Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, er enig i at Forsvaret i dag leverer høy kvalitet i operasjoner nasjonalt og internasjonalt både når det gjelder personelles kompetanse, holdninger og etikk. Videre merker komiteen seg at personellet selv rapporterer en generell høy grad av jobbtilfredshet og tilhørighet til organisasjonen.

Komiteen registrerer imidlertid at dagens personellordninger består av et fragmentert og til dels detaljert rammeverk. Ordningene har vært gjenstand for flere justeringer, men det har i liten grad vært en overordnet gjennomgang som i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til teknologiske endringer og sentrale samfunnsmessige og militære utviklingstrekk.

Komiteen mener derfor at det er et behov for å endre disse ordningene slik at de er tilpasset fremtidens forsvar som opererer i dynamiske omgivelser med krav til høy endringstakt. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en personellstruktur som styrker Forsvarets operative evne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at personell- og befalsordningene er grundig utredet over tid, og at fremleggelsen av en ny militærordning gjennom denne proposisjonen er en videreføring av dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Innst. 384 S (2012–2013), ref. Meld. St. 14 (2012–2013), hvor komiteens flertall konkluderer med at opprettelsen av et spesialistbefalskorps og innføring av et nasjonalt tilpasset system i tråd med NATOs OF/OR-standard er den foretrukne løsning for en slik ny ordning.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at forslaget til ny militærordning i tråd med dette fremstår som godt utredet og solid begrunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det fra arbeidstakerorganisasjonene reises kritikk om «at Stortinget inviteres til å fatte en slikt prinsipiell og betydelig endring for Forsvaret, uten at det foreligger en utredning av alternativer, og at disse er vektet mot hverandre». Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til sine merknader til Innst. 384 S (2012–2013), jf. Meld. St. 14 (2012–2013).

Komiteen merker seg at regjeringen mener den nye ordningen skal utgjøre et fremtidsrettet og fleksibelt rammeverk som tilfredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militære profesjonsutøvere i tråd med samfunnsmessige og militære utviklingstrekk.

Komiteen deler målsettingen om at den nye ordningen skal bidra til at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer, utvikler og beholder personell innenfor hele bredden av Forsvarets mangfoldige kompetansebehov.

Komiteen viser til trepartssamarbeidet og den nordiske modellen som sentrale verktøy for et velfungerende og seriøst arbeidsliv. Komiteen understreker betydningen av at ny ordning for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen) slik den fastsettes av Stortinget gjennom denne proposisjonen, implementeres med involvering av personellorganisasjonene i tråd med hovedavtalens bestemmelser.

Komiteen har merket seg høringsinnspillene fra de ansattes organisasjoner. Høringsinnspillene understreker blant annet at en av de største utfordringene med dagens ordning er knyttet til manglende forutsigbarhet i ansettelsesforholdet.

Komiteen vil understreke at en av de viktigste utfordringer vi må møte for at forsvarssektoren også om 10–15 år skal være en moderne, høykompetent og konkurransedyktig arbeidsplass, er høy turnover og derigjennom tap av verdifull kompetanse. Komiteen viser i denne sammenheng til betydningen av at vi i dag gjør de riktige investeringene i vår viktigste ressurs – menneskene og deres kompetanse, for å sikre at vi har et forsvar ikke bare for i dag, men for en ny tid.

Komiteen registrerer at den nye ordningen vil innebære to komplementære karrieresystemer som i henhold til NATO-standard deles inn i ni nivåer for både OF og OR.

Komiteen merker seg at regjeringen nå foreslår at den nye ordningen for militært tilsatte inndeles i personellkategoriene offiserer (OF), befal, grenaderer og konstabler (OR).

Komiteen merker seg at disse vil erstatte de tidligere personellkategoriene yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede. Videre foreslås dagens spesielle kategorier befal erstattet av spesielle kategorier militært tilsatte.

Komiteen ser videre at de ni nivåene synliggjør rolle, ansvar og kompetanse, og vil gi en stegvis kompetanseutvikling tilpasset et livslangt karriereløp. Alle personellkategoriene inngår i en felles profesjon.

Komiteen viser til at regjeringen mener en innføring av et spesialistkorps vil bidra til et løft for de som representerer dagens avdelingsbefal og vervede – i den nye ordningen henholdsvis befal og grenader/konstabel (OR).

Dette personellet vil, slik komiteen har registrert, inngå i et tilpasset karriereløp som gir dem livslange karrieremuligheter uten å måtte følge den tradisjonelle vertikale offiserskarrieren.

Komiteen registrerer at omleggingen vil bety at kortsiktige kontrakter for vervede endres, og at dette personellet normalt vil bli fast tilsatt i Forsvaret, hvor lengden på det faste tilsettingsforholdet enten vil være til fylte 35 eller 60 år.

