3.1 Sammendrag fra Prop. 119 S (2014–2015)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velstandsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig sektor mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Det vises til Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 1/2 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 58,1 mrd. kroner lavere enn banen for forventet fondsavkastning.

Regjeringens forslag til revisjon av 2015-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det er 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2015 anslås nå til 1/2 pst, tilsvarende som i saldert budsjett. Forventet fondsavkastning i 2015 anslås til 257,2 mrd. kroner. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,6 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 88,4 mrd. kroner under banen for forventet fondsavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 180,9 mrd. kroner, mot 174,2 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med om lag 20 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 11,9 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økte utbytter og økt overføring fra Norges Bank. Holdes petroleumsvirksomheten utenom, reduseres utgiftene med 1,4 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2014 til 2015 anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Dette må blant annet ses i sammenheng med lavere anslått lønnsvekst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 5,4 pst., mot 5,5 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 453, 10. juni 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»

Anmodningsvedtak nr. 454, 10. juni 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile landet.»

Anmodningsvedtak nr. 496, 16. juni 2014 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Anmodningsvedtak nr. 15, 13. november 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter.»

Anmodningsvedtak nr. 16, 13. november 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Anmodningsvedtak nr. 39, 1. desember 2014 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»

Anmodningsvedtak nr. 48, 1. desember 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om, på egnet måte, å gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»

Anmodningsvedtak nr. 49, 1. desember 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Anmodningsvedtak nr. 61, 1. desember 2014 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetenes formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

Anmodningsvedtak nr. 436, 3. mars 2015 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.»

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

3.2 Avgiftsendringer

3.2.1 Vegbruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kap. 4 og 5.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 5538 post 70 og 71.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til §§ 2, 3 og 4, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I

Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff romertall I for budsjettåret 2015:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) og biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene: kr 3,36,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,41,

  • 4. biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene: kr 1,68.

II

Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romartal Il oppheva.

III

Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romertall I:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • l. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,36,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,41.

§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:

• c) for bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for bensin.

• d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at regjeringen ikke har funnet EØS-rettslig grunnlag for å følge opp avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om budsjettet for 2015, som inntatt i anmodningsvedtak XXV, se Innst. 3 S (2014–2015). Etter anmodningsvedtakene ønsket avtalepartene å frita biodiesel fra veibruksavgift, og også gjøre lettelser for bioetanol. Som følge av avtalen vedtok Stortinget samtidig å utvide veibruksavgiften til også å omfatte fossil gass (autogass), med iverksettelse fra det tidspunkt departementet bestemmer. Flertallet tar regjeringens orientering i Prop. 120 LS (2014–2015) og Meld. St. 2 (2104–2015) kapittel 4.1. om de EØS-rettslige forholdene til etterretning. Flertallet ser at det EØS-rettslig er problematisk å kombinere avgiftsfritak med et samtidig omsetningskrav for biodrivstoff. Flertallet tar også til etterretning at regjeringen foreløpig ikke har funnet løsninger som kan ivareta et skille mellom gass til veibruk og gass til andre formål, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2016.

Flertallet viser til at veibruksavgiften i tillegg til å skaffe staten inntekter, og i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, har til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Flertallet viser også til at CO2-utslipp i utgangspunktet prises gjennom CO2-avgiften, men at dagens utforming av både engangsavgiften og veibruksavgiften bidrar til å innfase mer klimavennlige biler og drivstoff.

Flertallet ønsker å stimulere til bruk av biodrivstoff inntil videre, og samtidig unngå dobbel virkemiddelbruk for biodrivstoff som omfattes av omsetningspåbudet. Flertallet mener at veibruksavgiften fram til den varslede evalueringen 2020 bør innrettes i tråd med dette, og fremmer derfor forslag om at avgiften skal gjelde fossilt drivstoff og drivstoff som er omfattet av omsetningskravet, med iverksettelse fra 1. oktober.

Siden avgiften nå knyttes til fossilt drivstoff, mener flertallet at det følgelig heller ikke skal betales veibruksavgift for biodrivstoff som er blandet inn i drivstoffet, enten det er biodiesel eller etanol.

