Ombudsmannsnemnda skal etter Stortingets vedtatte
instruks for nemnda bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter
for Forsvarets personell. Ombudsmannsnemndas virksomhet skal også
bidra til å effektivisere Forsvaret. Nemnda utfører sitt løpende
arbeid uavhengig av Stortinget, og stortingsrepresentanter kan ikke samtidig
være medlem av Ombudsmannsnemnda. Nemnda består av syv medlemmer
som velges av Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som
leder og benevnes som Ombudsmann for Forsvaret. Det velges også
nestleder og varamedlemmer til nemnda.
Stortinget valgte 3. desember 2013 følgende
til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for tidsrommet 1. januar 2014–31. desember
2017: Roald Linaker, ombudsmann, Bjørn Hernæs, nestleder, Signe
Øye, Sven Flo, Per Egil Evensen, Åse Wisløff Nilssen og Irene Lange
Nordahl.
Følgende ble valgt til varamedlemmer: Kjell Engebretsen,
Anne Helen Rui, Kari Lise Holmberg, Monica Molvær, Geir Are Winther,
Mikal Kvamsdal og Lene Aure Hansen.
Ombudsmannsnemnda har i 2014 gjennomført følgende
befaringer:
1. Krigsskolen for Hæren,
Linderud, Oslo
2. Luftforsvarets Skolesenter, Kjevik,
Kristiansand
3. 139 Luftving / Bardufoss Flystasjon,
Målselv
4. 131 Luftving / Luftforsvarets stasjon,
Sørreisa
5. Hans Majestets Kongens Garde, Huseby,
Oslo
Kapittel 3 i innberetningen inneholder befaringsrapporter
fra disse befaringene.
Nemnda har også avholdt egne møter i nemnda
i mars og desember. Ved disse møtene har nemnda møtt representanter
fra Forsvarets Veteranavdeling, Forsvarets Bedriftshelsetjeneste, Forsvarsbygg,
Norges Offisersforbund, Befalets Felles Organisasjon og Landsrådet
for Tillitsmannsordningen i Forsvaret.
En samlet nemnd deltok også under Landskonferansen
for Tillitsmannsordningen i Forsvaret i juni 2014.
Nemnda understreker i innberetningen at den
generelt erfarer svært mye positivt ved sine befaringer: Gode ledere
med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje og et godt arbeidsmiljø.
Ifølge nemnda fremholdes dette blant annet av de tillitsvalgte ved
avdelingene, både blant ansatte og vernepliktige.
I innberetningen peker nemnda i særdeleshet
på følgende inntrykk:
Eiendom, Bygg og
Anlegg (EBA) er et gjennomgående problemområde. Ved alle avdelingene
som er besøkt, er det ifølge nemnda store mangler hva gjelder EBA
struktur, herunder også kritiske HMS-utfordringer. Nemnda peker
på til dels gamle, trange og utrangerte bygg som er lite tilpasset
dagens krav. Dette stiller store krav til mannskap og befal, og
sivilt ansatte, noe som over tid oppleves som en stor belastning.
Ved innføring av allmenn verneplikt fra
2015 gjenstår det svært mye tilpasning av EBA i de ulike leirene.
Etter nemndas syn må det en ekstraordinær innsats til for at ikke
vedtaket om allmenn verneplikt mislykkes allerede ved oppstart.
Dette grunnet manglende fasiliteter som nok antall garderober, sanitære
rom og nok kasernerom som gjør det mulig at vernepliktige av begge
kjønn får tilfredsstillende forhold.
Ombudsmannsnemnda erfarer at forslaget
om å avvikle renholdstjenesten i regi av Forsvarsbygg gir store
utfordringer. Nemnda er svært opptatt av at personellets rettigheter
blir ivaretatt. Nemnda er også svært opptatt av de sikkerhetsmessige
utfordringer som oppstår når eventuelt nye aktører skal utføre oppgaver
i de ulike anleggene. Kommunikasjon og informasjon til de ansatte
må ifølge nemnda prioriteres.
Stadige omstillinger i Forsvaret oppleves
av personellet som slitsomt og gir lite forutsigbarhet. Dette vanskeliggjør
ifølge nemnda rekruttering, ikke minst av kompetansekrevende personell.
Et gjennomgående problem som nemnda har møtt
gjennom sine befaringer er tidsbruken for sikkerhetsklareringer.
Ved alle avdelingene er dette reist som en av hovedutfordringene,
både for vernepliktige og militært og sivilt ansatt personell. Ombudsmannen
har reist denne problemstillingen både innad i Forsvaret og ved
brev til Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen. Nemnda
er av den oppfatning at dette er et grunnleggende problem for alt
personell i Forsvaret, og at det behøves en full gjennomgang og diskusjon
for å finne gode og fremtidsrettede løsninger.