Videre registrerer komiteen at det normerte faste tilsettingsforholdet for avdelingsbefal til fylte 35 år utvides til også muligheten for fast tilsetting til fylte 60 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at det er viktig å sikre personellet økt forutsigbarhet. Flertallet mener derfor at Forsvaret bør avklare videre tilsettingsforhold for de som er ansatt under personellkategori T35 så tidlig mulig – eller minimum 3 år før oppnådd aldersgrense på 35 år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utfordringene Forsvaret har med høy turnover og tap av kompetanse. Forslaget til tilsettingsordningen er ment å bidra til å sikre Forsvaret en balansert personellstruktur, og den enkelte mer forutsigbarhet. I lys av behovet for forutsigbarhet for den enkelte og for å begrense unødig tap av kvalifisert personell, mener dette medlem det bør tilstrebes at den enkelte har avklart om man vil tilkomme tilsetting til 60 år, innen 5 år av første tilsetting.

Komiteen merker seg at det vil være Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som vil være styrende for lengden på tilsettingsforholdet.

Komiteen er kjent med at i dag er tilsettingsforholdene direkte knyttet mot personellkategori, noe som kompliserer både rekruttering og forvaltning av kompetanse som ikke passer inn i det tradisjonelle og vertikale karriereløpet.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at tilsettingsforholdene i ordningen harmoniseres, og at det er like vilkår uavhengig av personellkategori. Videre merker komiteen seg at regjeringen foreslår at alt militært personell skal kunne tilsettes etter følgende tilsettingsforhold:

• fast tilsetting til pensjonsalder (60 år),

• fast tilsetting til 35 år

• midlertidig tilsetting

Komiteen ser at regjeringen mener en slik harmonisering vil bidra til å forenkle forvaltningen av ordningen, i tillegg til at det blir livslange karrieremuligheter innenfor alle personellkategoriene. Videre merker komiteen seg at det for offiserer i praksis ikke vil bli endringer.

Komiteen registrerer videre at det for befal, grenaderer og konstabler innebærer en vesentlig forbedring fra dagens ordning. Med denne foreslåtte ordningen merker komiteen seg at disse vil ha muligheter for en livslang karriere innenfor den militære profesjon uten å måtte bytte personellkategori og karrieresystem.

Komiteen merker seg at regjeringen fastslår at aldersgrensen på 35 år er en helt nødvendig mekanisme som vil bidra til å opprettholde en balansert aldersstruktur med et tilstrekkelig antall personell tilgjengelig for operativ virksomhet.

Videre registrerer komiteen at regjeringen foreslår at en kombinasjon med bonus skal lette overgangen til en annen karriere.

Komiteen merker seg også at regjeringen har vurdert både å redusere og å øke aldersgrensen, men at de har konkludert med at 35 år er den alderen som best balanserer arbeidstakers og arbeidsgivers behov.

Komiteen merker seg også at forslaget til tilsettingsordning vil kreve en endring i forsvarspersonelloven.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en kombinert disponeringsordning der personellet i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem før de deretter går over på et søknadssystem hvor de disponeres i stilling etter søknad.

Komiteen merker seg videre at regjeringen mener beordringssystemet vil være en viktig forutsetning for å sikre en forutsigbar utvikling av militærfaglig kompetanse tidlig i karrieren. Videre vil det kunne redusere forvaltningen av ressurskrevende disponeringsrunder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det fra arbeidstakerorganisasjonene er reist spørsmål knyttet til forutsigbarhet knyttet til disponeringsordningen, og bekymringen som er uttrykt for at «et for omfattende beordringssystem kunne virke «avgangsstimulerende»». Disse medlemmer viser til at en av forsvarssektorens viktigste strategiske utfordringer er å være konkurransedyktig i det fremtidige arbeidsmarkedet slik at man evner å rekruttere, utvikle og anvende riktig personell med rett kompetanse i sektoren.

Samtidig må den viktige kompetanse- og personellressursen i Forsvaret kunne disponeres effektivt for å legge til rette for en styrket operativ evne, og å sikre at sektoren har nødvendig kompetanse for å løse sine viktige oppdrag. Det stiller etter disse medlemmers syn store krav til sektorens forvalting av kompetanseressursene.

Disse medlemmer viser til at en ansvarlig og profesjonell oppfølging av målene i kompetansemeldingen jf. Innst. 384 S (2012–2013), til Meld. St. 14 (2012–2013) og oppfølging av forsvarssektorens HR-strategi er av stor betydning for å sikre større mangfold, økt fleksibilitet, god kompetanseflyt mellom forsvarssektoren og resten av samfunnet og for å legge til rette for utvikling av nødvendig dybdekompetanse og spesialisering i sektoren.

Komiteen registrerer at det for offiserer og befal på midlere og høyere gradsnivå ikke vil medføre endringer i forhold til dagens ordning. Komiteen registrerer videre at det for offiserer og befal på lavere gradsnivå vil medføre endringer ved at disse vil gå fra et søknadssystem til et beordringssystem. Også grenaderer og konstabler blir en del av disponeringsordningen, på lik linje med offiserer og befal.

Komiteen registrerer videre at regjeringen foreslår at alt militært tilsatt personell skal gå over til et søknadssystem senest etter fylte 38 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at disponeringsordningen skal være en kombinasjon av beordrings- og søknadssystem.

Disse medlemmer mener at omfanget av beordringssystemet må begrenses til å omfatte de gradstrinn som faller inn under forventet plikttjeneste innenfor de to søylene – t.o.m. OF1 og OR5. Overgang til søknadssystem skal senest skje ved fylte 35 år.