Flertallet mener imidlertid at det bør betales veibruksavgift for alt biodrivstoff som innrapporteres for oppfyllelse av omsetningskravet. For drivstoff som allerede er omfattet av et omsetningskrav, er det ikke behov for ytterligere avgiftsstimulanser gjennom unntak fra avgift. En avgiftsplikt for dette drivstoffet bidrar samtidig til at provenyet fra avgiften ikke svekkes i særlig grad, og til full avgiftsmessig likebehandling mellom fossilt drivstoff og biodrivstoff omfattet av omsetningskravet, slik at de eksterne kostnadene ved veibruk ivaretas også for brukere av drivstoff omfattet av omsetningskravet.

Flertallet mener at denne innretningen av avgiften kan eksistere ved siden av omsetningskravet, som flertallet nå legger til grunn blir økt fra samme tidspunkt som avgiftsendringene skal iverksettes. Flertallet legger til grunn at en økning av omsetningspåbudet i seg selv ikke innebærer statsstøtte, og at de EØS-rettslige sider ved å øke omsetningspåbudet må vurderes i lys av de endringer som nå gjennomføres i veibruksavgiften på drivstoff.

Flertallet viser til at omsetningskravet gjelder drivstoff som oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften, og at flertallets forslag til innretning av veibruksavgiften vil innebære at det skal betales avgift for alt biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet. Annet biodrivstoff avgiftsbelegges ikke. Flertallet er oppmerksomme på at dette kan bidra til økt bruk av ikke bærekraftig drivstoff. Det vil være en uønsket konsekvens, og flertallet ber derfor regjeringen overvåke bruken av slikt ikke bærekraftig drivstoff, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak som kan begrense dette.

3.2.2 Avgift på elektrisk kraft

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 8.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under kap. 5541 post 70.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

3.2.3 CO2-avgift på mineralske produkter

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 5, 6 og 7.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 5543 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO2-avgift på mineralske produkter:

• a) mineralolje (generell sats): kr 1,10 per liter.

  Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,25 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,25 per liter,

  • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,47 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,29 per liter,

• b) bensin: kr 1,15 per liter,

• c) naturgass: kr 1,02 per Sm3,

• d) LPG: kr 1,43 per kg.»

3.2.4 Oppheving av vedtak om miljøavgift på plastposer og papirposer

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under kap. 5560 post 70 og 71.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

3.2.5 Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten fra 105 gram CO2 per kilometer til 95 g/km, samt reversere engangsavgiften på motorsykler og snøscootere tilbake til 2014-nivå, og fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2015

§ 2 første ledd skal lyde:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

3.2.6 Avgift på båtmotorer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å reversere fjerningen av særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på båtmotorer skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 165,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

• a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

1. utføres til utlandet,

2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

• c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

• e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

• f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

• g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

• h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

• i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

3.2.7 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter og fremmer følgende forslag:

«§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,500 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

3.2.8 Avgift på flyging

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 om innføring av flyseteavgift på 100 kroner per billett, og foreslår at dette innføres fra og med 1. september 2015.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Ǥ 1

Fra 1. september 2015 skal det i henhold til lov 19. mai nr. 11 om særavgift betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 100 per billett.

Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak for avgift på:

• a) flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

• b) flyging av barn under 2 år.

• c) flyging av transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig reise.

• d) flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Nettoordningen for merverdiavgift

Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 100 med til sammen 16 mill. kroner, fordelt som følger:

• Post 1 Driftsutgifter, 11,5 mill. kroner

• Post 21 Spesielle driftsutgifter, 1,5 mill. kroner

• Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, 3 mill. kroner

Rammeoverføring – flytting av stilling fra Riksantikvaren til Utenriksdepartementet

