Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet

Dette dokument

Tilhører sak

Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet
Gå til saker

Alt om

Kommunikasjonsteknologi
Kringkasting
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

I digitalradiomeldinga, Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet, vart det stilt opp kriterium for å digitalisere det riksdekkjande radionettet i 2017 eller 2019. Eit breitt stortingsfleirtal slutta seg i 2011 til kriteria og til opplegget for digitaliseringa av radiosektoren. Regjeringa har vedteke at kriteria for å digitalisere det riksdekkjande radionettet frå 2017 er oppfylte. Dette inneber at FM-sendingane frå dei riksdekkjande radioaktørane Radio Norge, P4 og NRK kan slutte etter ein regionvis plan i løpet av 2017.

I digitalradiomeldinga vart det føresett at dei fleste og minste lokalradioaktørane vil kunne få høve til å halde fram å sende på FM, men at større, kommersielle lokalradioar gjer teknologiskiftet samtidig med Radio Norge og P4.

I staden for å konkretisere nærare kva for kategoriar av lokalradioar som skal ha høve til å halde fram på FM, la digitalradiomeldinga opp til at departementet skal leggje fram saka for Stortinget i 2015. Meldinga la vidare opp til at departementet i 2015 skulle kome tilbake til Stortinget med eit opplegg for å leggje til rette for mindre lokalradioar i Lokalradioblokka i DAB-nettet.

I kapittel 2 gjer departementet greie for kva lokalradiokonsesjonar som ikkje skal forlengjast eller lysast ut på nytt når konsesjonsperioden går ut 31. desember 2016. Kapittelet inneheld Medietilsynets forslag, høyringsinstansanes synspunkt og departementets vurderingar og konklusjon. Departementet meiner at alle kommersielle lokalradiokonsesjonar med dekning av betyding i dei fire største byane ikkje bør lysast ut på nytt eller forlengjast når inneverande konsesjonsperiode går ut. Dette inneber at 23 konsesjonar ikkje blir lyste ut på nytt eller forlengde, medan dei resterande ca. 215 lokalradiokonsesjonane kan vidareførast. Vidare stiller departementet som føresetnad at det finst reelle moglegheiter til å sende på DAB i dei områda der det kommersielle lokalradionettet på FM ikkje blir lyst ut på nytt eller forlengd.

Kapittel 3 inneheld rammevilkåra som skal gjelde for lokalradiosektoren i DAB-nettet. Her foreslår departementet å føre vidare gjeldande modell for tildeling av anleggskonsesjonar, frekvensløyve og innhaldskonsesjonar. Departementet vurderer også om det er naudsynt å innføre regulatoriske tiltak for å sikre mindre, ikkje-kommersielle lokalradioar tilgang til DAB-nettet, men konkluderer med at det vil vere nok å sikre høve til å innføre slike reglar seinare dersom det skulle bli bruk for det. I kapittel 3 vurderer departementet også behovet for økonomisk støtte for å fremje digitaliseringa av lokalradiosektoren. Departementet er innstilt på å setje av om lag halvparten av midlane som blir tildelte etter støtteordninga for lokalkringkastingsformål.

Kapittel 4 inneheld rammevilkåra for lokalradiokonsesjonar som held fram på FM etter digitaliseringa. Departementet konkluderer med at konsesjonane til dei gjenverande konsesjonærane kan forlengjast med fem år etter digitaliseringa av det riksdekkjande radionettet, i staden for å lysast ut på nytt. Etter departementets vurdering tilseier omsynet til plattformnøytral regulering at dei resterande radiokonsesjonane i FM-nettet ikkje bør underleggjast strengare rammevilkår enn radiokanalar som sender i DAB-nettet. Dette tyder at det er behov for omfattande liberalisering av rammevilkåra i FM-nettet i neste konsesjonsperiode.

