I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
foreslå en varig kompensasjonsordning som kan settes inn for å redusere
det økonomiske tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging
av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen
bør sørge for at ingen får et tap i inntekt etter skatt som er større
enn 1 000 kroner i året, med et unntak for personer med et inntektsnivå
over 6 G.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
kommunale pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått
økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, og med det har fått
økte egenandeler eller mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester,
får samme tjenestetilbud som tidligere.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for
at statlige velferdsgoder som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel
tilskudd til bil og fri rettshjelp, justeres slik at personer som
har fått økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen
til disse tjenestene som følge av omleggingen.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags-
eller støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet
enkelte uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev
av 30. april 2015 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev
av 29. mai 2015 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til uførereformen som ble vedtatt
av et samlet storting i 2011 og som trådte i kraft den 1. januar
2015. Reformen er det man kan kalle et politisk felleseie. Formålet
med reformen var å gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd
for dem som har et svingende sykdomsforløp, men som er i stand til
å jobbe i perioder. Samtidig skulle uførereformen sikre en god inntekt
for dem som ikke er i stand til å jobbe. Stortinget ønsket at den
nye uføretrygden, sammen med en forsterket arbeidslinje, skulle
bidra til at flere med redusert arbeidsevne kunne delta i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
skatteproposisjonen i 2012–2013, som ble lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II, i forbindelse med uførereformen. Proposisjonen ble
enstemmig vedtatt i Stortinget. I Prop. 1 LS (2012–2013) skatter,
avgifter og toll, kapittel 4, fremgikk det at noen ville komme noe
dårligere ut med reformen, sitat:
«Økt skatt som følge av skattelegging som lønnsinntekt
kompenseres med økt brutto uføreytelse, slik at nye uføre i snitt
kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer med andre
inntekter og/eller andre fradrag enn standardfradrag vil kunne få
noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at ytelser blir
skattlagt som lønn. Personer med høyere inntektsnivå, og som i dag
ikke omfattes av skattebegrensningsreglene, vil komme dårligere
ut.»
I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 foreslo
regjeringen Solberg en overgangsordning, slik at gjennomføring av
reformen skulle bli lettere for dem som ville tape mest på omleggingen, særlig
var det med tanke på uføre med lav ytelse og stor gjeld. Dette forslaget
fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget under
behandlingen av uførereformen i 2011 gikk inn for en overgang som
skulle sørge for at uføre kom ut med tilsvarende lik nettoinntekt
som før. I Prop 130 L (2010–2011), som tok for seg regjeringens forslag
til gjennomføring av reformen, stod det på side 133, sitat:
«Departementet foreslår videre at det gis overgangsregler
om beregning av uføretrygd til personer som mottar uførepensjon
når det nye regelverket trer i kraft. For å unngå å ha to parallelle
regelverk for uføreytelsen, legger departementet opp til at ytelsen
til uførepensjonistene overføres til at det nye regelverket (konverteres) på
en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som
tidligere.»
Og senere i samme proposisjon, stod det på side 195,
sitat:
«Fordelingsvirkningene av omleggingen til ny uføretrygd
er i stor grad hypotetiske, fordi de nye beregningsreglene er forutsatt
å skulle gjelde fullt ut bare for nye mottakere av uføretrygd. Endringer
sammenliknet med dagens uførepensjonsordning vil derfor i liten
grad ramme enkeltpersoner i den forstand at noen går opp eller ned
i utbetalt ytelse.»
Dette ble også understreket av flertallet i
arbeids- og sosialkomiteen i innstillingen, der det ble sagt, sitat:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle
ordningen skal kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen
slik at de beholder tilnærmet samme nettoytelse.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at uførereformen er gjennomført på en måte som ikke er i tråd med
det Stortinget sa i 2011, og at man har sett et stort omfang av
utilsiktede konsekvenser og personer som går ned i nettoinntekt.