Det foreslås å overføre en stilling fra Riksantikvaren til Utenriksdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 100 post 1 med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1429 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 100 post 1 økt med 12,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen til driftsbudsjettet for utenriksforvaltningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,79 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til Oslo Freedom Forum med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennom to budsjett har kuttet kraftig i Utenriksdepartementets budsjettkapittel for næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og informasjonsføremål (kap. 115 post 70). Et av kapitlets hovedformål er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Kuttene gjennom to år, som ikke reverseres i revidert nasjonalbudsjett for 2015, gjør det umulig å nå målsettingen regjeringen selv skisserer om å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Svekket kronekurs innebærer at utgiftene til pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner øker. Det foreslås derfor økte bevilgninger til blant annet følgende organisasjoner:

• FN (+28 mill. kroner), Europarådet (+5,1 mill. kroner), OECD (+4,5 mill. kroner), FAO (+2,6 mill. kroner), WTO (+2,5 mill. kroner), WHO (+1,1 mill. kroner), og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA (+1,3 mill. kroner).

Videre ble det i 2014 bevilget tilskudd til byggingen av nytt NATO-hovedkvarter. På grunn av forsinkelser ble ikke alle midlene utbetalt. Det foreslås derfor at 16,7 mill. kroner, tilsvarende beløpet som ikke ble utbetalt i 2014, bevilges på nytt i 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 64 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 og 76 EØS-finansieringsordningene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader om finansieringsordningene for EØS i statsbudsjettet for 2015 og foreslår å redusere post 75 og 76 med 340 mill. kroner hver, til sammen 680 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på to ganger 340 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

3.3.1.5 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere bevilgningen til støtte til prosjektsamarbeid med Russland med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.1.6 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Nettoordningen for merverdiavgift

Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 140 med til sammen 15,5 mill. kroner, fordelt som følger:

• Post 1 Driftsutgifter, 13,5 mill. kroner

• Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, 2 mill. kroner

Rammeoverføring – klima- og skogsatsingen

Det foreslås overført 1,1 mill. kroner fra kap. 140 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke ett årsverk og annen ressursbruk i Klima- og miljødepartementets arbeid med klima- og skogsatsingen.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 140 post 1 økt med 12,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.7 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (Norad)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås overført 2,2 mill. kroner fra kap. 141 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke husleieandelen for 12,5 årsverk i Norad tilknyttet klima- og skogsatsingen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

Borgerkrigen i Syria har ført til en av de største humanitære krisene verden har sett etter andre verdenskrig. FN har i år bedt verden bidra med 59 mrd. kroner for å imøtekomme de humanitære behovene i Syria og nabolandene. Kun 16 pst. av FNs appell om midler til Syria er dekket så langt i år. Økte bidrag er derfor nødvendig.

Regjeringen foreslår å øke støtten til humanitær innsats og utviklingstiltak i Syria og nabolandene med 250 mill. kroner, slik at den totale norske støtten i år blir på én mrd. kroner. Støtten går blant annet til mat, helse, husly, utdanning, vann og sanitære tjenester. Norge er en av de største giverne til Syria-krisen. Med dette forslaget vil Norge ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten 3 mrd. kroner i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet.

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at 51 millioner mennesker er på flukt. Det er et historisk høyt tall, og det er først og fremst borgerkrigen i Syria som har bidratt til den store økningen, en krig som av mange blir kalt den verste humanitære katastrofen siden den andre verdenskrig. Anslaget er at om lag halvparten av landets befolkning er drevet på flukt. Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom partiene på Stortinget, og forutsetter at det kommer på plass en avtale før sommeren som inneholder nødvendige ressurser til at Norge kan ta sin del av ansvaret for gjenbosetting av flyktninger.

