Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen styrke rådgivningstjenesten på ungdoms- og videregåendetrinnet ved hjelp av økte ressurser, etterutdanning og bedre samarbeid mellom de ulike aktørene innenfor yrkesfag, høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.

• 2. Stortinget ber regjeringen opprette tilbud om hospitering i arbeidslivet i kortere perioder for rådgivere på 8.–10. trinn.

• 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis et tilbud om intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter, og sikre særlig oppfølging av elever som står i fare for å ikke bestå fag.

• 4. Stortinget ber regjeringen sikre at fylkene legger til rette for god kontakt mellom skole og lokalt arbeidsliv.

• 5. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om et eget kompetanseløft med en tilpasset grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere, med mål om at alle skal oppfylle tilsettingskravene.

• 6. Stortinget ber regjeringen utarbeide en rekrutteringsplan med gunstige stipendordninger for å motivere flere fagarbeidere til å ta yrkesfaglærerutdanning.

• 7. Stortinget ber regjeringen utrede hvilken modell for fremtidig yrkesfaglærerutdanning som best vil sikre kvalitet og tilstrekkelig rekruttering.

• 8. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres varige hospiteringsordninger i alle fylker for yrkesfaglærere og instruktører.

• 9. Stortinget ber regjeringen bedre muligheten for yrkesfaglærere til etter- og videreutdanning innen programfagene.

• 10. Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å gjøre fellesfagene mer yrkesrelevante.

• 11. Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere vekslingsmodeller og mer praksis, blant annet gjennom å øke muligheten til å disponere fag- og timefordelingen friere gjennom skoleløpet.

• 12. Stortinget ber regjeringen innføre bedre muligheter for elever som har valgt studiespesialisering, til å bytte til et yrkesfaglig løp.

• 13. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å gi økonomiske tilskudd til bedrifter som tar inn elever til kortere praksisperioder tidlig i opplæringsløpet.

• 14. Stortinget ber regjeringen gi skolene bedre økonomiske rammer til å organisere gode toårige praksisrettede løp for elever som ikke får læreplass.

• 15. Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for oppgradering av utstyr på yrkesfaglige studieretninger.

• 16. Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt etter modell fra Danmark der man bruker virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken for å stimulere til utdanning.

• 17. Stortinget ber regjeringen styrke partenes engasjement og eierskap til opplæringen gjennom blant annet de faglige rådene.

• 18. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å kreve at bedrifter som deltar i anbud ved offentlige innkjøp, er aktive opplæringsbedrifter og har lærlinger på det aktuelle prosjektet, der dette er mulig.

• 19. Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for mindre bedrifter å gå sammen om å ta inn lærlinger.

• 20. Stortinget ber regjeringen sørge for bedre oppfølging av lærlinger i bedrift, gjennom at skolen sammen med bedrift får ansvar for at eleven oppnår kompetansemålene under opplæring i arbeidslivet.

• 21. Stortinget ber regjeringen bidra til at ordningen med arbeidslivsveiledere utvides til flere skoler.

• 22. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å styrke yrkesopplæringsnemndene, gi dem ansvar for å vurdere fremtidig kompetansebehov i arbeidslivet og gi råd om dimensjonering av studietilbudet.

• 23. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede hvilken rolle og struktur opplæringskontorene bør ha i fremtidens fagopplæring.

• 24. Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet.

• 25. Stortinget ber regjeringen innføre et forsøksprosjekt i utvalgte bransjer med en innbetalingsordning for læreplasser og kvalitetstiltak.

• 26. Stortinget ber regjeringen sikre at lærlingtilskuddet går til den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten som faktisk tar inn lærlingen.

• 27. Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en økonomisk incentivordning som utbetales til bedrift og lærling etter oppnådd fagbrev.

• 28. Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for videregående opplæring, for å sikre at det gir økonomiske incentiver til fylkeskommuner og skoler til å øke antallet elever som gjennomfører videregående opplæring.

• 29. Stortinget ber regjeringen utrede ulike økonomiske tiltak som kan bidra til redusert fravær og økt gjennomføring i videregående skole.

• 30. Stortinget ber regjeringen igangsette et samarbeid med partene i arbeidslivet om en mer utviklet og bedre tilpasset fagopplæring innen servicenæring/varehandel og deler av privat tjenesteyting.