Dei kommersielle lokalradiokonsesjonane på FM som heilt eller delvis dekkjer Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, vil ikkje bli forlengde eller lyste ut på nytt etter at det riksdekkjande radionettet er digitalisert i samsvar med riksaktøranes regionvise plan. Dette gjeld følgjande elleve konsesjonsområde:

  • 02-03. Asker og Bærum

  • 02-04. Nesodden

  • 02-05. Ski og Oppegård

  • 03-01. Oslo

  • 03-02. Stor-Oslo: Oslo og Lørenskog, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Skedsmo, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum i Akershus

  • 06-05. Hurum og Røyken

  • 11-03. Stavanger, Sola og Randaberg

  • 11-04. Sandnes og Forsand

  • 12-05. Bergen

  • 12-08. Askøy

  • 15-03. Trondheim, Melhus, Skaun, Klæbu og dessutan Leksvik i Nord-Trøndelag

For å bidra til at lokalradioane som ikkje får tilbod om forlenging eller høve til å by på konsesjonen sin igjen ved ny utlysing, bør føresetnaden for digitalisering av det einskilde konsesjonsområdet for analog lokalradio vere at det er etablert eit lokalt DAB-nett. Eit slikt krav vil også kunne bidra til å stimulere utbygginga av Lokalradioblokka i desse områda.

Departementet meiner at nisjekonsesjonærane i dei store byane kan halde fram på FM dersom inntekts- og utbyteavgrensingane blir førde vidare og det blir sett totalforbod mot å vidaresende innhald frå andre aktørar eller samsende innhald med andre aktørar. Ettersom nisjekanalane vil vere dei einaste aktørane som held fram på FM i dei fire store byane, bør Medietilsynets tilsyn med desse radioane styrkjast i perioden etter teknologiskiftet.

Medietilsynet foreslo i rapporten sin at anleggskonsesjonane og frekvensløyva i Lokalradioblokka i DAB-nettet skulle tildelast ved pengeauksjon. Nkom støtta tilsynets vurderingar. Dette er same modell som er nytta i prøveperioden fram til 2017, og som er nytta i det resterande DAB-nettet. Departementet sluttar seg til Medietilsynets og Nkoms vurderingar.

Fleire høyringsinstansar peikar på kor viktig det er at konsesjonane i Lokalradioblokka gjeld like lenge som i Riksblokka. Det vil seie til 31. desember 2031. Departementet sluttar seg til dette.

Ifølgje Digitalradio Norge bør konsesjonane lysast ut snarast. Departementet ser behovet for at konsesjonane blir utlyste så snart som mogleg og vil leggje til rette for dette.

Etter departementets vurdering vil utfordringane for lokalradiobransjen først og fremst vere å finansiere utbygging av Lokalradioblokka. Når eit lokalt DAB-nett først er bygt ut, vil det vere kapasitet til om lag 15 til 20 lokalradioar i kvart område. I mindre tettbygde område vil det derfor truleg snarare bli overkapasitet. Mot denne bakgrunnen meiner departementet at det ikkje bør setjast i verk særskilde ordningar, men at det i staden blir spesifisert i anleggskonsesjonane i Lokalradioblokka kor viktig det er at ikkje-kommersielle lokalradioar blir sikra tilgang, og at det eventuelt kan innførast nærare regulering dersom det skulle oppstå tilgangsproblem.

Departementet sluttar seg til Medietilsynets forslag om å føre vidare dagens ordning der kringkastarar med leigeavtale i DAB-nettet etter søknad får innhaldskonsesjon av Medietilsynet. Ei slik ordning inneber ei monaleg forenkling samanlikna med dagens konsesjonsregime for analog lokalradio. Dagens ordning for tildeling av innhaldskonsesjon til alle som har leigeavtale i DAB-nettet blir ført vidare. I praksis inneber dette ei registreringsordning.

MBL og Digitalradio Norge meiner at det bør stillast krav om at anleggskonsesjonærane pliktar å tilby sendeplass dersom det er kapasitet, og at det blir stilt krav om bruk av opne, objektive og ikkje-diskriminerande kriterium for tilgang til nettet. Departementet sluttar seg til dette.

Norsk lokalradioforbund peikar på at anleggskonsesjonæren i praksis vil kunne fungere som portvakt, og at det derfor kan vere uheldig med vertikalt integrerte anleggskonsesjonærar/innhaldskonsesjonærar. Ut frå eit føre var-prinsipp meiner departementet at Medietilsynet og Nkom før utlysinga bør vurdere behovet for og eventuelt fastsetje ytterlegare generelle kriterium i alle regionar for tilgang til Lokalradioblokka for aktørar som ikkje er tilknytte anleggskonsesjonæren.

