Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til uførereformen som ble vedtatt av et samlet storting i 2011 og som trådte i kraft den 1. januar 2015. Reformen er det man kan kalle et politisk felleseie. Formålet med reformen var å gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd for dem som har et svingende sykdomsforløp, men som er i stand til å jobbe i perioder. Samtidig skulle uførereformen sikre en god inntekt for dem som ikke er i stand til å jobbe. Stortinget ønsket at den nye uføretrygden, sammen med en forsterket arbeidslinje, skulle bidra til at flere med redusert arbeidsevne kunne delta i arbeidslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til skatteproposisjonen i 2012–2013, som ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II, i forbindelse med uførereformen. Proposisjonen ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I Prop. 1 LS (2012–2013) skatter, avgifter og toll, kapittel 4, fremgikk det at noen ville komme noe dårligere ut med reformen, sitat:

«Økt skatt som følge av skattelegging som lønnsinntekt kompenseres med økt brutto uføreytelse, slik at nye uføre i snitt kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer med andre inntekter og/eller andre fradrag enn standardfradrag vil kunne få noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at ytelser blir skattlagt som lønn. Personer med høyere inntektsnivå, og som i dag ikke omfattes av skattebegrensningsreglene, vil komme dårligere ut.»

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen Solberg en overgangsordning, slik at gjennomføring av reformen skulle bli lettere for dem som ville tape mest på omleggingen, særlig var det med tanke på uføre med lav ytelse og stor gjeld. Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget under behandlingen av uførereformen i 2011 gikk inn for en overgang som skulle sørge for at uføre kom ut med tilsvarende lik nettoinntekt som før. I Prop 130 L (2010–2011), som tok for seg regjeringens forslag til gjennomføring av reformen, stod det på side 133, sitat:

«Departementet foreslår videre at det gis overgangsregler om beregning av uføretrygd til personer som mottar uførepensjon når det nye regelverket trer i kraft. For å unngå å ha to parallelle regelverk for uføreytelsen, legger departementet opp til at ytelsen til uførepensjonistene overføres til at det nye regelverket (konverteres) på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere.»

Og senere i samme proposisjon, stod det på side 195, sitat:

«Fordelingsvirkningene av omleggingen til ny uføretrygd er i stor grad hypotetiske, fordi de nye beregningsreglene er forutsatt å skulle gjelde fullt ut bare for nye mottakere av uføretrygd. Endringer sammenliknet med dagens uførepensjonsordning vil derfor i liten grad ramme enkeltpersoner i den forstand at noen går opp eller ned i utbetalt ytelse.»

Dette ble også understreket av flertallet i arbeids- og sosialkomiteen i innstillingen, der det ble sagt, sitat:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle ordningen skal kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen slik at de beholder tilnærmet samme nettoytelse.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at uførereformen er gjennomført på en måte som ikke er i tråd med det Stortinget sa i 2011, og at man har sett et stort omfang av utilsiktede konsekvenser og personer som går ned i nettoinntekt. Det gir behov for en varig kompensasjonsordning for alle som har tapt på omleggingen.

Komiteen har, etter innføring av reformen, fått flere henvendelser fra uføretrygdede som har fått mindre utbetalt i måneden. Komiteen har registrert at mange ikke har fått god nok informasjon om hva det innebærer at uføretrygden blir skattlagt som lønn. Det har heller ikke blitt gitt god nok informasjon til de personer som ved omleggingen ville komme noe dårligere ut, jf. vedtaket som ble gjort i Stortinget i forbindelse med skatteproposisjonen i 2012.