• 31. Stortinget ber regjeringen sikre at elever med fagbrev gis mulighet til inntak på akademiske studier i høyere utdanning etter modell fra Y-veien, og at Y-veistilbudet bygges ut i tråd med behov i samfunns- og arbeidsliv.

• 32. Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å bedre voksnes mulighet til å ta fagbrev.

• 33. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utrede hvordan yrkesveien i utdanningssystemet kan styrkes.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes, viser til representantforslaget, Dokument 8:52 S (2014–2015), om løft for yrkesfag. Komiteen mener, i likhet med forslagsstillerne, at det er behov for å styrke yrkesfagene. Det er godt dokumentert at behovet for fagarbeidere vil øke frem mot 2030. Stattistisk sentralbyrås (SSBs) siste framskrivninger fra 2014 viser at det ligger an til et stort underskudd av personer med yrkesfaglig videregående utdanning.

Komiteen viser til Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen, der Stortinget sluttet seg til en rekke gode og nødvendige tiltak. Komiteen forventer at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av meldingen. For å skape en mer attraktiv fag- og yrkesopplæring må vi ha et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible opplæringsløp og bedre kvalitet og relevans i opplæringen enn det vi har i dag. Komiteen understreker at fag- og yrkesopplæringen må tilpasses teknologiske og organisatoriske endringer som forandrer kompetansebehovene i arbeidslivet, og det er viktig at tilgangen på læreplasser økes. SSB peker på at den relativt lave gjennomføringsgraden hos elever på yrkesfaglige opplæringsprogram kan være med på å forklare den udekkede etterspørselen etter fagarbeidere. Komiteen merker seg at forskerne skriver at det derfor kan være gunstig både å stimulere flere til å velge yrkesfag og gjøre tiltak for at flere skal fullføre fagbrevet for å sikre et mer balansert fremtidig arbeidsmarked.

Komiteen viser til kunnskapsministerens svarbrev 17. februar 2015 der han redegjør for at flere av de konkrete forslagene som fremmes, er ivaretatt gjennom ulike tiltak innenfor oppfølgingen av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei og i regjeringens yrkesfagløft. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. I brevet omtaler kunnskapsministeren flere tiltak som er i gang for å sikre at elevene har et godt grunnlag for å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning. Det fremgår også i brevet at regjeringen vil styrke yrkesfaglærernes kompetanse. Komiteen merker seg at kunnskapsministeren legger vekt på en praksis-nær opplæring med tett kontakt mellom skole og arbeidsliv. En av hovedutfordringene i yrkesopplæringen er at for mange elever mangler læreplass. Komiteen merker seg at regjeringen vil skjerpe regelverket for offentlige anskaffelser ved at det i offentlige anbud skal kreves at bedriften som får oppdraget, har lærlinger. I tillegg er lærlingtilskuddet økt i statsbudsjettet for 2014 og for 2015.

Komiteen vil understreke at det er viktig med god tilgang på moderne og tidsriktig utstyr for å gjøre undervisningen praksisnær og yrkesrelevant. Situasjonen i dag varierer fra skole til skole og mellom ulike utdanningsprogrammer. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge utstyrssituasjonen i videregående opplæring for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om utstyrssituasjonen. Komiteen imøteser denne oversikten og forventer at regjeringen følger opp.

Komiteen mener det er behov for mer fleksible overganger mellom yrkesfagutdannelse og høyere utdannelse, for eksempel etter modell fra Y-veien.

