Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Anette Kristine Davidsen, Eva Kristin Hansen, Per Rune
Henriksen og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru,
Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen
Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, registrerer
at som konsekvens av avtalen om et felles marked for elsertifikater
med Sverige, skal den første kontrollstasjonen for elsertifikatmarkedet
finne sted før utgangen av 2015. På denne bakgrunn legger regjeringen
fram to proposisjoner. Komiteen behandler disse samtidig,
og legger frem innstilling for begge sakene samtidig. Svensk regelverk foreslås
også endret som følge av kontrollstasjonen.
Komiteen viser til at avtalen
innebærer et felles mål om å øke den fornybare elproduksjonen i
Norge og Sverige med til sammen 26,4 TWh i 2020, og at det pr. 1. januar
2015 er godkjent anlegg som tilsvarer 10,3 TWh, av dette er 1,7
TWh bygget i Norge. Komiteen er urolig for at en
liten av andel av utbyggingen skjer i Norge.
Komiteen viser også til at anlegg
som har vært bygget før 7. september 2009, og som er større enn
1 MW, ikke har kvalifisert for rett til elsertifikater. Lovforslaget
innebærer en endring av lov om elsertifikater § 8, som vil gi vannkraftverk
med installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar
2004 en slik rett. Dette vil gjelde om lag 240 anlegg, med en anslått
normalårsproduksjon på om lag 2 TWh pr. år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, støtter dette. Flertallet viser
til at en slik utvidelse vil forutsette en økning i elsertifikatkvotene,
og innebærer at norske elsertifikatpliktige forbrukere – husholdninger
og annen næring enn kraftintensiv industri – må kjøpe flere elsertifikater.
Verk som reduserer sin effekt fra over 10 MW til under 10 MW uten
at det er som følge av myndighetspålegg, vil ikke få rett til elsertifikater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter
ikke forslaget om å utvide overgangsordningen ved å gi vannkraftverk
med installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar
2004 rett til elsertifikater. En slik utvidelse vil bidra til at samfunnet
bruker betydelige summer på å subsidiere moden teknologi og fornybar
energiproduksjon som allerede er i drift. Disse medlemmer vil
peke på at selve formålet med elsertifikatordningen er å sikre økt
produksjon av fornybar energi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener videre at disse midlene
bør brukes til å stimulere til teknologiutvikling og bærekraftig næringsliv,
som gjør at Norges fornybarsatsing også bidrar til utvikle de lavutslippsteknologiene verden
vil etterspørre i tiårene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en av endringene som er foreslått,
er å utvide overgangsordningen til å inkludere vannkraftverk med installert
effekt under 10 MW. I høringsrunden kom det frem at grensen på 10
MW ikke oppfattes å være i tråd med daværende olje- og energiminister
Einar Steensnæs’ løfte fra desember 2003 om en slik ordning. Det
er tre kraftverk som er nybygd i overgangsperioden med en samlet
energimengde på 0,35 TWh som nå faller utenfor. Blant disse tre
er også det eneste nybygde kraftverket i perioden som har magasin
og som dermed sikrer forsyning gjennom vinteren.
Disse medlemmer ber regjeringen
inkludere disse tre kraftverkene i utvidelsen av overgangsordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at anlegg som har vært bygget før 7. september 2009, og som
er større enn 1 MW, ikke har kvalifisert for rett til elsertifikater.
Lovforslaget innebærer en endring av lov om elsertifikater § 8,
som vil gi vannkraftverk med installert effekt under 10 MW med byggestart
etter 1. januar 2004 en slik rett. Dette vil gjelde om lag 240 anlegg,
med en anslått normalårsproduksjon på om lag 2 TWh pr. år. Tre anlegg
får ikke ta del i ordningen, selv om de er bygget i denne perioden,
fordi de har en kapasitet over 10 MW. Dette medlem mener
at disse også skal inkluderes i ordningen.
Dette medlem viser også til at
overgangsordningen ikke omfatter økt produksjon som følge av opprustning
og utvidelse i eksisterende anlegg (OU-prosjekter). Dette dreier
seg om et lite antall anlegg, og det vil medføre betydelig ressursbruk
å fastsette andelen elsertifikatberettiget produksjon for OU-prosjekter
gjennomført tilbake i tid. Dette medlem mener at
disse skal innlemmes i overgangsordningen.
