Innstilling fra finanskomiteen om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank)
Dette dokument
- Innst. 299 L (2014–2015)
- Kildedok: Prop. 90 L (2014–2015)
- Dato: 28.05.2015
- Utgiver: finanskomiteen
- Sidetall: 7
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Sammendrag
- 2. Komiteens merknader
- 3. Komiteens tilråding
Til Stortinget
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i sentralbankloven.
Den operasjonelle forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) ivaretas av Norges Bank, i tråd med lov om Statens pensjonsfond og etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet. Departementet foreslår å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer, som begge inngår i hovedstyret. For å beholde samme antall eksterne medlemmer i hovedstyret som i dag, foreslås det å øke antall medlemmer i hovedstyret til åtte.
Representantskapet er sammen med hovedstyret Norges Banks øverste organer. Norges Banks representantskap har femten medlemmer med personlige varamedlemmer, som velges av Stortinget. Det foreslås at ordningen med personlige varamedlemmer utgår, og at Stortinget i stedet oppnevner to faste varamedlemmer. Dette sikrer bedre kontinuitet.
Departementet foreslår videre at hovedstyret gis kompetanse til å beslutte at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU kan utøves av selskaper som banken eier helt eller delvis. Representantskapets ansvar for å føre tilsyn med slike selskaper endres ikke som følge av dette. Utviklingen i arbeidet med å forvalte SPU taler for å klargjøre ansvars- og rolledelingen mellom representantskapet og hovedstyret når det gjelder slike beslutninger. Med lovforslaget tar departementet sikte på å legge til rette for en praktisk gjennomførbar og hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom hovedstyret som utøvende myndighet og representantskapet som kontroll- og tilsynsorgan.
Norges Bank har som mål å fremme økonomisk stabilitet. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Norges Bank forvalter landets valutareserver og SPU, jf. lov om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7. Norges Banks oppgaver innenfor pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning utøves på grunnlag av sentralbankloven og etter mandater og retningslinjer fastsatt av regjeringen og Stortinget.
De siste femten årene har Norges Bank gjennomgått store endringer. Blant annet er kapitalforvaltningen blitt en stadig større del av bankens virksomhet. Markedsverdien av SPU var 6 431 mrd. kroner ved utgangen av 2014.
I tiden som er gått siden sentralbankloven ble vedtatt, er det foretatt flere endringer av loven med sikte på å styrke bankens styrings- og kontrollapparat, jf. Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) og Prop. 101 L (2009–2010) Endringer i sentralbanklova. Disse endringene omfattet blant annet:
presisering av rolle- og ansvarsfordelingen mellom Norges Banks hovedstyre og representantskap,
ny ordning med ekstern revisjon og lovfesting av krav om internrevisjon i Norges Bank,
ny forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank, og
minstekrav til innholdet i representantskapets årlige uttalelse direkte til Stortinget om tilsynet med banken.
I tillegg er det iverksatt flere tiltak for å styrke forvaltningen av SPU, jf. Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010:
styrking av Norges Banks interne styringsstruktur, med klargjøring av rolle- og ansvarsfordelingen mellom hovedstyret og kapitalforvaltningsenheten (Norges Bank Investment Management (NBIM)),
omfattende omorganisering av NBIM med vesentlig styrket risikostyring og rapportering,
styrking av hovedstyrets oppfølging av NBIM, blant annet gjennom et nytt investeringsmandat for virksomhetens leder, med utfyllende regler for hva SPU kan investeres i og hvor stor risiko som kan tas i forvaltningen, og nye prinsipper for risikostyringen i kapitalforvaltningen, og
fastsetting av nytt mandat til Norges Bank for forvaltningen av SPU.
Dagens styrings- og kontrollstruktur i Norges Bank, herunder for forvaltningen av SPU, anses å ha fungert godt. Norges Bank har bygd opp en kompetent organisasjon og levert gode resultater innen pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning. Banken nyter bred tillit både i Norge og internasjonalt.