Komiteen mener det er behov for å styrke rådgivertjenesten i skolen.Elevene som skal gå over fra ungdomsskole og videregående skole gjør et av sine viktigste valg. Hvilken retning en velger for videregående utdanning vil ha stor betydning for videre utdannings- og arbeidsmuligheter. Rådgivere i grunnskolen og videregående skole har stor betydning for elevers motivasjon og veiledning gjennom skoleløpet. Komiteen mener det er viktig at elevene opplever en god rådgivningstjeneste, som kan hjelpe elevene til å gjøre det valget som er riktig for den enkelte. Komiteen viser til at god kompetanse i rådgivningstjenesten er en forutsetning for å gi elevene god veiledning for valg av utdanning og yrke. Siden Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen tiltrådte er det opprettet en masterutdanning i karriereveiledning for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i opplæringen og karriereveiledning for voksne. Komiteen viser til at skoleeierne er ansvarlige for at rådgivingen i skolen utføres av personale med relevant kompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledende kompetansekriterier og anbefalt formell kompetanse. I tillegg finnes det tilbud om videreutdanning i rådgiving gjennom Kompetanse for kvalitet. Komiteen viser videre til at det nylig er nedsatt et ekspertutvalg som blant annet skal utrede hvordan den livslange karriereveiledningen kan styrkes, og til at en vurdering av kompetansekrav for rådgivere/veiledere vil være del av utvalgets arbeid. Komiteen imøteser dette ekspertutvalgets anbefalinger til hvordan styrke rådgivnings- og veiledningstjenester. I tillegg mener komiteen det er viktig at rådgivere har tett kontakt med offentlig sektor og privat næringsliv, for eksempel gjennom å benytte seg av hospiteringsordninger.

Komiteen er også opptatt av å sikre god fagutdanning på høyere nivå og vil videreutvikle fagskolene som utdanningsløp. Komiteen viser i denne sammenheng til NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, og ser frem til egen stortingsmelding om dette temaet for å styrke mulighetene for fagutdanning utover videregående opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepartiet og Venstre, har i flere år stått sammen om behovet for å styrke yrkesfagene. Disse partiene stod sammen om en rekke forslag og merknader i behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen.Flertallet synes derfor det er svært positivt at regjeringen og samarbeidspartiene igangsatte et yrkesfagløft høsten 2013.

Flertallet viser til at frafallet av elever i videregående skole ligger stabilt. 3 av 10 elever som starter på videregående opplæring, greier ikke å fullføre i løpet av fem år. Om lag 50 prosent av ungdommen velger yrkesfag, men av disse ender bare 32 prosent med fag- eller svennebrev etter 5 år. Det er en utfordring for den enkelte elev og for samfunnet som sådant. Skal vi kunne løse viktige samfunnsoppgaver innen omsorg, bygg og anlegg, industriell produksjon og tjenesteytende virksomheter i fremtiden, må flere velge å fullføre en fagutdanning. Norske fagarbeidere skal konkurrere på kvalitet og videreføre og utvikle god norsk fagarbeidertradisjon. Flertallet viser til at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer tiltak for å skaffe flere elever læreplass, å øke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, å utvikle mer fleksible løp, og å styrke kvaliteten og relevansen i opplæringen. Summen av dette vil gi elevene en opplæring i tråd med det arbeidslivet etterspør og gi yrkesfagene som utdanningsløp det løftet de fortjener.

Videre vil flertallet understreke betydningen av tiltak i budsjettforlikene i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke lærlingtilskuddet. Tilskuddet er økt to ganger på to år. Sist gang lærlingtilskuddet ble økt, var i 2009. Med økningen i budsjettforliket for statsbudsjettet for 2015 på 4 000 kroner per kontrakt er lærlingtilskuddet økt med 7 500 kroner totalt siden Høyre og Fremskrittspartiet tok over fra den rød-grønne regjeringen. Dette vil forhåpentligvis bidra til at flere bedrifter og virksomheter tar inn lærlinger.

Skal flere elever fullføre en yrkesfaglig utdanning, må også flere elever begynne på yrkesfag med de ferdighetene som skal til for å lykkes i utdanningsløpet. Flertallet vil her understreke betydningen av tidlig innsats i skolen, faglig sterke lærere og et realfagsløft som tiltak for å løfte alle elevers ferdigheter, forebygge frafall og bidra til at flere velger en yrkesfaglig utdanning.

Flertallet synes det er positivt at Arbeiderpartiet, etter åtte år i regjering, nå erkjenner behovet for å styrke yrkesfagene. Flertallet viser til at mange av forslagene representerer allerede vedtatt politikk. I statsrådens brev til komiteen fremgår det at mange av forslagene som fremsettes i representantforslaget, allerede er ivaretatt av regjeringens yrkesfagløft.