Dette medlem fremmer på dette
grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere verk over 10
MW bygget før 7. september 2009, samt anlegg med økt produksjon
som følge av opprustning og utvidelse i eksisterende anlegg (OU-prosjekter)
i overgangsordningen for elsertifikater.»
Komiteen er klar over
at produksjonsanlegg som bygges til erstatning for eksisterende
anlegg, som hovedregel ikke blir regnet som nye anlegg. I proposisjonen
foreslår imidlertid regjeringen at det i enkelte tilfeller vil kunne åpnes
for å vurdere disse som nye anlegg, og dermed gis rett til sertifikater
for hele produksjonen.
Komiteen viser videre til at
utvidelsen av overgangsordningen innebærer at etterspørselen etter elsertifikater
fastsatt gjennom elsertifikatkvotene må justeres.
Komiteen vil framheve at regjeringen
foreslår å forlenge fristen for når nye anlegg må være idriftsatt
for å kvalifisere for rett til elsertifikater med ett år. Den nye
fristen vil være 31. desember 2021. Bakgrunnen for forslaget er
en bekymring for at gode prosjekter med planlagt oppstart i 2020
ikke blir realisert som følge av risiko for forsinkelser, og dermed
diskvalifiseres de fra retten til elsertifikater.
Komiteen understreker at det
fortsatt skal tildeles elsertifikater til utgangen av 2035. Anlegg som
blir idriftsatt i 2021, vil dermed få en avkortet tildelingsperiode. Komiteen understreker også
at produksjonsmålet i 2020 og etterspørselen etter elsertifikater
fortsatt vil stå fast.
Komiteen viser til at beregningsrelevant mengde
elektrisk energi (beregningsrelevant forbruk) er den delen av elleveransene
eller forbruket som de elsertifikatpliktige må inneha elsertifikater
for. Begrepet brukes for å fastsette elsertifikatkvoter og ved beregning
av elsertifikatpliktens omfang for den enkelte. Som oppfølging av
anmodningsvedtak nr. 571 av 11. juni 2012, foreslår regjeringen
at det beregningsrelevante forbruket følger elavgiftsregelverket,
og at kraftforbruk i raffineriene dermed ikke skal anses som beregningsrelevant
forbruk, og ikke omfattes av elsertifikatplikten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter dette.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår en justering av de årlige elsertifikatkvotene
i lov om elsertifikater § 17, og at bakgrunnen for denne justeringen
er avvik i forventet og faktisk beregningsrelevant forbruk, utvidelsen av
overgangsordningen og at kraftforbruk i raffineriene ikke skal anses
som beregningsrelevant forbruk. Dette er usikre anslag.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at departementet mener at kraftforbruk i raffineriene ikke skal
anses som beregningsrelevant forbruk, siden raffineriene anses for
å være kraftintensiv industriell virksomhet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at man endrer beregningsrelevant forbruk etter at
sertifikatmarkedet er vedtatt og implementert, og mener regjeringen
ikke synliggjør behovet for denne endringen nå.
Komiteen sier seg
enig i at kravet om avgift på manglende annullering av elsertifikater
forfaller til betaling tre uker fra dato da vedtak om avgift ble
sendt.
Komiteen mener at regjeringen
må bidra til at det blir gitt mer informasjon om status for prosjekter
i Sverige, slik flere høringsinstanser etterspør.
Komiteen viser til at i henhold
til avtalen mellom Norge og Sverige om et felles elsertifikatmarked
skal kontrollstasjonene finne sted hvert fjerde år, og at neste
kontrollstasjon dermed skulle finne sted i 2019. Komiteen slutter
seg til at denne skal fremskyndes til 2017, slik at eventuelle lovendringer
kan tre i kraft 1. januar 2018. Dette for at lovendringene skal
kunne ha betydning for måloppnåelsen innen fristen i 2020.
Komiteen viser til endringsavtalen
som foreslås i Prop. 98 S (2014–2015), og samtykker i inngåelse
av avtale av 8. april 2015 mellom Norge og Sverige om et felles
marked for elsertifikater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener et nytt regime for fornybarutbygging må
være basert på en grundig kartlegging av norske naturverdier. Denne
kunnskapen må anvendes systematisk for å sikre at utbygginger ikke fører
til store naturskader. Det må etableres klare miljøkriterier og
hjemler for tidlig avslag for prosjekter med store miljøkonsekvenser.