Ombudsmannsnemnda og Ombudsmannen skal, ifølge
reglementet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO), rapportere
til Stortinget hvordan denne ordningen fungerer. I innberetningen pekes
det på at denne ordningen fungerer meget tilfredsstillende. Nemnda
møter jevnlig representanter for TMO under befaringer og samtaler med
representanter for Landsrådet. I 2014 deltok hele nemnda på Landskonferansen.
I tillegg gjennomfører Ombudsmannen og hans direktør ved kontoret
kontinuerlig undervisning ved lokale og regionale tillitsmannskurs.
Ombudsmannen møter fast som observatør i Landsstyret. Ved behov
avholdes det også møter med Landsrådet.
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste (FBHT) orienterte
Ombudsmannsnemnda om sitt arbeid i desember. FBHT har bestått siden
1991 og er fra januar 2015 reorganisert. Hovedarbeidsområdet er
å bidra med faglig rådgivertjeneste overfor alt av Forsvarets virksomheter
innenfor helse, miljø og sikkerhet i samsvar med arbeidsmiljøloven og
tilhørende forskrifter. FBHT gjør ifølge nemnda et viktig forebyggende
arbeid, både innenlands og utenlands i hele Forsvarets organisasjon for
befal, sivilt ansatte og vernepliktig mannskap. I tillegg til rådgivning
og forebyggende arbeid foretar FBHT også kartlegginger, helseovervåking
og undervisning. Noen av områdene som det i særdeleshet er fokus
på er belastning på innsatspersonellet. Ombudsmannsnemnda erfarer
at FBHT inngår som en betydelig ressurs for ivaretagelse av personellet i
Forsvaret.
Gjennom sine befaringer møter Ombudsmannsnemnda
representanter for de ansattes fagforeninger, både militære og sivile.
Ved sine orienteringer bidrar disse til å tegne et bilde av de utfordringer
og problemstillinger de ansatte opplever ved sine avdelinger. Nemnda
understreker at det gis mye gode tilbakemeldinger på hvordan de
ulike avdelingene inkluderer de ansattes organisasjoner i det daglige
arbeidet. Gjennomgående er det ifølge nemnda frustrasjon over stadige
endringer og krav til effektivisering i Forsvarets organisasjon,
noe som ofte beskrives med begrepet omstillingstretthet. Nemnda
mener at dette må tas på alvor, slik at de ansatte kan oppleve en
større grad av forutsigbarhet og trygge rammer omkring sine oppgaver.
Nemnda har ikke hatt anledning til å møte alle fagforeninger
nasjonalt, men har hatt anledning til å møte Befalets Fellesorganisasjon
(BFO) og Norges Offisersforbund (NOF) til egne samtaler. Disse foreningene
fremholder ifølge nemnda de samme utfordringer og problemstillinger
som nemnda møter lokalt ved sine befaringer:
Interneffektivisering.
Gjennom år har Forsvaret interneffektivisert med 0,5 prosent årlig
med relativt gode resultater. Når all statlig virksomhet skal pålegges
en interneffektivisering på 0,5 prosent, er organisasjonene bekymret
for at dette vil medføre et ytterligere krav til effektivisering i
Forsvaret.
Bemanningen i Forsvaret. Det vises til
politiske signaler om en styrket bemanning i Forsvaret. Organisasjonene
hevder at en god del fagmiljøer er marginalt bemannet og at vedtatte
budsjetter gir lite rom for å styrke og sikre bemanningssituasjonen.
Samsvar mellom oppdrag, ressurser og ambisjoner.
Organisasjonene viser til at de siste langtidsplanene i Forsvaret
har hatt som ambisjon å skape balanse mellom oppdrag, ressurser og
ambisjoner. Dette oppleves ikke å være innfridd. Det vises til at
mye av de nye investeringene i materiell og systemer viser seg å
bli mer kostbare enn forutsatt, noe som skaper en ubalanse.
Fagmilitært råd – ny langtidsplan. Organisasjonenes
største bekymring er knyttet til involvering, og da særskilt lokal
involvering og tilgang på grunnlagsdata. Erfaringene fra tidligere
prosesser viser at dette kan være utfordrende å få til på en god
måte.
Beredskap og senket responstid. Det uttrykkes bekymring
fra organisasjonene knyttet til ambisjonene om økt beredskap og
redusert responstid. NOF og BFO hevder at en slik beredskap og responstid
ikke kan gjennomføres uten at det tilføres økte ressurser, og at
nødvendige avtaler knyttet til arbeidstid og kompensasjoner avklares.
