Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i sentralbankloven.
Den operasjonelle forvaltningen av Statens pensjonsfond
utland (SPU) ivaretas av Norges Bank, i tråd med lov om Statens
pensjonsfond og etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet.
Departementet foreslår å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse
ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer, som begge
inngår i hovedstyret. For å beholde samme antall eksterne medlemmer
i hovedstyret som i dag, foreslås det å øke antall medlemmer i hovedstyret
til åtte.
Representantskapet er sammen med hovedstyret Norges
Banks øverste organer. Norges Banks representantskap har femten
medlemmer med personlige varamedlemmer, som velges av Stortinget.
Det foreslås at ordningen med personlige varamedlemmer utgår, og
at Stortinget i stedet oppnevner to faste varamedlemmer. Dette sikrer
bedre kontinuitet.
Departementet foreslår videre at hovedstyret
gis kompetanse til å beslutte at virksomhet som ledd i forvaltningen
av SPU kan utøves av selskaper som banken eier helt eller delvis.
Representantskapets ansvar for å føre tilsyn med slike selskaper
endres ikke som følge av dette. Utviklingen i arbeidet med å forvalte
SPU taler for å klargjøre ansvars- og rolledelingen mellom representantskapet
og hovedstyret når det gjelder slike beslutninger. Med lovforslaget
tar departementet sikte på å legge til rette for en praktisk gjennomførbar
og hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom hovedstyret som utøvende myndighet
og representantskapet som kontroll- og tilsynsorgan.
Norges Bank har som mål å fremme økonomisk stabilitet.
Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og
skal bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer.
Norges Bank forvalter landets valutareserver og SPU, jf. lov om
Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7. Norges Banks oppgaver
innenfor pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning
utøves på grunnlag av sentralbankloven og etter mandater og retningslinjer
fastsatt av regjeringen og Stortinget.
De siste femten årene har Norges Bank gjennomgått
store endringer. Blant annet er kapitalforvaltningen blitt en stadig
større del av bankens virksomhet. Markedsverdien av SPU var 6 431
mrd. kroner ved utgangen av 2014.
I tiden som er gått siden sentralbankloven ble
vedtatt, er det foretatt flere endringer av loven med sikte på å
styrke bankens styrings- og kontrollapparat, jf. Ot.prp. nr. 58
(2008–2009) Om lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank
og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) og Prop.
101 L (2009–2010) Endringer i sentralbanklova. Disse endringene
omfattet blant annet:
presisering av rolle-
og ansvarsfordelingen mellom Norges Banks hovedstyre og representantskap,
ny ordning med ekstern revisjon og lovfesting
av krav om internrevisjon i Norges Bank,
ny forskrift om risikostyring og internkontroll
i Norges Bank, og
minstekrav til innholdet i representantskapets
årlige uttalelse direkte til Stortinget om tilsynet med banken.
I tillegg er det iverksatt flere tiltak for
å styrke forvaltningen av SPU, jf. Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2010:
styrking av Norges
Banks interne styringsstruktur, med klargjøring av rolle- og ansvarsfordelingen
mellom hovedstyret og kapitalforvaltningsenheten (Norges Bank Investment
Management (NBIM)),
omfattende omorganisering av NBIM med vesentlig
styrket risikostyring og rapportering,
styrking av hovedstyrets oppfølging av
NBIM, blant annet gjennom et nytt investeringsmandat for virksomhetens
leder, med utfyllende regler for hva SPU kan investeres i og hvor
stor risiko som kan tas i forvaltningen, og nye prinsipper for risikostyringen
i kapitalforvaltningen, og
fastsetting av nytt mandat til Norges Bank
for forvaltningen av SPU.
Dagens styrings- og kontrollstruktur i Norges Bank,
herunder for forvaltningen av SPU, anses å ha fungert godt. Norges
Bank har bygd opp en kompetent organisasjon og levert gode resultater innen
pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning. Banken
nyter bred tillit både i Norge og internasjonalt.
Kompleksiteten i Norges Banks virksomhet har økt
de senere årene, og det er grunn til å tro at det vil fortsette.
Finansmarkedene er mer sammenvevde mellom land, og nye instrumenter
kommer til. Den internasjonale finanskrisen i 2008 og 2009 førte
blant annet til at sentralbanker i de fleste land fikk et økt ansvar
for å understøtte finansiell stabilitet. Samtidig må det tas høyde
for at SPU vil fortsette å vokse i verdi og spres på flere markeder.
