Vedlegg
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomitéen i Stortinget av 20.11.2014 vedrørende representantforslag 30 S (2014-2015) med følgende anmodning:
1. Stortinget ber regjeringen legge ned forbud mot omsetning av de to maislinjene T25 og NK603.
2. Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMO-saker.
Jeg viser også til mitt svar på spørsmål om genmodifiserte organismer og genteknologiloven i Stortingets spørretime 12. november 2014.
De genmodifiserte maislinjene NK603 og T25 ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land, er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge. Dette følger av genteknologilovens § 10 sjette ledd. Norske myndigheter kan imidlertid forby eller begrense omsetning i Norge dersom bruken medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med genteknologilovens formål. Det skal i vurderingen også legges vesentlig vekt på samfunnsnytte og bærekraft. Norge har sikret seg denne muligheten til å si nei gjennom en tilpasning i EØS-avtalen. Det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25 eller NK603, men Norge har vedtatt forbud gjennom forskrift mot ni andre direktivgodkjente GMO-er.
Som en del av arbeidet med å klargjøre rettssituasjonen i Norge for GMO-er som er godkjent etter utsettingsdirektivet, har departementet sett nærmere på de ulike rettsgrunnlagene for direktivgodkjente GMO-er. Maislinje T25 ble i 2005 godkjent i EU etter den såkalte mat- og fôrforordningen (1829/2003), samtidig som godkjenningen etter utsettingsdirektivet ble opphevet. Forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen og heller ikke gjennomført i norsk rett. Etter departementets oppfatning medfører dette at nåværende EU-godkjenning for maislinje T25 pr. i dag ikke har virkning i Norge, men dette vil igjen endre seg ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Forordningen er vurdert av daværende regjeringer i 2005 og 2011 med konklusjon om innlemmelse, med forbehold om Stortingets godkjenning. Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Selv om maislinje T25 etter departementets forståelse altså ikke er lov å omsette i Norge pr. i dag, aktualiserer den planlagte implementeringen av GMO-forordningen maislinje T25 på ny.
Når det gjelder maislinje NK603, har dent etter departementets lovforståelse vært tillatt å omsette i Norge i flere år., NK603 ble direktivgodkjent allerede i 2004 og ingen regjering har nedlagt forbud siden. Norge er fortsatt omfattet av denne direktivgodkjenningen fordi Monsanto nå har søkt om fornyet godkjenning i EØS-området. Med dette forlenges den opprinnelige godkjenningen, som gjelder inntil nytt vedtak fattes i EU.
Miljødirektoratet har vurdert at maislinjene T25 og NK603 innebærer lav miljørisiko, mens Vitenskapskomitéen for mattrygghet og Mattilsynet mener at maislinjene ikke medfører forøyet helserisiko. Bioteknologirådet etterlyste mer dokumentasjon som kunne belyse vurderingskriteriene samfunnsnytte og bidrag til bærekraftig utvikling. Bioteknologirådet anså det dessuten som etisk betenkelig at maislinje T25 er fremstilt med tanke på et dyrkingsregime med et sprøytemiddel som er så helse- og miljøskadelig at det er forbudt brukt på mais i Europa. Flertallet i Bioteknologirådet anbefalte nasjonale forbud mot maislinjene T25 og NK603.
Klima- og miljødepartementet skal nå gå nærmere inn i disse GMO-sakene og vurdere om det er grunnlag for forbud. Genteknologilovens vurderingskriterier helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk står sentralt i vurderingene som skal gjøres.
Regjeringen bygger sin GMO-politikk på genteknologilovens vurderingskriterier og en føre-var-tilnærming. I grunnlaget for våre beslutninger skal det, foruten vurderinger av helse- og miljørisiko, også tas hensyn til etikk, bærekraftig utvikling og samfunnsmessige følger. Regjeringen vil foreta helhetlige GMO-vurderinger, fra sak til sak. Dersom en GMO vurderes å utgjøre en uakseptabel risiko for helse og miljø, eller for øvrig er i strid med genteknologiloven, tilsier dette at regjeringen nedlegger forbud.
På bakgrunn av et konkret spørsmål fra pressen, har departementet gitt uttrykk for en lovforståelse om at direktivgodkjente GMO-er er tillatt omsatt i Norge, med mindre Norge har nedlagt forbud ved forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter under genteknologiloven. Det er med andre ord ikke varslet en ny GMO-politikk. Departementet har kun foretatt en juridisk avklaring på direkte forespørsel, der departementets beste vurdering av genteknologiloven og EØS-avtalen er lagt til grunn.