Departementet meiner at omstillinga lokalradiosektoren står overfor i dei næraste åra, tilseier at støtte til digitalisering av lokalradio bør prioriterast. Departementet ønskjer derfor å setje av om lag halvparten av den årlege potten, som i 2014 var på 13,5 mill. kroner, til slike formål fram til digitaliseringa av lokalradiosektoren har nådd eit tilfredsstillande nivå.

Departementet meiner at utfordringane med å få bygt eit DAB-nett vil vere mindre i dei meir folkerike områda av landet, då det her gjennomgåande vil vere fleire aktørar som kan dele utbyggingskostnadene, eller som kan stille garanti til ein nettutbyggjar. Mot denne bakgrunnen meiner departementet at støtta bør gå til dei delar av landet som ikkje har marknadsgrunnlag for kommersiell utbygging av DAB-nettet.

Etter kringkastingsforskrifta varar lokalradiokonsesjonane i sju år og gjeld til og med 31. desember 2016. Departementet bad i høyringa om høyringsinstansanes syn på om det skal lysast ut på nytt eller om konsesjonane skal forlengjast for dei lokalradiokonsesjonane som får halde fram på FM.

Nesten alle høyringsinstansane meiner at konsesjonane bør forlengjast.

Departementet foreslår at konsesjonane blir forlengde av følgjande grunnar:

  • Under føresetnad av at dei kommersielle lokalradioane i dei fire største byane og omkringliggjande område blir digitaliserte, trur departementet at den kommersielle interessa for å sende på FM-nettet vil reduserast vesentleg etter at det resterande radionettet er digitalisert.

  • Det vil vere lite tenleg om lokalradioaktørane skal bruke ressursar på ei ny konsesjonsrunde for analog kringkasting samtidig med at bransjen elles blir digitalisert. Lokalradiobransjen bør heller bruke desse ressursane på digitalisering.

  • Ei ny utlysing inneber i praksis at konsesjonærane kan måtte velje mellom å bruke ressursar på ei ny søknadsrunde for analog kringkasting eller å bli digitaliserte. Digitalradiomeldinga la opp til at dei minste og fleste aktørane i lokalradiobransjen får noko lengre tid til teknologiskiftet enn riksaktørane. Ei ny utlysing vil ikkje gi bransjen høve til slikt.

I høyringa antyda departementet ei relativt kortvarig forlenging på tre år etter teknologiskiftet.

Etter ei ny vurdering basert på innspela frå høyringsinstansane vil departementet be Medietilsynet om å forlengje lokalradiokonsesjonane med fem år. Det inneber at konsesjonane blir forlengde til 31. desember 2021. Ein legg til grunn at forlenginga skjer med uendra dekningsområde.

Grunnlaget for å kunne stille konsesjonsvilkår og særskilde innhaldskrav for lokalradiosektoren har vore skort på frekvensar. I digitale kringkastingsnett blir frekvensressursane utnytta langt meir effektivt enn i analoge nett. Dette svekkjer grunnlaget for å påleggje kringkastarane konsesjonsplikter i form av programkrav. Det blir derfor ikkje stilt innhaldskrav til radioar som blir distribuerte i DAB-nettet. Departementet meiner at omsynet til ei plattformnøytral regulering tilseier at radiokanalar som held fram på FM, som hovudprinsipp ikkje bør underleggjast strengare rammevilkår enn radiokanalar som sender i DAB-nettet.

I høyringa viste departementet til at mange lokalradiokonsesjonærar vil ha utgifter til dobbeltdistribusjon i overgangsperioden, og at omsynet til plattformnøytral regulering kan tilseie at innhaldskrava i FM-nettet bør avviklast, ettersom det ikkje vil bli stilt slike krav i DAB-nettet. Det vart vidare vist til at sletting legg til rette for at aktørane i lokalradiosektoren i staden brukar ressursane på digitalisering.

Sjølv om omsynet til aktørar som ikkje nådde opp ved førre konsesjonsutlysing, kan tale for å oppretthalde desse krava, meiner departementet at konsesjonskrav stilte i samsvar med dei tre kriteria som låg til grunn for skjønnheitskonkurransen, bør slettast av følgjande grunnar:

  • Radio Norge og P4 fekk monaleg lette i innhaldskrava blant anna fordi det ikkje lenger vil vere grunnlag eller behov for å stille slike krav i DAB-nettet. Omsynet til ei plattformnøytral regulering tilseier at det også bør lettast på innhaldskrava for lokalradioane som held fram på FM.