Det gir behov for en varig kompensasjonsordning for alle som har tapt
på omleggingen.
Komiteen har, etter
innføring av reformen, fått flere henvendelser fra uføretrygdede
som har fått mindre utbetalt i måneden. Komiteen har
registrert at mange ikke har fått god nok informasjon om hva det
innebærer at uføretrygden blir skattlagt som lønn. Det har heller
ikke blitt gitt god nok informasjon til de personer som ved omleggingen
ville komme noe dårligere ut, jf. vedtaket som ble gjort i Stortinget
i forbindelse med skatteproposisjonen i 2012.
Komiteen viser til at ny uførereform
innebærer at uføretrygdede nå blir lønnet og skattlagt likt andre
lønnsmottakere. Bruttoutbetalingen fra Folketrygden har blitt økt
for å kompensere for skattetrekket. Skatten fordeles på 10,5 måneder med
en skattefri måned i juni og halv skatt i desember som andre lønnsmottakere.
Det betyr noe mer skatt og litt mindre netto utbetalt i 10 av månedene,
men ikke mer skatt totalt pr. år. Mange har kommet bedre ut ved
innføring av reformen. Ifølge Skattedirektoratet får 188 000 uføre
en økning i nettoinntekten etter omleggingen. Samtidig viser tallene
at 127 000 uføre har fått en nedgang i nettoinntekten. Av de ca. 127 000
uføretrygdede som vil tape på reformen, vil ca. 83 000 tape mindre
enn 6 000 kroner årlig, ca. 49 000 få en nedgang på under 2 000
kroner og ca. 19 000 mellom 2 000 og 4 000 kroner. Ca. 30 000 personer
vil få så stor nedgang i nettoinntekten at de får rett til overgangsordning med
skattefradrag, det vil si at de ville tapt mer enn 6 000 kroner
årlig uten overgangsordningen. 14 000 personer omfattes ikke av
overgangsordningen og vil tape noe mer enn 6 000 kroner årlig. Halvparten
av disse personene har tjenestepensjon eller annen pensjon som ikke
er fra Folketrygden, jf. det som er redegjort for i Prop. 1 LS (2012–2013).
Komiteen viser til initiativdebatten
i Stortinget den 7. april 2015 om implementering av uførereformen
og den videre oppfølging av reformen. Komiteen er
av den oppfatning at en reform med så stor grad av enighet må gjennomføres
i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelle utilsiktede virkninger
møtes med eventuelle mottiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser også til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti hvor det var enighet om følgende merknad,
sitat:
«For å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen
samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye
og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen
av uføreordningen og gjennomføring av overgangsreglene skulle tilsi
dette.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til felles merknad fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet til budsjettet for 2015, der disse to partiene
støttet regjeringens forslag til overgangsordning for uføre med
gjeld, men samtidig ba regjeringen snarest mulig komme tilbake med
en vurdering av en mer permanent løsning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til sine respektive partiers mindretallsforslag om at regjeringen måtte
foreta en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig
løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til partiets merknader i forbindelse med behandlingen
av budsjettet for 2015.
Komiteen viser til
at uførereformen og skatteomleggingen er kompleks, og en får ikke
full oversikt over skattemessige og andre konsekvenser av reformen
før skatteoppgjøret for 2015 er behandlet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at regjeringen må se på de velferdsordningene og pleie- og omsorgstjenestene
hvor bruttoinntekten blir lagt til grunn for betaling av egenandeler. Komiteen viser
til at lov om helse- og omsorgstjenester pålegger å sikre nødvendige
helse- og omsorgstjenester (herunder pleie- og omsorgstjenester)
til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstjenester tildeles
på bakgrunn av tjenestebehov, uavhengig av den enkeltes økonomi
og inntekt. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon,
som for eksempel sykehjem, beregnes ut fra et nettoinntektsprinsipp.