Ny personell- og befalsordning. Organisasjonene
er bekymret over manglende medvirkning i prosessene. De opplever
at de forholdene som de har spilt inn, i svært liten grad er hensynstatt
i arbeidet. Det var i meldingen signalisert at det var 3 ulike modeller
som skulle utredes i forhold til Befalsordningen. Organisasjonene
erfarer at det i realiteten kun er utredet én modell, noe som ikke
er i tråd med meldingen til Stortinget.
Konkurranseutsetting av renhold i Forsvaret. NOF
og BFO viser til FDs beslutning om konkurranseutsetting av renholdstjenesten
i Forsvaret. Det hevdes at denne beslutningen ikke er tilstrekkelig
utredet. Det er usikkerhet knyttet til tallgrunnlag som tilsier
at dette er en god økonomisk avgjørelse, samt alle de særskilte forhold
som Forsvaret har, blant annet knyttet til sikkerhet.
Ombudsmannsnemnda har avholdt et møte med en
representant fra Forsvarsbygg på bakgrunn av en rekke innspill særskilt
knyttet til FDs beslutning om konkurranseutsetting av renholdstjenesten
i Forsvaret. Nemnda understreker i innberetningen at den ikke vil
legge seg opp i det som måtte være av politiske spørsmål i denne saken.
Nemnda er og skal være opptatt av ivaretagelse av personellet, også
når slike omstillinger varsles. I tillegg har også nemnda registrert en
betydelig bekymring til særskilte forhold ved en rekke avdelinger
knyttet til sikkerhet.
Møtet med Forsvarsbygg gav nemnda svar på en rekke
spørsmål knyttet til ivaretagelse av de ansatte ved en konkurranseutsettelse
av renholdstjenesten. Denne tjenesten er sterkt kvinnedominert,
og med en relativt høy gjennomsnittsalder. Tjenesten omfatter 360
årsverk fordelt på ca. 420 medarbeidere. Forsvarsbygg opplyste at
det dreier seg om 1 400 bygg med et samlet areal på 980 000 kvm
spredt over hele landet. Det er viktig for Ombudsmannsnemnda at
løsninger som skal velges, sikrer de ansatte rettigheter knyttet til
gjeldende avtaleverk, herunder regler ved virksomhetsoverdragelse,
samt opprettholdelse av pensjonsrettigheter. Nemnda erfarer at Forsvarsbygg
vil vektlegge dette, og at en implementering av en ny ordning er
utsatt i tid til medio sommer 2016. Dette blant annet for å sikre
gode løsninger for de ansatte.
Ombudsmannsnemnda har gjennomført møte med Forsvarets
Veteraninspektør (FVI). Veteraner defineres som personell som har
gjort tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner siden 1947
og frem til i dag. Omkring 100 000 kvinner og menn kommer inn under
denne definisjonen. Ombudsmannsnemnda peker på en rekke ordninger
som bidrar til økt oppmerksomhet om og bedre ivaretagelse av veteraner
og deres miljø:
Bedre kompensasjonsordninger,
blant annet i samarbeid med Statens pensjonskasse.
Forsvarets ettårsprogram for ivaretagelse
ved hjemkomst.
Etablering av Forsvarets Veteranavdeling
som en del av Forsvarets ledelse.
Markering av Veterandagen hvert år den
8. mai.
Markering av minnedagen for falne i tjeneste
for nasjonen hver første søndag i november.
Styrking og utbygging av Bæreia veteransenter
Etablering av nettportalen «itjenestefornorge.no»
som inviterer alle veteraner til å fortelle sine historier.
Forsvarets veterankonferanse.
I tillegg fastsettes det i eget reglement hvordan oppfølgingen
av personellet fra internasjonale operasjoner skal gjøres, herunder
forutsettes det en langt mer effektiv samhandling mellom militær
og sivil sektor. Gjennom en bedre koordinering, større kompetanseoverføring
og erfaringsdeling forutsettes det at den sivile sektoren skal ta
et større ansvar for oppfølgingen av veteranene.
Siden 1985 har det vært adgang for kvinner til frivillig
å avtjene militærtjeneste. Den 14. juni 2013 vedtok Stortinget reell
allmenn verneplikt, og dermed at plikten til å verne om Norge gjøres uavhengig
av kjønn. I 2015 vil alle norske kvinner som er født i 1997 være
vernepliktige, og det forventes at kvinneandelen totalt sett vil
øke.