Departementet ønsker å legge til rette for at ledelses- og kontrollstrukturen
i Norges Bank kan styrkes i møte med de store og økende utfordringene
bankens omfattende og sammensatte ansvarsområder medfører. Dette
er i tråd med regjeringserklæringen, der det heter at: «Regjeringen
vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen
av SPU». I proposisjonen foreslår departementet en styrking av enkelte
sider ved styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank. Det foreslås
en utvidelse fra én til to visesentralbanksjefer, der begge inngår
i hovedstyret. Videre foreslås det at ordningen med personlige varamedlemmer
i representantskapet utgår, og at Stortinget i stedet oppnevner
to faste varamedlemmer. Departementet foreslår også at Norges Banks
hovedstyre gis kompetanse til å beslutte at virksomhet som ledd
i forvaltningen av SPU kan utøves av selskaper som banken helt eller
delvis eier.
Departementet har ved brev 5. mars 2015 forelagt
forslagene til endringer i sentralbankloven for Norges Bank.
En bredere gjennomgang av Norges Banks styringsstruktur
forutsetter større endringer i sentralbankloven som blant annet
kan være lovteknisk kompliserte. Selv om loven ikke har vært til
hinder for at Norges Bank har kunnet videreutvikle sin virksomhet,
er gjeldende lov på enkelte punkter ikke fullt ut i takt med dagens
virkelighet. Regjeringen har derfor i dag nedsatt et utvalg som
skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank.
Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av sentralbankloven
i lys av de store endringene som har funnet sted i mål og virkemidler
i pengepolitikken og for finansiell stabilitet siden loven ble vedtatt.
Utvalget skal også vurdere styringsstrukturen for Norges Bank og
forholdet mellom Norges Bank og sentralmyndighetene. Utvalget skal
legge gjeldende retningslinjer for pengepolitikken til grunn i sitt
arbeid.
Departementet følger med denne proposisjonen og
opprettelsen av nevnte utvalg opp Innst. 200 S (2013–2014), jf.
Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013.
Gjeldende rett er omtalt i punkt 3.1 (s. 7–8)
i proposisjonen.
Proposisjonens punkt 3.2 (s. 8–9) omtaler utvidelse
til to visesentralbanksjefer.
Sammensetningen av representantskapet omtales
i punkt 3.3 (s. 9–11) i proposisjonen.
Kompetanse til å opprette selskap som ledd i
forvaltningen av SPU omtales i proposisjonens kapittel 4 (s. 11–15).
Økonomiske og administrative konsekvenser er det
redegjort for i proposisjonens kapittel 5 (s. 15–16).
Merknader til de enkelte bestemmelsene står
i kapittel 6 (s. 16) i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne
Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til Prop. 90 L (2014–2015) om endringer i enkelte av sentralbanklovens
regler for organiseringen av Norges Bank. Komiteen viser
til at Norges Bank har gjennomgått store endringer de siste femten
årene, blant annet at kapitalforvaltningen har blitt en stadig større
del av bankens virksomhet. Komiteen ser derfor et
behov for å vurdere styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank
i tråd med endringene som har skjedd, og viser til følgende komitémerknader
om dette i Innst. 200 S (2013–2014) til Meld. St. 19 (2013–2014)
om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013:
«Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte fondet
vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen for Norges
Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og være i tråd med
internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring
og god sentralbankstyring.»
«Komiteen legger til
grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake
til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen
i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis
på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og
god sentralbankstyring.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å nedsette et utvalg
som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges
Bank, og at det allerede nå foreslås endringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har fulgt opp dette ved å nedsette et utvalg
som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges
Bank.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til den økte viktigheten av kapitalforvaltning innenfor Norges
Bank, og støtter forslaget om å styrke hovedstyrets kapasitet og
kompetanse ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer,
som begge inngår i hovedstyret ,og at leder for hovedstyret gis
dobbeltstemme i tilfeller der styret er delt på midten. Flertallet mener
det er naturlig at utvalget i forlengelsen av å utvide fra én til
to sentralbanksjefer også ser nærmere på om det vil være hensiktsmessig
med andre endringer, for eksempel opprettelse av en pengepolitisk
komité for pengepolitikken og et eget styre for NBIM bestående av
tung fagkompetanse innenfor kapitalmarkeder og fondsforvaltning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norges Banks hovedstyre har mange
og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett styre:
pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og
forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette reflekteres
i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak har kompetanse
på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke
finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering
som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet fastsette
strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse at virksomheten
er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal være en strategisk
dialogpartner og premissgiver for administrasjonen. Dagens styremedlemmer
og styreleder er dyktige fagpersoner på sine områder, men de kan
i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn av manglende
erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning. Dette er
uheldig.