Disse medlemmer ber regjeringen sikre at en andel av de 250 mill. kroner som foreslås bevilget ekstra i revidert nasjonalbudsjett til Syria og nærområdene, går til grensekryssende bistand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi aldri tidligere i vår levetid har hatt så mange parallelle humanitære kriser. Krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Irak er definert av FN som nivå 3-kriser, noe som er det høyeste krisenivået ifølge FNs kriterier. Dette medlem mener dagens situasjon krever ekstraordinære bevilgninger. Dette medlem foreslår derfor en økning på 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 650 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.1.9 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24,3 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne innebære at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.10 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne innebære at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på denne posten kan benyttes til uforutsette utgifter, jf. romertallsvedtak III i Prop. 1 S (2014–2015). Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner for å dekke inn merbehov på kap. 171 post 71 Regionale banker og fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Av dette reduseres bidragene til UN-Habitat med 6 mill. kroner, i påvente av reformer. Det har så langt vært manglende resultater under programmet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Overført beløp fra 2014 på denne posten utgjorde i overkant av 65 mill. kroner. Forslaget innebærer å redusere samarbeidet i land der prosjektframdrift og oppnådde resultater tilsier en slik nedtrapping. Det kan også være aktuelt å redusere antall samarbeidsland. Bidragene til multilaterale initiativ, som Verdensbankens Climate Investment Funds, vil bli redusert. Videre vil enkelte prosjekter i samarbeidslandene bli noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente utgiftene i 2015 er anslått å øke med 259,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2015.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av bevilgningene under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 259,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria over de to neste årene, og om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at krigen i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig verre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene og voldsbruken øker i styrke. UNHCR understreker at alt tyder på at 2015 vil være et år der antall mennesker som rammes av krigens herjinger vil øke ytterligere. Tapstallene er allerede uforståelig store, og den humanitære situasjonen er prekær. Flyktninghjelpen viser til at minst 76 000 mennesker ble drept bare i 2014. Til sammen har 220 000 mennesker mistet livet siden krigen brøt ut. Tre fjerdedeler av Syrias befolkning trenger humanitær støtte for å dekke de mest grunnleggende behov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet. I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias naboland. Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære katastrofer i vår levetid. Som et lite land helt nord i Europa, og ett av verdens rikeste land med en nedgang i asylankomster, kan vi bidra. Regjeringen har prioritert å sende økonomisk hjelp til Syria og nabolandene. I år blir støtten på 750 mill. kroner. Prioriteringen er forståelig og viktig. Den humanitære responsen til Syria er fremdeles alvorlig underfinansiert. FN-appellene Syrian Response Plan (SRP) og Refugee Response and Resilience Plan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner utgjør dermed en av de største FN-appellene noensinne. Dette medlem mener det er riktig og viktig at Norge øker sine bidrag. Norge har ressurser og kapasitet til å bidra ytterligere og foreslår derfor at regjeringen øker den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem vil påpeke at det er viktig å senke terskelen for å motta flyktninger til Norge. Kun to prosent av registrerte flyktninger blir i dag tilbudt gjenbosetting, eller andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes i Syrias naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må sørge for at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor regionen i 2015. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i mars 2014 fremsatte et forslag for Stortinget der regjeringen ble bedt om å sørge for at Norge skulle ta imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen i Syria har siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rapport «Failing Syria» viser at 2014 til tross for flere FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og UNSCR 2191) var et år preget av en stadig forverring. I de 12 månedene som har gått siden den første sikkerhetsrådsresolusjonen, har det humanitære behovet økt med nesten en tredjedel. Antall mennesker på flukt øker samtidig som naboland rundt Syria stadig gjør det vanskeligere å søke asyl, og mange har ingen mulighet for å flykte fra landet.

Dette medlem viser til at det er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det land i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde innbygger i landet er flyktning. I noen mindre byer og tettsteder er det flere flyktninger enn innbyggere, en situasjon som skaper konflikt og uro, da konkurransen om grunnleggende ressurser og tjenester som vann, elektrisitet, helsehjelp og utdanning øker.

Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør at det haster med å sette i gang dette arbeidet.

Dette medlem viser til at i 1993 tok Norge mot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Det viser at det er fullt mulig å øke mottaket langt utover det regjeringen sier. Dette medlem viser også til at da ble frivillig sektor invitert til et samarbeid med staten og kommunene om bosetting og integrering. Dette medlem mener regjeringen må ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 272,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 532,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.1.13 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon på 15 mill. kroner i bevilgningen til landbruksforskning for å finansiere andre bistandsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.14 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,3 mill. kroner til dekning av økte utgifter under kap. 171 post 71, jf. nærmere omtale under.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Kapitalpåfyllingene i de fleste utviklingsbankene er forpliktet i fremmed valuta, jf. romertallsvedtak XIV i Prop. 1 (2014–2015). Det samme gjelder påfyllinger til Nordic Development Fund (NDF).