Komiteen merker seg at innføringen av en kombinert disponeringsordning vil tilrettelegge for å delegere myndigheten til å disponere personellet lokalt.

Komiteen registrerer at forslaget til disponeringsordning vil kreve en endring i forsvarspersonelloven.

Komiteen er kjent med at avansementsordningen regulerer avansement innenfor det militære gradssystemet, og er en sentral mekanisme for å opprettholde en balansert gradsstruktur.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre en todelt avansementsordning med et system med normalavansement på lavere gradsnivå og et søknadssystem på midlere og høyere gradsnivå.

Komiteen registrerer at regjeringen mener normalavansement vil være en viktig forutsetning for en forutsigbar gradsutvikling på lavere nivå, og vil i stor grad være ressursbesparende ved at systemet baserer seg på objektive kriterier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at avansementsordningen skal være en kombinasjon av normalavansement og opprykk etter søknad.

Disse medlemmer mener at omfanget av normalavansement må tilpasses til å omfatte de gradstrinn som faller inn under beordringssystemet innenfor de to søylene.

Komiteen registrerer med tilfredshet at Forsvaret er landets største lærlingbedrift og produserer faglærte innenfor en hel rekke kompetanseområder.

Komiteen vil vise til Meld. St. 14 (2012–2013) som beskriver at Forsvaret i større grad enn tidligere må ivareta og videreutvikle den kompetansen som lærlingene representerer. Det fordrer også en tilpasning i anvendelsen av lærlingeordningen.

Komiteen merker seg videre at Forsvarets behov for fagarbeidere med fagbrev har endret seg, og det i dag ikke er balanse i forholdet mellom lærlingplasser og stillinger innenfor de respektive fagområdene. Det har heller ikke vært et tilstrekkelig militært karriereløp som har kunnet ivareta den kompetansen lærlinger representerer.

Komiteen registrerer at dette vil endre seg ved innføring av et spesialistkorps og registrerer videre at regjeringen foreslår å dreie bruken av lærlingordningen mer mot Forsvarets behov og sette den i sammenheng med fagutdanningen av spesialistkorpset.

Komiteen merker seg at innføringen av ordningen for militært tilsatte er en stor strukturell og kulturell endring som må ses i et lengre tidsperspektiv. Ikke minst gjelder det innføringen av et spesialistkorps basert på NATO-standard.

Komiteen registrerer at regjeringen i sitt forslag mener at implementeringen må ses i tre perspektiver.

Komiteen vil understreke betydningen av at den kulturelle dimensjonen vil være en vesentlig faktor som vil påvirke både implementeringen og hvordan den nye ordningen vil fungere over tid. Forsvarets kultur er i stor grad knyttet til enhetsbefalsordningen og offiserenes rolle. I den forbindelse vil komiteen vektlegge viktigheten av å skape en bevisstgjøring omkring spesialistkorpsets rolle og hvordan offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal utfylle hverandre. En kultur som bygger på gjensidig respekt og forståelse vil etter komiteens mening være en forutsetning for at den nye ordningen skal fungere godt.

Komiteen registrerer at regjeringen forslår at ordningen for militært tilsatte skal implementeres fra 1. januar 2016, og at den skal være ferdig implementert senest ved utgangen av 2020.

Komiteen forutsetter videre at regjeringen legger til grunn at innføringen av ordningen på etatsnivå skjer i en tett dialog med tjenestemannsorganisasjonene.

Komiteen merker seg at den nye ordningen vil innebære at deler av personellet som er tilsatt innenfor rammene av dagens ordninger, må bytte personellkategori med andre rammebetingelser. For noen personellgrupper vil endringene få små konsekvenser, for andre vil det kunne innebære større endringer. Regjeringen er opptatt av at det legges til rette for overgangsordninger som ivaretar personellet på en god måte. Komiteen merker seg dette.

Komiteen registrerer at den prinsipielle tilnærmingen innebærer at offiserer uten minimum grunnleggende offisersutdanning (eller tilsvarende) skal konverteres til spesialistkorpset. Komiteen merker seg videre at det imidlertid er kompetansen til den enkelte, og funksjonen de er satt til å utøve, som avgjør hvem som skal konverteres.

Videre legger komiteen til grunn at grunnlønn og gradsnivå ikke skal reduseres som følge av at personellet konverteres over i andre personellkategorier. Det skal være tilsvarende lønns- og gradsnivå så lenge personellet ikke selv søker seg over i stillinger på et lavere nivå.

Komiteen stiller seg bak regjeringens presiseringer om at overgangsordningene skal ivareta personellet på en god måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil derfor understreke betydningen av at overgangsordningene i all hovedsak skal basere seg på frivillighet.

Komiteen registrerer at regjeringen i sitt forslag sier at offiserer som konverteres skal gis en OR-grad som tilsvarer nivået på den offisersgraden de innehar. I en overgangsfase må Forsvarets evne til å beholde kompetanse vektlegges i prosessen med å bemanne Forsvarets struktur. Komiteen merker seg dette.