Dette medlem understreker behovet
for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen
av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om det
bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med betydelig
erfaring og kompetanse på finansforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte at hovedstyret
utvides fra én til to visesentralbanksjefer, av den grunn at det
med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette
er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn
til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk
anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper
for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte
ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke
daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det vil også
være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides
med enda et nytt heltidsansatt styremedlem. Disse medlemmer mener
at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan
i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne
medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle
situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende
ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg
som skal vurdere styringen i Norges bank. En endring i styresammensetningen
bør ikke skje før utvalgets vurderinger og forslag foreligger.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven
§§ 6 og 7.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ikke stemme mot at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer,
men vil likevel problematisere det forhold at det med dette blir
flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form
for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle
anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring
(NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner
(BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter
allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp
av denne grunn. Det kan også være problematisk overfor de øvrige
5 styremedlemmer at styret utvides med et nytt heltidsansatt styremedlem. Dette
medlem mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings-
og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av
antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå
den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal
være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås.
Komiteen mener at
Norges Bank bør være gjenstand for demokratisk kontroll fra personer med
bred faglig bakgrunn og erfaring fra sentrale deler av norsk samfunnsliv,
offentlig forvaltning og næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til representantskapet ivaretar dette hensynet, og flertallet mener
i den forbindelse at kontinuitet er viktig. Flertallet støtter
derfor regjeringens forslag om at personlige varamedlemmer utgår,
og at Stortinget i stedet oppnevner to faste ikke-personlige varamedlemmer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å avvikle
ordningen med personlige varamedlemmer og erstatte disse med to
faste ikke-personlige varamedlemmer. Disse medlemmer mener
endringen er for svakt begrunnet, og går imot forslaget. Forslaget
vil svekke hensynet til representativitet i representantskapet,
uten at det er sannsynliggjort hvilke positive konsekvenser dette
skal veies opp mot. Disse medlemmer peker videre
på at regjeringen setter i gang et arbeid for å gå igjennom sentralbankloven
og organiseringen av Norges Bank, og mener Stortinget kan avvente
beslutninger om representantskapets sammensetning til denne gjennomgangen
foreligger.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endring i sentralbankloven
§ 9.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig grunn til
å se nærmere på om Stortinget i dag har en tilsynsfunksjon som med
tilstrekkelig kompetanse og innsyn sikrer parlamentarisk kontroll
med NBIMs virksomhet, og er glad for at et utvalg nedsatt av regjeringen
skal gjennomgå blant annet dette. Disse medlemmer mener
det er flere muligheter for å forbedre representantskapets kontrollfunksjon. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som
er et uavhengig utvalg med eget sekretariat som ser til at et viktig
statlig organ handler i tråd med Stortingets mandat.
Komiteen viser til
at representantskapet til Norges Bank skal drive etterkontroll og
tilsyn med driften av banken og med at reglene for virksomheten
blir fulgt. Komiteen vil videre vise til at representantskapet
av denne grunn har rett til innsyn i alle bankens saker og kan foreta de
undersøkelser man finner nødvendig.
Komiteens flertall,medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet
når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og at
dette bryter med rollefordelingen der Norges Bank har ansvaret for
forretningsdriften og representantskapets har ansvaret for tilsyn
og etterkontroll. Flertallet ser at representantskapet
dermed kan få en uheldig dobbeltrolle der organet både er med på
å opprette datterselskaper, og senere skal foreta tilsyn og etterkontroll
av opprettelsen av de samme datterselskapene. Flertallet understreker
at det er svært viktig å unngå habilitetsspørsmål knyttet til representantskapets rolle,
fordi dette vil kunne svekke anseelsen til Norges Bank og NBIM nasjonalt
og internasjonalt. Flertallet mener av overfor nevnte
grunner at det er viktig å tydeliggjøre representantskapets rolle
når det gjelder etterkontroll og tilsyn slik Prop. 90 L (2014–2015)
legger opp til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker
at representantskapet skal ha tilsynsrett i datterselskaper, og
at dette skal gå frem av vedtekter og selskapsdokumenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet
når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og viser
videre til at representantskapets kompetanse omfatter å påse at
tilsyns- og kontrollmuligheter er til stede før virksomheten etableres,
men at beslutningsmyndigheten ikke omfatter forretningsmessige forhold.