Grunnlaget for egenandelen er den enkeltes inntekt etter at skatt
og gjeldsrenter er trukket fra. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet
har en rekke uføretrygdede etter reformen fått redusert egenandel ved
opphold på kommunal institusjon.
Komiteen viser til at bruttoinntekt
blir lagt til grunn for den statlige bostøtteordningen. Dette ble
problematisert og tatt opp av komiteens medlemmer i initiativdebatten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norges Handikapforbund, i et skriftlig innspill i forbindelse med høringen
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arrangerte
i forkant av initiativdebatten om uførereformen i april 2015, var bekymret
over at folk kunne miste tilgang på kommunale tjenester basert på
bruttoinntekt på grunn av uførereformen. Brukerbetaling for trygghetsalarm,
husmorvikar og/eller matombringing er eksempler på kommunale tjenester som
kan være basert på bruttoinntekt i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å finne en løsning
som gjør at folk ikke skal få et svekket tilbud om hjelp på grunn
av uførereformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av økt brutto
uføretrygd når det gjelder tildeling av stønader/egenbetaling for
tjenester, som tildeles eller beregnes med utgangspunkt i brutto
inntekt.
Komiteen viser til
at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (jf. Innst.
16 S (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen) forutsatte
at uføre ikke skulle tape bostøtte ved at brutto uføretrygd ble
økt med virkning fra 1. januar 2015 (uførereformen). Komiteen viser
i den forbindelse til Dokument nr. 15:780 (2014–2015), der kommunal-
og moderniseringsministeren redegjør for hvordan regjeringen har
fulgt opp dette, og at regjeringen planlegger å fremme egen sak
til Stortinget, som sikrer at ingen vil tape bostøtte som følge
av uførereformen.
Komiteen viser til og avventer
Justisdepartementets behandling av en sak om fri rettshjelp. Praksis
er at søkeres brutto månedsinntekt ligger til grunn for vurdering
om de har krav på fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning
har tatt opp problemstillingen knyttet til økningen i brutto uføretrygd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at Justisdepartementet finner en løsning på dette
som gjør at ikke tilgangen på fri rettshjelp svekkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil også understreke at det i regelverket for behovsprøvd barnetillegg
til uføretrygdede er tatt hensyn til at bruttoytelsen til uføretrygdede
er økt. Endringene i barnetillegget til uføretrygdede som ble vedtatt
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, trer
først i kraft fra 2016, men også her er det overgangsregler. Skatteomleggingen
vil ikke ha noen betydning her. Flertallet viser
også til at barnehageprisene er redusert med 500 kroner pr. barn
fra 1. mai 2015 for dem med brutto husstandsinntekt under 405 000
kroner.
Flertallet viser til at regjeringen
vil se på stønadsordningene til bil fra folketrygden. Regjeringen
har varslet at den vil se nærmere på behovsprøvingsreglene i forbindelse
med en større gjennomgang av bilstønadsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
innstrammingene i barnetillegget til uføre og i bilstønadsordningen til
personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er i arbeid eller utdanning,
er budsjettkutt vedtatt av samarbeidspartiene i Stortinget, etter forslag
fra regjeringen i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer understreker
at innstrammingene i barnetillegget og bilstønadsordningen ikke
er en del av uførereformen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, registrerer at regjeringen har tatt på alvor de innspill
og tilbakemeldinger som kom frem i initiativdebatten, og at personer
som opplever å ha fått dårligere økonomi ved innføring av reformen,
i større grad er blitt hørt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er
tilfreds med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015
foreslår å utvide overgangsordningen ved å redusere grensen for
nedgang i inntekt for dem som omfattes, fra 6 000 til 4 000 kroner
pr. år. Med forslaget vil ca. 10 000 flere uføre få skattefradrag,
og de 30 000 som allerede omfattes vil få ytterligere skattelettelser.
Totalt anslås 40 000 personer å få skattefradrag med overgangsordningen.