Komiteen viser til at ny uførereform innebærer at uføretrygdede nå blir lønnet og skattlagt likt andre lønnsmottakere. Bruttoutbetalingen fra Folketrygden har blitt økt for å kompensere for skattetrekket. Skatten fordeles på 10,5 måneder med en skattefri måned i juni og halv skatt i desember som andre lønnsmottakere. Det betyr noe mer skatt og litt mindre netto utbetalt i 10 av månedene, men ikke mer skatt totalt pr. år. Mange har kommet bedre ut ved innføring av reformen. Ifølge Skattedirektoratet får 188 000 uføre en økning i nettoinntekten etter omleggingen. Samtidig viser tallene at 127 000 uføre har fått en nedgang i nettoinntekten. Av de ca. 127 000 uføretrygdede som vil tape på reformen, vil ca. 83 000 tape mindre enn 6 000 kroner årlig, ca. 49 000 få en nedgang på under 2 000 kroner og ca. 19 000 mellom 2 000 og 4 000 kroner. Ca. 30 000 personer vil få så stor nedgang i nettoinntekten at de får rett til overgangsordning med skattefradrag, det vil si at de ville tapt mer enn 6 000 kroner årlig uten overgangsordningen. 14 000 personer omfattes ikke av overgangsordningen og vil tape noe mer enn 6 000 kroner årlig. Halvparten av disse personene har tjenestepensjon eller annen pensjon som ikke er fra Folketrygden, jf. det som er redegjort for i Prop. 1 LS (2012–2013).

Komiteen viser til initiativdebatten i Stortinget den 7. april 2015 om implementering av uførereformen og den videre oppfølging av reformen. Komiteen er av den oppfatning at en reform med så stor grad av enighet må gjennomføres i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelle utilsiktede virkninger møtes med eventuelle mottiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hvor det var enighet om følgende merknad, sitat:

«For å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen av uføreordningen og gjennomføring av overgangsreglene skulle tilsi dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til felles merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til budsjettet for 2015, der disse to partiene støttet regjeringens forslag til overgangsordning for uføre med gjeld, men samtidig ba regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til sine respektive partiers mindretallsforslag om at regjeringen måtte foreta en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015.

Komiteen viser til at uførereformen og skatteomleggingen er kompleks, og en får ikke full oversikt over skattemessige og andre konsekvenser av reformen før skatteoppgjøret for 2015 er behandlet.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at regjeringen må se på de velferdsordningene og pleie- og omsorgstjenestene hvor bruttoinntekten blir lagt til grunn for betaling av egenandeler. Komiteen viser til at lov om helse- og omsorgstjenester pålegger å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester (herunder pleie- og omsorgstjenester) til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstjenester tildeles på bakgrunn av tjenestebehov, uavhengig av den enkeltes økonomi og inntekt. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, som for eksempel sykehjem, beregnes ut fra et nettoinntektsprinsipp. Grunnlaget for egenandelen er den enkeltes inntekt etter at skatt og gjeldsrenter er trukket fra. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har en rekke uføretrygdede etter reformen fått redusert egenandel ved opphold på kommunal institusjon.

Komiteen viser til at bruttoinntekt blir lagt til grunn for den statlige bostøtteordningen. Dette ble problematisert og tatt opp av komiteens medlemmer i initiativdebatten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges Handikapforbund, i et skriftlig innspill i forbindelse med høringen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arrangerte i forkant av initiativdebatten om uførereformen i april 2015, var bekymret over at folk kunne miste tilgang på kommunale tjenester basert på bruttoinntekt på grunn av uførereformen. Brukerbetaling for trygghetsalarm, husmorvikar og/eller matombringing er eksempler på kommunale tjenester som kan være basert på bruttoinntekt i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å finne en løsning som gjør at folk ikke skal få et svekket tilbud om hjelp på grunn av uførereformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av økt brutto uføretrygd når det gjelder tildeling av stønader/egenbetaling for tjenester, som tildeles eller beregnes med utgangspunkt i brutto inntekt.

Komiteen viser til at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (jf. Innst. 16 S (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen) forutsatte at uføre ikke skulle tape bostøtte ved at brutto uføretrygd ble økt med virkning fra 1. januar 2015 (uførereformen). Komiteen viser i den forbindelse til Dokument nr. 15:780 (2014–2015), der kommunal- og moderniseringsministeren redegjør for hvordan regjeringen har fulgt opp dette, og at regjeringen planlegger å fremme egen sak til Stortinget, som sikrer at ingen vil tape bostøtte som følge av uførereformen.