Disse medlemmer har merket seg
at representantskapet i sin høringsuttalelse understreker at dagens
rammeverk for opprettelse av slike datterselskaper fungerer klart
tilfredsstillende. Disse medlemmer har merket seg
at representantskapet uttrykker at den foreslåtte endringen i sentralbankloven
§ 8a vil innebære en fjerning av representantskapets kompetanse
til å godkjenne opprettelse av selskaper, og videre vil representere
en svekkelse av representantskapet direkte myndighet og mulighet
for selv å sikre at tilsyn og kontrollmuligheter er ivaretatt.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har igangsatt et arbeid med en helhetlig gjennomgang
av sentralbankloven, og mener det er mer naturlig at den foreslåtte
endringen ses i sammenheng med dette arbeidet, med bakgrunn i representantskapets
nevnte innsigelser, fremfor at Stortinget gjør et vedtak nå.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag om endringer i sentralbankloven
§ 5 og opphevelse av sentralbankloven § 8 a.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i sentralbankloven
(organiseringen av Norges Bank)
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Bankens øverste ledelse
Bankens øverste organer er et hovedstyre og et representantskap.
Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter
denne lov. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler.
Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere
tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet.
Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og
formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll.
Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet
for øvrig.
Hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd
i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. lov 21.
desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd, skal
utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret
representerer banken som eier i slike selskaper.
Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og
med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet
skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende
styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og
med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens
virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk
for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet
etter loven. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens
anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig
for sine oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat.
Representantskapet skal velge én eller flere revisorer
og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. § 30 a. Representantskapet
fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret
dens budsjett. Representantskapet avgir uttalelse
om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges
av hovedstyret. Representantskapet avgjør i tvilstilfelle om en
sak er av administrativ karakter, jf. § 6 tredje ledd, § 7 sjette
ledd og § 11 andre ledd. Representantskapet fastsetter nærmere regler for
bankens lån til ansatte, jfr. § 23.
Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme
at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig
virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap
som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken
som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med
slike selskaper, og med selskaper som nevnt i tredje ledd,
og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret
og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning
det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser
i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen
i selskapene og har rett til å være til stede på generalforsamlingen.
Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring
av vedtakene.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Hovedstyret
Hovedstyret består av åtte medlemmer,
som oppnevnes av Kongen.
Sentralbanksjefen skal være leder, og to visesentralbanksjefer
skal være første og annen nestleder i hovedstyret. Disse
ansettes i heldagsstilling for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling
kan skje for én periode av ytterligere seks år. De øvrige fem medlemmer
oppnevnes for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden,
kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden.
Hvert annet år uttrer vekselvis to og tre medlemmer. Gjenoppnevning
av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer
hovedstyret ved behandlingen av administrative saker. Valgmåten
for disse representanter kan avtales i forhandlinger med de ansatte.
Representantskapet kan i tilfelle et forhandlingsresultat ikke oppnås,
fastsette regler om valgmåten. Ved behandlingen av administrative
saker suppleres hovedstyret i tillegg av to av varamedlemmene Kongen
har oppnevnt, jf. § 9 første ledd.
Lederen for hovedstyret innkaller hovedstyret til møte
så ofte det ansees ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever
det. Til gyldig vedtak kreves at minst halvparten
av de stemmeberettigede stemmer for det. Ved stemmelikhet
gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for. Det
føres protokoll over forhandlingene.
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller
varamedlemmer til hovedstyret:
1. regjeringsmedlemmer
2. statssekretærer og andre politiske medarbeidere i departementene
3. embetsmenn i departementene
4. medarbeidere i Finansdepartementet og Statsministerens
kontor
5. stortingsrepresentanter
6. andre politiske medarbeidere på Stortinget
7. komitésekretærer på Stortinget
8. medarbeidere i banken
9. nærstående av personer som nevnt i nr. 1, 2, 4, 5, 6,
7 og 8.
Som nærstående etter femte ledd nr. 9 regnes slektninger
i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere,
person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold
og barn av disse.
Kongen kan gi forskrifter om medlemmenes forhold til andre
kredittinstitusjoner og bedrifter.
Sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes godtgjørelse
og pensjon og de øvrige medlemmers godtgjørelse fastsettes av Kongen.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Representantskapet
Representantskapet består av femten medlemmer valgt av
Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut
i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende
del av valgperioden.
Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer.
Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år.
Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke
fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet.
Når særlige hensyn gjør det ønskelig,
kan representantskapet delegere til lederen for representantskapet
å treffe avgjørelse i saker som hører under representantskapet.
Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg til
å forberede saker for representantskapsbehandling.
Lederen for representantskapet innkaller representantskapet
til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst fem medlemmer
eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn
halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll
over forhandlingene.
Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for det
enkelte tilfelle, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale
seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret
kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved
behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være
til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller
det foreligger gyldig forfall.
Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.
§ 8 a oppheves.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Til representantskapet velger Stortinget to varamedlemmer.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. mai 2015
Hans Olav Syversen | Tom E. B. Holthe |
leder | ordfører |