Dette flertallet er fornøyd med
at de som kommer bedre ut av skatteomleggingen er de med lavest
inntekt – dagens minstepensjonister med gjeld, uføre med lav og
middels uførepensjon som også mottar tjenestepensjon, uføre med barnetillegg,
graderte uføre med lavere uføregrad enn 2/3, og gifte uføre med
lav sats på særtillegget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 om utvidelse
av overgangsordningen for uføre med gjeld, men viser samtidig til
sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av at overgangsordningen
for uføre med gjeld forlenges ut over tre år, eller gjøres permanent.
Komiteen ber regjeringen
om å følge nøye med på utviklingen av implementeringen av reformen
og de konsekvenser det får for de mennesker det gjelder. Komiteen ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte hvis konsekvensene
av gjennomføringen skulle tilsi det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
i den forbindelse til at Arbeiderpartiet i Innst. 360 S (2014–2015)
til revidert nasjonalbudsjett for 2015, sammen med samarbeidspartiene
ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de
laveste ytelsene og komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets forslag i samme innstilling til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, der regjeringen bes om å utrede uforutsette virkninger
av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative tapsbeløpsgrenser
på 0, 1 000, 2 000, eller 3 000 kroner, når det gjelder gjeldsordningen,
og når det gjelder andre mulige uforutsette tap, samt å foreta en
gjennomgang av konsekvensene av økt brutto uføretrygd, når det gjelder
kommunale og statlige egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en varig kompensasjonsordning
som kan settes inn for å redusere det økonomiske tapet enkelte har
lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes
uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen bør sørge for at ingen får
et tap i inntekt etter skatt som er større enn 1 000 kroner i året,
med et unntak for personer med et inntektsnivå over 6 G.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommunale
pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, og med det har fått økte egenandeler eller
mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester, får samme
tjenestetilbud som tidligere.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige velferdsgoder
som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel tilskudd til bil og
fri rettshjelp, justeres slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen til disse tjenestene
som følge av omleggingen.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags-
eller støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet
enkelte uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå en varig kompensasjonsordning
som kan settes inn for å redusere det økonomiske tapet enkelte har
lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes
uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen bør sørge for at ingen får
et tap i inntekt etter skatt som er større enn 1 000 kroner i året,
med et unntak for personer med et inntektsnivå over 6 G.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommunale
pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, og med det har fått økte egenandeler eller
mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester, får samme
tjenestetilbud som tidligere.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige velferdsgoder
som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel tilskudd til bil og
fri rettshjelp, justeres slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen til disse tjenestene
som følge av omleggingen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags- eller
støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet enkelte
uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:103 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre
Serigstad Valen om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre
etter uførereformen – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 30. april 2015 fra Arbeids- og
sosialkomiteen, vedlagt representantforlag (Dokument 8:130S (2014-2015)
fra stortingsrepresentantene Bergstø, Andersen og Serigstad Valen.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av
følgende forslag:
1. Stortingen ber regjeringen
foreslå en varig kompensasjonsordning som kan settes inn for å redusere
det økonomiske tapet enkelte har lidd etter omleggingen av skattlegging
av folketrygden og/eller tjenestepensjonenes uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen
bør sørge for at ingen får et tap i inntekt som er støtte enn 1000 kroner
i året, med et unntak for personer med et inntektsnivå over 6 G.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
kommunale pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått
økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, og med det har fått
økte egenandeler eller mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester,
får samme tjenestetilbud som tidligere.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for
at statlige velferdsgoder som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel
tilskudd til bil og fri rettshjelp, justeres slik at personer som
har fått økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen
til disse tjenestene som følge av omleggingen.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags-
eller støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet
enkelte uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av uføretrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.
Uførereformen ble vedtatt av et samlet Storting
i desember 2011 på bakgrunn av forslag i Prop.130 L (20110-2011).
