst mulig grad koordineres med våre nordiske naboland. Særlig gjelder dette Sverige og Danmark der felles språklig utgangspunkt gjør radiolytting relevant også over landegrensene. Den økte kapasiteten digitaliseringen gir vil gi nye muligheter for internordisk mediesamarbeid.»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Norge blir det første landet i verden som beslutter stenging av FM-nettet. I Norge har kampen for å stenge FM-nettet vært ført av store og dominerende radioaktører som NRK og P4 og elektronikkbransjen. Dette er aktører med klar egeninteresse og økonomiske motiver for å få stengt FM-nettet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen nå skal innføre DAB med tvang. Den som ikke vil, den skal, med det resultat at 20 millioner radioer og andre duppeditter som inneholder en FM-radio ikke lenger vil virke etter 2017. Regningen sender kulturministeren til forbrukerne.»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremholder kritikken av en så tidligfastsettelse av slukkedato for FM-nettet, og mener utfordringene knyttet til overgangen til digitalradio må løses først. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen utsette valg av teknologi for fremtidens radionett, og utsette slukking av FM-nettet.'»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at en digitalisering av radiomediet vil sikre en mer effektiv utnyttelse av frekvensspekteret, og en overgang til digitalradio vil gi et bedre og bredere radiotilbud i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester.»

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader i saker som omhandler konsesjoner, bl.a. i Innst. O. nr. 116 (2004–2005) og Innst. 329 S (2010–2011):

«Disse medlemmer er i utgangspunktet uenig i de strenge konsesjonskrav som stilles til medievirksomhet. Frie medier er en av de viktigste grunnpilarer i et aktivt demokrati og en av de viktigste komponenter i et rikt og variert kultur- og meningsmangfold. Frie medier bidrar til en variert og aktiv debatt rundt aktuelle problemstillinger og gir folk underholdning, rekreasjon og nyttig kunnskap. Det bør ikke være en statlig oppgave å begrense muligheten til å etablere og drive medievirksomheter. Disse medlemmer mener at dagens konsesjonssystem er anakronistisk og lite hensiktsmessig. Det bør være slik at alle som ønsker å starte opp med medievirksomheter i utgangspunktet skal få tillatelse. Ved avslag hviler det et særlig ansvar på det offentlige til å begrunne hvorfor slik tillatelse ikke gis. Disse medlemmer viser videre til Innst. O.nr. 30 (2002–2003), hvor komitéflertallet viste til at konsesjonsplikten bør bortfalle når analoge frekvenser kan frigjøres for digitale sendinger. Disse medlemmer mener det uansett ikke lenger er grunnlag for å opprettholde en egen konsesjonsordning, så lenge den digitale teknologien fjerner knappheten i frekvenstilgang.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg svært undrende til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gjentar Fremskrittspartiets motvilje mot innføring av DAB til tross for at Fremskrittspartiet i regjering har vært med på å fremme Meld. St. 24 (2014–2015). Disse medlemmer registrerer med andre ord at hele regjeringen står bak gjennomføringen av denne prosessen, men at noen står litt lenger bak enn andre.