Når det gjelder saksbehandlingsrutinene for genmdofiserte organismer, er Norge gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs godkjenningsprosedyrer. Søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i EU omfatter dermed også Norge. Norge deltar i saksbehandlingen forut for EUs beslutning sammen med EUs medlemsstater. Utsetting av genmodifiserte organismer reguleres i hovedsak av to regelverk i EU, direktiv 2001/18/EF (utsettingsdirektivet) og forordning 1829/2003/EF (mat- og fôrforordningen). Norge har innlemmet utsettingsdirektivet i EØS-avtalen, men ennå ikke mat- og fôrforordningen. Norge deltar imidlertid i saksbehandlingen på søknadene under begge regelverk i påvente av at også forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Norske myndigheter og rådgivende organer får dermed tilgang til hele grunnlagsmaterialet for alle søknadene. Norge deltar også i komitéer hvor medlemsstatene diskuterer søknadene før beslutning tas. Norge har ikke stemmerett.
I Norge er det Miljødirektoratet som koordinerer den nasjonale saksbehandlingen av GMO-søknadene. Direktoratet har også ansvaret for vurderinger av miljørisiko samt vurderingskriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven. Mattilsynet har ansvaret for vurdering av helserisiko og landbruksfaglige vurderinger. Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører vurderingene av miljø- og helserisiko på oppdrag fra henholdsvis Miljødirektoratet og Mattilsynet. Bioteknologirådet er den sentrale instansen for å vurdere bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
Miljødirektoratet avholder offentlig høring for alle søknader om omsetning av genmodifserte organismer. Dette offentliggjøres i Norsk lysingsblad og på nettsiden til Miljødirektoratet. Gjennom den offentlige høringen kan alle gi innspill til søknadene.
Et GMO-produkt som forbys omsatt i EU er også forbudt i Norge, mens direktivgodkjente produkter er tillatt. Dette fremgår av genteknologiloven § 10, siste ledd. Produktgodkjenninger skal i henhold til interne rutiner kunngjøres i Norsk Lysningsblad.
Norske myndigheter kan likevel beslutte å forby eller begrense innførsel av et produkt som er godkjent i EU dersom det anses å innebære risiko for miljø eller helse, eller forøvrig anses å være i strid med genteknologiloven. Eventuell forskrift om forbud/ begrensning/godkjenning på vilkår må fastsettes snarest mulig etter EUs beslutning om godkjenning, kunngjøres i Norsk Lovtidend og notifiseres i EØS-komiteen.
Dersom Klima- og miljødepartementet kommer frem til at det ikke er nødvendig å legge ned et forbud etter genteknologiloven § 10 sjette ledd, anses dette som en administrativ vurdering og ikke som et vedtak i forvaltningslovens forstand. Klima- og miljødepartementet utarbeider pressemelding og kunngjøring av produktgodkjenningen som sendes til Norsk Lysningsblad. Klima- og miljødepartementet sender kopi av den endelige teksten til alle parter som har deltatt i den forutgående saksbehandlingen. Manglende kunngjøring i Norsk Lysningsblad har etter departementets vurdering ikke betydning for om produktet er tillatt å omsette i Norge eller ikke.
Dersom Klima- og miljødepartementet kommer til at det skal vedtas forbud, fremmer Klima- og miljøministeren kongelig resolusjon med tilråding om forbud mot omsetning av GMO-produkter. Vedtas forbudet, tas det inn i forskrift 15. desember 2000 om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter.
Det fremgår av ovennevnte at i henhold til gjeldende saksebhandlingsrutiner skal altså Norge fatte en rask beslutning etter EUs vedtak. Frem til nå er det ikke tatt stilling til ni direktivgodkjente produkter. Jeg vil nå se nærmere på hvordan vi kan forbedre og effektivisere behandlingen slik at sakene avklares raskere, i tråd med gjeldende rutiner. Klima- og miljødepartementet venter nå på sluttilrådninger fra Miljødirektoratet og vil vurdere konkrete enkeltsaker etter genteknologiloven.
Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at EU i hovedsak behandler sine GMO-søknader etter forordning 1829/2003/EF. EFTA-landene er som nevnt i prosess med sikte på å innlemme denne forordningen i EØS-avtalen. I den forbindelse utarbeides nå justerte saksbehandlingsrutiner.