Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endring av lov 24. juni 2011 om elsertifikater (elsertifikatloven), som inneholder tre hovedelementer:

• å utvide overgangsordningen.

• en justering av elsertifikatkvotene i tråd med Norges forpliktelser etter avtalen mellom Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater.

• en forlengelse av sluttdatoen for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater.

Departementet viser til at Norge og Sverige siden 1. januar 2012 har hatt et felles marked for elsertifikater, som er nedfelt i «Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011», jf. Prop. 5 S (2011–2012). Avtalens artikkel 8 fastsetter at den første kontrollstasjonen for det felles elsertifikatmarkedet skal finne sted innen utgangen av 2015. En kontrollstasjon innebærer gjennomføring av felles utredninger og drøftelser mellom landene om blant annet behov for endringer eller justeringer i regelverket om elsertifikater. Beslutninger som berører vesentlige rammebetingelser for elsertifikatmarkedet skal fortrinnsvis gjøres ved kontrollstasjoner. Arbeidet med kontrollstasjonen tar sikte på at lovendringer trer i kraft 1. januar 2016, og proposisjonen her inneholder forslag til den delen av oppfølgingen av kontrollstasjonen som krever lovendring. Det legges opp til at neste kontrollstasjon gjennomføres slik at eventuelle lovendringer kan tre i kraft 1. januar 2018.

Både avtalen med Sverige og elsertifikatloven trådte i kraft 1. januar 2012. Enkelte kraftverk som var bygget ut før denne tid i Norge fikk på bestemte vilkår også rett til å delta i elsertifikatmarkedet. Vilkårene for disse kraftverkenes deltagelse i elsertifikatmarkedet, omtalt som overgangsordningen, følger av loven § 8.

Departementet foreslår i proposisjonen endring i elsertifikatloven § 8 om at vannkraftanlegg med installert effekt under 10 MW og byggestart etter 1. januar 2004 skal ha rett til elsertifikater, og som utgjør en utvidelse av overgangsordningen.

Videre foreslås det i proposisjonen å utvide fristen med tolv måneder, fra 31. desember 2020 til 31. desember 2021. Det foreslås også endringer i de årlige elsertifikatkvotene – med bakgrunn i at Norge er forpliktet til å finansiere 13,2 TWh av det felles målet med Sverige. I tillegg foreslås det at raffineriene ikke lenger pålegges å kjøpe elsertifikater.

Status for elsertifikatmarkedet

I henhold til avtalen mellom Norge og Sverige av 29. juni 2011 er samlet mål for ny fornybar elproduksjon i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet 26,4 TWh i 2020. Fornybar elproduksjon som er idriftsatt etter 1. januar 2012 og godkjent for rett til elsertifikater inngår i det felles målet. Per 1. januar 2015 er det godkjent anlegg med en normalårsproduksjon tilsvarende 10,3 TWh som inngår i det felles målet. Av dette er anlegg med en normalårsproduksjon på 1,7 TWh bygget i Norge og anlegg med en normalårsproduksjon på 8,6 TWh bygget i Sverige. Produksjonen i Norge består i hovedsak av vannkraft (1,4 TWh) og litt vindkraft (0,3 TWh), mens i Sverige består produksjonen i hovedsak av vindkraft (6,6 TWh), noe biokraft (1,5 TWh) og litt vann- (0,5 TWh) og solkraft (0,02 TWh).

I tillegg tildeles elsertifikater til kraftverk idriftsatt før 1. januar 2012 som omfattes av de såkalte overgangsordningene i Norge og Sverige.

Prisen på elsertifikater i det norske elsertifikatregisteret (NECS) har fra januar 2012 til januar 2015 stort sett variert mellom NOK 15 øre/kWh og NOK 19 øre/kWh. Det er imidlertid registrert handler opp mot NOK 28 øre/kWh.

Godkjenning av produksjonsanlegg

Av lov om elsertifikater § 8 følger det at produksjonsanlegg må godkjennes for at innehaveren skal få rett til elsertifikater. Anlegg med byggestart etter 7. september 2009, samt vannkraftanlegg med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart etter 1. januar 2004, kvalifiserer for rett til elsertifikater. Videre omfattes investeringer i eksisterende anlegg som varig øker sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009. Det felles produksjonsmålet med Sverige omfatter kun anlegg som er idriftsatt etter 1. januar 2012. Rett til elsertifikater for anlegg som ble idriftsatt før 1. januar 2012 omtales ofte som overgangsordningen.

Departementet foreslår at vannkraftverk med installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004 skal ha rett til elsertifikater, og det vises til at svært mange høringsinstanser gir sin tilslutning til å utvide denne overgangsordningen

Dagens overgangsordning omfatter en produksjon på totalt om lag 9 TWh over hele tildelingsperioden. Utvidelsen innebærer at overgangsordningen økes til om lag 31 TWh over hele tildelingsperioden. Produksjonen under overgangsordningen kommer i tillegg til finansieringsforpliktelsen på 198 TWh, som følger av avtalen mellom Norge og Sverige. Utvidelsen av overgangsordningen forutsetter en økning i elsertifikatkvotene, og innebærer at norske elsertifikatpliktige forbrukere må kjøpe flere elsertifikater. Dette omfatter i hovedsak husholdninger og annen næring enn kraftintensiv industri.

Utvidelsen av overgangsordningen er begrenset til vannkraftverk med installert effekt under 10 MW med byggestart etter 1. januar 2004. En eventuell nedjustering av installert effekt i vannkraftverk fra over 10 MW til under 10 MW gir ikke rett til elsertifikater, med mindre det følger av myndighetspålegg.