Hovedmålet med reformen var å forenkle regelverket og å løsrive beregningen
av uføreytelsen fra pensjonsberegningen. I den nye uføretrygden
legges inntekten på uføretidspunktet eller like før inntektsevnen ble
nedsatt til grunn ved beregning av ytelsen. Den nye ytelsen skattlegges
som lønn, og brutto uføretrygd er økt for å kompensere for økt skatt. Videre
er reglene for avkorting av ytelsen ved samtidig arbeid endret.
Dette gjør at det alltid vil være lønnsomt å erstatte uføretrygd
med arbeidsinntekt. Like skatteregler for trygd og arbeidsinntekt
har bidratt til å tydeliggjøre de økonomiske konsekvensene for den
enkelte ved overgangen fra arbeid til trygd og ved kombinasjon av
trygd og arbeid, for uføretrygdede som har mulighet til å være i
noe arbeid.
Mottakere av uførepensjon pr. 31.12.2014 er blitt
overført til nytt regelverk. Det ble i Prop. 130 L (2010-2011) lagt
til grunn at uførepensjonistene skulle overføres til det nye regelverket
på en slik måte at uføreytelsen etter skatt ble på om lag samme
nivå som tidligere.
De fleste kommer om lag likt ut eller bedre
ut etter konverteringen til ny uføretrygd.
Alle som mottok full uførepensjon og som ikke hadde
andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, vil få lik
ytelse etter skatt som tidligere uførepensjon. I andre tilfeller
vil nettoinntekten kunne bli endret. At enkelte har fått en klar
nedgang i netto utbetalt uføretrygd, skyldes i hovedsak bortfall
av skattebegrensningsregelen som har vært spesielt gunstig for uførepensjonister
med store gjeldsutgifter. Tidligere uførepensjonister som har inntekter ved
siden av ytelsen fra folketrygden vil også kunne få en lavere netto
inntekt.
For å lette overgangen til ny uføretrygd og
lønnsbeskatning foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2015 en
treårig overgangsordning i form av et individuelt beregnet skattefradrag.
Denne overgangsordningen gjelder for tidligere uførepensjonister
som har renteutgifter og som tidligere var omfattet av skattebegrensningsregelen.
Maksimalt inntektstap i 2015 for denne gruppen ble satt til 6 000
kroner. Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å
utvide overgangsordningen med skattefradrag gjennom å redusere inntektsgrensen
for å omfattes av ordningen fra 6 000 kroner til 4 000 kroner.
Skattedirektoratet har anslått at i 2015 vil
om lag 188 000 tidligere uførepensjonister få en økning i nettoinntekt
eller ingen endring etter omleggingen, dvs. 60 prosent av uførepensjonistene,
mens om lag 127 000 personer vil få en nedgang i netto inntekt.
Av de om lag 127 000 uførepensjonistene som ifølge anslagene vil
tape på omleggingen, vil om lag 68 000 personer tape mindre enn 4 000
kroner og ikke få rett til skattefradrag gjennom overgangsordningen
slik den er foreslått i Revidert nasjonaludsjett.
Med forslaget i Revidert nasjonalbudsjett vil
om lag 10 000 flere uføretrygdede enn de som opprinnelig ble omfattet
av overgangsordningen få rett til skattefradrag, og de 30 000 som
allerede omfattes av overgangsordningen vil få ytterligere skattelettelse.
På denne bakgrunn kan det anslås at om lag 135 000 i 2015 vil få
en inntektsendring i intervallet + 4 000/-4000 kroner, mens om lag
19 000 uføretrygdede vil tape mer enn 4 000 kroner på omleggingen.
Om lag 121 000 uføretrygdede vil få en økning i nettoinntekt på
mer enn 4 000 kroner.
