13. Gjennomføring av nærpolitireformen
Departementet vil arbeide videre med sikte på overføring av oppgaver fra politiet, og for å utrede spørsmål om overføring. Det vil variere mellom oppgavene hvor omfattende og tidkrevende det forberedende arbeidet vil være. En eventuell fremtidig beslutning om at kommunene skal kunne utstede pass, vil ikke kunne implementeres før kommunereformen er gjennomført. Det samme kan gjelde for øvrige oppgaver som skal overføres til kommunene. Arbeidet med å åpne for at sivil rettspleie-oppgaver skal kunne ivaretas mer samlet innenfor politiet, vil bli prioritert i departementet.
Implementering av den nye politidistriktsinndelingen vil måtte ta noe tid, blant annet for å foreta nødvendige teknologiske tilpasninger. Departementet vil arbeide for at omlegging til nye politidistrikter kan skje fortløpende fra 1. januar 2016. Hvor de nye politidistriktene skal ha sitt administrasjonssted, vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med å forberede reformen. Politidirektoratet gis fullmakt til å bestemme hvor administrasjonsstedet i det enkelte politidistrikt skal geografisk plasseres. Politidistriktets operasjonssentral bør lokaliseres på samme geografiske sted som administrasjonsstedet.
Gjennomføringsarbeidet må legges opp på en måte som sikrer at politiet har en forsvarlig beredskap og tjenesteproduksjon gjennom hele prosessen. Fra utlysning av nye politimesterstillinger til de nye distriktene suksessivt etableres, vil det ta ca. ett år.
Fordi det alltid vil være usikkerhet om utfordringene fremover, er det behov for en viss fleksibilitet med hensyn til når implementeringen skal være ferdig. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i arbeidet. Videre vil det kunne ta noe tid – også ut over tiden frem til nye politidistrikter er i kraft – før samlokaliseringen av nødmeldingstjenesten for politi og brann er gjennomført.
Effekten av reformen bør evalueres en tid etter gjennomføring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at endringene i politidistrikter og lokal tjenestestedstruktur vil måtte ta noe tid. Flertallet har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet vil arbeide for at omleggingen til nye politidistrikter vil skje fortløpende fra 1. januar 2016. Flertallet mener det er viktigere at omstillingsprosessene gjennomføres på best mulig måte, enn at endringene skjer så raskt som mulig. Flertallet deler departementets tilnærming til fremdriften i strukturendringene og tilpasningen til at oppgaver innen sivil rettspleie kan ivaretas mer samlet innenfor politiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen, ved å ikke skissere en tydeligere fremdrift eller ønsket sluttdato for gjennomføringen av hovedtrekkene i reformen, i realiteten setter politiet i en konstant omstillings- og omstruktureringsfase i den fremtiden det er mulig å overskue.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen unnlater å gjøre seg selv ansvarlige for en fremdrift og sluttdato, ved å ikke opplyse nærmere om det i proposisjonen, og merker seg at det kan være bekvemt for regjeringen og trolig ikke like bekvemt for politiet selv.
Disse medlemmer er bekymret for hva en slik mangel på forankret fremdrift og sluttdato kan ha å si for kvaliteten på politiets arbeid og tilstedeværelse i omstillingsfasen, og vil understreke at å sikre en slik kvalitet også er et politisk ansvar, ikke bare ansvaret til hver enkelt polititjenestemann og -kvinne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
Etterforskning
«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet.»
Kultur og ledelse
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak om kultur, ledelse og holdninger i politietaten innen 2016.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette følgeforskning på gjennomføring og effekter av politireformen.»
«Stortinget ber regjeringen påse at underliggende etat utvikler spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre.»
Beredskap
«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal, skalerbar operasjonssentral i tråd med Gjørv-kommisjonens anbefaling, og avklare at situasjonssenteret i POD ikke er ment å inneha rollen som en nasjonal operasjonssentral.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem fremdriftsplan for Nasjonalt beredskapssenter så snart som mulig, og senest i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2016.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en helhetlig plan for landets samlede helikopterkapasitet, herunder transportløsninger for beredskapstroppen.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til opprettelse av oppdaterte registre over tilgjengelige beredskapsressurser som finnes hos blant annet frivillige organisasjoner, HRS, brann- og redningsvesenet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket nivå responstiden skal beregnes på.»
Grensekommissær
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning med en egen grensekommissær.»
Politireserven
«Stortinget ber regjeringen legge ned politireserven, og overføre midler og oppgaver til Heimevernet og Sivilforsvaret.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser tydelig et behov for at det blir klarere tidfestet når reformen skal gjennomføres, og at dette bør bestemmes fra politisk hold. Dette medlem forutsetter videre at regjeringen foreslår å stille tilstrekkelig med omstillingsmidler til rådighet.
Dette medlem mener videre at politidistriktenes administrasjonssted må bestemmes politisk.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal ligge.»
Dette medlem mener omstillingsmidler vil være nødvendig for at politiet skal kunne opprettholde tjenesteproduksjonen mens etaten gjennomfører de endringene politireformen innebærer.
Dette medlem fremmer slikt forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige omstillingsmidler til politireformen i de årlige budsjettene.»