Produksjonsanlegg som bygges til erstatning for eksisterende anlegg regnes som hovedregel ikke som nye produksjonsanlegg ved behandling av søknad om elsertifikater. I enkelte tilfeller vil det imidlertid kunne bli bygget helt nye anlegg til erstatning for gamle, eller det blir gjort omfattende reparasjoner og oppgraderinger i nedlagte anlegg for å legge til rette for ny kraftproduksjon. Slike anlegg vil i særlige tilfeller kunne bli vurdert som nye anlegg, og kan bli godkjent for rett til elsertifikater for hele produksjonen.

Anlegg som idriftsettes etter 1. januar 2012 tildeles elsertifikater i 15 år. Ved fastsettelse av tildelingsperioden for anlegg som inngår i overgangsordningen, skal tiden mellom idriftsettelse og lovens ikrafttredelse (1. januar 2012) trekkes fra 15-årsperioden. Dette er i henhold til regelverket for godkjente anlegg under gjeldende overgangsordning.

Utvidelsen av overgangsordningen innebærer at ytterligere ca. 240 anlegg faller inn under overgangsordningen utover de som er godkjent i dag. Anleggene har en anslått normalårsproduksjon på om lag 2 TWh per år. Elsertifikatberettiget elproduksjon fra disse anleggene er vurdert til totalt å tilsvare i underkant av 22 TWh over hele tildelingsperioden. Anslagene omfatter også anlegg som kan falle inn under gjeldende overgangsordning, men som til nå ikke har søkt NVE om rett til elsertifikater. Utvidelsen av overgangsordningen innebærer dermed at elproduksjonen fra anlegg i overgangsordningen utvides fra totalt om lag 9 TWh til om lag 31 TWh. Produksjonen under overgangsordningen kommer i tillegg til finansieringsforpliktelsen på 198 TWh, som følger av avtalen mellom Norge og Sverige.

Det foreslås å innføre en frist for søknad om godkjennelse for rett til elsertifikater for anlegg som inngår i overgangsordningen. Det tas sikte på å sette fristen til 1. april 2016.

Lov om elsertifikater § 8 fjerde ledd setter en sluttdato for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater. Produksjonsanlegg som settes i drift etter 31. desember 2020, kvalifiserer ikke for rett til elsertifikater. Målet med det felles elsertifikatmarkedet skal være å gi 26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder i Norge og Sverige i 2020.

Utbygging av nye anlegg stimuleres av at det er etterspørsel etter elsertifikater, som er fastsatt i form av elsertifikatkvoter for hvert enkelt år i perioden 2012 til 2035, og som utgjør kvotekurven.

Departementet foreslår at fristen for når nye anlegg må være idriftsatt for å kvalifisere for rett til elsertifikater forlenges med ett år, til 31. desember 2021. Flertallet av høringsuttalelsene støtter denne forlengelsen. Det skal kun tildeles elsertifikater til og med utgangen av 2035. Anlegg som idriftsettes etter 2020 vil ikke få elsertifikater i fulle 15 år, men en avkortet tildelingsperiode frem til 2035. Selv om sluttdatoen for når anlegg kvalifiserer for elsertifikater forlenges, vil produksjonsmålet i 2020 og etterspørselen etter elsertifikater stå fast.

Beregningsrelevant forbruk, elsertifikatpliktens omfang

Departementet viser til anmodningsvedtak nr. 571 av 11. juni 2012, der «Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen». Stortinget ble i brev fra Miljøverndepartementet av 22. august 2012 informert om at vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med den første kontrollstasjonen for elsertifikatordningen.

Beregningsrelevant mengde elektrisk energi (beregningsrelevant forbruk) er den delen av el-leveransen eller forbruket som de elsertifikatpliktige må inneha elsertifikater for.

Departementet har evaluert det beregningsrelevante forbruket, og mener det er en administrativt effektiv løsning at det beregningsrelevante forbruket følger elavgiftsregelverket. Departementet har lagt anbefalingen fra NVE for framskrivning av beregningsrelevant forbruk til grunn i forslag om endring av de årlige elsertifikatkvoter i lov om elsertifikater § 17.

Departementet mener at kraftforbruk i raffineriene ikke skal anses som beregningsrelevant forbruk. Raffineriene anses for å være kraftintensiv industriell virksomhet, og departementet anser at det er hjemmel til å kunne unnta kraftforbruket fra elsertifikatplikt etter loven § 18. Unntak gis ved endring av elsertifikatforskriften § 19.

Årlige elsertifikatkvoter

Lov om elsertifikater § 17 inneholder en tabell som viser elsertifikatkvoter fastsatt for hvert år fra 2012 til 2035. Elsertifikatkvotene angir hvor mange elsertifikater som må annulleres for hver megawattime elektrisk energi som er levert eller brukt av aktører med elsertifikatplikt.

Departementet foreslår justering av de årlige elsertifikatkvotene i lov om elsertifikater § 17. Bakgrunnen for justeringen er avvik i forventet og faktisk beregningsrelevant forbruk, utvidelsen av overgangsordningen og at kraftforbruk i raffineriene ikke skal omfattes av elsertifikatplikten.

Avgift for manglende annulering av elsertifikater

Det er i dag ikke hjemmel til å fastsette rente på avgift for manglende annullering av elsertifikater etter loven § 21. Departementet anser dette for å være uheldig, da det kan oppmuntre til å påklage slike vedtak for å få en rentefri betalingsutsettelse. Det foreslås i proposisjonen å endre loven, slik at kravet om avgift på manglende annullering av elsertifikater forfaller til betaling tre uker fra dato da vedtak om avgift ble sendt.