Omleggingen til ny uføretrygd (før kostnader ved
overgangsordning) er anslått å gi netto økte kostnader til uføretrygd
med 250 mill. kroner. Overgangsordningen ble opprinnelig anslått
til 375 mill. kroner i 2015 og samlet 750 mill. kroner over tre
år. Med forslaget i revidert budsjett anslås kostnadene å øke med
ytterligere 70 mill. kroner i 2015 og til sammen 140 mill. kroner over
tre år.
Uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon
er endret fra 2015. Nye beregningsregler vil kunne gi forskjell
i utbetaling sammenlignet med tidligere regelverk. Virkningene av
endrede skatteregler for uføretrygd for uføretrygdede som i tillegg
til uføreytelse fra folketrygden har uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning
ble belyst i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter,
avgifter og toll 2013 og Prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og
enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning). I Prop. 202
L foreslo daværende Arbeidsdepartementet at de som mottar uføreytelse
både fra offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden skal
beholde det samme beløpet (før skatt) i uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen.
Stortinget sluttet seg til dette. Også mottakere av uførepensjon
fra en privat tjenestepensjonsordning har fått beholde det samme beløpet
(før skatt) fra tjenestepensjonsordningen.
Personer som har fått konvertert folketrygdens uførepensjon
til uføretrygd og som i tillegg mottar uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, kan
ha fått endret inntekt etter skatt som følge av at også uførepensjoner
fra tjenestepensjonsordninger nå blir skattlagt som lønn. Det er
imidlertid ikke slik at skattlegging som lønn nødvendigvis medfører
lavere inntekt etter skatt for personer som også mottar uførepensjon
fra offentlige eller private tjenestepensjonsordninger. For mange,
spesielt de med lave og middels høye pensjoner, vil inntekt etter
skatt gå opp ettersom marginalskatten (skatt på inntekt utover uføreytelsen
fra folketrygden) går ned i det nye skattesystemet. Uførepensjonister
som hadde høy uførepensjon både fra folketrygden og en tjenestepensjonsordning
kan derimot ha fått redusert inntekt etter skatt som følge av omleggingen
av skattereglene for uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger.
I regelverket for behovsprøvd barnetillegg til uføretrygdede
er det tatt hensyn til at bruttoytelsen til uføretrygdede er økt.
Endringene i barnetillegget til uføretrygdede som ble vedtatt i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 trer først i kraft
fra 2016, men også her er det overgangsregler. Skatteomleggingen
vil ikke ha noen betydning her.
Stønad til bil er
behovsprøvd, og grunnlaget for behovsprøvingen er søkerens alminnelige inntekt
på søknadstidspunktet. Dersom søkeren etter uførereformen har fått
en samlet høyere alminnelig inntekt, vil han eller hun ved neste søknad
om stønad til bil således kunne få en noe lavere stønad enn forrige
gang. Det er viktig å understreke at omleggingen av folketrygdens uføreytelse
ikke vil ha betydning for løpende bilsaker, men først ved utmålingen
av stønaden når vedkommende skal søke gjenanskaffelse. Dette skjer
etter at vedkommende har hatt bilen i 11 år (8 år hvis bil skal
brukes i arbeid). For dem som nylig har fått bil (2013-2014), vil
ev. endringer av uføreytelsen således først kunne få betydning for
stønad til bil i 2024-2025.
For personer som mottar full uføreytelse, er
det bare aktuelt med stønad til bil i gruppe 2 (gruppe 1 bil kan
fra 2015 kun gis til bruk i arbeid). For denne gruppen er det kun
150 000 kroner som er behovsprøvd, og bilens overskytende pris/verdi dekkes
fullt ut. Behovsprøvingen er slik at dersom man har en alminnelig
inntekt på under 3 G, ytes det full stønad. Dette innebærer at alle
med kun minsteytelse fra folketrygden ikke vil bli berørt av endringen.
