Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 13. januar 2015 å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Saken ble reist med utgangspunkt i mindretallsbestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 15 første ledd.

Saken startet med at komiteen i møte 18. desember 2014 vedtok å sende brev med spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie om saken. Komiteen viste til den offentlige oppmerksomhet knyttet til plassering av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Komiteen viste også til at statsrådens svar til Stortinget ikke i tilstrekkelig grad hadde bidratt til å opplyse saken. Statsråden ble blant annet bedt om å svare utfyllende på hvilken måte Helse- og omsorgsdepartementet – formelt eller uformelt – hadde vært involvert i prosessen knyttet til valg av sted for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 23. desember 2014. Det fremgår av svaret:

«Jeg har registrert at det fra flere hold er mange misforståelser knyttet til hvordan eierstyringen mellom departementet som eier av de regionale helseforetakene og de regionale helseforetakene som eier av foretakene er forankret i lovverket. Det er også misforståelser med hensyn til hvordan god eierstyring bør utøves.

Det er helt naturlig og nødvendig at det er en løpende og tett dialog både mellom styrene og meg, og mellom ledelsen i de regionale helseforetakene og administrasjonen i departementet. Praksis viser at det vel så ofte er de regionale helseforetakene som henvender seg til departementet for nødvendige avklaringer i vanskelige spørsmål, som at jeg har behov for avklaringer fra de regionale helseforetakene. Dette har også vært tilfellet i denne saken. Det er selvsagt at det i slike møter og kontakter blir utvekslet synspunkter og meninger fra begge nivåer.»

Statsråden redegjorde i brevet for helseforetaksloven § 16 og poengterte at helseforetaksloven avklarer at disse meningsutvekslinger og synspunkter ikke er rettslig bindende for de regionale helseforetakene når de ikke er gitt i foretaksmøte. Statsråden uttalte videre at han i den konkrete saken ikke har instruert gjennom foretaksmøte om valg av tomt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

6. januar 2015 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen nytt brev til statsråden med tilleggsspørsmål. Komiteen ba blant annet om en redegjørelse for hva slags styringssignaler som kan gis utenom foretaksmøte. Det ble også bedt om en avklaring på om helseministeren ga instruerende signal til tidligere styreleder i Helse Midt-Norge RHF (HMN), Marthe Styve Holte.

6. januar 2015 sendte statsråden brev med tilleggsinformasjon vedrørende kommunikasjonen mellom departementet og styreleder i HMN knyttet til utnevning av styremedlemmer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 6. januar 2015 ble besvart av statsråden i brev av 12. januar 2015. Statsråden presiserte i brevet at dialog, meningsutveksling og ulike former for signaler utenom foretaksmøtet ikke er i strid med helseforetaksloven. I redegjørelsen omtalte statsråden kontakten mellom departementet og de regionale helseforetakene på følgende måte:

«Uavhengig av om signaler eller synspunkter er blitt tilkjennegitt i det åpne eller lukkede rom, skal dette ikke anses som rettslig bindende for styrene i helseforetak eller regionale helseforetak. Dersom jeg ikke er enig i et vedtak, eller ser behov for et vedtak som styret ikke selv fatter, må jeg fatte vedtak i foretaksmøtet. Både statsråden og styrets medlemmer er vel kjent med at eierstyring kun kan skje i foretaksmøte. Dette er en grunnleggende forutsetning for all kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene og kontakten mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Helseforetaksloven forplikter ikke bare statsråden og departementet til å fatte bindende vedtak i foretaksmøtet. Loven forplikter også styrene i de regionale helseforetakene til å fatte vedtak med en selvstendig begrunnelse. Styrets medlemmer vil kunne vektlegge signaler gitt utenfor foretaksmøte, men må likevel på selvstendig grunnlag fatte de vedtak man finner riktig. I brev fra departementet av 19. april 2004 er følgende uttalt:

'Dersom eier gir instruks utenom foretaksmøtet, er dette ikke bindende for foretakets styre. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at styret treffer beslutninger i samsvar med uformelle «signaler» fra eier, men styret er ikke forpliktet til å gjøre dette, og det fritar ikke styret for det ansvar det er pålagt i helseforetaksloven.'

Bestemmelsene forbyr ikke statsråden å tilkjennegi sitt syn på saker for styrene også utenom foretaksmøter. Dialog, meningsutveksling og ulike former for signaler utenom foretaksmøtet er ikke i strid med helseforetaksloven. Jeg kan derfor, uten hinder av helseforetaksloven, gi uttrykk for mitt foreløpige syn på om en bestemt løsning er hensiktsmessig eller ønskelig i samtaler med styreleder. Det har i så måte ikke betydning om det synet som formidles stemmer overens med det synet som styreleder forfekter eller ikke. Det skal heller ikke være av betydning om synspunktet formidles på oppfordring fra styrelederen eller på mitt eget initiativ. Felles for slike samtaler er at det som fremkommer ikke på noen måte bindende for styret. (…)

For å komme tilbake til komiteens konkrete spørsmål om det eksisterer en grense for hva slags styringssignaler som kan gis utenom foretaksmøtene: Dersom jeg for eksempel utenom foretaksmøtet skulle gi styrelederen et eksplisitt pålegg om å sørge for at styret i det regionale helseforetaket fatter et bestemt vedtak, og samtidig gi uttrykk for at jeg ikke selv hadde til hensikt å fatte vedtak i foretaksmøte i saken, ville det etter min oppfatning være et forsøk på styring som ikke er i tråd med helseforetaksloven § 16. Det avgjørende vil være hvordan ordvalg og de øvrige omstendighetene rundt kontakten med rimelighet kan oppfattes – ikke styrelederens subjektive oppfatning.»

Statsråden skrev avslutningsvis:

«Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg på bakgrunn av debatten og påstander som er kommet frem i forbindelse med disse spørsmålene, ser at det i foretakssystemet og i det offentlige rom kan være skapt usikkerhet om forståelsen av enkelte bestemmelser i helseforetaksloven og praktiseringen av disse. Det gjelder både hva som er legitim kontakt og styring mellom de ulike nivåene og reglene for åpenhet i styremøtene. Jeg vil derfor på egnet måte ta dette opp med styrene og ledelsene i de regionale helseforetakene samlet, slik at vi kan sikre en mer felles forståelse og praksis på området og ta bort eventuell usikkerhet som har oppstått som følge av denne saken.»

Komiteens korrespondanse med helse- og omsorgsministeren følger som vedlegg 1–6 til innstillingen. Vedlagt følger også notat fra professor Jan Fridthjof Bernt til kontrollhøringen 13. februar 2015, jf. vedlegg 7.