Flertallet mener det er viktig å gjøre undervisningen på yrkesfag mer praksisrettet og i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse og ferdigheter. Derfor må flere fagarbeidere motiveres til å ta yrkesfaglærerutdanning. Det bør også vurderes muligheter for at yrkesfaglærere kan få etter- og videreutdanning i fellesfagene, slik at de også kan undervise i disse fagene. Flertallet er kjent med at yrkesfaglærere i liten grad benytter seg av tilbudene i den statlige strategien Kompetanse for kvalitet, og vil derfor oppfordre til en vurdering av hvordan dette tilbudet kan videreutvikles til å være bedre tilpasset yrkesfaglæreres ønsker og behov. Flertallet viser også til styrkingen av hospiteringsordningen for yrkesfaglærere samt økte bevilgninger til lektor II-ordningen.

Flertallet registrerer at statsråden i sitt brev til komiteen skriver at regjeringen er i gang med et yrkesfaglærerløft, og flertallet forventer at det opprettholdes et høyt trykk på dette arbeidet. Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble satt av 50 mill. kroner til et kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell. Ordningen inkluderer stipend til yrkesfaglærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er positivt at regjeringen viderefører noen av de tiltakene som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Dette alene kan imidlertid ikke karakteriseres som et kraftfullt og helhetlig løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse medlemmer merker seg at Høyre den siste tiden har vist et langt større engasjement for fagopplæringen. Disse medlemmer ser derfor frem til godt samarbeid om de 33 forslagene for å løfte yrkesfagene nå. Disse medlemmer vil understreke det store behovet for handling for å styrke statusen og kvaliteten til yrkesfagene. Disse medlemmer viser til representantforslaget og vil understreke alvoret i situasjonen. Det er behov for en langt større satsing på yrkesfag for å løse de utfordringene norsk yrkesfagopplæring og norske fagarbeidere står ovenfor. Disse medlemmer mener de 33 forslagene som her legges frem, vil være viktige i å styrke fagutdanningene i Norge.

Disse medlemmer viser til at det hvert år begynner rundt 30 000 elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etter fem år er det kun en tredjedel av disse som har oppnådd fagbrev. Det har store konsekvenser for Norge, fordi det allerede utdannes for få fagarbeidere til å dekke landets behov. Men det har også svært store konsekvenser for den enkelte elev eller lærling som står igjen med et avbrutt utdanningsløp og dermed ikke har formelle kvalifikasjoner med seg ut i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at utfordringene knyttet til å få flere til å velge å fullføre en yrkesfaglig utdanning ikke kan bæres av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene alene. Dette er sammensatte utfordringer som trenger brede og helhetlige løsninger. Disse medlemmer viser til de 33 fremlagte forslagene, som nettopp derfor favner bredt: fra behovet for å sørge for at alle elever lærer å lese, skrive og regne godt på barnetrinnet, at elevene også må lære gjennom å utvikle sine praktiske ferdigheter fra tidlig i skoleløpet og at elever tidlig skal få en reell kjennskap til hvilke muligheter en yrkesfaglig utdanning innebærer. Disse medlemmer mener at yrkesfagene ikke kan løftes utelukkende gjennom en bedre opplæring. Et løft for opplæringsløpet vil gi liten effekt dersom nyutdannede elever og lærlinger går ut i et arbeidsmarked preget av useriøse aktører, høy grad av innleie, deltidsstillinger og svart arbeid. Derfor er helheten i politikken og innsats på andre områder viktig. Videre trengs det også en storstilt styrking av kvaliteten i selve den yrkesfaglige opplæringen. Disse medlemmer vil peke på den store betydningen av at det settes inn tiltak for at flere yrkesfagelever skal kunne få praksis tidlig i opplæringsløpet, at elever møter utstyr som gir dem en reell og relevant forberedelse på det arbeidslivet de skal ut i, at yrkesfaglærere får tilbud om etter- og videreutdanning også i programfagene og at det settes inn nye tiltak for å sikre at alle elever kan forvente å få en læreplass slik at de får fullført utdanningen sin.

