14.1 Sammendrag

I punkt 14 presenteres de økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser, så langt det lar seg gjøre.

Nærpolitireformen vil i en gjennomføringsfase samlet medføre merutgifter. På sikt forventes imidlertid reformen å gi betydelige gevinster, blant annet i form av økt kvalitet i oppgaveløsingen, en mer effektiv ressursbruk og frigjøring av personell som kan brukes til andre prioriterte oppgaver. Politidirektoratet arbeider nå med en helhetlig gevinstrealiseringsplan knyttet til reformen.

Under gjennomføring av reformen vil det løpende bli arbeidet med å få fram et best mulig underlagsmateriale for beslutninger og budsjettmessige konsekvenser. Stortinget vil bli forelagt dette på egnet måte i forbindelse med regjeringens årlige budsjettframlegg.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at gjennomføringsfasen av nærpolitireformen vil medføre merutgifter. Flertallet forventer, som departementet, at reformen vil bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og frigjøre personell til prioriterte oppgaver. Flertallet ser med forventning frem til PODs helhetlige gevinstrealiseringsplanen ved reformen.

Flertallet legger til grunn at regjeringens årlige budsjettfremlegg vil vise behovene og kostnadene knyttet til gjennomføringen av reformen. Flertallet er oppmerksom på at reformkostnadene er nødvendige for å sikre de vedtatte endringene i politiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ikke har skissert helhetlig gevinstrealisering eller helhetlige merkostnader for politireformen.

Disse medlemmer påpeker at denne åpenbare mangelen svekker Prop. 61 LS (2014–2015) sin legitimitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet noterer at regjeringen ikke har utredet kostnader med reformen, herunder reformens effekt på sikt. Dette medlem mener dette svekker Prop. 61 L (2014–2015), og viser at regjeringens arbeidsmåte har vært å konkludere før utredningen startet.