Forsvaret er ifølge nemnda imidlertid ikke fullt ut
rustet til å tilby kvinner den kvaliteten som forventes. Dette gjelder
først og fremst sanitærforhold, uniformer og utstyr.
KNM Harald Haarfagre i Stavanger er rekruttskole
for alle som skal avtjene verneplikten i Sjø- og Luftforsvaret.
Innberetningen viser til at leiren fremstår som godt drevet, og
at både ledelsen og det øvrige befalet får gode tilbakemeldinger
fra de vernepliktige. Det er imidlertid flere åpenbare mangler når
det gjelder boforhold, sanitære anlegg og idrettsanlegg. Det vises til
at det bor opptil ti soldater på enkelte rom, noe som medfører trangboddhet
og dårlig inneklima. Det største problemet er manglende dusj- og toalettkapasitet
for kvinner. Det er gjennomført midlertidige løsninger hvor kvinnene
har overtatt dusjene som var ment for befalet. Kapasiteten er imidlertid
ikke tilstrekkelig for å dekke behovet når flere kvinner skal avtjene
verneplikten. Videre vises det til at dette skyver problemet over
på befalet.
HMKG – Gardeleiren på Huseby utenfor Oslo er den
største vernepliktsleiren for Hæren. Det er både populært og prestisjefullt
å avtjene militærtjenesten i Garden, selv om leiren er 30 år gammel
og ikke laget for begge kjønn. Nemnda viser til at innføring av
verneplikt for kvinner har medført at forholdene er blitt dårligere
både for kvinner og menn. Dette skyldes trangboddhet og mangel på
sanitære anlegg for begge kjønn. I tillegg har det fått den konsekvens
at troppsbefalets kontorforhold er forringet ved at opptil fire offiserer
nå må dele kontor.
Tillitsvalgte har også rapportert at uniformer
og ryggsekker ikke er tilstrekkelig tilpasset kvinnelig anatomi
og størrelse.
Ombudsmannsnemnda omtaler manglende tilpasning
for kvinner i Forsvaret som et generelt problem og anmoder Stortinget
om å sørge for tilstrekkelige midler slik at allmenn verneplikt kan
gjennomføres i praksis etter nåtidens krav og forventninger.
I det norske forsvaret investeres det betydelige beløp
i nytt krigsmateriell, slik som fregatter, kampfly og forskjellige
våpensystemer. Ombudsmannsnemnda er imidlertid bekymret over at
det investeres lite i personell som skal betjene krigsmateriellet
og viser til at personellet er den viktigste ressursen i det norske
forsvaret.
Innberetningen viser til at offiserskorpset
gjennomgående er svært dyktige og dedikert til den oppgaven de skal
utføre. Nemnda har mottatt signaler på at det utdannes for få offiserer
i forhold til morgendagens behov, og viser i denne forbindelse til
at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at mange velger å avslutte
den militære karrieren etter endt plikttjeneste. Et annet problem
er forslaget til ny offisersutdanning som fremkommer i Meld. St.
14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid. Det foreslås av økonomiske
hensyn at enkelte fag kan «kjøpes» av private og offentlige utdanningsinstitusjoner
utenfor Forsvaret. I dag er den militære forståelse forankret og
inkorporert i alle fag ved Forsvarets skoler. Ombudsmannsnemnda
frykter at den militære grunnforståelsen kan bli svekket hvis sivile
aktører overtar deler av undervisningen.
Det er ifølge nemnda også essensielt at offiserer og
soldater har tilgang til gode treningsfasiliteter. I tillegg til
muligheter for fysisk trening er dette også et viktig velferdstilbud.
Nemnda understreker at forholdene ikke er like gode alle steder.
Et annet område som ifølge nemnda krever utbedringer
er kontorlokaler for befalet. I flere leirer har dette området blitt
nedprioritert i en årrekke, og befalet er henvist til trange og
dårlige kontorer.
Ombudsmannsnemnda mener at det er behov for store
investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) slik at Forsvaret
kan fremstå som en fremtidsrettet og interessant arbeidsplass.
Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda har mottatt
mange klager fra vernepliktige og befal vedrørende lang saksbehandlingstid
i forbindelse med sikkerhetsklarering.
Ombudsmannen har ved flere anledninger tatt dette
opp med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling
(FSA) uten at dette har medført noen nevneverdig bedring av saksbehandlingstiden.
Ombudsmannen har stor forståelse for nødvendigheten av arbeidet
til NSM og FSA, men opplever at saksbehandlingstiden er altfor lang.