  • Ei sletting vil kunne redusere utgiftene og syte for at lokalradiosektoren brukar ressursar på digitaliseringa.

  • Svært få høyringsinstansar har motsett seg slik sletting.

Departementet viser til argumenta i punkt 1.4.2.2 og at omsynet til plattformnøytral regulering tilseier at kravet i forskrifta om lokalt innhald bør opphevast.

Departementet går inn for at dei økonomiske avgrensingane for nisjeradioar i kringkastingsforskrifta blir oppheva i alle konsesjonsområde med unntak for konsesjonsområda der dei kommersielle lokalradiokonsesjonane ikkje vert forlenga.

DAB-nettet har store beredskapsmessige fordelar samanlikna med FM-nettet. For det første er risikoen for utfall av sendarar i ekstreme situasjonar sterkt redusert samanlikna med FM-nettet. For det andre opnar DAB-teknologien for radiomottak i tunnel for alle kanalar og ikkje berre for NRK P1, slik situasjonen er i dagens FM-nett.

Det vert vist her til kapittel 6 i meldinga.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringen av radiomediet, en følge av vedtak av Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet jf. Innst. 329 S (2010–2011). Meldingen inneholder forslag til hvilke lokalradiokonsesjoner som skal digitaliseres samtidig med de riksdekkende radioaktørene, rammevilkår for lokalradiosektoren i DAB og rammevilkår for lokalradioer som fortsetter på FM-nettet. En digitalisering av radiomediet vil etter planen skje regionvis i 2017.

Komiteen viser til at digitalradiomeldingen gjaldt digitalisering av det riksdekkende radionettet, og at de minste lokalradioaktørene i utgangspunktet skulle få mulighet til å fortsette å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato. Dette fordi en overgang vil være økonomisk krevende for en rekke mindre ressurssterke lokalradioer som vil trenge tid til å tilpasse seg et teknologiskifte, et hensyn komiteen mener det er viktig å ivareta.

Komiteen viser til at Medietilsynet den 15. september 2014, på oppdrag fra regjeringen, leverte en kartlegging av konkurranseforholdene i lokalradiomarkedet og et forslag til hvilke lokalradioer som bør få mulighet til å fortsette på FM-nettet, og hvilke lokalradioer som må avvikle FM-sendingene sine samtidig med digitaliseringen av det riksdekkende radionettet. Komiteen merker seg at regjeringen, etter å ha mottatt utredningen fra Medietilsynet, og etter høringsrunden av denne, nå foreslår at kommersielle lokalradiokonsesjoner i følgende konsesjonsområder ikke forlenges eller lyses ut på nytt etter at det riksdekkende radionettet er digitalisert:

  • 02-03. Asker og Bærum

  • 02-04. Nesodden

  • 02-05. Ski og Oppegård

  • 03-01. Oslo

  • 03-02. Stor Oslo: Oslo og Lørenskog, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Skedsmo, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum i Akershus

  • 06-05. Hurum og Røyken

  • 11-03. Stavanger, Sola og Randaberg

  • 11-04. Sandnes og Forsand

  • 12-05. Bergen

  • 12-08. Askøy

  • 15-03. Trondheim, Melhus, Skaun, Klæbu og Leksvik

Komiteen merker seg at det foreslås et forbud for ikke-kommersielle nisjeradioer, med dekning i disse områdene, mot å videresende innhold fra andre aktører, eller samsende innhold med andre aktører, for å hindre omgåelse av digitaliseringen ved at kommersielle aktører kjøper sendetid fra nisjekonsesjonærene.

Komiteen viser til digitalradiomeldingens forslag til konsesjonstildeling, som i praksis innebærer en registreringsordning. Ordningen har vært benyttet ved tildeling av innholdskonsesjoner i Riksblokka siden 2011, og har også vært lagt til grunn ved tildeling av innholdskonsesjoner i Lokalradioblokka. Medietilsynets rapport, fremlagt 15. desember 2014, viser gode erfaringer med ordningen. Ordningen innebærer en vesentlig forenkling sammenlignet med dagens konsesjonsregime for analog radio.