Disse medlemmer mener yrkesfag ikke har blitt prioritert høyt nok gjennom de siste 20 årene, under vekslende regjeringer. Disse medlemmer er glad for at kunnskapsministeren, etter at dette representantforslaget ble fremmet, foretok nødvendige innstramminger i lærlingeklausulen. Disse medlemmer mener også det er positivt at statsråden har foreslått å bedre tilgangen til alternative løp som praksisbrev. Likevel vil disse medlemmer understreke at heller ikke yrkesfagene gis høy nok prioritet av dagens regjering. Disse medlemmer mener derfor et samlet storting må erkjenne at det er på høy tid å gi yrkesfagene et helt nødvendig løft nå.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti de 33 forslagene som er fremsatt i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å styrke yrkesfagene med til sammen 320 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag; herunder en styrking av lærlingtilskuddet med 160 mill. kroner og en satsing på 100 mill. kroner til utstyr, som et første ledd i en opptrapping. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen i sitt budsjettforslag foretok et samlet kutt i bevilgningene til yrkesfagopplæringen. Det mener disse medlemmer samsvarer dårlig med en satsing på yrkesfag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at retten til læreplass er helt nødvendig for å sikre en yrkesutdanning av høy kvalitet. I dag står vi overfor det som kan bli en akutt mangel på fagarbeidere i samfunnet, samtidig som så mange som 6 000 elever står uten læreplass. Arbeidet for flere læreplasser må derfor intensiveres, og det må tenkes nytt. Et hovedproblem er at mange arbeidsgivere, både i det private og det offentlige, lar være å bidra til lærlingordningen, selv om de selv nyter godt av kompetansen til arbeidere med fagbrev. Lærlingordningen er en dugnad i arbeidslivet, og i lengden er det ikke holdbart når mange ikke deltar på denne dugnaden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at kostnadene ved lærlingordningen bør betales av alle norske arbeidsgivere i fellesskap gjennom økt arbeidsgiveravgift. Inntektene bør tilføres et fond som dekker kostnader ved lærlinger, slik at kostnadene for utdanning av fremtidig arbeidskraft blir et spleiselag, og slik at ingen bedrifter kan unndra seg å bidra til opplæring. Dette medlem vil derfor særlig trekke frem representantforslagets forslag nr. 25 om et forsøksprosjekt i utvalgte bransjer med en innbetalingsordning for læreplasser. Et slikt forsøksprosjekt bør gis høy prioritet, og gjennomføres med tanke på hvordan et slikt prinsipp kan ligge til grunn for den framtidige finansieringen av hele lærlingordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også minne om at den lovfestede retten til gratis læremidler i videregående opplæring, som ble innført i 2007, i praksis ikke gjelder en rekke yrkesfagelever som har utgifter til læremidler langt ut over det utstyrsstipendet dekker. For å sikre rekrutteringen haster det med å få på plass en opptrapping av utstyrsstipendet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den sammenheng til partiets alternative statsbudsjett for 2015, der Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke utstyrsstipendet i bygg- og anleggsfag til 3 500 kroner per år.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets engasjement for praktiske fag generelt og yrkesfagenes stilling i utdanningssystemet spesielt gjennom mange år. Dette medlem er derfor tilfreds med at et bredt flertall nå deler Senterpartiets bekymring for fagopplæringen og anerkjenner behovet for å iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i yrkesfagene og øke rekrutteringen til disse viktige utdanningene. Dette medlem viser til evalueringen av Kunnskapsløftet som påpekte at reformen ikke hadde hatt den ønskede virkningen på yrkesfagene. Derfor ble da også utfordringene knyttet til fagopplæringen særlig adressert i Meld. St. 20 (2012–2013), der Stoltenberg II-regjeringen initierte en rekke tiltak som oppfølging av evalueringen. I den påfølgende behandlingen av stortingsmeldingen ga Stortinget sin tilslutning til innholdet i meldingen.

Dette medlem hadde derfor forventet at regjeringen ville ha fulgt opp dette i løpet av det halvannet året som har gått siden regjeringsskiftet. Imidlertid er det med skuffelse dette medlem registrerer at en rekke av punktene i Innst. 432 S (2012–2013) ennå ikke er fulgt opp.

Dette medlem viser til Senterpartiets tidligere merknader i forbindelse med statsbudsjettene for 2014 og 2015, der partiet uttrykte utålmodighet over regjeringens manglende oppfølging av viktige tiltak og satsingsområder som ble vedtatt våren 2013. Ikke minst gjaldt dette intensivering av arbeidet med å skape fleksibilitet i yrkesfagopplæringen.

Dette medlem er av den oppfatning at flere av de tiltakene som er omtalt i representantforslaget og andre partiers merknader i denne innstillingen, i realiteten allerede er gitt Stortingets tilslutning gjennom Innst. 432 S (2012–2013).

