Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endring av lov 24. juni 2011 om elsertifikater (elsertifikatloven),
som inneholder tre hovedelementer:
å utvide overgangsordningen.
en justering av elsertifikatkvotene i tråd
med Norges forpliktelser etter avtalen mellom Norge og Sverige om
et felles marked for elsertifikater.
en forlengelse av sluttdatoen for når anlegg
kvalifiserer for rett til elsertifikater.
Departementet viser til at Norge og Sverige siden
1. januar 2012 har hatt et felles marked for elsertifikater, som
er nedfelt i «Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges
regjering om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011»,
jf. Prop. 5 S (2011–2012). Avtalens artikkel 8 fastsetter at den
første kontrollstasjonen for det felles elsertifikatmarkedet skal
finne sted innen utgangen av 2015. En kontrollstasjon innebærer
gjennomføring av felles utredninger og drøftelser mellom landene
om blant annet behov for endringer eller justeringer i regelverket
om elsertifikater. Beslutninger som berører vesentlige rammebetingelser
for elsertifikatmarkedet skal fortrinnsvis gjøres ved kontrollstasjoner.
Arbeidet med kontrollstasjonen tar sikte på at lovendringer trer i
kraft 1. januar 2016, og proposisjonen her inneholder forslag til
den delen av oppfølgingen av kontrollstasjonen som krever lovendring.
Det legges opp til at neste kontrollstasjon gjennomføres slik at
eventuelle lovendringer kan tre i kraft 1. januar 2018.
Både avtalen med Sverige og elsertifikatloven trådte
i kraft 1. januar 2012. Enkelte kraftverk som var bygget ut før
denne tid i Norge fikk på bestemte vilkår også rett til å delta
i elsertifikatmarkedet. Vilkårene for disse kraftverkenes deltagelse
i elsertifikatmarkedet, omtalt som overgangsordningen, følger av
loven § 8.
Departementet foreslår i proposisjonen endring
i elsertifikatloven § 8 om at vannkraftanlegg med installert effekt
under 10 MW og byggestart etter 1. januar 2004 skal ha rett til
elsertifikater, og som utgjør en utvidelse av overgangsordningen.
Videre foreslås det i proposisjonen å utvide
fristen med tolv måneder, fra 31. desember 2020 til 31. desember
2021. Det foreslås også endringer i de årlige elsertifikatkvotene
– med bakgrunn i at Norge er forpliktet til å finansiere 13,2 TWh av
det felles målet med Sverige. I tillegg foreslås det at raffineriene
ikke lenger pålegges å kjøpe elsertifikater.
I henhold til avtalen mellom Norge og Sverige av
29. juni 2011 er samlet mål for ny fornybar elproduksjon i det felles
norsk-svenske elsertifikatmarkedet 26,4 TWh i 2020. Fornybar elproduksjon
som er idriftsatt etter 1. januar 2012 og godkjent for rett til
elsertifikater inngår i det felles målet. Per 1. januar 2015 er
det godkjent anlegg med en normalårsproduksjon tilsvarende 10,3
TWh som inngår i det felles målet. Av dette er anlegg med en normalårsproduksjon på
1,7 TWh bygget i Norge og anlegg med en normalårsproduksjon på 8,6
TWh bygget i Sverige. Produksjonen i Norge består i hovedsak av vannkraft
(1,4 TWh) og litt vindkraft (0,3 TWh), mens i Sverige består produksjonen
i hovedsak av vindkraft (6,6 TWh), noe biokraft (1,5 TWh) og litt
vann- (0,5 TWh) og solkraft (0,02 TWh).
I tillegg tildeles elsertifikater til kraftverk
idriftsatt før 1. januar 2012 som omfattes av de såkalte overgangsordningene
i Norge og Sverige.