Komiteen ønsker ikke at digitaliseringen skal ha en negativ effekt på de mer økonomisk ressurssvake lokalradioene, og merker seg at flere av høringsinstansene har ytret et behov for økonomisk støtte til en overgang. Særlig i distriktene kan utbygging av DAB-nettet medføre en betydelig kostnad for aktørene, noe som kan vanskeliggjøre en digitalisering.

Komiteen viser til at regjeringen er innstilt på å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til slike formål frem til digitaliseringen av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Komiteen er opptatt av at digitaliseringen ikke skal ha en negativ effekt på de mindre lokalradioene. Komiteen viser til at dagens tilskudd blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil uttrykke bekymring for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes dersom halvparten øremerkes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, støtter forslaget fra regjeringen om å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte lokalradioer i overgangen til DAB, og viser til at støtteordningens størrelse er et budsjettspørsmål.

Komiteen mener det er positivt at regjeringen foreslår å forlenge konsesjonene for lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet med fem år, slik at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering fremfor på en ny søknadsrunde for analog kringkasting.

Komiteen viser videre til regjeringens forslag om å liberalisere rammevilkårene både på DAB og på FM, noe som medfører at kravene til 30 minutters nyhets- og aktualitetsstoff med tilknytning til konsesjonsområdet, lokalt nærvær og eiermessig mangfold nå bortfaller. Dette er begrunnet i mer effektiv utnyttelse av digitale kringkastingsnett enn i analoge nett og hensynet til en plattformnøytral regulering. Komiteen merker seg at forslaget har fått bred støtte blant høringsinstansene.

Komiteen merker seg også forslaget om å oppheve regelverket for ikke-kommersielle lokalradioaktører i områder hvor lokalradioaktørene får fortsette på FM-nettet, slik at disse får en mulighet til å forbedre sin økonomi og få mulighet til å gjennomføre et teknologiskifte.

Komiteen ber om at det vurderes å åpne for at Medietilsynet kan gi tillatelse til unntak fra forbudet mot sam- og videresending i særskilte tilfeller.

Komiteen har merket seg bekymring om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en ordning som garanterer plass i DAB-nettet for små ikke-kommersielle stasjoner. Komiteen viser til at meldingen legger opp til at viktigheten av at ikke-kommersielle lokalradioer blir sikret plass i Lokalradioblokka, understrekes i konsesjonsvilkårene til anleggskonsesjonærene, og at det kan innføres regulering dersom det skulle oppstå tilgangsproblemer. Komiteen legger til grunn at denne mekanismen sikrer at det i hver region er minimum en 24-timers sendeflate til fordeling mellom ikke-kommersielle lokalradioer.

Komiteen er enig i at Lokalradioblokka først og fremst bør forbeholdes dem som primært driver med lokalradio, og støtter regjeringens holdning om at dette kan vurderes regulert i forbindelse med utlysning av anleggskonsesjoner i Lokalradioblokka.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker både på det beredskapsmessige aspektet og prinsippet om lik behandling og vil derfor understreke viktigheten av at radiostasjoner som er tilgjengelige utenfor tunneler også må gjøres tilgjengelig i tunneler, og at dette gjøres samtidig med tilretteleggingen for distribusjon av radiosignaler som foregår i tunneler over hele landet.

Komiteen deler synspunktet om nødvendigheten av tilgjengelighet i tunneler, og vil peke på viktigheten av at DAB bygges ut i tunneler raskest mulig.

Komiteen registrerer at det har kommet påstander om at Stortingets vilkår for slukking i 2017 ikke er oppfylt. Komiteen forutsetter at regjeringen har gjort de nødvendige vurderinger og kvalitetssikret disse før regjeringen fremmet Meld. St. 24 (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til en misoppfatning blant flere om at det offentlige har store kostnader i forbindelse med eventuell bevaring av FM-nettet. Det er ikke tilfellet. I den grad dette henger sammen med statsbudsjettet, er det kun i sammenheng med diskusjonen om NRK-lisens.