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015, der Senterpartiet foreslo en markant økning av bevilgningene både på Kunnskapsdepartementets budsjett og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å iverksette et reelt yrkesfagløft i alle fylkeskommuner og gjennom nasjonale tiltak.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen styrke rådgivningstjenesten på ungdoms- og videregåendetrinnet ved hjelp av økte ressurser, etterutdanning og bedre samarbeid mellom de ulike aktørene innenfor yrkesfag, høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen opprette tilbud om hospitering i arbeidslivet i kortere perioder for rådgivere på 8.–10. trinn.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis et tilbud om intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter, og sikre særlig oppfølging av elever som står i fare for å ikke bestå fag.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sikre at fylkene legger til rette for god kontakt mellom skole og lokalt arbeidsliv.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge frem sak om et eget kompetanseløft med en tilpasset grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere, med mål om at alle skal oppfylle tilsettingskravene.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen utarbeide en rekrutteringsplan med gunstige stipendordninger for å motivere flere fagarbeidere til å ta yrkesfaglærerutdanning.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utrede hvilken modell for fremtidig yrkesfaglærerutdanning som best vil sikre kvalitet og tilstrekkelig rekruttering.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres varige hospiteringsordninger i alle fylker for yrkesfaglærere og instruktører.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen bedre muligheten for yrkesfaglærere til etter- og videreutdanning innen programfagene.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å gjøre fellesfagene mer yrkesrelevante.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere vekslingsmodeller og mer praksis, blant annet gjennom å øke muligheten til å disponere fag- og timefordelingen friere gjennom skoleløpet.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen innføre bedre muligheter for elever som har valgt studiespesialisering, til å bytte til et yrkesfaglig løp.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å gi økonomiske tilskudd til bedrifter som tar inn elever til kortere praksisperioder tidlig i opplæringsløpet.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen gi skolene bedre økonomiske rammer til å organisere gode toårige praksisrettede løp for elever som ikke får læreplass.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for oppgradering av utstyr på yrkesfaglige studieretninger.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt etter modell fra Danmark der man bruker virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken for å stimulere til utdanning.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen styrke partenes engasjement og eierskap til opplæringen gjennom blant annet de faglige rådene.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å kreve at bedrifter som deltar i anbud ved offentlige innkjøp, er aktive opplæringsbedrifter og har lærlinger på det aktuelle prosjektet, der dette er mulig.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for mindre bedrifter å gå sammen om å ta inn lærlinger.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen sørge for bedre oppfølging av lærlinger i bedrift, gjennom at skolen sammen med bedrift får ansvar for at eleven oppnår kompetansemålene under opplæring i arbeidslivet.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen bidra til at ordningen med arbeidslivsveiledere utvides til flere skoler.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å styrke yrkesopplæringsnemndene, gi dem ansvar for å vurdere fremtidig kompetansebehov i arbeidslivet og gi råd om dimensjonering av studietilbudet.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede hvilken rolle og struktur opplæringskontorene bør ha i fremtidens fagopplæring.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen innføre et forsøksprosjekt i utvalgte bransjer med en innbetalingsordning for læreplasser og kvalitetstiltak.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen sikre at lærlingtilskuddet går til den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten som faktisk tar inn lærlingen.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en økonomisk incentivordning som utbetales til bedrift og lærling etter oppnådd fagbrev.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for videregående opplæring, for å sikre at det gir økonomiske incentiver til fylkeskommuner og skoler til å øke antallet elever som gjennomfører videregående opplæring.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen utrede ulike økonomiske tiltak som kan bidra til redusert fravær og økt gjennomføring i videregående skole.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen igangsette et samarbeid med partene i arbeidslivet om en mer utviklet og bedre tilpasset fagopplæring innen servicenæring/varehandel og deler av privat tjenesteyting.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen sikre at elever med fagbrev gis mulighet til inntak på akademiske studier i høyere utdanning etter modell fra Y-veien, og at Y-veistilbudet bygges ut i tråd med behov i samfunns- og arbeidsliv.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å bedre voksnes mulighet til å ta fagbrev.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utrede hvordan yrkesveien i utdanningssystemet kan styrkes.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:52 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen om løft for yrkesfag – vedlegges protokollen.

Vedlegget finnes kun i PDF

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 12. mai 2015