Behovsprøvingen er videre slik at stønaden gis i prosentsatser i
intervallet mellom 3 G og 6 G – henholdsvis 20, 40, 50, 60, 70,
80 og 100 prosent. For enkelte vil omleggingen kunne innebære at
man kommer over i et annet intervall – eksempelvis fra en tidligere stønad
på 50 prosent stønad, til 40 prosent stønad. De fleste stønadsmottakerne
vil imidlertid få den samme stønaden som tidligere, ettersom intervallene
er så vidt store.
Departementet arbeider for tiden med å gjennomgå
bilordningen. I den anledning vil også reglene for inntektsprøving
av stønaden bli nærmere vurdert.
Helse- og omsorgsministeren har orientert meg om
at helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å sikre nødvendige
helse- og omsorgstjenester (herunder pleie- og omsorgstjenester)
til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstjenester
tildeles altså på bakgrunn av tjenestebehov uavhengig av den enkeltes
økonomi og inntekt.
For de fleste kommunale helse- og omsorgstjenester
er det gitt adgang til å kreve egenandeler fra bruker/pasient. For
kommunale helse- og omsorgstjenester som er delvis finansiert av
folketrygden, som for eksempel legevaktstjenester og fastlegetjenester,
er egenandelen en fast, stipulert sum som er lik for alle uavhengig
av inntekt.
For kommunale helse- og omsorgstjenester som finansieres
av kommunen, fastslår helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 at kommunen
kan kreve vederlag for disse tjenestene ”når det følger av lov eller
forskrift”. Slik hjemmel er gitt for nærmere angitte tjenester gjennom
forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forskriften angir det maksimale av hva kommunen kan kreve i egenandel.
Den enkelte kommune står fritt til å kreve inn lavere egenandel.
For egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
i institusjon, som for eksempel sykehjem, er denne inntektsbasert.
Grunnlaget for egenandelen er imidlertid den enkeltes inntekt etter
at skatt og gjeldsrenter er trukket fra. Egenandelen beregnes altså
ut fra et nettoinntektsprinsipp. Helse- og omsorgsdepartementet
opplyser at det er kjent med at en rekke uføretrygdede etter uførereformen
fått redusert egenandel ved opphold på kommunal institusjon.
For egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
utenfor institusjon, som for eksempel en rekke ulike hjemmetjenester,
er hovedregelen at kommunen selv fastsetter regler for betaling av
egenandel og betalingssatser. Egenandelen skal ikke overstige kommunens
egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Egenandelen kan
ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til
å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.
Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen
en person skal betale pr. år for kommunale helse- og omsorgstjenester
utenfor institusjon, skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens
samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Dersom husstandens
samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal
den samlede egenandelen ikke overstige et utgiftstak på kroner 186
pr. måned. Utover disse tilfellene må kommunen altså sikre at den
enkelte beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære
sitt ansvar som forsørger.
Søkerens økonomiske situasjon er ofte avgjørende
for om vedkommende har krav på fri rettshjelp. Brutto månedsinntekt
legges til grunn for vurderingen av om det foreligger rett til fri rettshjelp.
Justis- og beredskapsministeren har orientert meg om at inntektsgrensene
ikke er blitt justert siden 2009, og at ulike grupper trygdemottakere
derfor faller utenfor ordningen. Justis- og beredskapsdepartementets
underliggende virksomhet, Statens sivilrettsforvaltning, har tatt opp
problemet knyttet til økningen i brutto uføretrygd, herunder om
det bør være mulighet for å dispensere fra de økonomiske grensene
for fri rettshjelp ved overskridelser. Justis- og beredskapsministeren
har orientert meg om at at departementet har saken til vurdering,
men at de foreløpig ikke har konkludert.
Uførereformen får konsekvenser for den statlige bostøtteordningen.
Når bruttoytelsen øker, vil en del uføretrygdede få lavere bostøtte,
eller støtten vil falle bort. Kommunal- og moderniseringsministeren
har orientert meg om at beregninger viser at uten kompenserende
tiltak medfører reformen bortfall av bostøtte for anslagsvis 13
700 husstander. Om lag 23 300 uføretrygdede vil få redusert bostøtte.