Årlig avtjener mellom 8 000 og 9 000 kvinner
og menn førstegangstjenesten. Forsvaret har definert arbeidsoppgavene
slik at over 90 prosent av dem må sikkerhetsklareres. Det har lenge
vært et problem å sikkerhetsklarere soldater med dobbelt statsborgerskap
og soldater som har foreldre med utenlandsk opprinnelse. I disse
tilfellene er innhenting av data fra utlandet problemet, særlig fra
nasjoner som Norge ikke har samarbeid med. Nemnda viser til at det
også er problemer knyttet til tidsperioden det tar å få sikkerhetsklarering for
etnisk norske. Nemnda har mottatt opplysninger om soldater som først
har fått sikkerhetsklareringen 14 dager før de dimitterer.
Ombudsmannsnemnda ser veldig alvorlig på dette,
og mener at hvis dette ikke bedres, kan det være med på å svekke
den allmenne oppslutning om verneplikten.
Befal som har mistet sikkerhetsklareringen kan vente
i årevis på avgjørelsen av sikkerhetsklareringen, og i mellomtiden
kan de ikke utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Dette oppleves
som en svært vanskelig og traumatisk tid for alle involverte. Ombudsmannen
har mottatt klager fra flere offiserer som mistet sin klarering
i 2013. I en sak opplyste NSM at klager må beregne en saksbehandlingstid
på ni måneder. Saken var fremdeles ikke avgjort etter 14 måneder.
Ombudsmannsnemnda mener at denne type saker
er alvorlige og utsetter den enkelte offiser for unødig store plager
i påvente av å få sin sak avgjort.
Ombudsmannen varslet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
i brev av 15. desember 2014 om de problemene som vernepliktige og befal
opplever. Nemndas ønske er at NSM og FSA blir gitt tilstrekkelig
kapasitet til å gjøre arbeidet med sikkerhetsklarering av soldater
og ansatte i Forsvaret på en god og rasjonell måte. Gjenpart av
brevet ble sendt til forsvarsministeren, forsvarssjefen, NSM og
FSA.
Forsvarsdepartementet har meddelt at klareringsmyndigheten
i FSA er blitt styrket samt at de har bedt Forsvaret og NSM prioritere
disse oppgavene. Ombudsmannen og nemnda er tilfreds med den raske
responsen og vil følge disse sakene tett i 2015.
Ombudsmannsnemnda har tidligere beskrevet vaksineplikten
i Forsvaret, jf. Dokument 5 (2013–2014).
Ombudsmannen har undersøkt konsekvensene hvis
vernepliktige nekter å la seg vaksinere. FSAN har opplyst at de
som under sesjon del 1 oppgir at de ikke aksepterer å la seg vaksinere, sannsynligvis
ikke vil bli innkalt til førstegangstjeneste. Dersom noen nekter
å la seg vaksinere under innrykk, vil helseprofilen bli nedskrevet
til «ikke feltdyktig». Etter en helhetsvurdering kan dette medføre
dimittering. Det er imidlertid ytterst få som nekter å bli vaksinert.
Ombudsmannen og direktøren deltar i internasjonalt
arbeid gjennom «The Geneva Center for Democratic Control of Armed
Forces» (DCAF).
Hvert år samles ombudsmenn fra store deler av verden.
I 2014 ble konferansen avholdt i Genève med 66 representanter fra
37 forskjellige nasjoner. Temaene denne gangen var Forsvarets bruk av
sosiale medier og omdømmebygging.
Norge har spilt en sentral rolle i etableringen
av DCAF, og bidrar kontinuerlig i utviklingen av demokratiske ombudsmannsordninger
i andre land.
Ombudsmannen har i 2014 behandlet 55 registrerte
saker fra vernepliktige. I tillegg til de formelt registrerte klagesakene
er det behandlet en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor
har gitt råd og veiledning og bidradd til å løse saker ved uformell
kontakt med partene. Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller
delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med
ca. 1/4 i 2014.
Saksfordelingen for menige:
Sakstyper for menige | 2014 | 2013 |
Verneplikt, utskriving, rulleføring | 3 | 1 |
Innkalling, fremmøte, fritak, utsettelse | 2 | 4 |
Opptjening, godskriving, tjenestetidens lengde, m.m | 2 | 0 |
Beordring, overføring, forflytning, dimittering m.m | 7 | 8 |
Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenestebevis | 13 | 6 |
Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap | 0 | 1 |
Permisjoner | 1 | 1 |
Disiplinær og straffesaker | 2 | 1 |
Godtgjørelser, økonomiske forhold | 7 | 5 |
Sykesaker | 16 | 15 |
Sosiale saker | 2 | 6 |
Totalt | 55 | 48 |
Kapittel 5 i innberetningen redegjør for sakene som
er behandlet av Ombudsmannens kontor i 2014.