Prisen på elsertifikater i det norske elsertifikatregisteret
(NECS) har fra januar 2012 til januar 2015 stort sett variert mellom
NOK 15 øre/kWh og NOK 19 øre/kWh. Det er imidlertid registrert handler
opp mot NOK 28 øre/kWh.
Av lov om elsertifikater § 8 følger det at produksjonsanlegg
må godkjennes for at innehaveren skal få rett til elsertifikater.
Anlegg med byggestart etter 7. september 2009, samt vannkraftanlegg
med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart etter 1. januar
2004, kvalifiserer for rett til elsertifikater. Videre omfattes
investeringer i eksisterende anlegg som varig øker sin energiproduksjon
med byggestart etter 7. september 2009. Det felles produksjonsmålet med
Sverige omfatter kun anlegg som er idriftsatt etter 1. januar 2012.
Rett til elsertifikater for anlegg som ble idriftsatt før 1. januar
2012 omtales ofte som overgangsordningen.
Departementet foreslår at vannkraftverk med
installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004
skal ha rett til elsertifikater, og det vises til at svært mange
høringsinstanser gir sin tilslutning til å utvide denne overgangsordningen
Dagens overgangsordning omfatter en produksjon
på totalt om lag 9 TWh over hele tildelingsperioden. Utvidelsen
innebærer at overgangsordningen økes til om lag 31 TWh over hele
tildelingsperioden. Produksjonen under overgangsordningen kommer
i tillegg til finansieringsforpliktelsen på 198 TWh, som følger av
avtalen mellom Norge og Sverige. Utvidelsen av overgangsordningen
forutsetter en økning i elsertifikatkvotene, og innebærer at norske
elsertifikatpliktige forbrukere må kjøpe flere elsertifikater. Dette
omfatter i hovedsak husholdninger og annen næring enn kraftintensiv
industri.
Utvidelsen av overgangsordningen er begrenset til
vannkraftverk med installert effekt under 10 MW med byggestart etter
1. januar 2004. En eventuell nedjustering av installert effekt i
vannkraftverk fra over 10 MW til under 10 MW gir ikke rett til elsertifikater,
med mindre det følger av myndighetspålegg.
Produksjonsanlegg som bygges til erstatning
for eksisterende anlegg regnes som hovedregel ikke som nye produksjonsanlegg
ved behandling av søknad om elsertifikater. I enkelte tilfeller
vil det imidlertid kunne bli bygget helt nye anlegg til erstatning
for gamle, eller det blir gjort omfattende reparasjoner og oppgraderinger
i nedlagte anlegg for å legge til rette for ny kraftproduksjon. Slike
anlegg vil i særlige tilfeller kunne bli vurdert som nye anlegg,
og kan bli godkjent for rett til elsertifikater for hele produksjonen.
Anlegg som idriftsettes etter 1. januar 2012
tildeles elsertifikater i 15 år. Ved fastsettelse av tildelingsperioden
for anlegg som inngår i overgangsordningen, skal tiden mellom idriftsettelse
og lovens ikrafttredelse (1. januar 2012) trekkes fra 15-årsperioden.
Dette er i henhold til regelverket for godkjente anlegg under gjeldende
overgangsordning.
Utvidelsen av overgangsordningen innebærer at ytterligere
ca. 240 anlegg faller inn under overgangsordningen utover de som
er godkjent i dag. Anleggene har en anslått normalårsproduksjon på
om lag 2 TWh per år. Elsertifikatberettiget elproduksjon fra disse
anleggene er vurdert til totalt å tilsvare i underkant av 22 TWh
over hele tildelingsperioden. Anslagene omfatter også anlegg som
kan falle inn under gjeldende overgangsordning, men som til nå ikke
har søkt NVE om rett til elsertifikater. Utvidelsen av overgangsordningen
innebærer dermed at elproduksjonen fra anlegg i overgangsordningen
utvides fra totalt om lag 9 TWh til om lag 31 TWh. Produksjonen
under overgangsordningen kommer i tillegg til finansieringsforpliktelsen
på 198 TWh, som følger av avtalen mellom Norge og Sverige.