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,3 mill. kroner til dekning av merutgifter som følge av endrede valutakurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen finansierer strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker, hovedsakelig Verdensbanken, innenfor prioriterte utviklingspolitiske temaer. Det legges vekt på godt styresett, utvikling i privat sektor og jobbskaping i utviklingsland. Det er rom for å redusere bevilgningen uten at dette går ut over allerede inngåtte avtaler.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Den tiende kapitalpåfylling til FNs fond for jordbruksutvikling IFAD (IFAD10)

Sammendrag

Det er gjennomført konsultasjoner om en tiende kapitalpåfylling til IFAD (IFAD10) som dekker perioden 2016–2018. Forhandlingene ble avsluttet i Roma 19. desember 2014 og det foreslås at Norge gir sin tilslutning til avtalen. For Norges del innebærer avtaleutkastet et samlet bidrag på 315 mill. kroner i perioden 2016–2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Utenriksdepartementet.

Reallokering av aksjer i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Aksjer i Den afrikanske utviklingsbanken skal reallokeres fordi enkelte ikke-regionale medlemsland ikke har opprettholdt sine forpliktelser, herunder betaling av årlige kapitalinnskudd under avtalen om bankens sjette kapitaløkning, jf. romertallsvedtak XIV, pkt. 1 i Prop. 1 S (2014–2015).

Slike aksjer gjøres tilgjengelig for salg basert på etablert prosedyre, slik disse er nedfelt i «African Development Bank Share Transfer Rules». Hvert enkelt medlemsland står fritt til å bestemme om det vil øke sin forholdsmessige andel av slike aksjer. Norge har indikert interesse, med forbehold om Stortingets samtykke.

Norges valggruppe er minst blant de ikke-regionale (4,64 pst.), noe som gjør oss sårbare for sammenslåing og eventuelle nye medlemskap. Det er derfor viktig at Norge opprettholder aksjeandelen i Afrikabanken.

De årlige utgiftene på om lag 560 000 kroner dekkes innenfor gitt bevilgning på kap. 171 post 71. Det bes også om samtykke til å kjøpe aksjer i 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Utenriksdepartementet.

Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI)

Sammendrag

Som ledd i IMFs ebolarespons opprettet IMF i februar 2015 et nytt katastrofefond «Catastrophe Containement and Relief Trust» (CCR). CCR er arvtageren til IMFs tidligere katastrofefond «Post Catastrophe Debt Relief Trust» (PCDR), som ble opprettet i 2010 etter jordskjelvet på Haiti. I lys av ebolakrisen ble PCDR-verktøyet vurdert til å ha et for begrenset mandat. Det nye CCR har som mandat å finansiere gjeldsettergivelser til IMF for land som er rammet av naturkatastrofer eller helsekriser/pandemier. IMF har utbetalt om lag USD 100 mill. til de tre ebolarammede landene fra CCR-fondet.

IMF anslår finansieringsbehovet til CCR-fondet til om lag USD 340 mill. IMF foreslår at fondet finansieres ved (1) å overføre midlene i PCDR Trust, samt (2) avsatte gjeldslettemidler fra Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI), der behovene framover er noe nedjustert, og (3) bilaterale bidrag. Overføringene av PCDR- og MDRI-midlene, og likvideringen av disse to fondene, krever godkjenning fra bidragsyterne til fondene.

Det stod om lag USD 144 mill. igjen i det tidligere PCDR-fondet, og disse midlene er nå overført til CCR-ordningen, samtidig som PCDR-fondet er likvidert. IMF har videre bedt om at bilaterale midler øremerket gjeldsslette for fattige land (MDRI), skal overføres til CCR-ordningen. Av det opprinnelige norske bidraget på USD 15,7 mill. var det ved utgangen av 2014 kun USD 0,79 mill., eller om lag 5,4 mill. kroner igjen. Norge har allerede godkjent likvideringen av MDRI-fondet, men den norske andelen i fondet på 5,4 mill. kroner er ikke allokert. Det bes derfor om samtykke til dette, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV Utenriksdepartementet.