Kompleksiteten i Norges Banks virksomhet har økt de senere årene, og det er grunn til å tro at det vil fortsette. Finansmarkedene er mer sammenvevde mellom land, og nye instrumenter kommer til. Den internasjonale finanskrisen i 2008 og 2009 førte blant annet til at sentralbanker i de fleste land fikk et økt ansvar for å understøtte finansiell stabilitet. Samtidig må det tas høyde for at SPU vil fortsette å vokse i verdi og spres på flere markeder. Departementet ønsker å legge til rette for at ledelses- og kontrollstrukturen i Norges Bank kan styrkes i møte med de store og økende utfordringene bankens omfattende og sammensatte ansvarsområder medfører. Dette er i tråd med regjeringserklæringen, der det heter at: «Regjeringen vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av SPU». I proposisjonen foreslår departementet en styrking av enkelte sider ved styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank. Det foreslås en utvidelse fra én til to visesentralbanksjefer, der begge inngår i hovedstyret. Videre foreslås det at ordningen med personlige varamedlemmer i representantskapet utgår, og at Stortinget i stedet oppnevner to faste varamedlemmer. Departementet foreslår også at Norges Banks hovedstyre gis kompetanse til å beslutte at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU kan utøves av selskaper som banken helt eller delvis eier.
Departementet har ved brev 5. mars 2015 forelagt forslagene til endringer i sentralbankloven for Norges Bank.
En bredere gjennomgang av Norges Banks styringsstruktur forutsetter større endringer i sentralbankloven som blant annet kan være lovteknisk kompliserte. Selv om loven ikke har vært til hinder for at Norges Bank har kunnet videreutvikle sin virksomhet, er gjeldende lov på enkelte punkter ikke fullt ut i takt med dagens virkelighet. Regjeringen har derfor i dag nedsatt et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank.
Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av sentralbankloven i lys av de store endringene som har funnet sted i mål og virkemidler i pengepolitikken og for finansiell stabilitet siden loven ble vedtatt. Utvalget skal også vurdere styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom Norges Bank og sentralmyndighetene. Utvalget skal legge gjeldende retningslinjer for pengepolitikken til grunn i sitt arbeid.
Departementet følger med denne proposisjonen og opprettelsen av nevnte utvalg opp Innst. 200 S (2013–2014), jf. Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013.
Gjeldende rett er omtalt i punkt 3.1 (s. 7–8) i proposisjonen.
Proposisjonens punkt 3.2 (s. 8–9) omtaler utvidelse til to visesentralbanksjefer.
Sammensetningen av representantskapet omtales i punkt 3.3 (s. 9–11) i proposisjonen.
Kompetanse til å opprette selskap som ledd i forvaltningen av SPU omtales i proposisjonens kapittel 4 (s. 11–15).
Økonomiske og administrative konsekvenser er det redegjort for i proposisjonens kapittel 5 (s. 15–16).
Merknader til de enkelte bestemmelsene står i kapittel 6 (s. 16) i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Prop. 90 L (2014–2015) om endringer i enkelte av sentralbanklovens regler for organiseringen av Norges Bank. Komiteen viser til at Norges Bank har gjennomgått store endringer de siste femten årene, blant annet at kapitalforvaltningen har blitt en stadig større del av bankens virksomhet. Komiteen ser derfor et behov for å vurdere styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank i tråd med endringene som har skjedd, og viser til følgende komitémerknader om dette i Innst. 200 S (2013–2014) til Meld. St. 19 (2013–2014) om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013:
«Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte fondet vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og være i tråd med internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.»
«Komiteen legger til grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å nedsette et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank, og at det allerede nå foreslås endringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har fulgt opp dette ved å nedsette et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den økte viktigheten av kapitalforvaltning innenfor Norges Bank, og støtter forslaget om å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer, som begge inngår i hovedstyret ,og at leder for hovedstyret gis dobbeltstemme i tilfeller der styret er delt på midten. Flertallet mener det er naturlig at utvalget i forlengelsen av å utvide fra én til to sentralbanksjefer også ser nærmere på om det vil være hensiktsmessig med andre endringer, for eksempel opprettelse av en pengepolitisk komité for pengepolitikken og et eget styre for NBIM bestående av tung fagkompetanse innenfor kapitalmarkeder og fondsforvaltning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norges Banks hovedstyre har mange og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett styre: pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette reflekteres i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak har kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet fastsette strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal være en strategisk dialogpartner og premissgiver for administrasjonen. Dagens styremedlemmer og styreleder er dyktige fagpersoner på sine områder, men de kan i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn av manglende erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning. Dette er uheldig.
