Det vises til brev fra Stortingets Energi- og miljøkomité
med anmodning om utredning mv. i forbindelse med representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell
om involvering av Stortinget i saker om store gruveplaner og sjødeponi.
Det foreslås i dokumentet at regjeringen skal etablere
en praksis om at store saker om gruveutbygginger, der vesentlige
interesser står mot hverandre, skal legges frem for Stortinget.
Det foreslås også at regjeringen legger frem for Stortinget to konkrete
saker om gruvevirksomhet før sluttbehandling.
Det vises i forslaget til at det er vanlig at
Stortinget blir involvert i store utbyggingssaker der vesentlige
interesser står mot hverandre. Det vises til at dette er lovfestet
ved store vannkraftutbygginger, jf § 2 i vassdragsreguleringsloven.
Det vises også til at store petroleumsutbygginger av et visst omfang
forelegges Stortinget.
Etablering av gruvevirksomhet må vurderes etter flere
regelverk som skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Ansvar for sentrale
regelverk er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Virkningene
av gruvevirksomhet må vurderes bredt og en rekke samfunnshensyn
må veies opp mot hverandre i den enkelte sak. Det har de senere
år vært saker om gjenåpning og nyetablering av gruvevirksomhet med
sjødeponi, men dette er ikke en ny problemstilling i norsk sammenheng.
Flere saker om gruvevirksomhet har gjennom årene blitt behandlet og
avgjort av de myndigheter som er tillagt ansvar etter de regelverk
som kommer til anvendelse for slik virksomhet.
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
trådte i kraft 1. januar 2010. Mineralloven avløste flere andre
lover på området og fikk bred tilslutning ved behandlingen i Stortinget.
Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig
forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet
om bærekraftig utvikling.
Loven regulerer leting, undersøkelse, utvinningsrett
og drift på mineraler. Mineralloven har regler om erverv av rettigheter
knyttet til undersøkelse og utvinning av statens mineraler. Rettigheter
til grunneiers mineraler erverves ved avtale. Loven angir viktige
hensyn som skal ivaretas ved forvaltning og bruk av mineralressursene
etter loven. Mineralloven § 5 fastslår at tillatelser etter loven
ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller
konsesjon etter annen lovgivning.
Ved etablering av ny gruvevirksomhet er det nødvendig
at arealet som skal benyttes er innen rammen av en godkjent reguleringsplan
med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
Jeg vil vise til at det er kommunen som har ansvaret for å godkjenne
reguleringsplan som gjelder etablering av gruvevirksomhet og som
sørger for en bred og involverende prosess i forbindelse med planleggingen
etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale organer, andre
berørte kommuner og Sametinget kan fremme innsigelse til planforslag
der planen vil berøre vesentlige interesser for det aktuelle organ.
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelse skal fylkesmannen
foreta mekling mellom partene. Dersom mekling ikke fører frem avgjøres
innsigelsessaker av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet
sørger for at saken er godt opplyst og utredet og at berørte departementer
og fagetater trekkes inn for å sikre at alle relevante sider av
saken er vurdert. Dette er vesentlig for å kunne avveie de ulike
interessene i saken.
Etter at reguleringsplan er vedtatt vil det
være nødvendig med en utslippstillatelse etter forurensningsloven.
Det er bedriften som skal drive gruvevirksomheten som må søke forurensningsmyndigheten,
vanligvis Miljødirektoratet, om utslippstillatelse. Dette er en
omfattende prosess hvor bedriften må redegjøre for den planlagte
driften, alle forurensende utslipp og hvilke forurensningsbegrensende
tiltak som planlegges iverksatt for å redusere utslipp. Etter en
bred høringsrunde avgjør forurensningsmyndigheten om utslippstillatelse
bør gis og eventuelt på hvilke vilkår. Det stilles som regel konkrete
vilkår til utslipp til luft, vann, støy, bruk av kjemikalier, avfallsbehandling
mv. Det er også vesentlig å stille krav til overvåkning av all virksomhet
for å påse at virkningene av driften er i tråd med det som er lagt
som forutsetning i utslippstillatelsen. Ved vurderingen av om det skal
gis utslippstillatelse til gruvevirksomhet vil muligheten for å
stille konkrete vilkår for å begrense miljøskade være en viktig
del av avveiningen som må gjøres mellom fordeler og ulemper ved
en slik virksomhet. Kravene i vannforskriften og naturmangfoldlovens
bestemmelser skal vurderes.
Jeg mener de lovverk og demokratiske prosesser som
gjelder for beslutninger i slike saker er betryggende og hensiktsmessige.
Kravene til kunnskap, involvering av berørte parter og krav til
avveininger sikrer at ulike interesser blir belyst i forbindelse
med at beslutninger tas.
Det oversendte representantforslaget henviser
til to konkrete saker om gruvevirksomhet som nå er til behandling
i henholdsvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
og Miljødirektoratet. Dette er saker hvor konsekvensene av tiltakene
har vært utredet i mange år og hvor sakene har vært til behandling
i berørte departementer og direktorater i lengre tid, og er nå til
sluttbehandling. Vedtak om å godkjenne reguleringsplan for Nussir/Ulveryggen
ble fattet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2014
og Miljødirektoratet vurderer nå søknaden om utslippstillatelse.
I saken om gruvedrift i Engebøfjellet ba daværende Miljøverndepartementet, på
bakgrunn av høringsuttalelser i saken, bedriften om tilleggsinformasjon
i mars 2013 for å kunne ta stilling til både reguleringsplanen og
utslippstillatelsen. Det har vært en langvarig og grundig prosess
med involvering av berørte fagetater, direktorater og departementer
i saken.
De to enkeltsakene som representantforslaget
tar opp er kommet langt i en omfattende beslutningsprosess uten
at spørsmålet om involvering av Stortinget tidligere er reist. I
tråd med det jeg har redegjort for foran ser jeg ingen grunn til
at ikke prosessene med disse to sakene skal gå videre som planlagt.