Disse medlemmer er positive til at lokalradioer utenfor storbyer har fått en forlengelse på fem år. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hva som vil skje etter disse fem årene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener lokalradio bør ha tilgang til tunneldistribusjon på lik linje med riksradioene, enten de sender på digitalt eller analogt nett. Flertallet mener at det ikke bør forekomme forskjellsbehandling, da det er staten som finansierer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener i utgangspunktet at alle lokalradiokonsesjonærer som eier og drifter sine FM-nett uten kostnader for det offentlige, burde fått anledning til å fortsette å sende på FM, også etter vedtatt slukkedato. Dette burde også ha gjeldt for lokalradiokonsesjonærene i byen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ville vært hensiktsmessig å ta en vurdering av hvorvidt en forlengelse av disse lokalradiokonsesjonene faktisk medfører en uheldig konkurransevridning, og viser til høringsuttalelsen fra 21st Venture AS hvor det fremgår at lokalradio har 4 prosent markedsandel, mens de riksdekkende radioene har 96 prosent.

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader i Innst. 329 S (2010–2011) til Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalradiomeldinga:

«Komiteen vil understreke betydningen av at overgangen til digitalradio i størst mulig grad koordineres med våre nordiske naboland. Særlig gjelder dette Sverige og Danmark der felles språklig utgangspunkt gjør radiolytting relevant også over landegrensene. Den økte kapasiteten digitaliseringen gir vil gi nye muligheter for internordisk mediesamarbeid.»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Norge blir det første landet i verden som beslutter stenging av FM-nettet. I Norge har kampen for å stenge FM-nettet vært ført av store og dominerende radioaktører som NRK og P4 og elektronikkbransjen. Dette er aktører med klar egeninteresse og økonomiske motiver for å få stengt FM-nettet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen nå skal innføre DAB med tvang. Den som ikke vil, den skal, med det resultat at 20 millioner radioer og andre duppeditter som inneholder en FM-radio ikke lenger vil virke etter 2017. Regningen sender kulturministeren til forbrukerne.»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremholder kritikken av en så tidligfastsettelse av slukkedato for FM-nettet, og mener utfordringene knyttet til overgangen til digitalradio må løses først. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen utsette valg av teknologi for fremtidens radionett, og utsette slukking av FM-nettet.'»

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at en digitalisering av radiomediet vil sikre en mer effektiv utnyttelse av frekvensspekteret, og en overgang til digitalradio vil gi et bedre og bredere radiotilbud i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester.»

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader i saker som omhandler konsesjoner, bl.a. i Innst. O. nr. 116 (2004–2005) og Innst. 329 S (2010–2011):

«Disse medlemmer er i utgangspunktet uenig i de strenge konsesjonskrav som stilles til medievirksomhet. Frie medier er en av de viktigste grunnpilarer i et aktivt demokrati og en av de viktigste komponenter i et rikt og variert kultur- og meningsmangfold. Frie medier bidrar til en variert og aktiv debatt rundt aktuelle problemstillinger og gir folk underholdning, rekreasjon og nyttig kunnskap. Det bør ikke være en statlig oppgave å begrense muligheten til å etablere og drive medievirksomheter. Disse medlemmer mener at dagens konsesjonssystem er anakronistisk og lite hensiktsmessig. Det bør være slik at alle som ønsker å starte opp med medievirksomheter i utgangspunktet skal få tillatelse. Ved avslag hviler det et særlig ansvar på det offentlige til å begrunne hvorfor slik tillatelse ikke gis. Disse medlemmer viser videre til Innst. O.nr. 30 (2002–2003), hvor komitéflertallet viste til at konsesjonsplikten bør bortfalle når analoge frekvenser kan frigjøres for digitale sendinger. Disse medlemmer mener det uansett ikke lenger er grunnlag for å opprettholde en egen konsesjonsordning, så lenge den digitale teknologien fjerner knappheten i frekvenstilgang.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg svært undrende til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gjentar Fremskrittspartiets motvilje mot innføring av DAB til tross for at Fremskrittspartiet i regjering har vært med på å fremme Meld. St. 24 (2014–2015). Disse medlemmer registrerer med andre ord at hele regjeringen står bak gjennomføringen av denne prosessen, men at noen står litt lenger bak enn andre.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 24 (2014–2015) – om rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet – vedlegges protokollen.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 9. juni 2015

Svein Harberg

Ib Thomsen

leder

ordfører

Første kapittel