Konsentrasjon av bistand og fokusland

Sammendrag

Ved behandlingen av 2015-budsjettet ga utenriks- og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens forslag om en forsiktig geografisk konsentrasjon av norsk bistand, jf. Innst. 7 S (2014–2015). Samtidig ba Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget. Det ble videre oppnådd enighet om at konsentrasjonen verken skal omfatte norske, frivillige organisasjoner eller humanitær støtte.

I budsjettet for 2015 beskrives regjeringens mål om at norsk bistand skal bidra til en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. OECD konkluderer i de to siste gjennomgangene av norsk bistand (2008 og 2013) med at Norge sprer sin bistand på for mange land og formål. En hovedanbefaling var derfor at Norge burde utarbeide en klar og faglig basert strategi for sitt bilaterale utviklingssamarbeid. OECD har påpekt at de 20 viktigste mottakerland siden århundreskiftet har fått en stadig mindre del av norsk bilateral bistand. I 2014 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 146 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Dette gjør bistanden fragmentert, gir omfattende forvaltning og gjør det vanskelig å følge opp tiltak og å sammenfatte resultater.

Det arbeides med å effektivisere utviklingspolitikken langs flere linjer. Reduksjon av antall land som mottar norsk bistand, styrking av innsatsen i en gruppe prioriterte land kalt fokusland samt økt innsats for å forenkle og forbedre bistandsforvaltningen, er regjeringens viktigste grep.

Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.1.15 Merknader fremkommet under komiteens behandling

1 pst. av BNI til bistand

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av målet om at en prosent av BNI skal gå til bistand. Disse medlemmer viser til sine respektive merknader til budsjettet for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015) til Prop. 1 S (2014–2015), og vil særlig understreke viktigheten av en sterkere innsats for humanitær nødhjelp til de store og prekære humanitære katastrofene verden står overfor, og et bredt bistandsforlik i Stortinget.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 907 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Endrede prognoser viser et lavere belegg i mottak og omsorgssentre. Dette reduserer behovet for tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,7 mill. kroner på grunn av lavere rente enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov

Sammendrag

Det forventes å komme flere søknader enn det som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner for å unngå reduksjon i tilskuddsutbetaling til den enkelte søker som følge av mange søknader.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til First Scandinavia, Bodø med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.2.3 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap. 225 post 64. Blant annet på grunn av en forventet høyere andel av asylsøkere fra land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA), foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten tildele 2,3 mill. kroner til Foreningen !les. Midlene skal videreføre pågående lesestimuleringstiltak i regi av foreningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Det foreslås å åpne for en viss fleksibilitet i fordelingen av bevilgningen mellom vikarordningen og stipendordningen for videreutdanning av lærere, som kan gi en bedre bruk av bevilgningen. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å øke antall stipenddeltakere.

Det er bevilget 50 mill. kroner i 2015 til kompetanseutvikling av ikke-kvalifisert undervisningspersonell. Midlene benyttes til å etablere en stipendordning hvor ansatte i undervisningsstilling som mangler lærerutdanning kan søke om stipend til å gjennomføre lærerutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning. Stipendet til ikke-kvalifisert undervisningspersonell utbetales til skoleeier i takt med progresjonen til studenten, som normalt antas å være 60 studiepoeng over to år. Siste halvdel av stipendet til de som starter i 2015, vil først utbetales i 2017. Det foreslås at Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2015 innenfor stipendordningen til ikke-kvalifisert undervisningspersonell, kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 70 mill. kroner til 169,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Kunnskapsdepartementet.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.–4. trinn

