Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, frå Høgre, Torill Eidsheim, leiaren Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, frå Framstegspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, frå
Kristeleg Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, frå Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og frå Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument 8:87
S (2014–2015), representantforslag frå stortingsrepresentantane
Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Geir S. Toskedal og Kjell Ingolf
Ropstad om alkolås, og vidare til vedlagte fråsegn, datert 29. april
2015, frå Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka.
Komiteenser
at køyring i ruspåverka tilstand er eit alvorleg trafikksikringsproblem
nasjonalt og internasjonalt. Data frå Statens vegvesen viser at
påverking av alkohol og/eller andre rusmiddel er ein medverkande
faktor i 22 pst. av alle vegtrafikkulykker med drepne. Det vert
truleg køyrt mellom 10 000 og 15 000 turar dagleg av sjåførar med
promille på norske vegar. Promillekøyring blant førarar av tunge
køyretøy er vurdert å vere låg i Norge, men nokre tilfelle har vist
yrkessjåførar som har køyrt med høg promille under utøving av persontransport.
Ein ruspåverka sjåfør representerer ein høg trafikksikringsrisiko
og kan gjere uboteleg skade.
Komiteen ser at alkolås vert
trekt fram som eit godt trafikksikringstiltak, fordi det reduserer risikoen
for alkoholpåverka køyring og gir vedkommande tid til å tenke igjennom
handlinga som er i ferd med å skje.
Komiteen har merka seg at fleire
fylkeskommunar i dag stiller krav om alkolås i køyretøy som vert
nytta i skoleskyss. Selskapa vel oftast då å installere alkolås
for heile flåten, for å ha fleksibel bruk av materiell.
Komiteenser
positivt på engasjementet frå representantane for å oppnå ei raskare
implementering av alkolås i køyretøy som vert nytta til persontransport. Komiteen vil
vise til at det i februar 2015 vart sett fram eit skriftleg spørsmål i
Stortinget, og at det i samband med det vart varsla eit oppdrag
til Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative
konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering. Dette arbeidet
er igangsett.
Komiteenser
det som naturleg å avvente vurderinga av iverksetting av nye reguleringar
til ein har motteke resultatet av det pågåande kartleggjingsarbeidet.
I tillegg vilkomiteenpeike på at det for tida også i EU pågår
eit arbeid knytt til alkolås, og vil oppfordre til at departementet
følgjer diskusjonane og utviklinga der tett.
Komiteen meiner at alkolås er
ein godt utprøvd teknologi som vil kunne bidra svært positivt til
å redusere alkoholrelaterte trafikkulykker. Bruk av alkolås er ein
naturleg del av ei systematisk sikkerheitstenking i vegtransporten.
Likevel ligg diverre Noreg langt bak våre nordiske naboar. Sverige
har i dag 80 000 alkolåsar innan yrkestransporten, medan anslaget
er 4 000 i Noreg. Komiteen ser difor at det vil vere
tenleg å vurdere nye verkemiddel for å sikre ei raskare innfasing
av alkolås i bussar, drosjer og alle køyretøy på veg som driv persontransport
mot vederlag. Komiteen meiner det må gjerast ei vurdering
av om det er mest fornuftig å nytte påbudsreguleringar eller positive
verkemiddel for å gjere alkolås til ein meir sentral del av trafikksikkerheitsarbeidet
i vegsektoren.
Slik status er i dag, med moglegheit for fylka
til å innføre krav til alkolås i nye anbod, ser ein at det er ulike
utfordringar knytt til mangelen på eit felles, tydeleg regelverk.
I det vidare arbeidet med alkolås vil komiteen peike
på at det er svært viktig at nødvendige avklaringar blir tekne opp
også i dialog med berørte partar, slik at endelege konklusjonar
vil bli godt forankra. I tillegg er komiteen oppteken
av at ein i det vidare arbeidet også ser på utarbeiding av teknologistandard
for alkolås.
Komiteen viser til at resultat
frå forsøksordningar med alkolås er lovande. Ei evaluering som Transportøkonomisk
institutt har utført på oppdrag frå det svenske Vägverket, viser
at den svenske forsøksordninga førte til ein langvarig effekt med
mindre promillekøyring og trafikkulykker blant deltakarane. Erfaringar
med ordninga viser også at den er samfunnsmessig lønsam, jf. TØI-rapport
905/2007 «Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning
med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring».
Komiteen ser at eit nasjonalt
krav om alkolås vil kunne medføre ein ekstra kostnad for kollektivselskapa
og for drosjenæringa. I tillegg vil det kunne føre til konkurransevriding
for mellom anna busstransport i turistnæringa. Det kan difor vere
behov for å vurdere overgangsordningar eller statlege insentivordningar
for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som
eventuelt blir omfatta av ei regelendring.
Komiteen vil fremje følgjande
forslag:
«I
1. Stortinget ber regjeringa
sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje
økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal
regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i
det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt
til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet
i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.
2. Stortinget ber regjeringa, når svaret
på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås
og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport
mot vederlag.
3. Stortinget ber regjeringa også vurdere
behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar
for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya
som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at spørsmålet om alkolås har vore tema på den politiske dagsordenen
lenge. Det kan i samband med det visast til Stortinget si behandling
av gjeldande Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr.
300 (2008–2009), der medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre
og Kristeleg Folkeparti meinte at krav om alkolås på buss ville
vere eit viktig tiltak i samband med «Barnas transportplan». Desse
fire partia bad regjeringa komme tilbake til Stortinget på eigna
måte vedkomande eit eventuelt påbod av alkolås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at krav om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger tidligere. Disse medlemmer vil
vise til følgende flertallsmerknad i budsjettinnstillingen for 2015,
jf. Innst. S. 13 S (2014–2015):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til
Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen
vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift
om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket
seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens
vurdering og tiltak i denne saken.»
Disse medlemmer viser til kartleggingen
fra Stortingets utredningsseksjon, der de har kartlagt status i
fylkene på hvor mange som har alkolås i skolebussene. Oversikten
viser at det er store forskjeller i fylkene. Aust-Agder, Oppland, Sør-Trøndelag,
Troms, Vestfold og Østfold er de fylkeskommunene som er kommet lengst
i innføringen av alkolås i skolebusser. Åtte av fylkene har krav
om alkolås i dag eller i nye anbud som er på gang. Dette viser at
bare halvparten av fylkene har innført alkolås helt/delvis og har krav
i nye anbud.
Disse medlemmer mener dette viser
at det ikke er tilstrekkelig med en frivillig innfasing, men at
man må få dette inn i forskrift slik at alle skolebarn i Norge får
de samme sikkerhetskravene.
Disse medlemmer viser til at
Frankrike og Finland i dag har krav om alkolås i skolebusser, og
allerede i 2011 hadde 85 pst. av alle kommuner i Sverige krav om
alkolås i skolebussene.
Disse medlemmer slutter seg til
at man utvider det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket
for skoleskyss til å omfatte all persontransport mot vederlag.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man får frem fordeler, kostnader og kontrollmuligheter
ved innføring av alkolås for all persontransport mot vederlag, samt
hvordan man skal håndtere utenlandske kjøretøy som kjører i Norge.
Disse medlemmer ber videre regjeringen vurdere
overgangsordninger og/eller insentivordninger for å sikre en rask
og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av regelendringen
knyttet til alkolås.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil også
vise til flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen for 2015, jf.
Innst. S. 13 S (2014–2015):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til
Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen
vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift
om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket
seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens
vurdering og tiltak i denne saken.»
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
har fulgt opp denne, og etterlyser effektueringen av merknaden.