Dette vil også kunne redusere konfliktnivået og den lange ventetiden
ved konsesjonsbehandlinger.
Disse medlemmer mener at et nytt
regime for utbygging av fornybar energi må stimulere langt sterkere
til teknologiutvikling og bærekraftig næringsliv. Den teknologinøytrale
innretningen på dagens system har ført til at kun moden teknologi
drar nytte av grønne sertifikater. Målrettede virkemidler for å
teste, utvikle og introdusere nye teknologier i markedet må være
et hovedformål med et nytt regime.
Disse medlemmer mener at et nytt
regime for utbygging av fornybar energi bør rettes mot ny teknologi
med potensial for ny næringsutvikling. Det er ikke opplagt at vannkraftverk
og småkraftverk bør inngå i en slik ordning.
Disse medlemmer mener at en ordning
for stimulering av økt fornybarproduksjon etter 2020 må kombineres
med en klar plan for innenlandsk bruk og eksport av slik energi.
Utviklingen av en ny plan bør inngå i planmessig utvikling av eksportmarkeder
og europeisk samarbeid om fornybar energi og redusert bruk av fossil
energi. Ny fornybar energi skal først og fremst være et virkemiddel
for å redusere klimagassutslippene. Planen må suppleres med en kraftig
satsing på energieffektivisering.
Disse medlemmer mener et nytt
regime for fornybar energi i langt større grad må bidra til at det
er de miljøvennlige prosjektene som realiseres og ikke prosjektene
som gir lavest kostnader. Dette forutsetter at utbyggere sikres
en høyere pris enn i dag.
Disse medlemmer mener regjeringen
snarest mulig bør legge til rette for at solcellestrøm, inkludert
små anlegg, gis gode og ryddige betingelser for å delta i elsertifikatordningen.
Dette krever blant annet endringer i gebyrstrukturen i dagens ordning.
Disse medlemmer mener at et nytt
regime basert på prinsippene som er skissert her, vil kunne bidra
til at fremtidens fornybarsatsing i Norge preges av et mangfold
av nye teknologier, samt større vekt på solenergi, vindkraft til
havs og langt strengere miljøkrav til vindkraft på land enn hva
som er praksis i dag.
Disse medlemmer mener arbeidet
med en omfattende revisjon av elsertifikatordningen må starte umiddelbart,
slik at et nytt regime kan tre i kraft etter 2020. Regjeringen bør
vurdere om justeringer kan gjennomføres allerede i forbindelse med
neste kontrollstasjon, slik at lovendringer kan tre i kraft 1. januar
2018.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg usikkerheten i kraftbransjen for elsertifikatprisen etter
2020. Blir det flere sertifikater enn det er behov for i markedet,
vil prisen kunne kollapse. Problemet for de som foretar investeringsbeslutningene ville
vært betydelig redusert dersom elsertifikatmarkedsordningen var
planlagt forlenget eller det var satt en minimumsats for sertifikatprisen.
Dette medlem frykter at risikoen
for kollaps i elsertifikatprisen kan hindre gode investeringer i fornybar
energi. Dette medlem viser til kollapsen i CO2-kvoteprisen i EU i 2007, som et eksempel
på hva som kan skje med markedsprisen dersom det er flere kvoter
enn det er behov for i et marked. Skal kraftbransjen som står overfor
et betydelig antall investeringsbeslutninger i fornybar kraft i
årene som kommer sikres større forutsigbarhet, mener dette
medlem at det er nødvendig at regjeringen foretar en vurdering
av ulike tiltak frem mot neste kontrollstasjon, for å sikre stabilitet
i kraftbransjens rammebetingelser for fornybare investeringer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne mener elsertifikatordningen er et uttrykk for
riktige ambisjoner for norsk fornybarproduksjon, men vil peke på
at ordningen har store mangler. Hensynet til effektive klimakutt, næringsutvikling,
teknologiutvikling og naturvern er ikke godt nok ivaretatt. Ordningen
bør derfor ikke videreføres i sin nåværende form etter 2020. Dette
medlem mener at det raskest mulig bør etableres et nytt
regime for produksjon av fornybar energi. Dette medlem vil
derfor fraråde ytterligere utvidelser av ordningen i sin nåværende
form i forbindelse med neste kontrollstasjon.