I gjennomsnitt vil reduksjonen være 9 000 kroner pr. år.
Stortingen har vedtatt midlertidige tiltak fram
til 1. juli 2016 som skal hindre at uføretrygdede som allerede mottar
bostøtte får støtten redusert som en følge av overgangen til ny
uføretrygd. Kommunal- og moderniseringsministeren har orientert
meg om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake
til saken i statsbudsjettet for 2016.
Representantene foreslår en varig kompensasjonsordning
der ingen får en inntektsreduksjon som er mer enn 1000 kroner pr.
år med et unntak for uføretrygdede som har et inntektsnivå over
6 G.
Jeg vil minne om at det har vært bred politisk enighet
om uførereformen. Endringene i pensjonsskattereglene fra 2011 har
flere likhetstrekk med endringene i skattleggingen av uføretrygdede.
Disse endringene innebar blant annet at skattebegrensningsregelen
ble opphevet for alderspensjonister og AFP-pensjonister. Det nye skatteregimet
ble faset inn over en treårsperiode. I likhet med dagens omlegging
av skattereglene for uføretrygdede, fikk pensjonister med høye renteutgifter
som samtidig hadde så lav inntekt at de ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen,
lavere netto pensjoner etter omleggingen.
Det er etter min oppfatning et viktig prinsipp
at arbeidsinntekt og trygdeinntekt beskattes likt. De nye reglene
for skattleggingen av uføretrygden er et ledd i en slik omlegging.
Å ha en varig kompensasjonsordning for personer som mottok uførepensjon
ved overgang til ny uføretrygd i 2015, vil være urimelig sammenliknet med
yrkesaktive på samme inntektsnivå som vil bli skattlagt betydelig
hardere og nye uføretrygdede etter 2015 som omfattes av det nye regelverket
fullt ut.
Å kompensere alle som tidligere mottok uføretrygd
for inntektsreduksjon over 1000 kroner pr. år vil i realiteten bety
en overgangordning som vil kunne strekke seg over svært mange år,
og det i seg selv er noe jeg vil fraråde. Med forslaget i RNB til
justering av overgangsordningen, vil inntektstapet for den enkelte
som omfattes av ordningen bli redusert til maksimalt 4 000 kroner
i 2015. Over tid vil dessuten inntekts- og fradragsforholdene for
mange endre seg såpass mye, at det raskt vil framstå som urimelig
at det skal være situasjonen akkurat pr 1.1.2015 som skal avgjøre
hva slags kompensasjon man får.
Retten til helse- og omsorgstjenester gjelder uavhengig
av inntekt og formue. Ingen vil derfor miste retten til slike tjenester.
For kommunale helse- og omsorgstjenester som er delvis finansiert
av folketrygden, som for eksempel legevaktstjenester og fastlegetjenester,
er egenandelen en fast, stipulert sum som er lik for alle uavhengig av
inntekt. Egenandel i kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon
er basert på inntekt etter skatt. Helse- og omsorgsministeren har
opplyst om at de er kjent med at uføretrygdede etter uførereformen
har fått redusert egenandel ved opphold i kommunale institusjoner.
For øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester, foreligger det
en viss mulighet for skjønn ved utmåling av egenandeler. Det er
derfor noe usikkert hvordan omleggingen av uføreordningen vil slå
ut her.
Eventuelle endringer i inntektstak for retten
til fri rettshjelp vil som nevnt ovenfor bli håndtert av Justisdepartementet,
mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere retten til
bostøtte og en eventuell videre skjermingsordning her i statsbudsjettet
for 2016.
For stønad til bil fra folketrygden, vil jeg
se nærmere på behovsprøvingsreglene i forbindelse med en større
gjennomgang av bilstønadsordningen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
9. juni 2015
Arve Kambe | Bente Stein Mathisen |
leder | ordfører |