2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Prop. 90 L (2014–2015) om endringer i enkelte av sentralbanklovens regler for organiseringen av Norges Bank. Komiteen viser til at Norges Bank har gjennomgått store endringer de siste femten årene, blant annet at kapitalforvaltningen har blitt en stadig større del av bankens virksomhet. Komiteen ser derfor et behov for å vurdere styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank i tråd med endringene som har skjedd, og viser til følgende komitémerknader om dette i Innst. 200 S (2013–2014) til Meld. St. 19 (2013–2014) om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013:

«Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte fondet vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og være i tråd med internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.»

«Komiteen legger til grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å nedsette et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank, og at det allerede nå foreslås endringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har fulgt opp dette ved å nedsette et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank.

2.2 To visesentralbanksjefer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den økte viktigheten av kapitalforvaltning innenfor Norges Bank, og støtter forslaget om å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer, som begge inngår i hovedstyret ,og at leder for hovedstyret gis dobbeltstemme i tilfeller der styret er delt på midten. Flertallet mener det er naturlig at utvalget i forlengelsen av å utvide fra én til to sentralbanksjefer også ser nærmere på om det vil være hensiktsmessig med andre endringer, for eksempel opprettelse av en pengepolitisk komité for pengepolitikken og et eget styre for NBIM bestående av tung fagkompetanse innenfor kapitalmarkeder og fondsforvaltning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norges Banks hovedstyre har mange og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett styre: pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette reflekteres i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak har kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet fastsette strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal være en strategisk dialogpartner og premissgiver for administrasjonen. Dagens styremedlemmer og styreleder er dyktige fagpersoner på sine områder, men de kan i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn av manglende erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning. Dette er uheldig.

Dette medlem understreker behovet for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om det bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med betydelig erfaring og kompetanse på finansforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer, av den grunn at det med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det vil også være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides med enda et nytt heltidsansatt styremedlem. Disse medlemmer mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere styringen i Norges bank. En endring i styresammensetningen bør ikke skje før utvalgets vurderinger og forslag foreligger.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven §§ 6 og 7.

Komiteens medlem fra Venstre vil ikke stemme mot at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer, men vil likevel problematisere det forhold at det med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det kan også være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides med et nytt heltidsansatt styremedlem. Dette medlem mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås.

2.3 Representantskapet

Komiteen mener at Norges Bank bør være gjenstand for demokratisk kontroll fra personer med bred faglig bakgrunn og erfaring fra sentrale deler av norsk samfunnsliv, offentlig forvaltning og næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til representantskapet ivaretar dette hensynet, og flertallet mener i den forbindelse at kontinuitet er viktig. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag om at personlige varamedlemmer utgår, og at Stortinget i stedet oppnevner to faste ikke-personlige varamedlemmer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer og erstatte disse med to faste ikke-personlige varamedlemmer. Disse medlemmer mener endringen er for svakt begrunnet, og går imot forslaget. Forslaget vil svekke hensynet til representativitet i representantskapet, uten at det er sannsynliggjort hvilke positive konsekvenser dette skal veies opp mot. Disse medlemmer peker videre på at regjeringen setter i gang et arbeid for å gå igjennom sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank, og mener Stortinget kan avvente beslutninger om representantskapets sammensetning til denne gjennomgangen foreligger.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag til endring i sentralbankloven § 9.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig grunn til å se nærmere på om Stortinget i dag har en tilsynsfunksjon som med tilstrekkelig kompetanse og innsyn sikrer parlamentarisk kontroll med NBIMs virksomhet, og er glad for at et utvalg nedsatt av regjeringen skal gjennomgå blant annet dette. Disse medlemmer mener det er flere muligheter for å forbedre representantskapets kontrollfunksjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som er et uavhengig utvalg med eget sekretariat som ser til at et viktig statlig organ handler i tråd med Stortingets mandat.

2.4 Kompetanse til å opprette selskap

Komiteen viser til at representantskapet til Norges Bank skal drive etterkontroll og tilsyn med driften av banken og med at reglene for virksomheten blir fulgt. Komiteen vil videre vise til at representantskapet av denne grunn har rett til innsyn i alle bankens saker og kan foreta de undersøkelser man finner nødvendig.

Komiteens flertall,medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og at dette bryter med rollefordelingen der Norges Bank har ansvaret for forretningsdriften og representantskapets har ansvaret for tilsyn og etterkontroll. Flertallet ser at representantskapet dermed kan få en uheldig dobbeltrolle der organet både er med på å opprette datterselskaper, og senere skal foreta tilsyn og etterkontroll av opprettelsen av de samme datterselskapene. Flertallet understreker at det er svært viktig å unngå habilitetsspørsmål knyttet til representantskapets rolle, fordi dette vil kunne svekke anseelsen til Norges Bank og NBIM nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener av overfor nevnte grunner at det er viktig å tydeliggjøre representantskapets rolle når det gjelder etterkontroll og tilsyn slik Prop. 90 L (2014–2015) legger opp til.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at representantskapet skal ha tilsynsrett i datterselskaper, og at dette skal gå frem av vedtekter og selskapsdokumenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og viser videre til at representantskapets kompetanse omfatter å påse at tilsyns- og kontrollmuligheter er til stede før virksomheten etableres, men at beslutningsmyndigheten ikke omfatter forretningsmessige forhold.

Disse medlemmer har merket seg at representantskapet i sin høringsuttalelse understreker at dagens rammeverk for opprettelse av slike datterselskaper fungerer klart tilfredsstillende. Disse medlemmer har merket seg at representantskapet uttrykker at den foreslåtte endringen i sentralbankloven § 8a vil innebære en fjerning av representantskapets kompetanse til å godkjenne opprettelse av selskaper, og videre vil representere en svekkelse av representantskapet direkte myndighet og mulighet for selv å sikre at tilsyn og kontrollmuligheter er ivaretatt.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har igangsatt et arbeid med en helhetlig gjennomgang av sentralbankloven, og mener det er mer naturlig at den foreslåtte endringen ses i sammenheng med dette arbeidet, med bakgrunn i representantskapets nevnte innsigelser, fremfor at Stortinget gjør et vedtak nå.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag om endringer i sentralbankloven § 5 og opphevelse av sentralbankloven § 8 a.