Etter Grunnloven § 101 tredje ledd har regjeringen som hovedregel ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov. Formålet med lovforslaget er å oppfylle Grunnlovens krav om lovhjemmel for Forsvarets bruk av makt mot innbyggerne ved bistand til politiet. Lovforslaget er en angivelse av yttergrensene for Forsvarets potensielle maktbruk.

Innholdet i forslaget er i det vesentlige allerede gjeldende praksis i henhold til instruks om Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen), fastsatt ved kongelig resolusjon 22. juni 2012.

Lovhjemmelen for Forsvarets bruk av makt ved bistand til politiet foreslås inntatt i politiloven ny § 27 a. Utgangspunktet er at politiet selv løser sin samfunnsoppgave, men ved ekstraordinære situasjoner vil det være behov for at samfunnet benytter seg av sine samlede ressurser. I lovforslaget gis det anvisning på i hvilke situasjoner militært personell kan anvende makt ved bistand til politiet. Disse er:

• forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur,

• ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og

• ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden.

I tillegg er det presisert at Forsvaret også kan utøve makt når de utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland, og når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven § 17 første ledd.

Grunnlaget for Forsvarets maktutøvelse ved bistand til politiet er det samme som for politiets egen maktutøvelse. Militært personell må derfor tildeles begrenset politimyndighet i den utstrekning oppdraget tilsier det, noe som også er i samsvar med dagens ordning. Tildelingen av begrenset politimyndighet foreslås regulert i politiloven § 20 nytt femte ledd.

Bistand i form av materiell, spesialkyndig operatørpersonell og annet foreslås også omhandlet i politiloven § 27 a. Dels kan det tenkes at slik bistand i spesielle tilfeller faller inn under lovskravet i Grunnloven § 101 tredje ledd. Uansett er det naturlig å nevne det i sammenheng med at Kongen skal gi nærmere regler.

På bakgrunn av formålet med lovforslaget reguleres ikke alle sider ved Forsvarets bistand til politiet. Områder som ikke foreslås regulert i loven er blant annet forutsetninger for bistand, ledelse, hvem som beslutter bistand, opplæring av militært personell, kostnadsdekning mv. Disse områdene omtales således ikke i proposisjonen, selv om de var en del av høringen i 2013. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen revidere gjeldende bistandsinstruks som følge av lovforslaget her og som en ytterligere oppfølging av innspill under høringen. Revisjonen av bistandsinstruksen vil involvere de berørte aktørene i både politi- og forsvarssektoren. Det tas sikte på å sette i kraft den nye lovbestemmelsen samtidig med revidert bistandsinstruks.

Lovforslaget tar ikke sikte på å øke bistanden fra Forsvaret til politiet og antas derfor ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.