Komiteen viser til og avventer Justisdepartementets behandling av en sak om fri rettshjelp. Praksis er at søkeres brutto månedsinntekt ligger til grunn for vurdering om de har krav på fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning har tatt opp problemstillingen knyttet til økningen i brutto uføretrygd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Justisdepartementet finner en løsning på dette som gjør at ikke tilgangen på fri rettshjelp svekkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at det i regelverket for behovsprøvd barnetillegg til uføretrygdede er tatt hensyn til at bruttoytelsen til uføretrygdede er økt. Endringene i barnetillegget til uføretrygdede som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, trer først i kraft fra 2016, men også her er det overgangsregler. Skatteomleggingen vil ikke ha noen betydning her. Flertallet viser også til at barnehageprisene er redusert med 500 kroner pr. barn fra 1. mai 2015 for dem med brutto husstandsinntekt under 405 000 kroner.

Flertallet viser til at regjeringen vil se på stønadsordningene til bil fra folketrygden. Regjeringen har varslet at den vil se nærmere på behovsprøvingsreglene i forbindelse med en større gjennomgang av bilstønadsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at innstrammingene i barnetillegget til uføre og i bilstønadsordningen til personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er i arbeid eller utdanning, er budsjettkutt vedtatt av samarbeidspartiene i Stortinget, etter forslag fra regjeringen i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer understreker at innstrammingene i barnetillegget og bilstønadsordningen ikke er en del av uførereformen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at regjeringen har tatt på alvor de innspill og tilbakemeldinger som kom frem i initiativdebatten, og at personer som opplever å ha fått dårligere økonomi ved innføring av reformen, i større grad er blitt hørt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslår å utvide overgangsordningen ved å redusere grensen for nedgang i inntekt for dem som omfattes, fra 6 000 til 4 000 kroner pr. år. Med forslaget vil ca. 10 000 flere uføre få skattefradrag, og de 30 000 som allerede omfattes vil få ytterligere skattelettelser. Totalt anslås 40 000 personer å få skattefradrag med overgangsordningen.

Dette flertallet er fornøyd med at de som kommer bedre ut av skatteomleggingen er de med lavest inntekt – dagens minstepensjonister med gjeld, uføre med lav og middels uførepensjon som også mottar tjenestepensjon, uføre med barnetillegg, graderte uføre med lavere uføregrad enn 2/3, og gifte uføre med lav sats på særtillegget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 om utvidelse av overgangsordningen for uføre med gjeld, men viser samtidig til sitt forslag i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett for 2015, der regjeringen bes om å utrede konsekvensene av at overgangsordningen for uføre med gjeld forlenges ut over tre år, eller gjøres permanent.

Komiteen ber regjeringen om å følge nøye med på utviklingen av implementeringen av reformen og de konsekvenser det får for de mennesker det gjelder. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte hvis konsekvensene av gjennomføringen skulle tilsi det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til at Arbeiderpartiet i Innst. 360 S (2014–2015) til revidert nasjonalbudsjett for 2015, sammen med samarbeidspartiene ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i samme innstilling til revidert nasjonalbudsjett for 2015, der regjeringen bes om å utrede uforutsette virkninger av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative tapsbeløpsgrenser på 0, 1 000, 2 000, eller 3 000 kroner, når det gjelder gjeldsordningen, og når det gjelder andre mulige uforutsette tap, samt å foreta en gjennomgang av konsekvensene av økt brutto uføretrygd, når det gjelder kommunale og statlige egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en varig kompensasjonsordning som kan settes inn for å redusere det økonomiske tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen bør sørge for at ingen får et tap i inntekt etter skatt som er større enn 1 000 kroner i året, med et unntak for personer med et inntektsnivå over 6 G.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommunale pleie- og omsorgstjenester, slik at personer som har fått økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, og med det har fått økte egenandeler eller mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester, får samme tjenestetilbud som tidligere.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige velferdsgoder som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel tilskudd til bil og fri rettshjelp, justeres slik at personer som har fått økt bruttoinntekt på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen til disse tjenestene som følge av omleggingen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags- eller støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet enkelte uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og tjenestepensjonenes uføretrygd.»