Det foreslås å innføre en frist for søknad om
godkjennelse for rett til elsertifikater for anlegg som inngår i
overgangsordningen. Det tas sikte på å sette fristen til 1. april
2016.
Lov om elsertifikater § 8 fjerde ledd setter
en sluttdato for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater.
Produksjonsanlegg som settes i drift etter 31. desember 2020, kvalifiserer
ikke for rett til elsertifikater. Målet med det felles elsertifikatmarkedet
skal være å gi 26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder
i Norge og Sverige i 2020.
Utbygging av nye anlegg stimuleres av at det
er etterspørsel etter elsertifikater, som er fastsatt i form av
elsertifikatkvoter for hvert enkelt år i perioden 2012 til 2035,
og som utgjør kvotekurven.
Departementet foreslår at fristen for når nye
anlegg må være idriftsatt for å kvalifisere for rett til elsertifikater
forlenges med ett år, til 31. desember 2021. Flertallet av høringsuttalelsene
støtter denne forlengelsen. Det skal kun tildeles elsertifikater
til og med utgangen av 2035. Anlegg som idriftsettes etter 2020
vil ikke få elsertifikater i fulle 15 år, men en avkortet tildelingsperiode
frem til 2035. Selv om sluttdatoen for når anlegg kvalifiserer for
elsertifikater forlenges, vil produksjonsmålet i 2020 og etterspørselen
etter elsertifikater stå fast.
Departementet viser til anmodningsvedtak nr. 571
av 11. juni 2012, der «Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket
for elsertifikatordningen». Stortinget ble i brev fra Miljøverndepartementet
av 22. august 2012 informert om at vedtaket vil bli fulgt opp i
forbindelse med den første kontrollstasjonen for elsertifikatordningen.
Beregningsrelevant mengde elektrisk energi (beregningsrelevant
forbruk) er den delen av el-leveransen eller forbruket som de elsertifikatpliktige
må inneha elsertifikater for.
Departementet har evaluert det beregningsrelevante
forbruket, og mener det er en administrativt effektiv løsning at
det beregningsrelevante forbruket følger elavgiftsregelverket. Departementet
har lagt anbefalingen fra NVE for framskrivning av beregningsrelevant
forbruk til grunn i forslag om endring av de årlige elsertifikatkvoter
i lov om elsertifikater § 17.
Departementet mener at kraftforbruk i raffineriene
ikke skal anses som beregningsrelevant forbruk. Raffineriene anses
for å være kraftintensiv industriell virksomhet, og departementet anser
at det er hjemmel til å kunne unnta kraftforbruket fra elsertifikatplikt
etter loven § 18. Unntak gis ved endring av elsertifikatforskriften § 19.
Lov om elsertifikater § 17 inneholder en tabell som
viser elsertifikatkvoter fastsatt for hvert år fra 2012 til 2035.
Elsertifikatkvotene angir hvor mange elsertifikater som må annulleres
for hver megawattime elektrisk energi som er levert eller brukt
av aktører med elsertifikatplikt.
Departementet foreslår justering av de årlige
elsertifikatkvotene i lov om elsertifikater § 17. Bakgrunnen for
justeringen er avvik i forventet og faktisk beregningsrelevant forbruk,
utvidelsen av overgangsordningen og at kraftforbruk i raffineriene
ikke skal omfattes av elsertifikatplikten.
Det er i dag ikke hjemmel til å fastsette rente
på avgift for manglende annullering av elsertifikater etter loven
§ 21. Departementet anser dette for å være uheldig, da det kan oppmuntre
til å påklage slike vedtak for å få en rentefri betalingsutsettelse.
Det foreslås i proposisjonen å endre loven, slik at kravet om avgift
på manglende annullering av elsertifikater forfaller til betaling
tre uker fra dato da vedtak om avgift ble sendt.