Sammendrag

Det er bevilget 200 mill. kroner på posten i saldert budsjett 2015. Midlene skal bidra til å sette kommuner i stand til å øke lærertettheten på 1.–4. trinn. Hoveddelen av midlene gis til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse 2 på 1.–4.trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår). 100 kommuner omfattes av ordningen, og midlene fordeles mellom kommunene etter elevtall på 1.–4. trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår). Inntil 25 pst. (dvs. om lag 50 mill. kroner i 2015) av midlene på posten innrettes slik at det kan forskes på effekten av økt lærertetthet. Kunnskapsdepartementet samarbeider med Forskningsrådet om utformingen av forskningsoppdraget. Det tas sikte på oppstart høsten 2016. Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres» for å gjøre det mulig å overføre midler knyttet til forskning fra 2015 til 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IV Kunnskapsdepartementet.

Komiteen foreslår videre å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, som følge av at beløpet først kommer til anvendelse i 2016.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.2.5 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til musikklinje, Oslo Steinerskole med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Bevilgningen innebærer en likebehandling av Oslo Steinerskole med Kongshaug musikkgymnas.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Post 78 Kompletterende undervisning

Sammendrag

I Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova mv. har Kunnskapsdepartementet foreslått at det ikke lenger skal være hjemmel til å gi tilskudd til kompletterende undervisning ved internasjonale skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Med forbehold om Stortingets behandling av lovproposisjonen vil det ikke være hjemmel til å utbetale tilskudd til kompletterende undervisning ved Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo fra og med høsten 2015. For at disse skolene ikke skal få redusert tilskuddsutbetaling totalt sett, foreslås det at skolene får utbetalt tilskudd til kompletterende undervisning fra kap. 228 post 78 ut 2015. Kunnskapsdepartementet vil i forslaget til statsbudsjett for 2016 komme tilbake til hvordan finansieringen av de to skolene kan videreføres.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.6 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 49,3 mill. kroner i 2015. Mindrebehovet skyldes i hovedsak oppdaterte prognoser for Norges kontingentforpliktelser i 2015 fra EFTA-sekretariatet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.7 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til oppstart av SKAP folkehøgskole med vekt på industridesign i Mandal med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.2.8 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

3.3.2.9 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner fordi enkelte prosjektkostnader ikke vil påløpe i 2015, men i senere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Framtidig campus for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Det foreligger en konseptvalgutredning inkludert tilleggsutredninger for framtidig campusløsning for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ekstern kvalitetssikring (KS1) skal avsluttes innen høsten 2015. På grunnlag av dette vil regjeringen gjøre et konseptvalg. Planlegging av valgt campusløsning bør starte snarest mulig etter dette. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til planlegging av fremtidig campus for NTNU.

Ingeniørutdanning i Florø

Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr desentralisert ingeniørutdanning i undervannsteknologi i Florø. Lokalt næringsliv har bidratt til etableringen av utdanningen. Kompetansen dette studietilbudet frambringer er viktig for næringer som nå møter tøffere rammebetingelser og økt konkurranse. For å videreføre tilbudet foreslås det å øke bevilgningen med 804 000 kroner til 24 treårige studieplasser i 2015. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte, se omtale under kap. 2410. Fullt utbygd, inkludert utgifter gjennom Lånekassen, strategisk tildeling til HiB og anslått resultatbasert uttelling for studiepoeng, innebærer dette en årlig kostnad på om lag 10 mill. kroner fra 2020.

Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU)

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 281 post 70 ettersom HIKSU ikke regnes som en statlig høyskole. Se omtale under kap. 281 post 70.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det vises til omtale under kap. 260 post 70 angående intensjon om fusjonsvedtak ved private høyskoler. I den sammenheng foreslås det at 9 mill. kroner flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 for 2015.

Professorat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Internasjonalt reindriftssenter

Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole, som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU. 80 pst. av stillingen skal knyttes til Internasjonalt reindriftssenter og 20 pst. av stillingen til Samisk Høgskole.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 578 000 kroner mot en tilsvarende økning over kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter post 1 Driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det tas sikte på å overføre helårseffekten av stillingen i forslaget til statsbudsjett for 2016. Se også omtale under kap. 563 post 1.