Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal bidra til å sikre rettighetene til Forsvarets personell og bidra til å effektivisere Forsvaret generelt.

Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda i 2014 har foretatt fem befaringer og at nemnda erfarer svært mye positivt ved sine befaringer. Det fremgår at en opplever gode ledere med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje og et godt arbeidsmiljø. Dette fremholdes ikke minst av de tillitsvalgte ved avdelingene, både blant ansatte og vernepliktige.

I Ombudsmannsnemndas innberetning for 2014 er det gitt spesielt fokus på fem områder:

• Eiendom, Bygg og Anlegg (EBA).

• Innføring av allmenn verneplikt fra 2015.

• Avvikling av renholdstjeneste i regi av Forsvarsbygg.

• Stadige omstillinger i Forsvaret.

• Tidsbruken ved sikkerhetsavklaringer.

Komiteen har tidligere merket seg at Forsvaret har gjennomført en rekke påkrevde moderniseringer vedrørende forlegninger, messer mv., men at det fortsatt gjenstår en del oppgradering/nybygg innen EBA for at bygningsmassen i Forsvaret skal komme opp på en akseptabel standard. Ved en del sentrale anlegg oppleves nedslitt og uegnet bygningsmasse som en stor belastning for personellet. Komiteen legger til grunn at Forsvaret fortsatt har fokus på dette i tiden fremover.

Komiteen merker seg at en innføring av allmenn verneplikt fra 2015 betinger, etter Ombudsmannsnemndas syn, at det må en ekstra innsats til for at vedtaket om allmenn verneplikt fra 2015 skal bli vellykket.

Komiteen har merket seg at det ved flere store og operative etablissementer forekommer trangboddhet, og at det er betydelige mangler. Kapasiteten i mange leire er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet. Det vil generelt være behov for kasernerom, garderober og sanitære rom, slik at begge kjønn får tilfredsstillende forhold. I noen tilfeller er dette løst ved at kvinnene har overtatt dusjene som var ment for befalet. For å tilrettelegge toalettløsninger for kvinner er urinalene på herretoaletter fjernet og omgjort til unisex-toaletter. Komiteen ser på dette som midlertidige løsninger som forventes løst innen rimelig tid. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart i lengden.

Et annet forhold som Ombudsmannsnemda for Forsvaret tar opp, er mangelen på tilpasset utstyr, spesielt til kvinner. I første rekke gjelder dette personlig bekledning og utrustning (PBU). Komiteen forventer at departementet tar tak i dette. Innføring av alminnelig verneplikt gjør det særlig påkrevet at kvinner får tilpasset utstyr på lik linje med menn. I ytterste konsekvens kan dette ha sikkerhetsmessige følger. Uten tilpasset utstyr vil ikke soldatene kunne utføre oppdraget sitt på en sikker og god måte. Komiteen forventer at Forsvaret tar dette på alvor.

Komiteen har merket seg at lang tid for sikkerhetsklareringer har vært en gjenganger i Forsvaret ved Ombudsmannsnemndas innberetninger om virksomheten. Komiteen vil i denne sammenheng også vise til brev av 15. desember 2014 til kontroll- og konstitusjonskomiteen med gjenpart til forsvarsministeren, forsvarssjefen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling.

Komiteen viser til at en lang behandling av sikkerhetsklareringer kan få alvorlige konsekvenser for det personellet dette gjelder, både soldater og fast tjenestegjørende personell. Forholdet er også tatt opp i EOS-utvalgets årsmelding for 2014, Dokument 7:1 (2014–2015).

Tilbakemeldingene komiteen har fått fra både EOS-utvalget og Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, kan tyde på at situasjonen har forverret seg det siste året. En av årsakene som anføres er innføringen av nytt saksbehandlingssystem, som i stedet for å korte ned tidsbruken har forverret situasjonen.

Ettersom denne problemstillingen har vært en gjenganger i Ombudsmannsnemndas innberetninger, finner komiteen det kritikkverdig at dette forholdet ikke er blitt utbedret. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet/Forsvaret har stor oppmerksomhet på dette fremover og at statsråden følger opp med ytterligere tiltak, slik at behandling av sikkerhetsklareringer kommer ned på en akseptabel behandlingstid. Dagens situasjon er ikke holdbar.

Komiteen har merket seg at stadige omstillinger i Forsvaret vanskeliggjør rekruttering, spesielt av kompetansekrevende personell. Komiteen finner det bekymringsfullt at rekruttering av kompetansekrevende personell er vanskeliggjort av stadige omstillinger, ettersom Forsvaret benytter avanserte våpensystemer som det tar lang tid å utdanne og oppgradere personell for. Komiteen forutsetter derfor at det treffes tiltak for å beholde kritisk viktig personell som er spesielt utdannet for å ivareta Forsvarets våpensystemer.

Komiteen har for øvrig merket seg at Forsvarsdepartementet har besluttet å konkurranseutsette renholdstjenesten i Forsvaret. Komiteen ser positivt på at Forsvarsbygg vil vektlegge de ansattes rettigheter til bl.a. reglene ved virksomhetsoverdragelse ved konkurranseutsettingen av tjenesten. Komiteen har merket seg at konkurranseutsetting av renholdstjenesten kan by på enkelte sikkerhetsmessige utfordringer, spesielt ved sårbare anlegg, og komiteen forutsetter at dette gis spesiell oppmerksomhet.

Ombudsmannsnemnda har i tidligere innberetninger fokusert på mangler ved ivaretakelse av veteraner på en god måte, og skissert flere problemstillinger som burde få en vesentlig bedring. Komiteen har fulgt dette opp i sine innstillinger til Stortinget. Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda finner at det er gjort mye for å forbedre de forhold som tidligere er påpekt, og det siteres fra Ombudsmannsnemndas innberetning:

«Ombudsmannsnemnda er glad for det betydelige arbeidet som stadig styrkes, og at vi som nasjon i stadig sterkere grad erkjenner det viktige arbeidet som er gjort, og som gjøres av norsk personell. Siste handlingsplan viser en rekke betydelige punkter og ordninger som bidrar til økt oppmerksomhet og bedre ivaretakelse av veteranene og deres miljø.»

Komiteen finner det svært gledelig at det gjøres mye godt arbeid for å ivareta våre veteraner.