Dette medlem understreker behovet for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om det bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med betydelig erfaring og kompetanse på finansforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer, av den grunn at det med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det vil også være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides med enda et nytt heltidsansatt styremedlem. Disse medlemmer mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere styringen i Norges bank. En endring i styresammensetningen bør ikke skje før utvalgets vurderinger og forslag foreligger.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven §§ 6 og 7.
Komiteens medlem fra Venstre vil ikke stemme mot at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer, men vil likevel problematisere det forhold at det med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det kan også være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides med et nytt heltidsansatt styremedlem. Dette medlem mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås.
Komiteen mener at Norges Bank bør være gjenstand for demokratisk kontroll fra personer med bred faglig bakgrunn og erfaring fra sentrale deler av norsk samfunnsliv, offentlig forvaltning og næringslivet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til representantskapet ivaretar dette hensynet, og flertallet mener i den forbindelse at kontinuitet er viktig. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag om at personlige varamedlemmer utgår, og at Stortinget i stedet oppnevner to faste ikke-personlige varamedlemmer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer og erstatte disse med to faste ikke-personlige varamedlemmer. Disse medlemmer mener endringen er for svakt begrunnet, og går imot forslaget. Forslaget vil svekke hensynet til representativitet i representantskapet, uten at det er sannsynliggjort hvilke positive konsekvenser dette skal veies opp mot. Disse medlemmer peker videre på at regjeringen setter i gang et arbeid for å gå igjennom sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank, og mener Stortinget kan avvente beslutninger om representantskapets sammensetning til denne gjennomgangen foreligger.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag til endring i sentralbankloven § 9.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig grunn til å se nærmere på om Stortinget i dag har en tilsynsfunksjon som med tilstrekkelig kompetanse og innsyn sikrer parlamentarisk kontroll med NBIMs virksomhet, og er glad for at et utvalg nedsatt av regjeringen skal gjennomgå blant annet dette. Disse medlemmer mener det er flere muligheter for å forbedre representantskapets kontrollfunksjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som er et uavhengig utvalg med eget sekretariat som ser til at et viktig statlig organ handler i tråd med Stortingets mandat.
Komiteen viser til at representantskapet til Norges Bank skal drive etterkontroll og tilsyn med driften av banken og med at reglene for virksomheten blir fulgt. Komiteen vil videre vise til at representantskapet av denne grunn har rett til innsyn i alle bankens saker og kan foreta de undersøkelser man finner nødvendig.
Komiteens flertall,medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og at dette bryter med rollefordelingen der Norges Bank har ansvaret for forretningsdriften og representantskapets har ansvaret for tilsyn og etterkontroll. Flertallet ser at representantskapet dermed kan få en uheldig dobbeltrolle der organet både er med på å opprette datterselskaper, og senere skal foreta tilsyn og etterkontroll av opprettelsen av de samme datterselskapene. Flertallet understreker at det er svært viktig å unngå habilitetsspørsmål knyttet til representantskapets rolle, fordi dette vil kunne svekke anseelsen til Norges Bank og NBIM nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener av overfor nevnte grunner at det er viktig å tydeliggjøre representantskapets rolle når det gjelder etterkontroll og tilsyn slik Prop. 90 L (2014–2015) legger opp til.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at representantskapet skal ha tilsynsrett i datterselskaper, og at dette skal gå frem av vedtekter og selskapsdokumenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og viser videre til at representantskapets kompetanse omfatter å påse at tilsyns- og kontrollmuligheter er til stede før virksomheten etableres, men at beslutningsmyndigheten ikke omfatter forretningsmessige forhold.
