Vedlegg
Det vises til brev fra Stortingets Energi- og miljøkomité med anmodning om utredning mv. i forbindelse med representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om involvering av Stortinget i saker om store gruveplaner og sjødeponi.
Det foreslås i dokumentet at regjeringen skal etablere en praksis om at store saker om gruveutbygginger, der vesentlige interesser står mot hverandre, skal legges frem for Stortinget. Det foreslås også at regjeringen legger frem for Stortinget to konkrete saker om gruvevirksomhet før sluttbehandling.
Det vises i forslaget til at det er vanlig at Stortinget blir involvert i store utbyggingssaker der vesentlige interesser står mot hverandre. Det vises til at dette er lovfestet ved store vannkraftutbygginger, jf § 2 i vassdragsreguleringsloven. Det vises også til at store petroleumsutbygginger av et visst omfang forelegges Stortinget.
Etablering av gruvevirksomhet må vurderes etter flere regelverk som skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Ansvar for sentrale regelverk er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Virkningene av gruvevirksomhet må vurderes bredt og en rekke samfunnshensyn må veies opp mot hverandre i den enkelte sak. Det har de senere år vært saker om gjenåpning og nyetablering av gruvevirksomhet med sjødeponi, men dette er ikke en ny problemstilling i norsk sammenheng. Flere saker om gruvevirksomhet har gjennom årene blitt behandlet og avgjort av de myndigheter som er tillagt ansvar etter de regelverk som kommer til anvendelse for slik virksomhet.
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Mineralloven avløste flere andre lover på området og fikk bred tilslutning ved behandlingen i Stortinget. Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling.
Loven regulerer leting, undersøkelse, utvinningsrett og drift på mineraler. Mineralloven har regler om erverv av rettigheter knyttet til undersøkelse og utvinning av statens mineraler. Rettigheter til grunneiers mineraler erverves ved avtale. Loven angir viktige hensyn som skal ivaretas ved forvaltning og bruk av mineralressursene etter loven. Mineralloven § 5 fastslår at tillatelser etter loven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning.
Ved etablering av ny gruvevirksomhet er det nødvendig at arealet som skal benyttes er innen rammen av en godkjent reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Jeg vil vise til at det er kommunen som har ansvaret for å godkjenne reguleringsplan som gjelder etablering av gruvevirksomhet og som sørger for en bred og involverende prosess i forbindelse med planleggingen etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale organer, andre berørte kommuner og Sametinget kan fremme innsigelse til planforslag der planen vil berøre vesentlige interesser for det aktuelle organ. Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelse skal fylkesmannen foreta mekling mellom partene. Dersom mekling ikke fører frem avgjøres innsigelsessaker av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet sørger for at saken er godt opplyst og utredet og at berørte departementer og fagetater trekkes inn for å sikre at alle relevante sider av saken er vurdert. Dette er vesentlig for å kunne avveie de ulike interessene i saken.
Etter at reguleringsplan er vedtatt vil det være nødvendig med en utslippstillatelse etter forurensningsloven. Det er bedriften som skal drive gruvevirksomheten som må søke forurensningsmyndigheten, vanligvis Miljødirektoratet, om utslippstillatelse. Dette er en omfattende prosess hvor bedriften må redegjøre for den planlagte driften, alle forurensende utslipp og hvilke forurensningsbegrensende tiltak som planlegges iverksatt for å redusere utslipp. Etter en bred høringsrunde avgjør forurensningsmyndigheten om utslippstillatelse bør gis og eventuelt på hvilke vilkår. Det stilles som regel konkrete vilkår til utslipp til luft, vann, støy, bruk av kjemikalier, avfallsbehandling mv. Det er også vesentlig å stille krav til overvåkning av all virksomhet for å påse at virkningene av driften er i tråd med det som er lagt som forutsetning i utslippstillatelsen. Ved vurderingen av om det skal gis utslippstillatelse til gruvevirksomhet vil muligheten for å stille konkrete vilkår for å begrense miljøskade være en viktig del av avveiningen som må gjøres mellom fordeler og ulemper ved en slik virksomhet. Kravene i vannforskriften og naturmangfoldlovens bestemmelser skal vurderes.
Jeg mener de lovverk og demokratiske prosesser som gjelder for beslutninger i slike saker er betryggende og hensiktsmessige. Kravene til kunnskap, involvering av berørte parter og krav til avveininger sikrer at ulike interesser blir belyst i forbindelse med at beslutninger tas.
Det oversendte representantforslaget henviser til to konkrete saker om gruvevirksomhet som nå er til behandling i henholdsvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Dette er saker hvor konsekvensene av tiltakene har vært utredet i mange år og hvor sakene har vært til behandling i berørte departementer og direktorater i lengre tid, og er nå til sluttbehandling. Vedtak om å godkjenne reguleringsplan for Nussir/Ulveryggen ble fattet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2014 og Miljødirektoratet vurderer nå søknaden om utslippstillatelse. I saken om gruvedrift i Engebøfjellet ba daværende Miljøverndepartementet, på bakgrunn av høringsuttalelser i saken, bedriften om tilleggsinformasjon i mars 2013 for å kunne ta stilling til både reguleringsplanen og utslippstillatelsen. Det har vært en langvarig og grundig prosess med involvering av berørte fagetater, direktorater og departementer i saken.
De to enkeltsakene som representantforslaget tar opp er kommet langt i en omfattende beslutningsprosess uten at spørsmålet om involvering av Stortinget tidligere er reist. I tråd med det jeg har redegjort for foran ser jeg ingen grunn til at ikke prosessene med disse to sakene skal gå videre som planlagt.