Disse medlemmer har merket seg at representantskapet i sin høringsuttalelse understreker at dagens rammeverk for opprettelse av slike datterselskaper fungerer klart tilfredsstillende. Disse medlemmer har merket seg at representantskapet uttrykker at den foreslåtte endringen i sentralbankloven § 8a vil innebære en fjerning av representantskapets kompetanse til å godkjenne opprettelse av selskaper, og videre vil representere en svekkelse av representantskapet direkte myndighet og mulighet for selv å sikre at tilsyn og kontrollmuligheter er ivaretatt.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har igangsatt et arbeid med en helhetlig gjennomgang av sentralbankloven, og mener det er mer naturlig at den foreslåtte endringen ses i sammenheng med dette arbeidet, med bakgrunn i representantskapets nevnte innsigelser, fremfor at Stortinget gjør et vedtak nå.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag om endringer i sentralbankloven § 5 og opphevelse av sentralbankloven § 8 a.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank)
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer:§ 5 skal lyde:
§ 5 Bankens øverste ledelse
Bankens øverste organer er et hovedstyre og et representantskap.
Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter denne lov. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler. Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon og virksomhet for øvrig.
Hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper.
Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat.
Representantskapet skal velge én eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. § 30 a. Representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett. Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges av hovedstyret. Representantskapet avgjør i tvilstilfelle om en sak er av administrativ karakter, jf. § 6 tredje ledd, § 7 sjette ledd og § 11 andre ledd. Representantskapet fastsetter nærmere regler for bankens lån til ansatte, jfr. § 23.
Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper, og med selskaper som nevnt i tredje ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være til stede på generalforsamlingen.
Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Hovedstyret
Hovedstyret består av åtte medlemmer, som oppnevnes av Kongen.
Sentralbanksjefen skal være leder, og to visesentralbanksjefer skal være første og annen nestleder i hovedstyret. Disse ansettes i heldagsstilling for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling kan skje for én periode av ytterligere seks år. De øvrige fem medlemmer oppnevnes for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden. Hvert annet år uttrer vekselvis to og tre medlemmer. Gjenoppnevning av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker. Valgmåten for disse representanter kan avtales i forhandlinger med de ansatte. Representantskapet kan i tilfelle et forhandlingsresultat ikke oppnås, fastsette regler om valgmåten. Ved behandlingen av administrative saker suppleres hovedstyret i tillegg av to av varamedlemmene Kongen har oppnevnt, jf. § 9 første ledd.
Lederen for hovedstyret innkaller hovedstyret til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst tre medlemmer krever det. Til gyldig vedtak kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Ved stemmelikhet gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for. Det føres protokoll over forhandlingene.
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til hovedstyret:
1. regjeringsmedlemmer
2. statssekretærer og andre politiske medarbeidere i departementene
3. embetsmenn i departementene
4. medarbeidere i Finansdepartementet og Statsministerens kontor
5. stortingsrepresentanter
6. andre politiske medarbeidere på Stortinget
7. komitésekretærer på Stortinget
8. medarbeidere i banken
9. nærstående av personer som nevnt i nr. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8.
Som nærstående etter femte ledd nr. 9 regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte partnere, person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold og barn av disse.
Kongen kan gi forskrifter om medlemmenes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter.
Sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes godtgjørelse og pensjon og de øvrige medlemmers godtgjørelse fastsettes av Kongen.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Representantskapet
Representantskapet består av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.
Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet.
Når særlige hensyn gjør det ønskelig, kan representantskapet delegere til lederen for representantskapet å treffe avgjørelse i saker som hører under representantskapet. Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg til å forberede saker for representantskapsbehandling.
Lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene.
Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for det enkelte tilfelle, kan hovedstyrets medlemmer være til stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall.
Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.
§ 8 a oppheves.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Til representantskapet velger Stortinget to varamedlemmer.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. mai 2015
Hans Olav Syversen | Tom E. B. Holthe |
leder | ordfører |